Hva er det med strømprisene?

[ToWalkOrDrive]

Man skal passe seg så man ikke får det potte tett på begge sider. Ting som skal puste må få puste ellers rotner huset...

Asfaltplater (trefiberplater med "asfaltbelegg") som vi har i bunn er regnet som diffusjonsåpen, altså at fukt slipper gjennom fra varm til kald side. Altså puster. Sponplater, som jeg har på toppen inneholder derimot såpass mye lim at de er definert som diffusjonstette, sånn at en slipper dampsperre utenom.

Jeg har for øvrig kun 15cm isolasjon, sånn at hele isolasjonen er såpass varm, og litt varmere enn ute, og dermed ikke fare for kondensering, selv ved litt dampsperreutettheter i overgang gulv/vegg, om en klarer å holde innetemperaturen høyere enn ute.

Faren oppstår helst om en prøver å isolere med 40cm, og bommer med dampsperren. Da er den fuktige luften så nedkjølt før den når vindsperren at det fort kan kondensere, og lage problemer i isolasjon og bjelker.

[ToWalkOrDrive]

Uansett varme...har sett at noen tømrere har bygget gulv på feil måte. Ser at det går igjen at det har blitt brukt 12mm asfaltplater (uten not/penn), uten å bruke klemlister oppå for å unngå trekk, og selvfølgelig ingen lim/fugemasse, og heller ikke list i endene for asfaltplatene å hvile på. Har sett denne måten fra ulike år/tiår, så kan være mange rundt omkring som har gjort det på denne måten. Da er det og lett for mus å trampe flatt isolasjon, og spise kanten.

Poenget mitt er at det kan være MYE å hente på å rive opp gulvet (på gamle hus og hytter) og bygge opp helt på nytt med
- planker / lister rundt hele flaten asfaltplater skal ligge på (også enden)
- 18mm stubbloftsplater (ikke 12mm) med not/penn, som en limer med f.eks. sponplatelim
- spikre klemlist oppå kantene igjen, for å unngå at platene bøyer seg, at spalter oppstår.

Poenget er og at det er helt tett, så det ikke blåser inn, og ikke kan komme inn vind.

Allerede før jeg har rullet ut isolasjon er strømforbruket gått ned!

Jepp, jeg gjorde det samme selv. Hos oss var det rupanelbiter som holdt isolasjonen oppe, med plast over. Men selvsagt mange glipper, og ekstremt mye muselort i isolasjonen som ofte var helt oppspist. Gikk for 18mm asfaltplater med not og fjær, bærelister i endene og klemlister hele veien. I noen ender var det ikke mulig å få plass til bærelist under, da brukte jeg en tynn stripe byggskum for å tette helt og lime fast platen.

Wow det der var heftig å lese om. Ja det er nok noen ganger smart å rive å bygge opp fra nytt.


Noe annet er at ja det er viktig med perfekt forarbeid i slike saker. Selv om det kansje er gammelt bygg så er det vel merkelig at håndverkerne lager glipper når de vet at de kan bli etter gått senere. Men men dem om om det.

Kan jo hende at det er huseiere selv også som jukser litt i faget. Selv bruker jeg internett for alt det hvert når det gjelder DIY prosjekter. Men ser bare på hva fagfolk sier. Men der det er krav til håndtverkere - der gjør jeg aldri noe selv.

Ja, det vil jo fort gå 15 år før kunden oppdager jukset.

Er nesten litt trist at de ennå selger 12mm stubbloftsplater. Burde vært forbudt. De som er dyktige håndtverkere bruker kun 18mm asfaltplater.
Det ser jo så fint og stivt ut når de strør ut platene, og kjapt går det. Tror mange tømrere også mangler kunnskap. Kanskje de tenker for mye selv, og ikke skjønner at trefiberen tar opp og avgir fukt, og dermed vil bøye seg om folk ikke er flinke og bruker klemlist osv. Har sett dette flere ganger.

Både produsentene (videoer) og Sintef Byggforsk (bøker) har gode instruksjoner på all slags prosjekter. I tillegg har faktisk organisasjonen Svensk Tre flotte (litt gamle) detaljerte timeslange videoer, f.eks. hvordan bygge enkeltstugan (anneks) osv. Ja, har lært mye på Youtube.

