Hva er det med strømprisene?

[hELgenen]

Den gangen var en viktig størrelse nettopp forventet maks effekt en vinterdag. I dag med solceller så vil den dimensjonerende effekt fort være forventet maks effekt en sommerdag - og dagens anlegg kan fort vise seg å være feil dimensjonert

Men er den forskjellen så veldig stor?
De aller fleste har vel mellom 10 og 25 paneler, Otovo sier at gjennomsnittlig solcelleanlegg i Norge er 10,40 kWp

https://www.otovo.no/blog/solcellepanel-solceller/hvor-mye-strom-produserer-solceller/

De anslår (antageligvis for høyt) at et slik anlegg topper med 1300 kWh i juni i sør. Selv hadde jeg med et hus som ligger under snittet i forbruk et maks i fjor på 2700 kWh i desember. Så om jeg hadde et snittlig anlegg ville jeg vært milevis innenfor kunne ha dobbelt uten problem.

Synes problemstillingen virker overdrevet, og bare er enda en måte å vippe kostnader over på husstandene.

Den kan være veldig stor. Tenk deg 10 boliger som samtidig produserer 10 kW fra solceller...altså effekt..glem kwh her. Hvor sansynlig er det at disse 10 boligene en vinterdag i samme sekund bruker 10 kw samtidig? Ikke særlig sanysnlig..to kan være bortreist..2 har varmepumpe som rimer av og hos 3 så skrur ovnen seg av 5 min fordi det akkurat er varmt nok..3 elbil eiere har akkurat ladet ferdig osv..Det er samtidigheten her som skaper utfordringen..når alt skjer på samme sekund så skaper det en stor utfordring som det er lite sansynlig vil opptre vinterstid..og husk at jo kaldere det er jo mindre tap får man i ledningene..varmen gjør vondt verre også..siden solen skinner samtidig på alle 10 boligene så vil også maks effekten oppstå der og da.

Det var veldig rart at det bare var unntak på vinter men full belastning på sommer.

Det er oftere skygge på paneler og invertere som klipper samt at anleggene aldri leverer maks effekt ut, det er også forbruk på varme dager, vi bruker hvertfall aircon da.
På vinter er det kaldt så da både fyrer en hardt og setter på komfyr samtidig med varmtvann på fullt og bilen må ladet med stort ladetap..........

Du overbeviste meg ikke med din srgumdntasjon  🤷🏻

Jeg har ikke effektmålingene inne men at det topper seg mest på vinter med full fyring

Kanskje dette kan hjelpe å forstå utfordringene :

Reklame med litt folkeopplysning : https://www.tu.no/tumstudio/solceller/annonse-solceller-er-en-kjempeutfordring-for-nettselskapene-slik-skal-problemet-loses/521501

https://www.nettavisen.no/okonomi/da-rebekka-skulle-ta-i-bruk-solcellepanelet-fikk-hun-sjokkbeskjeden/s/5-95-1126118

[Ingeniøren]

Så løsningen er å strupe produksjonen og ikke bygge ut nettet til å handtere solcelle produksjon. Snakker om å gå baklengs inn i fremtiden med lua langt ned i øya....

Men for all del, jeg har fått min 10 kW leverings tillatelse men liker ikke tanken på at de tenker at det kan vi strupe til 5 kW. Resultatet er varmgang og redusert levetid på panelene.

Dette er i bunn og grunn politikk og ikke teknikk !

[Ketill Jacobsen]

Men å oppgradere slik at man kan installer solceller privat virker nærmest som en umulig oppgave. De får det da til i andre land lenger syd. Tror jeg vet hvorfor, og det er ikke et teknisk problem ..

