Hva er det med strømprisene?

[RJK]

Man må vel kunne forvente at en bedrifteier vet hvor mye han bruker av strøm?

Det vet da jeg som bare en en privat person. Like overrasket hver gang journalister er ute en runde når strømmen er dyr og konkludere at dette kommer som en overraskelse / krise /nå må vi stenge - hver gang.

Hadde fastpris i mange år helt til denne gikk bananas og for meg som privat bruker...

I praksis tilbys ikke fastpris til husholdninger fordi de som selger strømmen ikke gjør noe annet enn å videreformidle strømmen med et lite prispåslag på sporpris. De er i praksis svært små og uten finansielle muskler til å tilby fastpris over ett år eller flere. Om slike firmaer tilbyr fastpris, er prisen så høy at bare idi... vil velge den.
Bare strømprodusentene har anledning til å tilby realistisk fastpris, slik som EDF i Frankrike gjør som kontrollerer rundt 70% av produksjonen.
En ser det i Norge også.  Når fjompenissen Aasland skal ha fastprisavtaler til industrien er det store strømprodusentene (Statkraft etc) som skal legge frem avtalene (noe de misliker).

Ja jeg er jo idiot som har hatt fastpris i tre år nå.

Tosk.

Fremfor å svare så frekt, kan du ikke fortelle oss andre "toskene" hvor man får kjøpt fornuftige fastpris-avtale som privat forbruker?

Vel var det mulig å inngå fastpris-avtaler frem til det smalt i -22, men flere ble jo kastet ut av sine gode avtaler, fordi noen av strøm-selskapene rett og slett gråt sine stakkarslige tårer om hvor nært de var konkurs.

Siden da, har det ikke vært mulig å tegne fastprisavtale på en god stund, ihvertfall til en pris som det er en viss sjanse for at er god. De som har avtaler fremdeles, selger de så dyrt, at det er idiotisk å inngå dem.

Dette regner jeg med du er veldig klar over, som gjør det enda mer uforståelig at du kan slenge ut slike personkarakteristikker. Du skjønte veldig godt hva det ble henvist til, altså nå de aller siste årene etter at "eksportkablene" ble skrudd på for fullt, og prisene gikk i taket.

Her er alle avtalene jeg fant når jeg tastet inn mitt postnummer (NO1) og antatt årlig forbruk på 3600 kWh, og alle prisene er godt over nivået for strømstøtten, som gjør at man sjelden kommer opp i topp-priser på dette nivået. Altså helt utenkelig å skrive en slik avtale, om man ikke trenger på hytta der man ikke får strømstøtte, og tror at snittprisene går over disse nivåene!

Den andre er et postnummer i Stavanger, ellers samme antatte forbruk.

[hELgenen]

Denne er jo interessant :

https://www.nettavisen.no/okonomi/slakter-utenlandskablene-en-garning-i-andre-enden/s/5-95-2191248

"Både Borten Moe og Kjerkol sier seg enig i at ting endret seg ved de to siste kablene:

– Det er en forskjell på å ha en fornuftig fyr i andre enden, og en gærning, ikke sant? Det er jo MDG som styrer Tyskland, sier Borten Moe.

– Når du har en gærning i andre enden, så må du jo endre atferd? spør Ness.

– Enig."

Og jeg kunne ikke vært mer enig........

[Idiot]

...

[RJK]

Man må vel kunne forvente at en bedrifteier vet hvor mye han bruker av strøm?

Det vet da jeg som bare en en privat person. Like overrasket hver gang journalister er ute en runde når strømmen er dyr og konkludere at dette kommer som en overraskelse / krise /nå må vi stenge - hver gang.

Hadde fastpris i mange år helt til denne gikk bananas og for meg som privat bruker...

I praksis tilbys ikke fastpris til husholdninger fordi de som selger strømmen ikke gjør noe annet enn å videreformidle strømmen med et lite prispåslag på sporpris. De er i praksis svært små og uten finansielle muskler til å tilby fastpris over ett år eller flere. Om slike firmaer tilbyr fastpris, er prisen så høy at bare idi... vil velge den.
Bare strømprodusentene har anledning til å tilby realistisk fastpris, slik som EDF i Frankrike gjør som kontrollerer rundt 70% av produksjonen.
En ser det i Norge også.  Når fjompenissen Aasland skal ha fastprisavtaler til industrien er det store strømprodusentene (Statkraft etc) som skal legge frem avtalene (noe de misliker).