Til tidligere tømreres forsvar kan en jo si at den gang de bygget så kostet strømmen 8 øre, og strømmessig var det ikke så viktig å få det tett.

[Counterpointer]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

[Electric cars in Norway]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

Ligger 127 kommentarer på denne nyhetssaken inne på FB på en av strøm gr. «Vi som krever billigere strøm»

Mye eder&galle. Ser den. Se kommentar på bildet.

https://www.facebook.com/share/p/iLLWCZ5Kpi33Vnce/?mibextid=K35XfP

[hELgenen]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

Ligger 127 kommentarer på denne nyhetssaken inne på FB på en av strøm gr. «Vi som krever billigere strøm»

Mye eder&galle. Ser den. Se kommentar på bildet.

https://www.facebook.com/share/p/iLLWCZ5Kpi33Vnce/?mibextid=K35XfP

Korte utfall betyr lite for strømprisen,men kan ha stor betydning for stabiiiteten i nettet. Når forbruk eller produksjon faller ut så har man ulike roterende systemreserver som skal holde frekvensen i nettet stabil. Jo større utfall jo mer reserver kreves,og disse reservene må fortrinnsvis være roterende maskiner. Vindkraft kan kun i begrenset omfang bidra ved forbruks utfall,ikke produksjonsutfall/import. Jo mer vindkraft og flere kabler jo mer effekt fra roterende maskiner fra f.eks vannkraft,kjernekraft trenger man tilkoblet i nettet og på drift for å oprettholde stabilt nett. Faller produksjon ut så synker frekvensen og dersom man ikke kan kompensere ved automatisk regulering av maskiner på drift så faller nettet til alutt ut via vern. Det er ytelsene FCR-D som står for de ytelsene som skal håndtere større utfall og FCR-N de normale fluktasjonene for å holde nettet stabilt. Statnett,SVK osv..altså TSO'ene har økt volum de kjøper av FCR tjenestene mye siste månedene. Mer kabler,mer vindkraft vil kreve mer systemtjenester og følgelig høyere nettleie over tid. De såkalte flaskehalsinntektene som TSO ene får vil ikke dekke de øke kostnadene. Produsentene investeter også mye i økt effekt i eksisterende konsesjoner og vi vil få mye mer variable priser med høyere topper og bunner i årene som kommer. Over tid vil vi nok se høyere kraftpriser når behovet er størst..og følgelig vil alle oppleve høyere utgifter på strøm og nett i årene som kommer. Men vi vil også ha perioder med lavere priser når der blåser og er mye sol.

[RJK]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

Ligger 127 kommentarer på denne nyhetssaken inne på FB på en av strøm gr. «Vi som krever billigere strøm»

Mye eder&galle. Ser den. Se kommentar på bildet.

https://www.facebook.com/share/p/iLLWCZ5Kpi33Vnce/?mibextid=K35XfP

Korte utfall betyr lite for strømprisen,men kan ha stor betydning for stabiiiteten i nettet. Når forbruk eller produksjon faller ut så har man ulike roterende systemreserver som skal holde frekvensen i nettet stabil. Jo større utfall jo mer reserver kreves,og disse reservene må fortrinnsvis være roterende maskiner. Vindkraft kan kun i begrenset omfang bidra ved forbruks utfall,ikke produksjonsutfall/import. Jo mer vindkraft og flere kabler jo mer effekt fra roterende maskiner fra f.eks vannkraft,kjernekraft trenger man tilkoblet i nettet og på drift for å oprettholde stabilt nett. Faller produksjon ut så synker frekvensen og dersom man ikke kan kompensere ved automatisk regulering av maskiner på drift så faller nettet til alutt ut via vern. Det er ytelsene FCR-D som står for de ytelsene som skal håndtere større utfall og FCR-N de normale fluktasjonene for å holde nettet stabilt. Statnett,SVK osv..altså TSO'ene har økt volum de kjøper av FCR tjenestene mye siste månedene. Mer kabler,mer vindkraft vil kreve mer systemtjenester og følgelig høyere nettleie over tid. De såkalte flaskehalsinntektene som TSO ene får vil ikke dekke de øke kostnadene. Produsentene investeter også mye i økt effekt i eksisterende konsesjoner og vi vil få mye mer variable priser med høyere topper og bunner i årene som kommer. Over tid vil vi nok se høyere kraftpriser når behovet er størst..og følgelig vil alle oppleve høyere utgifter på strøm og nett i årene som kommer. Men vi vil også ha perioder med lavere priser når der blåser og er mye sol.

