Hva er det med strømprisene?

[ToWalkOrDrive]

Har egentlig ikke tenkt på det med kapasitetstrinn, siden jeg har tenkt at det skal mye til å tilpasse seg og bytte trinn. Men legger jo nå merke til at om jeg lader med 25A så havner jeg ganske ofte over 10kW siden 25A er 5,8kW, og når varmtvannsberederen og jakter billig strøm om natten, så bikker det over 10kW-grensen. Tror jeg må prøve å lade på litt svakere effekt. Kjedelig å betale 1750,- i nettleie alene en april-måned nå når strømmen har vært "billig".

[Ketill Jacobsen]

TSO'ene må ha stadig større volum roterende maskiner fra vann og kjernekraft i perioden av året vi har mye uregulerbar produksjon - kanskje spesielt nå inn mot sommeren og gjennom sommeren. Om vinteren går disse maskinene som regel uansett basert på pris - men stadig færre av dem vil drifte om sommeren da større og større andel av vårt forbruk leveres fra uregulerbar produksjon eller importeres fra kontinentet og uregulerbar produksjon der.

Kan vi ikke primært holde oss til forholdene i Norge? Ikke har vi kjernekraft og ikke er det slik at kraftanlegg kutter produksjonen helt over lengre tid, selv ikke på sommeren. Så dette er i det minste ikke relevant i Norge. Kort sagt vi kan i Norge problemfritt støtte opp om tre ganger så høy vindproduksjon som vi har (om vi ikke sender det meste uten av landet i perioder).

I Norge er systemkostnadene ca 0,2 øre per kWh (Statnetts tall),altså ca 300 millioner per år og så vidt jeg forstår så er Statnett som overvåker nettet og trår til når det er uregelmessigheter. I systemkostnader ligger også dekning av strømtap, en kostnad som har vært høy spesielt i 2022, men som egentlig ikke har noe med driften av nettet (Statnett sender regningen til nettselskapene)

I dag har vi tre parter, strømprodusentene (inkl. Statkraft), Statnett og Nord Pool. Nord Pool sørger for balanse mellom behov og leveranse over døgnet ved å fastlegge behovet og få avtaler med strømprodusentene (auksjoner). Statnett drifter og bygger ut sentralnettet og i tillegg overvåker de nettet og kommer med tiltak om der er uregelmessigheter (systemtjenester). I Norge er det både lett og billig å drifte nettet.

Det er ikke noe som tilsier at systemkostnadene skal øke noe særlig de neste ti år. Med stadig mer batterier knytter til vind og solparker, har man også et nytt og potent verktøy for å styre strømsystemet med hensyn til frekvenskontroll (sekunder og minutter) og kortvarig effekttilførsel.

[Gazer75]

Kan vi ikke primært holde oss til forholdene i Norge? Ikke har vi kjernekraft og ikke er det slik at kraftanlegg kutter produksjonen helt over lengre tid, selv ikke på sommeren. Så dette er i det minste ikke relevant i Norge.

Faktisk så produserer ikkje dei store kraftstasjonane noko særleg på sommaren. Dei ventar på å fylle opp magasina til nesten vinter når ein treng effekten frå desse. Dei brukar denne tida til vedlikehald.
Grunnen er enkel. Elvekraftverka våre produserer det meste av det vi treng av kraft på denne tida, noko dei ikkje kan på vinteren når elvane er frosne.
No skal det seiast at dette har nok endra seg litt siste åra pga auka eksport pga høge prisar i Europa til tider. Spesielt når dei manglar vind og sol.

[Ketill Jacobsen]

Kan vi ikke primært holde oss til forholdene i Norge? Ikke har vi kjernekraft og ikke er det slik at kraftanlegg kutter produksjonen helt over lengre tid, selv ikke på sommeren. Så dette er i det minste ikke relevant i Norge.

Faktisk så produserer ikkje dei store kraftstasjonane noko særleg på sommaren. Dei ventar på å fylle opp magasina til nesten vinter når ein treng effekten frå desse. Dei brukar denne tida til vedlikehald.
Grunnen er enkel. Elvekraftverka våre produserer det meste av det vi treng av kraft på denne tida, noko dei ikkje kan på vinteren når elvane er frosne.
No skal det seiast at dette har nok endra seg litt siste åra pga auka eksport pga høge prisar i Europa til tider. Spesielt når dei manglar vind og sol.

Tatt i betraktning at turbinene i Norge har en kapasitetsfaktor på ca 50%, så sier det seg selv at de ikke går med 100% hver time i året og slettes ikke på sommeren. Er det vedlikehold på turbinene, så stopper de naturligvis, men over et år er det vel få timer med vedlikeholdsstopp for hver turbin?