Det er nok også et teknisk utfordring. Vi har mye 230V IT nett i landet og her er man mer sårbar mhp spenningsdipper enn f.eks 400V TN nett. Hvilke andre utfordringer er jeg usikker på,men det er jo også en ekstra kostnad som dyttes over på alle nettleiekundene når nettselskapet skal oppgradere for å kunne håndtere mer solkraft i fordelingsnettet. Mao.må kundene uten solceller dekke kostnad for de med. Dette kunne man sikkert løst med ulike tariffer,men politisk er det jo også vanskelig å argumentere for dyrere nettleie for solcellekunder. Det finnes vel ingen perfekt løsning,og uansett så dytter man kostnader mellom ulike kundegrupper.

Igjen snakker du om marginale forhold (ekstra kostnad som dyttes over på alle nettleiekundene når nettselskapet skal oppgradere for å kunne håndtere mer solkraft i fordelingsnettet) som du blåser opp til det ugjenkjennelige. Utbygging av solceller på private tak vil skje over tid og skje samtidig med annen utvikling av nettene. Når det i nettene produseres strøm, vil det redusere volumet av strøm utenfra inn i nettet (se på nettet som et sett av strømbrukere og strømprodusenter). Hele styringen av nettet (inkl. solceller) er naturligvis automatisk og om nettselskapene må gjøre noe, er det forbundet med minimale kostnader.

Om du fastholder at solceller på tak vil øke nettleien for folk flest, får du dokumentere dette og komme med konkrete tall. En økning på 0,2 øre per kWh for eksempel er ikke noe som folk flest mister nattesøvnen for (unntatt muligens hELgenen)!

[hELgenen]

Men å oppgradere slik at man kan installer solceller privat virker nærmest som en umulig oppgave. De får det da til i andre land lenger syd. Tror jeg vet hvorfor, og det er ikke et teknisk problem ..

Det er nok også et teknisk utfordring. Vi har mye 230V IT nett i landet og her er man mer sårbar mhp spenningsdipper enn f.eks 400V TN nett. Hvilke andre utfordringer er jeg usikker på,men det er jo også en ekstra kostnad som dyttes over på alle nettleiekundene når nettselskapet skal oppgradere for å kunne håndtere mer solkraft i fordelingsnettet. Mao.må kundene uten solceller dekke kostnad for de med. Dette kunne man sikkert løst med ulike tariffer,men politisk er det jo også vanskelig å argumentere for dyrere nettleie for solcellekunder. Det finnes vel ingen perfekt løsning,og uansett så dytter man kostnader mellom ulike kundegrupper.

Igjen snakker du om marginale forhold (ekstra kostnad som dyttes over på alle nettleiekundene når nettselskapet skal oppgradere for å kunne håndtere mer solkraft i fordelingsnettet) som du blåser opp til det ugjenkjennelige. Utbygging av solceller på private tak vil skje over tid og skje samtidig med annen utvikling av nettene. Når det i nettene produseres strøm, vil det redusere volumet av strøm utenfra inn i nettet (se på nettet som et sett av strømbrukere og strømprodusenter). Hele styringen av nettet (inkl. solceller) er naturligvis automatisk og om nettselskapene må gjøre noe, er det forbundet med minimale kostnader.

Om du fastholder at solceller på tak vil øke nettleien for folk flest, får du dokumentere dette og komme med konkrete tall. En økning på 0,2 øre per kWh for eksempel er ikke noe som folk flest mister nattesøvnen for (unntatt muligens hELgenen)!

Jeg sier ikke at solceller alene vil løfte nettleien astronomisk. Jeg sier det er flere elementer her som drar nettleien oppover. Jeg har nevnt nye EU regler som har løftet IT investeringene i Statnett og i hele bransjen forøvrig Jeg har vist til store nett investeringer som følge av det grønne skiftet med mer vind og sol, samt en overgang fra fossile kilder til elektrisitet. Vi ser industri som ber om kraftigere nett og mer kraft som følge av elektrifseringen - det være seg på sokkelen eller til datasentere osv.  Jeg har vist til dramatiske økte systemdriftkostnader med stadig større volum av ulike systemtjenester i nettet som Statnett og de andre TSO'ene i Norden trenger for å stabilisere driften som følge av økende volum sol og vind og økt overføringskapasitet mot utlandet.

