Hva er det med strømprisene?

[Radial]

Poenget var at vind-bransjen sliter med å få ting til å vare... Det er ikke så himla vanskelig, for denne aerodynamikken har vi behersket i 100++år.

Det er vel heller det at man uavhengig av bransje kan oppdage problemer etter at produksjonssetting og salg er igangsatt. Dette kan både være enkelttilfeller og mer generelle problemer. Siden du sammenlignet med fly her tidligere så kan man vel si at Boeing sine problemer de siste årene er hakket mer graverende enn hva som foreløpig er avdekket for Siemens / vindbransjen sin del? 

Det handler i prinsipp om det samme vil jeg si.
Man må være konkurransedyktig, og da kutter man der det kuttes kan... Begge bransjene er sterkt internasjonalt presset på pris, driftskostnader og leveringstid.

Selvsagt er konsekvensen en helt annen for flyvende farkoster, derfor må regelverket være deretter 🙂 det er der Boeing har fått litt for stort spillerom...

[hELgenen]

Slenger inn denne :

https://e24.no/energi-og-klima/i/jlVAon/kjernekraft-halleluja

Ikke så mye ny informasjon her, bare en grei oversikt over ulike partiers standpunkt med tanke på kjernekraft. Jeg har heller aldri forstått hvorfor man ikke vil se på kjernekraft i et lengre perspektiv som en del av løsningen. Jeg mener Norge MÅ se på kjernekraft som en del av løsningen for fremtiden. Ensidig fokus på vind og sol vil på sikt medføre en mer ustabil kraftforsyning og nedbygging av norsk natur. Videre håper jeg på en mer ansvarlig politikk med tanke på forbruksvekst. Norge bør ikke ha en hodeløs tilnærming til økt forbruk - her må man stille krav. Hver gang man sier ja til mer forbruk så sier man samtidig ja til mer nedbygging av natur.

[turfsurf]

Grunnen til politikernes manglende interesse for kjernekraft er vel den relativt lange horisonten. Hvilke av dagens politikere er interessert i saker som ikke hjelper de å vinne neste valg? Det å se lengre enn nesetippen er fryktelig vanskelig for mange, spesielt politikere.

Ellers er jeg helt enig, jeg tror det ensidige fokuset på havvind kommer til å gi oss de høyeste strømprisene i Europa. Om vinteren når hverken sol eller vind produserer må strøm produseres fra gass eller hydrogen, og den kommer til å være svindyr. Og havvind i seg selv kommer heller ikke til å være billig.

Unnskyldningen med pris holder jo ikke, det er jo det samme med havvind. Den er ikke billigere, og masseproduksjon vil jo redusere prisen på begge. Fordelen med kjernekraft er og at den kan plasseres der det er behov for den, og man slipper de massive naturinngrepene både med vindparkene og kablene som må til.

Reduksjon av forbruk er fint det, men å tro at folk flest kan eller vil investere hundretusener i å isolere husene sine kan man bare glemme. Det er en investering man ikke greier å regne hjem. Nybygg av alle slag bør man dog stille krav til, ikke bare når det gjelder isolasjon, men også varmepumper og solceller. Min kjære mor bygde nettopp nytt hus, der eneste oppvarming er varmekabler. Helt uforståelig.

Og større tilkoblinger til nett bør man absolutt regne på, som f.eks Googles datasenter i Skien.

[hELgenen]

Grunnen til politikernes manglende interesse for kjernekraft er vel den relativt lange horisonten. Hvilke av dagens politikere er interessert i saker som ikke hjelper de å vinne neste valg? Det å se lengre enn nesetippen er fryktelig vanskelig for mange, spesielt politikere.

Ellers er jeg helt enig, jeg tror det ensidige fokuset på havvind kommer til å gi oss de høyeste strømprisene i Europa. Om vinteren når hverken sol eller vind produserer må strøm produseres fra gass eller hydrogen, og den kommer til å være svindyr. Og havvind i seg selv kommer heller ikke til å være billig.

