Hva er det med strømprisene?

[RJK]

Jeg vet hvordan nettleien er bygd opp. Men det er naivt å tro at ikke nettleien går opp når eierne skal både ta utbytte, og investere i vedlikehold og oppgraderinger.

Som jeg har pekt på, så har de i flere omganger måtte øke nettleien, for å ha til de større vedlikeholdsopgavene og oppgraderingene.

Det er og interessant at man tydeligvis har penger til å investere og kjøpe opp i utlandet, mens i Norge å går det altså veldig tregt, og mange av de gamle vannkraftverkene fort ender opp med å bli lagt ned/stengt, fremfor å vedlikeholdes og oppgraderes. Investeringer de som sagt har bedt om ekstramidler i flere omganger.

At du ikke ser disse økte nettleiene til oppgraderinger i sammenheng med at noen midler går til utbytte fremfor til vedlikeholdsbudsjettene, kan ikke jeg svare på. For min del er dette helt klart linket opp.

Sånn er det jo ellers og, når bedriftene setter av penger til utbytte, så er det andre ting som ikke disse midlene brukes til. Som investeringer og drift/vedlikehold.

Men der de fleste private bedrifter er avhengig av å gå med overskudd for at eierne skal orke å holde selskapene gående, så (burde) de offentlige bedriftene ha tilstrekkelig motivasjon i å levere gode tjenester til sine kunder/reelle eiere, fremfor mest mulig profitt.

Jeg er dog inneforstått med at inntekter i slike selskaper, også er ensbetydende med å kunne finansiere andre utgiftsposter på budsjettene. Men da må det og være en distinkt forskjell på de som leverer kritiske og ikke bortvelgbare tjenester, og de som leverer tjenester man kan velge bort!

[Gazer75]

Men det er naivt å tro at ikke nettleien går opp når eierne skal både ta utbytte, og investere i vedlikehold og oppgraderinger.

Då bryt dei lova enkelt og greit, og RME hadde gitt dei smekk ganske kjapt.

Det er og interessant at man tydeligvis har penger til å investere og kjøpe opp i utlandet, mens i Norge å går det altså veldig tregt, og mange av de gamle vannkraftverkene fort ender opp med å bli lagt ned/stengt, fremfor å vedlikeholdes og oppgraderes. Investeringer de som sagt har bedt om ekstramidler i flere omganger.

No blandar du inn noko heilt anna som gjeld kraftprodusenten. Dei har ingen ting med nettselskapet å gjere.

At du ikke ser disse økte nettleiene til oppgraderinger i sammenheng med at noen midler går til utbytte fremfor til vedlikeholdsbudsjettene, kan ikke jeg svare på. For min del er dette helt klart linket opp.

Igjen, dei kan ikkje ta meir i nettleige for å så ta det ut av selskapet i form av utbytte.

Om du faktisk har lest det opp på korleis nettleiga vert sett så ville du ikkje kome med desse påstandane.

[ToWalkOrDrive]

Føler ikke at det å lese hvordan nettleie I dag fungerer hjelper så mye med tanke på å rettferdiggjøre hvordan det fungerer. Hvis det sto at alle måtte hatt rosa kanindrakter på så synes jeg fremdeles det ville vært rart om de hadde rosa kanindrakter på. Hadde vært interessant hva som sto før 1999 da oppsplittingen skjedde.

L-nett, Lyse Marked og Lyse Kraft er alle eid av Lyse, og konsernet hadde 7 milliarder i overskudd på ETT ÅR. Dette er akkurat det samme som Lnett trenger i løpet av de neste ÅRENE. Altså overskuddet var like høyt som de trenger på mange år.

Jeg føler bare at ledninger til å flytte strømmen burde vært inkludert i strømprisen, og da særlig med tanke på at eierne er de samme, og eierne er offentlige.

Hva om kommunale barnehager plutselig sa:
Vi splitter nå Byggdrift ut i eget selskap, og alle med barn i barnehage må betale 8000 i måneden fordi vi skal pusse opp. Og så går plutselig barnehagene med gigantoverskudd fordi de ikke har kostnad til bygg.