Ja jeg er jo idiot som har hatt fastpris i tre år nå.

Tosk.

Fremfor å svare så frekt, kan du ikke fortelle oss andre "toskene" hvor man får kjøpt fornuftige fastpris-avtale som privat forbruker?

Vel var det mulig å inngå fastpris-avtaler frem til det smalt i -22, men flere ble jo kastet ut av sine gode avtaler, fordi noen av strøm-selskapene rett og slett gråt sine stakkarslige tårer om hvor nært de var konkurs.

Siden da, har det ikke vært mulig å tegne fastprisavtale på en god stund, ihvertfall til en pris som det er en viss sjanse for at er god. De som har avtaler fremdeles, selger de så dyrt, at det er idiotisk å inngå dem.

Dette regner jeg med du er veldig klar over, som gjør det enda mer uforståelig at du kan slenge ut slike personkarakteristikker. Du skjønte veldig godt hva det ble henvist til, altså nå de aller siste årene etter at "eksportkablene" ble skrudd på for fullt, og prisene gikk i taket.

Her er alle avtalene jeg fant når jeg tastet inn mitt postnummer (NO1) og antatt årlig forbruk på 3600 kWh, og alle prisene er godt over nivået for strømstøtten, som gjør at man sjelden kommer opp i topp-priser på dette nivået. Altså helt utenkelig å skrive en slik avtale, om man ikke trenger på hytta der man ikke får strømstøtte, og tror at snittprisene går over disse nivåene!

Den andre er et postnummer i Stavanger, ellers samme antatte forbruk.

Er det virkelig frekt når men blir kalt idiot for å ha hatt det greit med fastpris? Og ja vurderer fortløpende ny fastpris for drøye krona. Jeg må jo være komplett idiot og strømstøtta har jeg hvertfall ikke forstått...

DRITTSEKKER

Er bare å scrolle tilbake, fastpris ble diskutert for ikke lenge siden.

Adios

Nå var det intet i den siteringen jeg svarte på, hvor jeg ser du har blitt tiltalt på noe negativ måte, og ihvertfall ikke for å ha hatt en god strømavtale.

Jeg bladde tilbake til side 430, og da 11. desember kl. 16:54, uten å ha sett dette. Så hvor langt tilbake må jeg leite? Kan du, som vet hvor det skjedde, sitere den posten der du følte deg forulempet?

Jeg har full forståelse for at man svarer med litt pondus og kraftuttrykk, dersom man har blitt kalt noe nedsettende før, men her ser jeg ikke at det har skjedd.

Håper ikke du nå har gnagd på noe som ev. har skjedd veldig langt tilbake, for det har jeg ingen mulighet til å huske. Og slik du legger det frem, må jeg si jeg lurer på om du har dratt dine egne tanker om hva som lå mellom linjene.

Men jeg er åpen for å ta feil, men da må du nesten vise til hvor det har skjedd, siden jeg ikke se det på noen sider bakover, så langt jeg gidder å leite.

Selv om man er uenige, så synes jeg man kan holde seg for god til å slenge slibrigheter og nedsettende karakteristikker til hverandre. Jeg så dine, og reagerte på det, som var bakgrunnen for den kommentaren. Men det gjelder egentlig alle her inne.

[Counterpointer]

Dette under er skrevet av noen som også er insider i strømmarkedet. Greit å ha info fra flere kilder. Det er blant annet interessant med regnestykket på hva en time med makspris på strøm vil koste. 1,2 milliarder er langt over dobbel så mye som BnP for den samme timen. Illustrerer godt galskapen med marginalprising.

Men les selv 👇🏼


Redaktør i Energiwatch Anders Lie Brenna

Denne uken har jeg forsøkt å forklare hva som skjer med strømprisen på NRK og TV2.

Torsdag 12. desember 17:00 var strømprisen oppe i 10,53 øre/kWh før merverdiavgift, elavgift, Enova-påslag, nettleie og strømselskapenes påslag. Natt til mandag 16. desember er den nede i 0,3 øre/kWh.

Det viser et kraftsystem i ubalanse, og det er problematisk. For strøm er en vare som må produseres samtidig som den brukes. Hvis det blir for mye eller for lite strøm, blir det strømbrudd. Strømnettet må alltid være i balanse. Når vi øker strømforbruket, for eksempel ved å sette på lading av elbilen, må tilsvarende mengde strøm produseres ett eller annet sted i strømnettet.