Av det leser jeg egentlig at vi trenger batterilagring som i Australia, som kan ta unna disse utfallene frem til man får "snudd seg rundt" og får i gang andre kraftkilder. Da vil disse knapt bli merkbare!

Mulig effekten må være høy, men ser ikke for meg at mengden som trengs behøver å bli for høy, da vannkraft er sterkt regulerbart og relativt raskt kan komme igang. Raskere enn gasskraftverk og kullkraftverk, som vi ikke har behov for i Norge.

Men i det dette oppstår, vil nok batterier være det beste middelet!

[hELgenen]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

Ligger 127 kommentarer på denne nyhetssaken inne på FB på en av strøm gr. «Vi som krever billigere strøm»

Mye eder&galle. Ser den. Se kommentar på bildet.

https://www.facebook.com/share/p/iLLWCZ5Kpi33Vnce/?mibextid=K35XfP

Korte utfall betyr lite for strømprisen,men kan ha stor betydning for stabiiiteten i nettet. Når forbruk eller produksjon faller ut så har man ulike roterende systemreserver som skal holde frekvensen i nettet stabil. Jo større utfall jo mer reserver kreves,og disse reservene må fortrinnsvis være roterende maskiner. Vindkraft kan kun i begrenset omfang bidra ved forbruks utfall,ikke produksjonsutfall/import. Jo mer vindkraft og flere kabler jo mer effekt fra roterende maskiner fra f.eks vannkraft,kjernekraft trenger man tilkoblet i nettet og på drift for å oprettholde stabilt nett. Faller produksjon ut så synker frekvensen og dersom man ikke kan kompensere ved automatisk regulering av maskiner på drift så faller nettet til alutt ut via vern. Det er ytelsene FCR-D som står for de ytelsene som skal håndtere større utfall og FCR-N de normale fluktasjonene for å holde nettet stabilt. Statnett,SVK osv..altså TSO'ene har økt volum de kjøper av FCR tjenestene mye siste månedene. Mer kabler,mer vindkraft vil kreve mer systemtjenester og følgelig høyere nettleie over tid. De såkalte flaskehalsinntektene som TSO ene får vil ikke dekke de øke kostnadene. Produsentene investeter også mye i økt effekt i eksisterende konsesjoner og vi vil få mye mer variable priser med høyere topper og bunner i årene som kommer. Over tid vil vi nok se høyere kraftpriser når behovet er størst..og følgelig vil alle oppleve høyere utgifter på strøm og nett i årene som kommer. Men vi vil også ha perioder med lavere priser når der blåser og er mye sol.

Av det leser jeg egentlig at vi trenger batterilagring som i Australia, som kan ta unna disse utfallene frem til man får "snudd seg rundt" og får i gang andre kraftkilder. Da vil disse knapt bli merkbare!

Mulig effekten må være høy, men ser ikke for meg at mengden som trengs behøver å bli for høy, da vannkraft er sterkt regulerbart og relativt raskt kan komme igang. Raskere enn gasskraftverk og kullkraftverk, som vi ikke har behov for i Norge.

Men i det dette oppstår, vil nok batterier være det beste middelet!

For å hindre utfall av nett må en ha maskiner med roterende masse på drift. Det er ikke tilstrekkelig med å kunne starte opp. Batterier kan hjelpe,men regnes som "sekunda vare" her. Dvs de regnes ikke som like bra pga varighet osv.