Jeg vet ikke hvor mye nettleien skal opp - det vet ingen. NVE spådde noe i 2019 mhp kraftpriser og kastet seg rundt og kom med nok en ny spådom i 2023 som var totalt annerledes enn den forrige. Det jeg kan si basert på lang erfaring i bransjen er at jeg ser at det  å drifte nettet blir stadig dyrere - det må etter min oppfatning havne ut til sluttkundene til slutt. Jeg vet det fordi kraftbransjen får stadig mer betalt fra f.eks Statnett for ulike systemtjenester. Dette er jo penger som må hentes et sted...

[Ketill Jacobsen]

Men å oppgradere slik at man kan installer solceller privat virker nærmest som en umulig oppgave. De får det da til i andre land lenger syd. Tror jeg vet hvorfor, og det er ikke et teknisk problem ..

Det er nok også et teknisk utfordring. Vi har mye 230V IT nett i landet og her er man mer sårbar mhp spenningsdipper enn f.eks 400V TN nett. Hvilke andre utfordringer er jeg usikker på,men det er jo også en ekstra kostnad som dyttes over på alle nettleiekundene når nettselskapet skal oppgradere for å kunne håndtere mer solkraft i fordelingsnettet. Mao.må kundene uten solceller dekke kostnad for de med. Dette kunne man sikkert løst med ulike tariffer,men politisk er det jo også vanskelig å argumentere for dyrere nettleie for solcellekunder. Det finnes vel ingen perfekt løsning,og uansett så dytter man kostnader mellom ulike kundegrupper.

Igjen snakker du om marginale forhold (ekstra kostnad som dyttes over på alle nettleiekundene når nettselskapet skal oppgradere for å kunne håndtere mer solkraft i fordelingsnettet) som du blåser opp til det ugjenkjennelige. Utbygging av solceller på private tak vil skje over tid og skje samtidig med annen utvikling av nettene. Når det i nettene produseres strøm, vil det redusere volumet av strøm utenfra inn i nettet (se på nettet som et sett av strømbrukere og strømprodusenter). Hele styringen av nettet (inkl. solceller) er naturligvis automatisk og om nettselskapene må gjøre noe, er det forbundet med minimale kostnader.

Om du fastholder at solceller på tak vil øke nettleien for folk flest, får du dokumentere dette og komme med konkrete tall. En økning på 0,2 øre per kWh for eksempel er ikke noe som folk flest mister nattesøvnen for (unntatt muligens hELgenen)!

Jeg sier ikke at solceller alene vil løfte nettleien astronomisk. Jeg sier det er flere elementer her som drar nettleien oppover. Jeg har nevnt nye EU regler som har løftet IT investeringene i Statnett og i hele bransjen forøvrig Jeg har vist til store nett investeringer som følge av det grønne skiftet med mer vind og sol, samt en overgang fra fossile kilder til elektrisitet. Vi ser industri som ber om kraftigere nett og mer kraft som følge av elektrifseringen - det være seg på sokkelen eller til datasentere osv.  Jeg har vist til dramatiske økte systemdriftkostnader med stadig større volum av ulike systemtjenester i nettet som Statnett og de andre TSO'ene i Norden trenger for å stabilisere driften som følge av økende volum sol og vind og økt overføringskapasitet mot utlandet.

Jeg vet ikke hvor mye nettleien skal opp - det vet ingen. NVE spådde noe i 2019 mhp kraftpriser og kastet seg rundt og kom med nok en ny spådom i 2023 som var totalt annerledes enn den forrige. Det jeg kan si basert på lang erfaring i bransjen er at jeg ser at det  å drifte nettet blir stadig dyrere - det må etter min oppfatning havne ut til sluttkundene til slutt. Jeg vet det fordi kraftbransjen får stadig mer betalt fra f.eks Statnett for ulike systemtjenester. Dette er jo penger som må hentes et sted...