Unnskyldningen med pris holder jo ikke, det er jo det samme med havvind. Den er ikke billigere, og masseproduksjon vil jo redusere prisen på begge. Fordelen med kjernekraft er og at den kan plasseres der det er behov for den, og man slipper de massive naturinngrepene både med vindparkene og kablene som må til.

Reduksjon av forbruk er fint det, men å tro at folk flest kan eller vil investere hundretusener i å isolere husene sine kan man bare glemme. Det er en investering man ikke greier å regne hjem. Nybygg av alle slag bør man dog stille krav til, ikke bare når det gjelder isolasjon, men også varmepumper og solceller. Min kjære mor bygde nettopp nytt hus, der eneste oppvarming er varmekabler. Helt uforståelig.

Og større tilkoblinger til nett bør man absolutt regne på, som f.eks Googles datasenter i Skien.

Mhp forbruk tenkte jeg først og fremst egne krav for NYTT stort forbruk. Vindkraft skaper massivt med nye krav til systemtjenester i nettet for å sikre stabil drift. Prisene på disse er om dagen flere tusen Euro pr MW og Statnett og SVK handler inn store mengder. Se f.eks mimer.svk.se på statistikk her så ser man jo det tar helt av. Dette er en av bakgrunnene for de negative prisene vi ser om dagen. Disse utgiftene kommer jo på fremtidige nett tariffer. Så billig kraft i dag dytter opp nettkostnadene på sikt. Jeg er forundret over at politikerene ikke ser dette åpenbare samspillet nett og produksjon.

[Radial]

Totalen blir ikke spesielt mye billigere uansett, når system tjenestene skyter i været pga all denne uregulerbare kraften.

Det meste av regulerbar vannkraft må trolig stå standby for å gripe inn når frekvensen går litt off, eller ved plutselig bortfall av effekt, og da skyter nettleia i taket.

Strøm vil bli sinnsykt dyrt med dette systemet vi er viklet inn i.

[Ketill Jacobsen]

Totalen blir ikke spesielt mye billigere uansett, når system tjenestene skyter i været pga all denne uregulerbare kraften.

Det meste av regulerbar vannkraft må trolig stå standby for å gripe inn når frekvensen går litt off, eller ved plutselig bortfall av effekt, og da skyter nettleia i taket.

Strøm vil bli sinnsykt dyrt med dette systemet vi er viklet inn i.

Om en ser på informasjon på Statnett så var systemkostnadene i snitt på 350 millioner per år fra ca 2013 til 2020, med topp på ca 500 mill. i 2014 og 350 mill i 2020. Altså ingen stigning i takt med kraft utbygging av vindkraft. Utgiftene steg kraftig i 2021 og 2022 fordi de meste av systemkostnadene er det nettselskapene må betale for nettap i sentral og regionalnettet. Husholdningene får 100, men nettselskapet må distribuere/betale for ca 108. Med priser i 2022 som var ca 7 ganger normalprisen i tiåret før, blir dette store penger.
 I Norge er det naturligvis veldig små systemkostnader med vind i og med at vi har vannkraften som er lett å regulere. Men vi skal kanskje betale som kullkraft er det som sørger for balansen til enhver tid? Det kan jo passe med all annen sinnssvak argumentasjon!

Med en systemkost på 350 millioner og en produksjon på 160 milliarder kWh (160 TWh), blir systemkost ca  0,2 øre per kWh. Dette er et tall som passer bra med hva Statnett operer med (med unntak av årene 2021 og 2022).

Om ikke Radial er enig med 0,2 øre per kWh får han argumentere for/dokumentere noe annet!

Akkurat kostnaden for frekvenskontroll er jo omtrent null, selv med dagens 10% av all strøm fra vind. Det virker som at Radial har heller et religiøst forhold til slike ting enn et kunnskapsbasert forhold!

[Radial]

Totalen blir ikke spesielt mye billigere uansett, når system tjenestene skyter i været pga all denne uregulerbare kraften.

Det meste av regulerbar vannkraft må trolig stå standby for å gripe inn når frekvensen går litt off, eller ved plutselig bortfall av effekt, og da skyter nettleia i taket.