Det er krevende å holde strømnettet i balanse til enhver tid. Måten det gjøres, er ved å sette strømprisen i et marked slik at alle forbrukere og produsenter får et prissignal som skal styre hvor mye strøm som produseres for å sikre denne balansen. Dette strømmarkedet er ikke ett marked, men fire(fremtidsmarkedet, døgnmarkedet, intradagmarkedet og balansemarkedene). Vi forbrukere forholder oss imidlertid kun til ett av de (døgnmarkedet), og der settes strømprisen hver time for hvert prisområde.

Norge er delt i fem prisområder (NO1-NO5). Det er fordi vi ikke har kapasitet til å overføre nok strøm fra en del av landet til et annet. Dermed oppstår det prisforskjeller mellom disse områdene.

Her kommer Sør-Norge ut med høyest pris. Det er fordi Sør-Norge er tilknyttet Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia, og der har de denne uken slitt med lite vind og lite sol over flere dager. Det gjør at de har trengt import av strøm fra naboland som Norge, og det har presset strømprisen vår opp.

Diskusjonen om hvorvidt utenlandskablene har ført til høyere strømpriser kan legges død. Det har de gjort, og det kan slås fast ved at den kraftkrevende industrien i Norge får utbetalt milliarder i CO2-kompensasjon fordi utenlandskablene gir de høyere strømpris som følge av at kullkraftverk og gasskraftverk i Europa må kjøpe klimakvoter for sine utslipp. Det presser europeiske strømpriser opp, og det smitter over på norske strømpriser selv om Norge har tilnærmet 100 prosent fornybar kraftproduksjon (i hvert fall i Sør-Norge).

Samtidig er dette en sannhet om utenlandskablene som ikke nødvendigvis varer. For nå bygges det mye ny kraftproduksjon i Europa i form av vindkraft og solkraft på land, samt havvind, samtidig som det nesten ikke bygges ut ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Dersom Norge går fra å ha kraftoverskudd til kraftunderskudd, vil utenlandskablene i fremtiden bidra til å senke norske strømpriser.

Dette og mye mer har jeg snakket på inn- og utpust om hos NRK Dagsrevyen, Alltid Nyheter og Helgemorgen, over flere dager på TV2 - både i nyhetsinnslag på tv og på deres hjemmeside, samt i Stavanger Aftenblad denne uken.

Jeg har forsøkt å forklare så mye som mulig om strømprisen og kraftsystemet på den tiden jeg har fått til rådighet, og jeg er veldig takknemlig for at de store mediehusene har vist så stor interesse for disse spørsmålene. Samtidig skulle jeg gjerne hatt litt mer til å forklare mer.

For jeg er alvorlig bekymret for det som nå skjer i det europeiske strømmarkedet.

Det grønne skiftet går for sakte for klimaendringene, men det går for fort for kraftsystemet. Det klarer rett og slett ikke å henge med.

Ekstremt høye og ekstremt lave (negative) strømpriser er et symptom på at noe er galt, og det er det. Hvis vi ikke klarer å balansere strømsystemet til enhver tid, blir det som nevnt strømbrudd. Det har vi så langt unngått, men det har vært nære på et par ganger i Europa.

Kraftmarkedet er designet med en minstepris og en makspris. Strømprisen kan gå helt ned i -500 euro/MWh, noe som tilsvarer at man får betalt nesten 6 kroner for hver time hver eneste panelovn står på. Maksprisen er satt til 4000 euro/MWh. Med dagens kronekurs tilsvarer det en strømpris på 48 kr/kWh. Altså at hver panelovn koster 48 kroner per time - før nettleie og avgifter.

Frankrike, Estland, Litauen og Latvia har opplevd maksprisen, mens Nederland har opplevd minsteprisen.

Jeg tror ikke det skjer i Norge det kommende året, men jeg kan ikke utelukke at andre land vil oppleve det neste år. De neste fem årene blir spennende.

Løsningene er på vei, men de kommer ikke så raskt som de burde. I flere land settes det opp batterier i strømnettet, samt at man begynner å sette opp nye gasskraftverk. I Norge gjør vi såkalte effektoppgraderinger av vannkraften, og vi investerer i pumpekraft. Dessuten har vi mye drahjelp fra den etablerte vannkraften med tilhørende magasiner. I både Norge og resten av Europa jobbes det også med fleksibilitetsløsninger, og andre tiltak for å håndtere dette.