[Counterpointer]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

Ligger 127 kommentarer på denne nyhetssaken inne på FB på en av strøm gr. «Vi som krever billigere strøm»

Mye eder&galle. Ser den. Se kommentar på bildet.

https://www.facebook.com/share/p/iLLWCZ5Kpi33Vnce/?mibextid=K35XfP

Korte utfall betyr lite for strømprisen,men kan ha stor betydning for stabiiiteten i nettet. Når forbruk eller produksjon faller ut så har man ulike roterende systemreserver som skal holde frekvensen i nettet stabil. Jo større utfall jo mer reserver kreves,og disse reservene må fortrinnsvis være roterende maskiner. Vindkraft kan kun i begrenset omfang bidra ved forbruks utfall,ikke produksjonsutfall/import. Jo mer vindkraft og flere kabler jo mer effekt fra roterende maskiner fra f.eks vannkraft,kjernekraft trenger man tilkoblet i nettet og på drift for å oprettholde stabilt nett. Faller produksjon ut så synker frekvensen og dersom man ikke kan kompensere ved automatisk regulering av maskiner på drift så faller nettet til alutt ut via vern. Det er ytelsene FCR-D som står for de ytelsene som skal håndtere større utfall og FCR-N de normale fluktasjonene for å holde nettet stabilt. Statnett,SVK osv..altså TSO'ene har økt volum de kjøper av FCR tjenestene mye siste månedene. Mer kabler,mer vindkraft vil kreve mer systemtjenester og følgelig høyere nettleie over tid. De såkalte flaskehalsinntektene som TSO ene får vil ikke dekke de øke kostnadene. Produsentene investeter også mye i økt effekt i eksisterende konsesjoner og vi vil få mye mer variable priser med høyere topper og bunner i årene som kommer. Over tid vil vi nok se høyere kraftpriser når behovet er størst..og følgelig vil alle oppleve høyere utgifter på strøm og nett i årene som kommer. Men vi vil også ha perioder med lavere priser når der blåser og er mye sol.

Av det leser jeg egentlig at vi trenger batterilagring som i Australia, som kan ta unna disse utfallene frem til man får "snudd seg rundt" og får i gang andre kraftkilder. Da vil disse knapt bli merkbare!

Mulig effekten må være høy, men ser ikke for meg at mengden som trengs behøver å bli for høy, da vannkraft er sterkt regulerbart og relativt raskt kan komme igang. Raskere enn gasskraftverk og kullkraftverk, som vi ikke har behov for i Norge.

Men i det dette oppstår, vil nok batterier være det beste middelet!

For å hindre utfall av nett må en ha maskiner med roterende masse på drift. Det er ikke tilstrekkelig med å kunne starte opp. Batterier kan hjelpe,men regnes som "sekunda vare" her. Dvs de regnes ikke som like bra pga varighet osv.

Det store Tesla batteriet i Australia (Hornsdale), har vel betalt seg inn mange ganger allerede.

Det kostet 90 mill AUD og sparte forbrukerne 150 mill AUD på de første to årene.
Nå er vel innsparingene større i Australia da batteriene erstatter kull/gass. Men de 90 mill AUD er ikke mer enn 650 mill NOK så noen stor investering for staten hadde ikke ett slikt prosjekt blitt. Vi kunne hatt flere uten å merket det utgiftsmessig.  Burde påvirker nettleie også.
Får en gnagende tanke om at tiltak som virkelig bidrar til stabilisering av strømpriser ikke prioriteres av hverken Statnett eller politikere 🧐



https://en.wikipedia.org/wiki/Hornsdale_Power_Reserve?wprov=sfti1

https://hornsdalepowerreserve.com.au/

[Ketill Jacobsen]

For å hindre utfall av nett må en ha maskiner med roterende masse på drift. Det er ikke tilstrekkelig med å kunne starte opp. Batterier kan hjelpe,men regnes som "sekunda vare" her. Dvs de regnes ikke som like bra pga varighet osv.

Det med roterende masse er snart gammeldags! Ved bortfall av strøm i UK i 2019 var det i stor grad batterier som sørget for å stabilisere frekvensen i løpet av drøyt ett minutt. Med dagens omfang av batterier i UK kan ikke batterier understøtte nettet særlig lenge, men det er heller ikke nødvendig da andre reserver (ulike kraftverk) rekker å sette inn.