Kanskje det er vanskelig å få konkurransen til å funke med et system som begrenser å ta ut superprofitt fra en offentlig tjenestetilbyder (strøm), men barnehager ser ut til å funke ganske greit, utenom nå i det siste hvor regjeringen kveler de private litt for mye.

Når det gjelder barnehager så hyler og skriker regjeringen om superprofitt, men strømpengene vil de gjerne ha.
Hadde vært nice om Lyse måtte betale noe av overskuddet til Lnett som Superprofittbidrag øremerket for investeringer, på samme måte som Statnett bidrar fra Tyskland-kabelen.

[Counterpointer]

Splitt og hersk var det vel Julius Cæsar som brukte som prinsipp, sammen med Macciavelli og andre godgutter!

Dette fungerer ypperlig i strømbransjen også.

Det er jo rørende hvodan en siterer og forsvarer nettselskapene, men ser totalt bort fra de enorme inntektene til strømprodusentene.
Anklager folk for konspirasjonstenkning når det påpekes urettferdighet🙈

[ToWalkOrDrive]

Ser ut til at en kan gå lysere tider i møte med tanke på strømpriser. Fornybarutbyggingen (vind og solkraft) i Europa går så det suser. Produksjonen av dette har økt over 60 TWh på kort tid. Altså over 4 ganger så mye som norsk nettoeksport. Etterspørselen etter gass går derfor og ned, og en forventer fall på gassprisen.

Ettersom svingningene stiger, og prisen synker mye når det er sol og vind i Europa ville jeg vært svært konservativ når jeg regner lønnsomhet for flyte-havvind og solcelle-prosjekter i Norge. Kan nok fort gå med dundrende underskudd. Skal visst bli flere og større perioder med negativ pris.

[Gazer75]

Det er jo rørende hvodan en siterer og forsvarer nettselskapene, men ser totalt bort fra de enorme inntektene til strømprodusentene.
Anklager folk for konspirasjonstenkning når det påpekes urettferdighet🙈

For å vere heilt tydeleg, eg forsvarar ikkje nettselskapa, men det er viktig at ein faktisk forstår korleis ting fungerer når ein skal diskutere temaet. Å påstå at nettselskapa tek seg godt betalt for å betale utbyte blir jo ikkje riktig.

Nettselskapa er underlagt lover og reglar som våre politikarar har vedteke i Stortinget.
Den totale inntektsramma er vedteke av RME på bakgrunn av gjeldande lover, og så konkurrerer selskapa om mest mogeleg av denne potten.

Som du seier så er dei store inntektene frå kraftproduksjon, men her diskuterte vi nett og drift av dette.

Eg meiner at f.eks. flaskehalsinntekter på utanlandsforbindelsane burde gå til:

• Drift og vedlikehald av desse
• Oppgradering og drift av transmisjonsnettet (minst 50% av overskot)
• Reduksjon av nettleige mot dei regionale selskapa (opp til 50% av overskot)

Overføringstap bør dekkast minst 50% av nettselskap og produsent. Produsenten får jo betalt for produksjonen som forlet stasjonen, så om dei har fleire kilometer med produksjonslinje til næraste trafostasjon så betalar vi som sluttkunde tapet dei har. Så her bør målinga skje der produksjonslinja sluttar og så får produsent betalt for dette. Resten av tapet bør så nettselskapa dekke inn minst 50%.
Det kan vere at dette må regulerast litt slik at ikkje nettselskap med store avstandar og få kundar får ei veldig stor rekning. Det er allereie ei slik ordning for å hindre svært høg nettleige i selskap med få kundar.

Elavgifta er og noko tull. Vi er så avgiftsbelagde i dette landet at ein blir heilt matt.
Denne er flat og har ingen anna funksjon enn å få pengar inn i staskassa. Den burde heller eventuelt vore endra til å få redusert forbruket. I dag straffar den dei som har minst.