Dersom Norge skulle oppleve maksprisen over hele landet på den kaldeste vintertimen, har jeg regnet meg frem til at den totale strømkostnaden kommer opp i 1,2 milliarder kroner. Til sammenligning er Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) per time litt over en halv milliard.

Så må det påpekes at det er strømverdien, og ikke strømprisen som faktisk blir betalt. Forbrukere har strømstøtte som dekker 90 prosent av strømpriser over 73 øre, og det er fastpriskontrakter som sørger for at ikke alle betaler alt. Det er alvorlig nok likevel.

På tross av det jeg her har skrevet, er jeg en optimistisk person. Jeg tror disse utfordringene kan løses, og at de kan løses i tide. Det forutsetter imidlertid at problemene forstås, erkjennes og tas tak i - tidsnok.

Som redaktør i EnergiWatch skriver jeg og mine journalister om dette hver dag. Vi stiller spørsmål, analyserer og leter frem svar fra bransjen som jobber med utfordringene. Det er spennende, lærerikt og givende. Jeg går på jobb med glede hver dag, og ingenting gleder meg mer enn når aktørene forteller oss hvordan de løser problemene vi utfordrer de på.

Målet mitt, er at vi gjennom vår journalistikk klarer å avdekke problemene tidlig nok til at de kan løses i tide.

Samtidig mener jeg at resten av samfunnet trenger å få vite mer om hva som skjer, hvorfor det skjer, hva som kan gå galt, og hva energibransjen gjør for å unngå det.

Det er mye frustrasjon og sinne der ute, og det er til dels berettiget. Samtidig er det mange som foreslår løsninger som på ingen måte gjør situasjonen bedre. Energispørsmål er aldri enkle, og det er ingenting rundt dette som er svart/hvitt. Et hvert tiltak får konsekvenser, både positive og negative. De må belyses og tenkes gjennom før iverksettelse.

Når jeg stiller opp for å forklare strømprisen og kraftsystemet i andre medier, er det for å bidra til en opplyst energidebatt der problemstillingene aksepteres og erkjennes, før forslagene til tiltak diskuteres på en saklig måte med ulemper og fordeler veid opp mot hverandre.

Energi er verdens viktigste vare, og Norge er en energinasjon. Det har vi vært i over 100 år med vannkraften, og over 50 år med olje og gass. Vi er en moderne velferdsnasjon fordi vi har hatt god kontroll på energien vår.

Jeg håper og tror at vi greier det også i årene fremover.

[hELgenen]

Dette under er skrevet av noen som også er insider i strømmarkedet. Greit å ha info fra flere kilder. Det er blant annet interessant med regnestykket på hva en time med makspris på strøm vil koste. 1,2 milliarder er langt over dobbel så mye som BnP for den samme timen. Illustrerer godt galskapen med marginalprising.

Men les selv 👇🏼


Redaktør i Energiwatch Anders Lie Brenna

Denne uken har jeg forsøkt å forklare hva som skjer med strømprisen på NRK og TV2.

Torsdag 12. desember 17:00 var strømprisen oppe i 10,53 øre/kWh før merverdiavgift, elavgift, Enova-påslag, nettleie og strømselskapenes påslag. Natt til mandag 16. desember er den nede i 0,3 øre/kWh.

Det viser et kraftsystem i ubalanse, og det er problematisk. For strøm er en vare som må produseres samtidig som den brukes. Hvis det blir for mye eller for lite strøm, blir det strømbrudd. Strømnettet må alltid være i balanse. Når vi øker strømforbruket, for eksempel ved å sette på lading av elbilen, må tilsvarende mengde strøm produseres ett eller annet sted i strømnettet.

Det er krevende å holde strømnettet i balanse til enhver tid. Måten det gjøres, er ved å sette strømprisen i et marked slik at alle forbrukere og produsenter får et prissignal som skal styre hvor mye strøm som produseres for å sikre denne balansen. Dette strømmarkedet er ikke ett marked, men fire(fremtidsmarkedet, døgnmarkedet, intradagmarkedet og balansemarkedene). Vi forbrukere forholder oss imidlertid kun til ett av de (døgnmarkedet), og der settes strømprisen hver time for hvert prisområde.