Igjen masse ord og minimalt med noe konkret. Om noe som er nær null ganges med ti, så er det fortsatt nær null. Alt du nevner er marginale kostnader som ikke summerer seg til noe særlig.

Det virker som du mener at all utvikling er problematisk, slik som stadig mer sol og vind, nye store strømbrukere som batterifabrikker, datasentre , hydrogenfabrikker, stadig flere elbiler, solceller på tak etc. Huff huff, alt dette fører til at forandringer blir blir nødvendige i strømsystemet og det liker ikke hELgenen. Alt bør være som før og forandring er slitsomt!

I virkeligheten takles alle disse forhold helt utmerket i Europa ved hjelp av nye hjelpemidler som som sterkstrømselektronikk for å sikre jevn frekvens, stadig flere store batteripakker som kan yte øyeblikkelig effekstøtte (som det skjedde i UK i august 2019). I Australia har mer enn 20% av husholdningene solceller på takene. Det vil si at det finnes masse erfaring med hvordan solceller slår ut de lavspente distribusjonsnettene. Med så mange solceller på tak, vil en finne mange enkeltnett med 79 til 80% av husholdningene med solceller på takene. Har dette gått til hel... eller medført enorme utgifter for nettselskapene?

På samme måte har en i Norge en elbilandel på ca 25%. Det vil si at i mange nett vil en finne nett der det er så godt som en elbil i hver av hushodningene. Har disse nettene gått til hel... eller medført svære kostnader eller vanskeligheter for nettselskapene? Ikke det jeg kjenner til!

I stedet for å kjempe en heroisk kamp mot enhver forandring, kunne hELgenen være mer proaktiv og se på alle muligheter som oppstår. I dag har en en rekke verktøy for å takle de aller fleste utfordringer som endringene medfører og stadig nye verktøy kommer til. Og det sier seg selv at når det er endinger i strømbrukermarkedet så medfører det også endringer i tilførselsystemet for strømmen. Uten at dette verken er vanskelig eller dyrt.

I en utredning fra Australia finner jeg følgende "To the best of our knowledge, detailed study on the extent of PV curtailment in Australian grids due to overvoltages and its economic impact have not been reported in literature either". Med en andel på 30,7% soltak i Sør-Australia og hurtig stigende er det merkelig at slike studier ikke finnes. Kanskje litt som i Norge. Annonserte enorme utfordringer for de lokale nett (lavspent distribusjonsnett) har til manges grenseløse fortvilelse ikke slått til! At alle hus i et et nett produserer kontinuerlig 10 kW og med liten last kan by på problemer, er lett å tenke seg. Men heller ikke i Australia har problemene manifestert seg i særlig grad!

En gjør best i å ta problemene på forskudd! I de fleste tilfeller dukker de nemlig aldri opp i praksis!

 

[turfsurf]

Batteri er bra om man har et stort forbruk på kveld og natt, men på solrike dager produserer jeg rundt 7 ganger mer enn jeg bruker netto, slik at batteriet være nærmest fullt ladet hele tiden, eller sagt på en annen måte så har det minimal verdi  for å jevner  ut belastningen..

Batteri gir mest mening om man kommer opp i litt størrelse. Sjelden det er finvær mere enn en uke. Så ca 1MWh er sweet spot for husbatteri.

1MWh Da snakker vi, 4-5tanks i vekt på gårdsplassen for å holde hjula i gang

Ca 10 tonn mex LMB batteri bør gå fint.

[Counterpointer]

Den gangen var en viktig størrelse nettopp forventet maks effekt en vinterdag. I dag med solceller så vil den dimensjonerende effekt fort være forventet maks effekt en sommerdag - og dagens anlegg kan fort vise seg å være feil dimensjonert

Men er den forskjellen så veldig stor?
De aller fleste har vel mellom 10 og 25 paneler, Otovo sier at gjennomsnittlig solcelleanlegg i Norge er 10,40 kWp

https://www.otovo.no/blog/solcellepanel-solceller/hvor-mye-strom-produserer-solceller/

De anslår (antageligvis for høyt) at et slik anlegg topper med 1300 kWh i juni i sør. Selv hadde jeg med et hus som ligger under snittet i forbruk et maks i fjor på 2700 kWh i desember. Så om jeg hadde et snittlig anlegg ville jeg vært milevis innenfor kunne ha dobbelt uten problem.