Strøm vil bli sinnsykt dyrt med dette systemet vi er viklet inn i.

Om en ser på informasjon på Statnett så var systemkostnadene i snitt på 350 millioner per år fra ca 2013 til 2020, med topp på ca 500 mill. i 2014 og 350 mill i 2020. Altså ingen stigning i takt med kraft utbygging av vindkraft. Utgiftene steg kraftig i 2021 og 2022 fordi de meste av systemkostnadene er det nettselskapene må betale for nettap i sentral og regionalnettet. Husholdningene får 100, men nettselskapet må distribuere/betale for ca 108. Med priser i 2022 som var ca 7 ganger normalprisen i tiåret før, blir dette store penger.
 I Norge er det naturligvis veldig små systemkostnader med vind i og med at vi har vannkraften som er lett å regulere. Men vi skal kanskje betale som kullkraft er det som sørger for balansen til enhver tid? Det kan jo passe med all annen sinnssvak argumentasjon!

Med en systemkost på 350 millioner og en produksjon på 160 milliarder kWh (160 TWh), blir systemkost ca  0,2 øre per kWh. Dette er et tall som passer bra med hva Statnett operer med (med unntak av årene 2021 og 2022).

Om ikke Radial er enig med 0,2 øre per kWh får han argumentere for/dokumentere noe annet!

Akkurat kostnaden for frekvenskontroll er jo omtrent null, selv med dagens 10% av all strøm fra vind. Det virker som at Radial har heller et religiøst forhold til slike ting enn et kunnskapsbasert forhold!

Tallene dine kan umulig være så relevante i 2024. Det er 2022 og nyere som er interessante, for det var da nettleien skøyt i taket, mens vi samtidig fikk en veldig varierende pris på strømleddet.

Og hva systemprisen er i rent "kost" opp mot produksjon,er heller ikke så interessant når sluttkunden (meg og deg) betaler nær 70-80øre totalt bare for å FLYTTE 1kWh fra en produsent til forbruker.

JEG er overbevist om at regulerbar vannkraft i dag nesten utelukkende står standby og fyrer opp kostnadene på nettleia isteden. Dette kom også samtidig med tilknytning til markeder med store mengder vind, kull og gass, som igjen endrer hele posisjonen til tross alt mye regulerbar kraft som feks Vann. Men hvor man finner dette regnskapet aner jeg ikke.

helGen har kanskje en anelse?

[Electric cars in Norway]

Men hvor man finner dette regnskapet aner jeg ikke.

Jeg vet ikke. Er nok nærmest umulig å finne ut av, tenker jeg

[Ketill Jacobsen]

Tallene dine kan umulig være så relevante i 2024. Det er 2022 og nyere som er interessante, for det var da nettleien skøyt i taket, mens vi samtidig fikk en veldig varierende pris på strømleddet.

Og hva systemprisen er i rent "kost" opp mot produksjon,er heller ikke så interessant når sluttkunden (meg og deg) betaler nær 70-80øre totalt bare for å FLYTTE 1kWh fra en produsent til forbruker.

JEG er overbevist om at regulerbar vannkraft i dag nesten utelukkende står standby og fyrer opp kostnadene på nettleia isteden. Dette kom også samtidig med tilknytning til markeder med store mengder vind, kull og gass, som igjen endrer hele posisjonen til tross alt mye regulerbar kraft som feks Vann. Men hvor man finner dette regnskapet aner jeg ikke.

helGen har kanskje en anelse?

Du burde jo forstå at du ikke bare kan gjenta din påstand uten argumentasjon/dokumentasjon.

Hva var så forskjellig i året 2022 i forhold til 2020? En tidobling av vindkraft over ett år eller noe annet? Det er ikke nok å ville tro noe om troen har ingen substans!

Ellers hadde jeg jo den samme diskusjonen med hELgenen for en tid tilbake. Etter fruktesløs diskusjon frem og tilbake måtte han medgi at at det meste av de dramtiske forhøyde "systemkostnader" i 2021 og 2022 var knyttet til langt høyere kostnad per kWh for å dekke inn strømtap i nettet.