Hovedpoenget er at kraftverkene i Norge (utenom vedlikeholdsstopp) kjøres hele året og med varierende last, gjerne liten last om sommeren. Men de er ikke stengt ned og de fleste kan derfor trå til med større produksjon etter behov på kort varsel. De er videre som oftest styrt fra fjerntliggende sentraler som dekker flere kraftverk. Så om et verk plutselig må produsere, er dette enkelt og i stor grad kostnadsfritt.

Når det gjelder elvekraftverk så utgjør de kun en liten andel av kraftproduksjonen i Norge. De fleste og største ligger Sørøst-Norge (der det ikke er så mye vindkraft).

[Electric cars in Norway]

Kjedelig å betale 1750,- i nettleie alene en april-måned nå når strømmen har vært "billig".

ToWalk.... Takk for at du deler. Jeg synes dette har blitt helt sykt dette her. Jeg ønsker meg tilbake til før 2017 med planken på ca 18 øre ish og et lite beløp i leie 

Og nå lar vi oss alle sammen ledes inn i alle disse endringene som lydige hunder eller katter eller hva det nå heter.
Jeg forstår godt at noen organiserer seg i grupper for å prøve å påvirke politikken i Norge på dette med strømprisene osv enten de heter strøm opprør, kutt u kablene, Motvind, medvind sterk kuling osv og jeg heier på de alle sammen

[turfsurf]

Tror faktisk Norge hadde vært tjent med å bygge ut produksjon kun til eget forbruk (med sikkerhetsmarginer) og selge den til kostpris til næring og innbyggere.

Da hadde man fått ett land med konkurransedyktig næring og attraktivt for å investere i.

Å skulle selge en råvare som strøm skalerer ikke, og er av begrenset verdi.

Med krav om egenproduksjon av strøm og energitiltak for alle bygg hadde man sluppet å bygge ut like mye ny produksjon i større skala også.

[Electric cars in Norway]

Tror faktisk Norge hadde vært tjent med å bygge ut produksjon kun til eget forbruk (med sikkerhetsmarginer) og selge den til kostpris til næring og innbyggere.

Da hadde man fått ett land med konkurransedyktig næring og attraktivt for å investere i.

Å skulle selge en råvare som strøm skalerer ikke, og er av begrenset verdi.

Med krav om egenproduksjon av strøm og energitiltak for alle bygg hadde man sluppet å bygge ut like mye ny produksjon i større skala også.

Du har mange gode tanker der turfsurf

[ToWalkOrDrive]

Kan vi ikke primært holde oss til forholdene i Norge? Ikke har vi kjernekraft og ikke er det slik at kraftanlegg kutter produksjonen helt over lengre tid, selv ikke på sommeren. Så dette er i det minste ikke relevant i Norge.

Faktisk så produserer ikkje dei store kraftstasjonane noko særleg på sommaren. Dei ventar på å fylle opp magasina til nesten vinter når ein treng effekten frå desse. Dei brukar denne tida til vedlikehald.
Grunnen er enkel. Elvekraftverka våre produserer det meste av det vi treng av kraft på denne tida, noko dei ikkje kan på vinteren når elvane er frosne.
No skal det seiast at dette har nok endra seg litt siste åra pga auka eksport pga høge prisar i Europa til tider. Spesielt når dei manglar vind og sol.

Tatt i betraktning at turbinene i Norge har en kapasitetsfaktor på ca 50%, så sier det seg selv at de ikke går med 100% hver time i året og slettes ikke på sommeren. Er det vedlikehold på turbinene, så stopper de naturligvis, men over et år er det vel få timer med vedlikeholdsstopp for hver turbin?

Hovedpoenget er at kraftverkene i Norge (utenom vedlikeholdsstopp) kjøres hele året og med varierende last, gjerne liten last om sommeren. Men de er ikke stengt ned og de fleste kan derfor trå til med større produksjon etter behov på kort varsel. De er videre som oftest styrt fra fjerntliggende sentraler som dekker flere kraftverk. Så om et verk plutselig må produsere, er dette enkelt og i stor grad kostnadsfritt.

Når det gjelder elvekraftverk så utgjør de kun en liten andel av kraftproduksjonen i Norge. De fleste og største ligger Sørøst-Norge (der det ikke er så mye vindkraft).

Er fint med svenskehjelp nå om sommeren, sånn at vi kan spare på vannet til vinteren. Ville vært litt dumt å tappe ned nå når de kan få mye mer for strømmen til norske kunder om vinteren, selv om vi netto ennå eksporterer.