Norge er delt i fem prisområder (NO1-NO5). Det er fordi vi ikke har kapasitet til å overføre nok strøm fra en del av landet til et annet. Dermed oppstår det prisforskjeller mellom disse områdene.

Her kommer Sør-Norge ut med høyest pris. Det er fordi Sør-Norge er tilknyttet Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia, og der har de denne uken slitt med lite vind og lite sol over flere dager. Det gjør at de har trengt import av strøm fra naboland som Norge, og det har presset strømprisen vår opp.

Diskusjonen om hvorvidt utenlandskablene har ført til høyere strømpriser kan legges død. Det har de gjort, og det kan slås fast ved at den kraftkrevende industrien i Norge får utbetalt milliarder i CO2-kompensasjon fordi utenlandskablene gir de høyere strømpris som følge av at kullkraftverk og gasskraftverk i Europa må kjøpe klimakvoter for sine utslipp. Det presser europeiske strømpriser opp, og det smitter over på norske strømpriser selv om Norge har tilnærmet 100 prosent fornybar kraftproduksjon (i hvert fall i Sør-Norge).

Samtidig er dette en sannhet om utenlandskablene som ikke nødvendigvis varer. For nå bygges det mye ny kraftproduksjon i Europa i form av vindkraft og solkraft på land, samt havvind, samtidig som det nesten ikke bygges ut ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Dersom Norge går fra å ha kraftoverskudd til kraftunderskudd, vil utenlandskablene i fremtiden bidra til å senke norske strømpriser.

Dette og mye mer har jeg snakket på inn- og utpust om hos NRK Dagsrevyen, Alltid Nyheter og Helgemorgen, over flere dager på TV2 - både i nyhetsinnslag på tv og på deres hjemmeside, samt i Stavanger Aftenblad denne uken.

Jeg har forsøkt å forklare så mye som mulig om strømprisen og kraftsystemet på den tiden jeg har fått til rådighet, og jeg er veldig takknemlig for at de store mediehusene har vist så stor interesse for disse spørsmålene. Samtidig skulle jeg gjerne hatt litt mer til å forklare mer.

For jeg er alvorlig bekymret for det som nå skjer i det europeiske strømmarkedet.

Det grønne skiftet går for sakte for klimaendringene, men det går for fort for kraftsystemet. Det klarer rett og slett ikke å henge med.

Ekstremt høye og ekstremt lave (negative) strømpriser er et symptom på at noe er galt, og det er det. Hvis vi ikke klarer å balansere strømsystemet til enhver tid, blir det som nevnt strømbrudd. Det har vi så langt unngått, men det har vært nære på et par ganger i Europa.

Kraftmarkedet er designet med en minstepris og en makspris. Strømprisen kan gå helt ned i -500 euro/MWh, noe som tilsvarer at man får betalt nesten 6 kroner for hver time hver eneste panelovn står på. Maksprisen er satt til 4000 euro/MWh. Med dagens kronekurs tilsvarer det en strømpris på 48 kr/kWh. Altså at hver panelovn koster 48 kroner per time - før nettleie og avgifter.

Frankrike, Estland, Litauen og Latvia har opplevd maksprisen, mens Nederland har opplevd minsteprisen.

Jeg tror ikke det skjer i Norge det kommende året, men jeg kan ikke utelukke at andre land vil oppleve det neste år. De neste fem årene blir spennende.

Løsningene er på vei, men de kommer ikke så raskt som de burde. I flere land settes det opp batterier i strømnettet, samt at man begynner å sette opp nye gasskraftverk. I Norge gjør vi såkalte effektoppgraderinger av vannkraften, og vi investerer i pumpekraft. Dessuten har vi mye drahjelp fra den etablerte vannkraften med tilhørende magasiner. I både Norge og resten av Europa jobbes det også med fleksibilitetsløsninger, og andre tiltak for å håndtere dette.

Dersom Norge skulle oppleve maksprisen over hele landet på den kaldeste vintertimen, har jeg regnet meg frem til at den totale strømkostnaden kommer opp i 1,2 milliarder kroner. Til sammenligning er Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) per time litt over en halv milliard.

Så må det påpekes at det er strømverdien, og ikke strømprisen som faktisk blir betalt. Forbrukere har strømstøtte som dekker 90 prosent av strømpriser over 73 øre, og det er fastpriskontrakter som sørger for at ikke alle betaler alt. Det er alvorlig nok likevel.