[hELgenen]

Det er jo rørende hvodan en siterer og forsvarer nettselskapene, men ser totalt bort fra de enorme inntektene til strømprodusentene.
Anklager folk for konspirasjonstenkning når det påpekes urettferdighet🙈

For å vere heilt tydeleg, eg forsvarar ikkje nettselskapa, men det er viktig at ein faktisk forstår korleis ting fungerer når ein skal diskutere temaet. Å påstå at nettselskapa tek seg godt betalt for å betale utbyte blir jo ikkje riktig.

Nettselskapa er underlagt lover og reglar som våre politikarar har vedteke i Stortinget.
Den totale inntektsramma er vedteke av RME på bakgrunn av gjeldande lover, og så konkurrerer selskapa om mest mogeleg av denne potten.

Som du seier så er dei store inntektene frå kraftproduksjon, men her diskuterte vi nett og drift av dette.

Eg meiner at f.eks. flaskehalsinntekter på utanlandsforbindelsane burde gå til:

• Drift og vedlikehald av desse
• Oppgradering og drift av transmisjonsnettet (minst 50% av overskot)
• Reduksjon av nettleige mot dei regionale selskapa (opp til 50% av overskot)

Overføringstap bør dekkast minst 50% av nettselskap og produsent. Produsenten får jo betalt for produksjonen som forlet stasjonen, så om dei har fleire kilometer med produksjonslinje til næraste trafostasjon så betalar vi som sluttkunde tapet dei har. Så her bør målinga skje der produksjonslinja sluttar og så får produsent betalt for dette. Resten av tapet bør så nettselskapa dekke inn minst 50%.
Det kan vere at dette må regulerast litt slik at ikkje nettselskap med store avstandar og få kundar får ei veldig stor rekning. Det er allereie ei slik ordning for å hindre svært høg nettleige i selskap med få kundar.

Elavgifta er og noko tull. Vi er så avgiftsbelagde i dette landet at ein blir heilt matt.
Denne er flat og har ingen anna funksjon enn å få pengar inn i staskassa. Den burde heller eventuelt vore endra til å få redusert forbruket. I dag straffar den dei som har minst.

Helt enig i at man må slutte å konspiere mhp at nettleien - den er gjennomregulert.
Det finnes tekniske grep man kan gjøre for kortsiktig heve/senke overskuddet/underskuddet , men over tid vil det regulere seg selv gjennom forskriften. Derimot kan politiske beslutninger som f.eks utbygging av vindkraft gi flere linjer osv..som over tid dytte ekstra kostnader på nettselskapene som da kundene må dekke. Så dersom  man bygger mer linjer enn strengt tatt nødvendig, eller investerer i ekstra mye transformatorstasjoner som følge av datasenter og man ikke får utnyttet denne kapasiteten, vel da får man en overinvestering som blir dyr å drifte og følgelig høyere nettleie til alle.
Dette er litt som om et borettslag skulle investere i en total makeover og gå langt ut over vanlig vedlikehold - da øker husleien for alle for å dekke opp denne investeringen. Derfor er det viktig at våre politikere holdes litt i ørene slik at deres beslutninger ikke dytter unødige kostnader til vanlige folk. Beslutninger som elektrifisering av sokkelen er f.eks typisk en beslutning som vil koste norske kunder ekstra.  Det er viktig at man har åpne og gode prosesser rundt slike beslutninger slik at man vet alle konsekvenser av de beslutninger som tas. Manglende kompentanse hos politikere og andre  kan føre galt av sted. I Norge har vi dessverre fått alt for mye offentlige penger gjennom oljen og følgelig ikke lært oss å verdsette verdien av penger og sløser ofte med dem som fulle sjømenn sammenlignet med mange andre vestlige land. En kikk på OECD sin rapport kan være nyttig lesning :

https://www.oecd.org/en/topics/sub-issues/economic-surveys/norway-economic-snapshot.html

[Counterpointer]

Det er jo rørende hvodan en siterer og forsvarer nettselskapene, men ser totalt bort fra de enorme inntektene til strømprodusentene.
Anklager folk for konspirasjonstenkning når det påpekes urettferdighet🙈

For å vere heilt tydeleg, eg forsvarar ikkje nettselskapa, men det er viktig at ein faktisk forstår korleis ting fungerer når ein skal diskutere temaet. Å påstå at nettselskapa tek seg godt betalt for å betale utbyte blir jo ikkje riktig.