Hva strømtap i nettet har med systemkostnader å gjøre ligger over min forstand. Men det skyldes vel en syk definisjon tilbake i tid. Jeg har trodd at systemkostnader har med frekvensstyring og et stabilt system og ha reserver (i MW) til enhver tid. Alt dette er billig og lite krevende i Norge med vår vannkraft og vindkraften er forutsigbar noen døgn fremover mens vannkraften kan reguleres opp og ned på sekunder.

"Nettleien skøyt i taket i 2022" påstår du. Hvorfor ikke i 2021 og hvor sant er det at nettleien steg mye i 2022? Kunne du tenke deg at økt nettleie i 2023 har noe med å dekke inn nettap som ble ca 7 ganger dyrere i 2022. For en husholdning som bruker 20.000 kWh er nettapet ca 1.600 kWh (8% tap). Nå strømkost var 160 øre høyere i 2022 enn normalt (ca 40 øre tidligere), blir dette en merkost for nettselskapet på ca kr 2.600. Om du tror at nettselskap ikke vil ta tilbake disse pengene, så må du gjerne tro det! 

[Electric cars in Norway]

Nå strømkost var 160 øre høyere i 2022 enn normalt (ca 40 øre tidligereee), blir dette en merkost for nettselskapet på ca kr 2.600. Om du tror at nettselskap ikke vil ta tilbake disse pengene, så må du gjerne tro det!

Ja dette forteller meg at det kan bli generelt dyrere strømpriser. Trist 

[hELgenen]

Netteleien kommer til å fortsette å stige. Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon. Flere utenlandsforbindelser som knyttet oss til mer uregulerbar produksjon har medført enorme volatile priser. Volatilitet koster. Har akkurat diskutert dette med en tysk kollega som sier Tyskland ikke selv ønsker å investere i mer regulerbar produksjon, men vil arbeide for at dette for Tyskland sin del skal håndteres gjennom gode utenlandsforbindelser til land med regulerbar produksjon. Tyskland ligger jo svært sentralt i Europa og de sliter med en sterk miljøbevegelse som ikke vil bygge hverken det ene eller andre. Så Tyskland sin strategi er å åpne opp for mer handel over grensene. Strategien vil fortsette å gi bidrag til mye volatilitet i kraftmarkedet fremover. I Norge satser man også på mer effekt for å kunne bidra til stabilitet i kraftnettet på sikt. Alt dette koster dessverre mye - og kostnaden vil dyttes over på forbrukerene - spesielt nettleien kan få et oppsving i årene som kommer. Den beste strategien for vanlige kunder er å satse på batterier. Man kan også selge systemtjenester tilbake til nettet ved batterier - så her kan man både få barbert bort høye pristopper, samt lagret inn til rimelige priser og så ta en liten gevinst på systemtjenester selv. Dette er helt vanlig i f.eks Sverige allerede. Noen store penger for sluttkundene er det ikke snakk om - men det kan fort bidra til å holde eller redusere kostnaden for sluttbruker. Snittprisen på kraftmarkedet, gitt massivt med investering i vindkraft, kan gå ned, men den volumvektede prisen - altså den reelle prisen hver og en betaler - kan gå opp. For å barbere bort dette er batterier for sluttkunder en god strategi. Flere elbiler i egen bilpark med VHL teknologi og styring av dette kan også bidra. Men det koster å investere i slike løsninger med batterier også. EU vil jo også dytte på oss nye kostnader i form av nye bygningsforskrifter. Hva som lønner seg mest - investere i masse batterier eller ta en total renovering av bolig med tanke på energiøkonomisering skal være usagt - men noen gevinst strategi kan jeg ikke se -men kanskje en "unngå så mye kostnader som mulig" stratgi kan kanskje finnes. Som nevnt tidligere - EU vil oss ikke noe godt - og det de gjør er i bunn og grunn styrt av sentral europeisk tankesett av hva man ønsker å gjøre der. Det passer egentlig ikke så godt i Norge fordi vi har et helt annet utgangspunkt. Norges politikere må snarest mulig begynne å tenke hva som Norge er tjent med å implementere. Dessverre har man i alt for mange år opptrått som servile tjenerere for EU ettersom det dessverre også tjener makt og inflytelse for norske politikere. Nei - en får bare håpe på et mirakel slik at vi kan få på plass politikere som vil det beste for landets innbyggere og ikke er så opptatt av seg selv.