Fra vindparker leveres perfekt vekselstrøm (syntetisk). Likedan fra kabler med likestrøm. Både kablene fra Norge og Danmark til UK flytter på likestrøm og i UK er det omformerstasjoner som gir perfekt vekselstrøm (syntetisk).

Etter hvert som mer og mer batterier blir knyttet til vind og solparker, dess mindre blir problemet med plutselig utfall av strøm. I Norge er det nær et ikkesksisterende problem med vår fleksible og pålitelige vannkraft.

[ToWalkOrDrive]

??
Regjeringen foreslår å bruke 167 millioner på ett år på å redusere strømprisen og styrke forsyningssikkerheten på Longyearbyen. Det bor 2368 mennesker der. Altså 70500 kroner per person på ett år!!?!
??

Er jo og morsomt å se at regjeringen kan bruke mer penger fordi de "sparer penger på strømstøtte". Øhhh... så de ser altså bare på kostnadssiden av regnestykket. De ser ikke på at Statkraft, Statnett og merverdiavgiftsinnektene blir redusert mye dersom strømprisene er mye lavere?
Veldig bra at de tar tak i at ventelistene er de lengste på 10 år i norske helseforetak og øker litt der. Uten helsen har vi ingen ting.

[RJK]

Dette blir nesten ett spørsmål til hELgenen.

Hva betyr dette egentlig?
« Det er jevnlig store utfall på Nordlink, altså kabelen mellom Norge og Tyskland:

17. februar 2023 ble flyten reversert. Det forårsaket en forstyrrelse på 1,8 GW.
25. juni 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
6. september 2023 gikk eksporten fra 1400 MW ned til 600 MW.
5. mai 2024 ble eksporten redusert med 1234 MW.»

Sitatet er fra en paywall artikkel på Europower, så får ikke mer ut enn dette og det sier meg lite om hva dette egentlig betyr. Er det positivt eller negativt for strømprisen, antagelig begge deler, men sikkert mest av det ene.

Her er link til artikkel

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

Ligger 127 kommentarer på denne nyhetssaken inne på FB på en av strøm gr. «Vi som krever billigere strøm»

Mye eder&galle. Ser den. Se kommentar på bildet.

https://www.facebook.com/share/p/iLLWCZ5Kpi33Vnce/?mibextid=K35XfP

Korte utfall betyr lite for strømprisen,men kan ha stor betydning for stabiiiteten i nettet. Når forbruk eller produksjon faller ut så har man ulike roterende systemreserver som skal holde frekvensen i nettet stabil. Jo større utfall jo mer reserver kreves,og disse reservene må fortrinnsvis være roterende maskiner. Vindkraft kan kun i begrenset omfang bidra ved forbruks utfall,ikke produksjonsutfall/import. Jo mer vindkraft og flere kabler jo mer effekt fra roterende maskiner fra f.eks vannkraft,kjernekraft trenger man tilkoblet i nettet og på drift for å oprettholde stabilt nett. Faller produksjon ut så synker frekvensen og dersom man ikke kan kompensere ved automatisk regulering av maskiner på drift så faller nettet til alutt ut via vern. Det er ytelsene FCR-D som står for de ytelsene som skal håndtere større utfall og FCR-N de normale fluktasjonene for å holde nettet stabilt. Statnett,SVK osv..altså TSO'ene har økt volum de kjøper av FCR tjenestene mye siste månedene. Mer kabler,mer vindkraft vil kreve mer systemtjenester og følgelig høyere nettleie over tid. De såkalte flaskehalsinntektene som TSO ene får vil ikke dekke de øke kostnadene. Produsentene investeter også mye i økt effekt i eksisterende konsesjoner og vi vil få mye mer variable priser med høyere topper og bunner i årene som kommer. Over tid vil vi nok se høyere kraftpriser når behovet er størst..og følgelig vil alle oppleve høyere utgifter på strøm og nett i årene som kommer. Men vi vil også ha perioder med lavere priser når der blåser og er mye sol.

Av det leser jeg egentlig at vi trenger batterilagring som i Australia, som kan ta unna disse utfallene frem til man får "snudd seg rundt" og får i gang andre kraftkilder. Da vil disse knapt bli merkbare!