[Electric cars in Norway]

Er fint med svenskehjelp nå om sommeren, sånn at vi kan spare på vannet til vinteren

Ja nå som de er i Nato er det heeeeelt greit for meg også 

#midtiukahumor

[Ketill Jacobsen]

Er fint med svenskehjelp nå om sommeren, sånn at vi kan spare på vannet til vinteren. Ville vært litt dumt å tappe ned nå når de kan få mye mer for strømmen til norske kunder om vinteren, selv om vi netto ennå eksporterer.

Bra at vi har så mye vindkraft som bidrar til at vi slipper å tappe bassengene om sommeren (ca 15 TWh). I 2022 første halvår hadde vi en nettoeksport til Sverige på 0,85 TWh (eksport til Sverige 4,51 TWh, import 3,6 TWh i følge tall fra Statnett). 

[Electric cars in Norway]

Er fint med svenskehjelp nå om sommeren, sånn at vi kan spare på vannet til vinteren. Ville vært litt dumt å tappe ned nå når de kan få mye mer for strømmen til norske kunder om vinteren, selv om vi netto ennå eksporterer.

Bra at vi har så mye vindkraft som bidrar til at vi slipper å tappe bassengene om sommeren (ca 15 TWh). I 2022 første halvår hadde vi en nettoeksport til Sverige på 0,85 TWh (eksport til Sverige 4,51 TWh, import 3,6 TWh i følge tall fra Statnett). 

Men som brevkurs økonom så er det vel hva det netto kostet som er interessant ikke netto twh

[Counterpointer]

😒

[Ketill Jacobsen]

Er fint med svenskehjelp nå om sommeren, sånn at vi kan spare på vannet til vinteren. Ville vært litt dumt å tappe ned nå når de kan få mye mer for strømmen til norske kunder om vinteren, selv om vi netto ennå eksporterer.

Bra at vi har så mye vindkraft som bidrar til at vi slipper å tappe bassengene om sommeren (ca 15 TWh). I 2022 første halvår hadde vi en nettoeksport til Sverige på 0,85 TWh (eksport til Sverige 4,51 TWh, import 3,6 TWh i følge tall fra Statnett). 

Men som brevkurs økonom så er det vel hva det netto kostet som er interessant ikke netto twh

Bortsett fra vannkraft er vindkraft billigst med en kostnad på under 30 øre per kWh for de siste utbygginger. Ellers ikke sikker på hva du prøver å si med dette innlegget!

[Gazer75]

😒

Usikker på kva poenget der er. Prisane har gått litt ned så då har det ikkje vore mange timar over 73 øre.
Sjekka nett for mai 2023 og fekk 62kr. I desember vart det 497kr.

[ToWalkOrDrive]

😒

Usikker på kva poenget der er. Prisane har gått litt ned så då har det ikkje vore mange timar over 73 øre.
Sjekka nett for mai 2023 og fekk 62kr. I desember vart det 497kr.

Poenget er vel at før så kostet strømmen 20 øre per kWh inkl avgifter, nettleien var lav, kraftselskapene tjente penger, innbyggerne hadde billig strøm, bedriftene hadde billig strøm, og vi kunne produsere varer med en viss konkurransefordel pga billig strøm (ref hva skal ta over etter oljen slutter). Nå er regjeringen så elskverdig å gi strømstøtte. De dyktige økonomene i departementene har nok forutsett at strømprisen kommer til å ligge i underkant av en krone, så dermed lar de strømstøtten tre inn ved 91,25 øre inklusive mva. Dermed er det ikke så mye som går til strømstøtte, samtidig som staten fortsatt håver inn masse ekstra gjennom offentlig eierskap og avgifter. Bare økt merverdiavgift alene gir staten enorm ekstrainntekt. I tillegg har en Forbruksavgift og Enovaavgift på 21,80 øre, og ikke minst nettleie, som er enormt høy, f.eks. 435 i trinnvis fast per mnd på 5-10kw / 585 i mnd på 10-15 kW, samt 30,59 øre per kWh i variabel på dagtid. Så hvis en bruker 2000 kWh en april-måned på dagtid så betaler en 1707,8 kroner i Nettleie, altså 0,85 øre per kWh!!! Insane!!! Da er ikke strømprisen tatt med.

Så jeg ser veldig godt poenget til Counterpointer ved å publisere det innlegget hvor lite strømstøtten egentlig utgjør sammenlignet med hvor mye en betaler for strøm.

Strøm har på en måte blitt litt det som myndighetene prøver å forby i andre bransjer, hvor det offentlige ikke er eier - nemlig en suppe av forskjellige påslag og gebyrer for å tåkelegge det en egentlig betaler.