[Ketill Jacobsen]

Netteleien kommer til å fortsette å stige. Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon. Flere utenlandsforbindelser som knyttet oss til mer uregulerbar produksjon har medført enorme volatile priser. Volatilitet koster. Har akkurat diskutert dette med en tysk kollega som sier Tyskland ikke selv ønsker å investere i mer regulerbar produksjon, men vil arbeide for at dette for Tyskland sin del skal håndteres gjennom gode utenlandsforbindelser til land med regulerbar produksjon. Tyskland ligger jo svært sentralt i Europa og de sliter med en sterk miljøbevegelse som ikke vil bygge hverken det ene eller andre. Så Tyskland sin strategi er å åpne opp for mer handel over grensene. Strategien vil fortsette å gi bidrag til mye volatilitet i kraftmarkedet fremover. I Norge satser man også på mer effekt for å kunne bidra til stabilitet i kraftnettet på sikt. Alt dette koster dessverre mye - og kostnaden vil dyttes over på forbrukerene - spesielt nettleien kan få et oppsving i årene som kommer. Den beste strategien for vanlige kunder er å satse på batterier. Man kan også selge systemtjenester tilbake til nettet ved batterier - så her kan man både få barbert bort høye pristopper, samt lagret inn til rimelige priser og så ta en liten gevinst på systemtjenester selv. Dette er helt vanlig i f.eks Sverige allerede. Noen store penger for sluttkundene er det ikke snakk om - men det kan fort bidra til å holde eller redusere kostnaden for sluttbruker. Snittprisen på kraftmarkedet, gitt massivt med investering i vindkraft, kan gå ned, men den volumvektede prisen - altså den reelle prisen hver og en betaler - kan gå opp. For å barbere bort dette er batterier for sluttkunder en god strategi. Flere elbiler i egen bilpark med VHL teknologi og styring av dette kan også bidra. Men det koster å investere i slike løsninger med batterier også. EU vil jo også dytte på oss nye kostnader i form av nye bygningsforskrifter. Hva som lønner seg mest - investere i masse batterier eller ta en total renovering av bolig med tanke på energiøkonomisering skal være usagt - men noen gevinst strategi kan jeg ikke se -men kanskje en "unngå så mye kostnader som mulig" stratgi kan kanskje finnes. Som nevnt tidligere - EU vil oss ikke noe godt - og det de gjør er i bunn og grunn styrt av sentral europeisk tankesett av hva man ønsker å gjøre der. Det passer egentlig ikke så godt i Norge fordi vi har et helt annet utgangspunkt. Norges politikere må snarest mulig begynne å tenke hva som Norge er tjent med å implementere. Dessverre har man i alt for mange år opptrått som servile tjenerere for EU ettersom det dessverre også tjener makt og inflytelse for norske politikere. Nei - en får bare håpe på et mirakel slik at vi kan få på plass politikere som vil det beste for landets innbyggere og ikke er så opptatt av seg selv.

Dette innlegget er det jo både sammenheng og fornuft i og dekker store områder. Mye kan jeg slutte meg til og mye fortegner hELgenen etter min mening.

En hovedsak at vi ikke lenger ser de store svingningene i strømpriser som vi særlig så for et par år siden og prisnivået er langt lavere i år (snitt . Dette er svært viktig for europeisk industris konkurransekraft og en unngår at masse milliarder går til Statkrafts spekkhoggere i Dusseldorf og tilsvarende miljøer i Norge, Danmark. Hadde vi i tillegg fått andre auksjonsopplegg på strømbørsene, hadde disse spekkhoggerne sultet ihjel og vi (i hele Europa) hadde fått mer stabile og lavere priser.