På tross av det jeg her har skrevet, er jeg en optimistisk person. Jeg tror disse utfordringene kan løses, og at de kan løses i tide. Det forutsetter imidlertid at problemene forstås, erkjennes og tas tak i - tidsnok.

Som redaktør i EnergiWatch skriver jeg og mine journalister om dette hver dag. Vi stiller spørsmål, analyserer og leter frem svar fra bransjen som jobber med utfordringene. Det er spennende, lærerikt og givende. Jeg går på jobb med glede hver dag, og ingenting gleder meg mer enn når aktørene forteller oss hvordan de løser problemene vi utfordrer de på.

Målet mitt, er at vi gjennom vår journalistikk klarer å avdekke problemene tidlig nok til at de kan løses i tide.

Samtidig mener jeg at resten av samfunnet trenger å få vite mer om hva som skjer, hvorfor det skjer, hva som kan gå galt, og hva energibransjen gjør for å unngå det.

Det er mye frustrasjon og sinne der ute, og det er til dels berettiget. Samtidig er det mange som foreslår løsninger som på ingen måte gjør situasjonen bedre. Energispørsmål er aldri enkle, og det er ingenting rundt dette som er svart/hvitt. Et hvert tiltak får konsekvenser, både positive og negative. De må belyses og tenkes gjennom før iverksettelse.

Når jeg stiller opp for å forklare strømprisen og kraftsystemet i andre medier, er det for å bidra til en opplyst energidebatt der problemstillingene aksepteres og erkjennes, før forslagene til tiltak diskuteres på en saklig måte med ulemper og fordeler veid opp mot hverandre.

Energi er verdens viktigste vare, og Norge er en energinasjon. Det har vi vært i over 100 år med vannkraften, og over 50 år med olje og gass. Vi er en moderne velferdsnasjon fordi vi har hatt god kontroll på energien vår.

Jeg håper og tror at vi greier det også i årene fremover.

Han glemmer moms..med moms koster panelovnen nær 60 kr pr kWh ved makspris.

[Counterpointer]

Han glemmer moms..med moms koster panelovnen nær 60 kr pr kWh ved makspris.

Det gjør jo ikke regnestykket bedre bare enda verre for oss 🙈

[RJK]

Flott artikkel i VG i dag, om hvor skjev belastningen på nettleie er. Og samtidig kommer det frem tall som viser hvor betydelig andel av nettleien som faktisk tas i utbytte av eierne, kommuner og fylker.

Har disse glemt at det er dems samfunmnsopdrag å sørge for at innbyggerne har strøm, og også næringsliv og industri?

Kan ikke annet enn å si at jeg blir mektig irritert, da det tydeligvis er om å sylte mest mulig av kostnadene på vanlige folk, i og med at vi står for en større andel av nettleia, enn næringslivet gjør.

Utbygging av nett og annen infrastruktur, er vel nettopp hva vi burde bruke noe av avkastningen fra oljefondet til, og vi har jo fremdeles mulighet til å bruke mer, uten å gå utenfor handlingsregelen!

https://www.vg.no/nyheter/i/nyBOaQ/huseierne-frykter-nettleie-opproer-ekstra-skattlegging

Noen utdrag fra artikkelen, som viser hva jeg snakker om:

"Ferske tall viser at nettselskapene betalte 1,2 milliarder kroner i utbytte i fjor og en milliard i konsernbidrag mens 3,2 milliarder ble værende i selskapene."

"Regjeringen planlegger i statsbudsjettet for neste år å ta et rekordstort utbytte fra Statnett. Den vil mer enn doble inntekten herfra til nesten 1,7 milliarder kroner."

"Med et sannsynlig behov for økt nettutbygging vil urettferdigheter i dagens system forsterkes. Vi er bekymret siden nettleien er satt sammen slik at forbrukerne betaler mer enn sin andel. Husholdningene står for 30 prosent av strømforbruket, men mye tyder på at de betaler opp mot halvparten av kostnadene for nettleien, sier direktør Inger Lise Blyverket."

[arthur]

"Nettselskapene skal ha en viss avkastning på pengene de investerer. Hvor mye, fastsettes av myndighetene."

Sitatet er hentet fra oppslaget og for egen del ser jeg ikke noe galt i at det tas ut et visst, politisk bestemt, utbytte av overskuddet med tanke på den enorme kapital som er bundet. Utbyttet kommer også felleskapet til gode som også påpekes i artikkelen.