Nettselskapa er underlagt lover og reglar som våre politikarar har vedteke i Stortinget.
Den totale inntektsramma er vedteke av RME på bakgrunn av gjeldande lover, og så konkurrerer selskapa om mest mogeleg av denne potten.

Som du seier så er dei store inntektene frå kraftproduksjon, men her diskuterte vi nett og drift av dette.

Eg meiner at f.eks. flaskehalsinntekter på utanlandsforbindelsane burde gå til:

• Drift og vedlikehald av desse
• Oppgradering og drift av transmisjonsnettet (minst 50% av overskot)
• Reduksjon av nettleige mot dei regionale selskapa (opp til 50% av overskot)

Overføringstap bør dekkast minst 50% av nettselskap og produsent. Produsenten får jo betalt for produksjonen som forlet stasjonen, så om dei har fleire kilometer med produksjonslinje til næraste trafostasjon så betalar vi som sluttkunde tapet dei har. Så her bør målinga skje der produksjonslinja sluttar og så får produsent betalt for dette. Resten av tapet bør så nettselskapa dekke inn minst 50%.
Det kan vere at dette må regulerast litt slik at ikkje nettselskap med store avstandar og få kundar får ei veldig stor rekning. Det er allereie ei slik ordning for å hindre svært høg nettleige i selskap med få kundar.

Elavgifta er og noko tull. Vi er så avgiftsbelagde i dette landet at ein blir heilt matt.
Denne er flat og har ingen anna funksjon enn å få pengar inn i staskassa. Den burde heller eventuelt vore endra til å få redusert forbruket. I dag straffar den dei som har minst.

Helt enig i at man må slutte å konspiere mhp at nettleien - den er gjennomregulert.
Det finnes tekniske grep man kan gjøre for kortsiktig heve/senke overskuddet/underskuddet , men over tid vil det regulere seg selv gjennom forskriften. Derimot kan politiske beslutninger som f.eks utbygging av vindkraft gi flere linjer osv..som over tid dytte ekstra kostnader på nettselskapene som da kundene må dekke. Så dersom  man bygger mer linjer enn strengt tatt nødvendig, eller investerer i ekstra mye transformatorstasjoner som følge av datasenter og man ikke får utnyttet denne kapasiteten, vel da får man en overinvestering som blir dyr å drifte og følgelig høyere nettleie til alle.
Dette er litt som om et borettslag skulle investere i en total makeover og gå langt ut over vanlig vedlikehold - da øker husleien for alle for å dekke opp denne investeringen. Derfor er det viktig at våre politikere holdes litt i ørene slik at deres beslutninger ikke dytter unødige kostnader til vanlige folk. Beslutninger som elektrifisering av sokkelen er f.eks typisk en beslutning som vil koste norske kunder ekstra.  Det er viktig at man har åpne og gode prosesser rundt slike beslutninger slik at man vet alle konsekvenser av de beslutninger som tas. Manglende kompentanse hos politikere og andre  kan føre galt av sted. I Norge har vi dessverre fått alt for mye offentlige penger gjennom oljen og følgelig ikke lært oss å verdsette verdien av penger og sløser ofte med dem som fulle sjømenn sammenlignet med mange andre vestlige land. En kikk på OECD sin rapport kan være nyttig lesning :

https://www.oecd.org/en/topics/sub-issues/economic-surveys/norway-economic-snapshot.html

Sammenligningen med borettslaget holder ikke vann, om borettslaget bestemte seg for å pusse opp nabobygget hvor en stor bedrift holder til og vippet denne kostnaden over på medlemmene så hadde eksempelet passet bedre.

Problemet med nettleie er ikke at det er en konspirasjon, men at det skilles fra inntektene fra produksjonen.