Priser i NO2 er siden januar gått lineært ned fra 75 øre (1. jan) til 45 øre per kWh nå i april.

Tyskland har jo klare planer for hvordan de vil håndtere sitt strømsystem. I takt med at kullkraft fases ut vil det bygges nye gasskraftverk for å sørge for strømbalansen til enhver tid. Hydrogen vil erstatte naturgass til kraftverkene rundt 2030. Noe nytte av Norge vil ikke Tyskland da nettoimporten i 2021 var bare 2,7 TWh og total import var bare 4,4 TWh (kilde SSB). Atså Norges bidrag til Tysklands behov for strøm (ca 470 TWh) er neglisjerbart. Tyskland er de fleste år stor nettoeksportør (alle år siden 2000 med unntak av 2023 med 11,7 TWh nettoimport)av strøm.

Tyskland er på full fart inn i en hydrogenøkonomi. De vil bygge ut et hydrogenrørnettverk på 10.000 km i løpet av få år (som et hovednett). 60% av nettet vil være gjenbruk av dagens naturgassrørnett. Tyskland ser at hydrogen kan produseres svært billig i Midtøsten og Nordafrika og planlegger å importere mye fra land i disse regionene.

For at Tyskland  skal slutte med fossile brensler, må transport i stor grad gå over til hydrogen (skip og fly og tyngre langtransport). Ammoniakk må lages ut fra grønt hydrogen og stål og jernverk og annen prosessindustri må gå over til hydrogen (eller utledet fra hydrogen).

Som hELgenen er inne på har Norge og EU veldig ulike interesser hva angår strøm. For EU er strøm bare en marginal med viktig innsatsfaktor som skal ha en lav og stabil pris og lett tilgjengelig. I Norge er er strøm livsviktig da mye av vår prosessindustri er avhengig av stabil og billig vannkraft for å overleve. De norsk husholdninger er også avhengig av billig strøm fordi all varme og varmt vann er basert på strøm og vi har et kaldt klima.

Norge kunne ikke eksistere med de vanvittige prisene på strøm i 2022 og politikerne ble derfor tvunget til å innføre et strømstøttesystem som isolerte oss fra det fantastiske markedssystemet som fremtredene politikere i Ap hyller og som Høyre er fra seg av begeistring for!

HELgenens påstand om at "Det er ekstremt dyrt å drifte et nett med stadig mer uregulerbar produksjon" mener jeg å ha påvist ikke er riktig, i det minste i Norge. Når en tenker på at vi over 10 år hadde priser på ca 33 øre per kWh og tilsvarende noenlunde faste nettleiepriser (frem til 2020) så stemmer det med systemkostnad på 0,2 øre per kWh som Statnett oppgir og ikke "ekstrempriser" som hELgenen påstår uten noensinne å kvantifisere og dokumentere disse "ekstrempriser".

Når det gjelde økt effekt i Norge, er ikke det noe vi behøver for landets egen del. Økt effekt er ønsket av strømleverandørene slik at de i kortere perioder kan produsere atskillig mer når prisene i Europa er spesielt høye. Som hELgenen sier så blir de unødvendige kostnadene for denne økningen i effektkapasitet lagt på folk flest. Husholdningene vi de neste tiår få stadig lavere strømforbruk, slik at det er intet behov for økt effekt fra denne kanten.

[Electric cars in Norway]

Å er det mulig!

https://www.finansavisen.no/energi/2024/04/17/8120046/store-tap-i-aksjemarkedet-ledelsen-dro-inn-26-5-millioner-kroner


Kopi fra det mest gøye

Store tap i aksjemarkedet

Selskapet hadde driftsinntekter på 36,6 milliarder kroner i året som gikk. Driftsresultatet endte på 12,6 milliarder kroner og etter en skatteregning på 6,7 milliarder endte resultatet etter skatt på 5,3 milliarder kroner. Vannkraften bidro med et driftsresultat på 5,6 milliarder kroner. Gjennomsnittlig spotpris for fjoråret kom inn på 90 øre pr. KWh for området NO2, hvor mesteparten av virksomheten foregår. Det er en betydelig nedgang fra rekordåret 2022, men fortsatt på et historisk høyt nivå.