[RJK]

"Nettselskapene skal ha en viss avkastning på pengene de investerer. Hvor mye, fastsettes av myndighetene."

Sitatet er hentet fra oppslaget og for egen del ser jeg ikke noe galt i at det tas ut et visst, politisk bestemt, utbytte av overskuddet med tanke på den enorme kapital som er bundet. Utbyttet kommer også felleskapet til gode som også påpekes i artikkelen.

En god grunn til at utbytte fra nettleien burde vært drastisk mer redusert eller endog fjernet helt, er at den pålegger bidrag til utbygging og normalt vedlikehold. Da må de pengene som skal gå nettopp til det, øremerkes og låses til de formålene.

Utbytte av øvrig overskudd i selskapene, er sånn sett greit nok til en viss grad, men ikke fra den pålagte delen som kreves inn for bl.a. ekstrainvesteringer man har sørget for å pålegge innbyggerne/forbrukerne.

Den dobbel-beskatningen på disse midlene, hører ikke hjemme noen steder, for det bryter med forutsetningene man har fått tuta ørene fulle av, for hvorfor vi skal trekkes ekstra.

Når de dessuten i ihvertfall i 2 tidligere omganger, har fått innvilget ekstra på nettleie for å ta unna etterslepet, men ikke har gjort jobben med å fjerne eller redusere etterslepet, så burde de vært nektet utbytte før de er kommet seg ajour med det de ba om ekstra midler for.

[hELgenen]

"Nettselskapene skal ha en viss avkastning på pengene de investerer. Hvor mye, fastsettes av myndighetene."

Sitatet er hentet fra oppslaget og for egen del ser jeg ikke noe galt i at det tas ut et visst, politisk bestemt, utbytte av overskuddet med tanke på den enorme kapital som er bundet. Utbyttet kommer også felleskapet til gode som også påpekes i artikkelen.

Så da er det mao bare ennå en ny skatt da? Man tar inn mer penger enn det koster å drifte dette og så lar man eieren,som da ofte er det offentlige,ta utbytte. Hvorfor er det så ok her når det politisk ikke er det når f.eks barnehager tar utbytte?

Svaret er vel at man ser på det som en skatt..Men mer utbytte gir også rom for flere bonuser,flotte julebord, reiser,seminarer osv.  For FØR pengene havner til offentligheten skal man jo ta til driften og alt hva det innebærer.

Jeg liker ikke sløseri med offentlige penger og her åpner man kranen for at mer av dette kan skje..Og folk bør jo oppmuntres til å være med på det grønne skiftet..ikke la seg irritere slik man nå legge opp til..

[ToWalkOrDrive]

"Nettselskapene skal ha en viss avkastning på pengene de investerer. Hvor mye, fastsettes av myndighetene."

Sitatet er hentet fra oppslaget og for egen del ser jeg ikke noe galt i at det tas ut et visst, politisk bestemt, utbytte av overskuddet med tanke på den enorme kapital som er bundet. Utbyttet kommer også felleskapet til gode som også påpekes i artikkelen.

Synes det er en litt kunstig oppdeling av kraftprodusenter og nettselskap når de store nettselskapene er 100% eid av kraftprodusenten, og begge er eid av offentlige myndigheter, nærmere bestemt kommuner.

[Merce]

Flott artikkel i VG i dag, om hvor skjev belastningen på nettleie er. Og samtidig kommer det frem tall som viser hvor betydelig andel av nettleien som faktisk tas i utbytte av eierne, kommuner og fylker.

Har disse glemt at det er dems samfunmnsopdrag å sørge for at innbyggerne har strøm, og også næringsliv og industri?

Kan ikke annet enn å si at jeg blir mektig irritert, da det tydeligvis er om å sylte mest mulig av kostnadene på vanlige folk, i og med at vi står for en større andel av nettleia, enn næringslivet gjør.

Utbygging av nett og annen infrastruktur, er vel nettopp hva vi burde bruke noe av avkastningen fra oljefondet til, og vi har jo fremdeles mulighet til å bruke mer, uten å gå utenfor handlingsregelen!

https://www.vg.no/nyheter/i/nyBOaQ/huseierne-frykter-nettleie-opproer-ekstra-skattlegging

Noen utdrag fra artikkelen, som viser hva jeg snakker om:

"Ferske tall viser at nettselskapene betalte 1,2 milliarder kroner i utbytte i fjor og en milliard i konsernbidrag mens 3,2 milliarder ble værende i selskapene."