Mulig effekten må være høy, men ser ikke for meg at mengden som trengs behøver å bli for høy, da vannkraft er sterkt regulerbart og relativt raskt kan komme igang. Raskere enn gasskraftverk og kullkraftverk, som vi ikke har behov for i Norge.

Men i det dette oppstår, vil nok batterier være det beste middelet!

For å hindre utfall av nett må en ha maskiner med roterende masse på drift. Det er ikke tilstrekkelig med å kunne starte opp. Batterier kan hjelpe,men regnes som "sekunda vare" her. Dvs de regnes ikke som like bra pga varighet osv.

Det store Tesla batteriet i Australia (Hornsdale), har vel betalt seg inn mange ganger allerede.

Det kostet 90 mill AUD og sparte forbrukerne 150 mill AUD på de første to årene.
Nå er vel innsparingene større i Australia da batteriene erstatter kull/gass. Men de 90 mill AUD er ikke mer enn 650 mill NOK så noen stor investering for staten hadde ikke ett slikt prosjekt blitt. Vi kunne hatt flere uten å merket det utgiftsmessig.  Burde påvirker nettleie også.
Får en gnagende tanke om at tiltak som virkelig bidrar til stabilisering av strømpriser ikke prioriteres av hverken Statnett eller politikere 🧐



https://en.wikipedia.org/wiki/Hornsdale_Power_Reserve?wprov=sfti1

https://hornsdalepowerreserve.com.au/

Exactly my point! De må ikke ha lang varighet, de skal bare gi strøm til de sekundene/minuttene til andre strømkilder kicker inn. Mye penger å spare på dette slik jeg forstår det.

[hELgenen]

For å hindre utfall av nett må en ha maskiner med roterende masse på drift. Det er ikke tilstrekkelig med å kunne starte opp. Batterier kan hjelpe,men regnes som "sekunda vare" her. Dvs de regnes ikke som like bra pga varighet osv.

Det med roterende masse er snart gammeldags! Ved bortfall av strøm i UK i 2019 var det i stor grad batterier som sørget for å stabilisere frekvensen i løpet av drøyt ett minutt. Med dagens omfang av batterier i UK kan ikke batterier understøtte nettet særlig lenge, men det er heller ikke nødvendig da andre reserver (ulike kraftverk) rekker å sette inn.

Fra vindparker leveres perfekt vekselstrøm (syntetisk). Likedan fra kabler med likestrøm. Både kablene fra Norge og Danmark til UK flytter på likestrøm og i UK er det omformerstasjoner som gir perfekt vekselstrøm (syntetisk).

Etter hvert som mer og mer batterier blir knyttet til vind og solparker, dess mindre blir problemet med plutselig utfall av strøm. I Norge er det nær et ikkesksisterende problem med vår fleksible og pålitelige vannkraft.

At det i Norge VAR et ikke eksisterende problem er nok korrekt, derimot er det i ferd med å BLI et problem med stadig økt andel av ikke regulerbar produksjon og kabler som ligger mot ikke regulerbar produksjon. Derfor har TSO'ene i norden kjøpt inn stadig mer systemtjenester og det er også dette som er bakgrunnen for den saken som ble lenket til over her :

https://www.europower.no/nett/tyskland-kabelen-faller-stadig-ut-utfordrer-kritisk-viktig-kraftreserve/2-1-1642007?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3CNqJnLnnTFR_ewtIHUUhmYzDEESznewvi3e0eLtP8xZ9qzgnNfnm-MEI_aem_AYc5l54Do2U3WUIkwQYzx7o8Nuw-Ty5juwm4O8GWhjXJfvv7PN4R3driPAqe5rBk5wGX1pfO_pa-WVe5gUU3cdEi