En del av inntektene har gått til investeringer i batteriselskapet Morrow Batteries og solcelleselskapet Otovo, noe som tidligere har høstet kritikk.

I løpet av 2023 økte Å Energi eierandelen såpass at det nå er største eier i begge selskapene. I november ble det tildelt aksjer for 268 mill. kr i en rettet emisjon i Otovo og økte eierandelen fra 6,8 til 31 prosent. I årsregnskapet opplyser kraftselskapet om et urealisert tap på 162 millioner kroner i løpet av 2023 i forbindelse med sin investering i solselskapet.

813 mill. til batterier

Aksjen falt fra 20 kroner til emisjonskursen på 3,45 kroner i løpet av året, men det har ikke stoppet der. Så langt i år er aksjen videre ned nesten 60 prosent til 1,41 kroner pr. aksje, hvilket gir Å Energi et betydelig større tap. Siden emisjonen i november er aksjeposten barbert med 179 millioner og er nå verdt 123,7 millioner kroner.

Også Morrow Batteries har måttet hente penger. Å Energis bidrag i løpet av året som gikk teller 813 millioner kroner til batteriselskapet fra Arendal, ifølge årsrapporten. Etter dette eier kraftselskapet omtrent 50 prosent.

Aksjeutviklingen i Morrow kan heller ikke sies å ha gått rett vei. Sommeren 2022 var aksjene priset til hele 16.823 kroner. Høsten 2023 ble det gjort en ny emisjon. Da var kursen satt til bare 620 kroner aksjen, en nedgang på hele 96 prosent. I 2023 har Å Energi bokført et tap på 89 millioner kroner knyttet til Morrow.

[Electric cars in Norway]

Så på YT en video der Trygve Tamburstuen sa at vi har ingen strømkrise i Norge - vi har en strømpriskrise sa han   vi har nok overskudd - faktisk årlig 20 terrawatt sa han. Han sa også at det var mange tulleprosjekter på gang nå. Artig kar han Trygve, jeg hadde ikke hørt om han før. Virket veldig god på det han holder på med.

[Electric cars in Norway]

6 kr! Det blir jo bare verre og verre dette her. Vi må asap få koplet ut de to siste utenlandskablene.... lage en skikkelig blåknute på de som gjør at de strupes. Senere kan trikkerne komme å kople de fra (for evig tid)... nå er det jo sommer i EU så nå er det ingen som fryser og som vi må hjelpe med vår rene norske strøm. Jeg ser at det var lurt at vi hjalp EU gjennom forrige vinter og med Ukraina krigen og de som sliter der. Men nå har vel tyskerne ordna seg så de ikke trenger vår strøm lengre. Vi kan da ikke drive strøm uhjelp til EU land når det bare medfører at vi i norge må selv betale fantasi høye priser på vår egen produserte strøm!

#Nok_er_nok_nå!



https://www.nettavisen.no/varsler-sjokkpriser-pa-strom-kan-passere-6-kroner-per-kwh/s/5-95-1770958

Kopi:

I en ny analyse fra Volt Power Analytics har de sett på hvordan strømprisen kommer til å utvikle seg de neste fem årene.
Den korte oppsummeringen er at de regner med at prisene i snitt vil doble seg fram mot 2030, skriver Europower.
– I simuleringsmodellen ser vi at kraftprisene stiger gjennomgående til omtrent samme prisnivå over hele landet fram mot 2030–2031. Særlig vinterprisene stiger etter hvert som kraftbalansen svekkes, spesielt i de kaldeste månedene januar og februar, skriver selskapet i analysen.

Det er ikke bare gjennomsnittsprisene som stiger, men de regner med at det blir mye høyere pristopper. Fra 2027 regner de med at det i enkelttimer kan bli priser på godt over 6 kroner per kWh på vinteren.