"Regjeringen planlegger i statsbudsjettet for neste år å ta et rekordstort utbytte fra Statnett. Den vil mer enn doble inntekten herfra til nesten 1,7 milliarder kroner."

"Med et sannsynlig behov for økt nettutbygging vil urettferdigheter i dagens system forsterkes. Vi er bekymret siden nettleien er satt sammen slik at forbrukerne betaler mer enn sin andel. Husholdningene står for 30 prosent av strømforbruket, men mye tyder på at de betaler opp mot halvparten av kostnadene for nettleien, sier direktør Inger Lise Blyverket."

Og samtidig skal nettleien dekke deler av utbygging av bedre nett mellom regionene innelands slik at prissmitten fra Tyskland virkelig kan få ta tak i hele landet.

Det er jo ikke mindre enn utrolig at norske strømkunder skal betale for at Tyskland skal kunne få kjøpe enda mer norsk strøm som selvsagt vil føre til at norske strømkunder vil måtte betale for enda dyrere strøm.. Det er og blir en katastrofe.

[Counterpointer]

Flott artikkel i VG i dag, om hvor skjev belastningen på nettleie er. Og samtidig kommer det frem tall som viser hvor betydelig andel av nettleien som faktisk tas i utbytte av eierne, kommuner og fylker.

Har disse glemt at det er dems samfunmnsopdrag å sørge for at innbyggerne har strøm, og også næringsliv og industri?

Kan ikke annet enn å si at jeg blir mektig irritert, da det tydeligvis er om å sylte mest mulig av kostnadene på vanlige folk, i og med at vi står for en større andel av nettleia, enn næringslivet gjør.

Utbygging av nett og annen infrastruktur, er vel nettopp hva vi burde bruke noe av avkastningen fra oljefondet til, og vi har jo fremdeles mulighet til å bruke mer, uten å gå utenfor handlingsregelen!

https://www.vg.no/nyheter/i/nyBOaQ/huseierne-frykter-nettleie-opproer-ekstra-skattlegging

Noen utdrag fra artikkelen, som viser hva jeg snakker om:

"Ferske tall viser at nettselskapene betalte 1,2 milliarder kroner i utbytte i fjor og en milliard i konsernbidrag mens 3,2 milliarder ble værende i selskapene."

"Regjeringen planlegger i statsbudsjettet for neste år å ta et rekordstort utbytte fra Statnett. Den vil mer enn doble inntekten herfra til nesten 1,7 milliarder kroner."

"Med et sannsynlig behov for økt nettutbygging vil urettferdigheter i dagens system forsterkes. Vi er bekymret siden nettleien er satt sammen slik at forbrukerne betaler mer enn sin andel. Husholdningene står for 30 prosent av strømforbruket, men mye tyder på at de betaler opp mot halvparten av kostnadene for nettleien, sier direktør Inger Lise Blyverket."

Og samtidig skal nettleien dekke deler av utbygging av bedre nett mellom regionene innelands slik at prissmitten fra Tyskland virkelig kan få ta tak i hele landet.

Det er jo ikke mindre enn utrolig at norske strømkunder skal betale for at Tyskland skal kunne få kjøpe enda mer norsk strøm som selvsagt vil føre til at norske strømkunder vil måtte betale for enda dyrere strøm.. Det er og blir en katastrofe.

[Syklist]

Enig at nettleien er unødvendig høy og for tiden oppleves som den mest urettferdige delen av regningen.

Spesielt effektleddet på den faste delen av nettleien gjør det lite attraktivt for private å bruke mye strøm når markedet flommer over av billig sol- eller vindkraft.  Dette er jo direkte kontraproduktivt dersom man vil ha mer forbruk når markedet flommer over med billig strøm.

Fastpriser med nettleie og alt inkludert for private og småbedrifter (f.eks. under 200 000 kwh i året), med varierende tariff for utgjevning ville være mye mer forutsigbart.

F.eks. 80 øre fra 23:00 til kl 06:00 og fra 10:00 til 16:00 og 1.50 fra 06 til 10:00 og fra 16:00 til 23:00.

Storforbrukere i industrien må gjerne ha spotpris direkte fra kraftbørs og produsent, men la oss slippe mellomleddet med alle strømselskapene.