At noen sier noe som er litt feil betyr ikke at en har misforstått alt.

Synes Gaser75 har noe fornuftige forslag til fordeling/finansiering.


Har forøvrig ikke registrert at noe har sagt noe om hva anleggsbidraget til Google eller TikTok faktisk dekker! Tviler sterkt på at det er nok til å dekke en ti prosent økning av landets totale forbruk og alle prisøkninger og flaskehalsinntekter mm det fører til.

[hELgenen]

Har forøvrig ikke registrert at noe har sagt noe om hva anleggsbidraget til Google eller TikTok faktisk dekker! Tviler sterkt på at det er nok til å dekke en ti prosent økning av landets totale forbruk og alle prisøkninger og flaskehalsinntekter mm det fører til.

Anleggsbidraget til Google dekker ikke prispåvirkning eller alle andre indirekte kostnader det påfører  - det kan jeg garantere deg.

[Counterpointer]

Har forøvrig ikke registrert at noe har sagt noe om hva anleggsbidraget til Google eller TikTok faktisk dekker! Tviler sterkt på at det er nok til å dekke en ti prosent økning av landets totale forbruk og alle prisøkninger og flaskehalsinntekter mm det fører til.

Anleggsbidraget til Google dekker ikke prispåvirkning eller alle andre indirekte kostnader det påfører  - det kan jeg garantere deg.

Takk.

Det var det jeg var temmelig sikker på.

Greit å få det bekreftet av noen i bransjen med lang erfaring.

[turfsurf]

Dekker ikke anleggsbidrag bare deler av lokal utbygging. Påvirkning på distribusjonsnett dekkes vel ikke overhodet, og med flere slike så blir det jo en kraftig driver på kostnader i nettet.

[Superman]

Dekker ikke anleggsbidrag bare deler av lokal utbygging. Påvirkning på distribusjonsnett dekkes vel ikke overhodet, og med flere slike så blir det jo en kraftig driver på kostnader i nettet.

Det er ikke så mange andre bransjer som er så gjennom detaljregulert fra myndighetene side som strømnettvirksomheten er. Inkludert nettleiemodeller og nettleieinntekter, anleggsbidrag, og mye, mye mer. Og dette blir også fulgt opp med årlig kontroll- og revisjonsvirksomhet fra myndighetenes side. F.eks. er anleggsbidrag pålagt fra myndighetene å ta etter spesifikke regler, se https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/anleggsbidrag/

[Gazer75]

For å ta Google ved Gromstul i Skien. Der må dei dekke den delen av nye Gromstul koblingsstasjon som dei utløyser samt delar av omlegging av linjer.
Men sidan Lede her uansett må planlegge for framtida der oppe så må dei ha plass til fleire tilkoplingar.
2 stk 132 kV linjer blir sløyfa innom Gromstul også.
Kor mykje av dette Google må betale for er det berre nettselskapet, folka hjå NVE og Google sjølv som veit.
https://lede.no/prosjekter/gromstul-koblingsstasjon/


Dessverre så er mykje innanfor kraftforsyning veldig skjerma og verre ser det ut til å bli. Eit resultat av situasjonen i verden i dag. Medan nokre land opnar opp, strammar andre inn.
Det betyr at ingen tredjepart som f.eks. media kan kontrollere om NVE og nettselskapa gjer ein god jobb.

[Counterpointer]

Det kan vel ikke være NOEN TVIL om at kostnadene fordeles ut på alle kunder, slik at private husholdninger sponser store kommersielle forbrukere.

I tillegg kan de store kommersielle skaffe seg gode og langsiktige fastprisavtaler som private ikke kan få. Nå er vel laveste fastpris for private 120øre pr kWh + mnd avgift, mens Google og co neppe betaler mer enn 50 øre pr kWh.

Blodig urettferdig spør du meg 🤯

[Electric cars in Norway]

Hør denne dyktige karen på bilde hva han sier om Google senteret i Skien

https://youtu.be/vF4EIUCvwLA?si=TWZ_nnj9AKWj2TK2