TSO'ene må ha stadig større volum roterende maskiner fra vann og kjernekraft i perioden av året vi har mye uregulerbar produksjon - kanskje spesielt nå inn mot sommeren og gjennom sommeren. Om vinteren går disse maskinene som regel uansett basert på pris - men stadig færre av dem vil drifte om sommeren da større og større andel av vårt forbruk leveres fra uregulerbar produksjon eller importeres fra kontinentet og uregulerbar produksjon der. En løsning jeg har skissert for flere i flere år er nettopp dette å definere krav til batterier på f.eks vind og solcelleparker. Batterier kan hjelpe en kort periode ved utfall, men en må huske på at en del vannkraft også er ute på årlig revisjon i perioder av året - og med økende forbruk som dekkes mer og mer av uregulerbar produksjon så er det
slik at dette som du Ketil hevder ikke er et " ikkesksisterende problem " begynner å vokse seg til som et problem. Mao det som IKKE var et problem i Norden begynner å bli et problem når en ser fremover - og løsningene er dyre og de gir alle sitt bidrag til en trend med stadig økende nettleie som resultat.

Det som oppleves som et paradoks er jo at nesten det eneste Staten vil satse på som løsningen for det grønne skiftet er mer vindkraft. Vindkraften tjener dårlig med penger fordi den må levere til å de laveste prisene til envher tid - så her må en dytte på med masse offentlige tilskudd. De som bygger vindkraften vil gjerne bygge og selge med en grei gevinst med en gang og ikke sitte med en vindkraft som kannibaliserer hverandre. Staten ville også en periode innføre høyprisbidrag og la så stein til byrden for de som ville utvikle mer effekt for å bidra til stabil nettdrift med økt andel uregulerbar produksjon i systemet. Det ble ekstremt mye støy og bråk for å banke inn fornuft til våre politikere som følge av det uvettige høyprisbidraget - og  jeg tenker som så at mange politikere, og andre, på tilsvarende måte ennå ikke ser alle utfordringene som venter med større andel uregulerbar produksjon i systemet. Utfordringer som vil koste  å løse.....for ingenting er gratis lenger......

[Counterpointer]

Strøm på børs fremstår som det ultimate trekket for å skape et evig økende problem som kun løses av mer inntekter.
Her er det økonomer som har profitt som mål fremfor samfunnsansvar.

Har ingen problemer med at «luksus» koster, dvs dyre fine båter, biler,hytter, hus og ferier mm. Men at basisnødvendigheter som strøm skal tynes til det ytterste, det har jeg ingen sympati for.
Men vi bor i ett land som ga mange poeng til Israel i MGP i dagens krigssituasjon, så vi har fullt av folk som kan rettferdiggjøre hva som helst 😢🏴�☠️

[Electric cars in Norway]

Strøm på børs fremstår som det ultimate trekket for å skape et evig økende problem som kun løses av mer inntekter.
Her er det økonomer som har profitt som mål fremfor samfunnsansvar.

Nettopp  si opp disse strømbørs traderne vi har gående nede i Europa med så høy lønn at sjefen ikke tør si det på Debatten. Enda Fredrik spurte 2 ganger. Trist sak

[hELgenen]

Strøm på børs fremstår som det ultimate trekket for å skape et evig økende problem som kun løses av mer inntekter.
Her er det økonomer som har profitt som mål fremfor samfunnsansvar.

Nettopp si opp disse strømbørs traderne vi har gående nede i Europa med så høy lønn at sjefen ikke tør si det på Debatten. Enda Fredrik spurte 2 ganger. Trist sak

Du må sende klagen din til rette instans - og det er våre politikere som vil at EU skal bestemme.
Og EU vil KUN HA markedsløsninger med marginalprising.
EU og Norge er ekstremt ulike på mange områder - og vår avhengighet av vannkraft og strøm til oppvarming finner du ingen andre steder i verden. Et eller annet sted i denne tråden for flere hundre sider siden så viste jeg frem en oversikt som forklarte hvor annerledes Norge er vs så og si alle andre land i verden - Sverige inkludert.
Vårt samfunn er ekstremt sårbart for høye kraftpriser på elektrisitet - mye mer sårbart enn noe annet land i Europa.
Men våre politikere har snudd på dette og tenkt at Norge kan bidra med noe til EU og at det har en høy verdi.
Dermed har man solgt befolkningen på rot for å få mer penger i offentlige kasser......Så dersom du skal klage over krafttradere osv..så må du sende klagen rett til våre politikere.....Det er disse som i praksis har gjort dette mulig og akseptert at slik må det bli - ingen andre!