Synes problemstillingen virker overdrevet, og bare er enda en måte å vippe kostnader over på husstandene.

Den kan være veldig stor. Tenk deg 10 boliger som samtidig produserer 10 kW fra solceller...altså effekt..glem kwh her. Hvor sansynlig er det at disse 10 boligene en vinterdag i samme sekund bruker 10 kw samtidig? Ikke særlig sanysnlig..to kan være bortreist..2 har varmepumpe som rimer av og hos 3 så skrur ovnen seg av 5 min fordi det akkurat er varmt nok..3 elbil eiere har akkurat ladet ferdig osv..Det er samtidigheten her som skaper utfordringen..når alt skjer på samme sekund så skaper det en stor utfordring som det er lite sansynlig vil opptre vinterstid..og husk at jo kaldere det er jo mindre tap får man i ledningene..varmen gjør vondt verre også..siden solen skinner samtidig på alle 10 boligene så vil også maks effekten oppstå der og da.

Det var veldig rart at det bare var unntak på vinter men full belastning på sommer.

Det er oftere skygge på paneler og invertere som klipper samt at anleggene aldri leverer maks effekt ut, det er også forbruk på varme dager, vi bruker hvertfall aircon da.
På vinter er det kaldt så da både fyrer en hardt og setter på komfyr samtidig med varmtvann på fullt og bilen må ladet med stort ladetap..........

Du overbeviste meg ikke med din srgumdntasjon  🤷🏻

Jeg har ikke effektmålingene inne men at det topper seg mest på vinter med full fyring

Kanskje dette kan hjelpe å forstå utfordringene :

Reklame med litt folkeopplysning : https://www.tu.no/tumstudio/solceller/annonse-solceller-er-en-kjempeutfordring-for-nettselskapene-slik-skal-problemet-loses/521501

https://www.nettavisen.no/okonomi/da-rebekka-skulle-ta-i-bruk-solcellepanelet-fikk-hun-sjokkbeskjeden/s/5-95-1126118

Dette var ikke mye til å underbygge påstanden om at vanlige små solcelleanlegg på 10 kWp belaster nettet mye.

Begge artikler viser store anlegg. Det minste var på 4x vanlig....


Artikkel 1 starter med påstanden om at nettet er bygd for å frakte strøm en vei! 😳 (er ikke eletrikker, men det ble for banalt selv for en ukyndige person)

Selv om det på en måte er riktig siden det var distribusjon ut som var opprinnelig grunn for strømnettet, så flyter ikke strøm bare en vei.
Alle skjønner at når det kommer store anlegg inn å produserer så betyr det mer. Men som artikkelen selv påpeker (akkurat som jeg og f.eks Ingeniøren sier her) mange lokale nett er veldig svake i utgangspunktet!
Netteier har spart seg til en dårlig løsning som de nå lar kundene betale for.

Det snakkes heller ikke om at solceller i svake nett med dårlig spenning, kan styrke nettet.
Dette er tilfelle der vi har hytte, netteier er positiv til solceller fordi strekket er så svakt forbi der hytta er tilkoblet til de siste kundene på strekket.

Så nei, små solcelleanlegg hos private brukes som syndebukk for svake lokale nett og dårlig vedlikehold.
Samtidig skjermes og spesialbehandles Google mfl som ikke betaler sin del på langt nær og i tillegg får billig fastprisavtale på grunn av størrelse.


Anerkjenner at visse steder blir det toppbelastning i perioder, men det er både løsbart og ikke hovedproblemet.

[Electric cars in Norway]

Så nei, små solcelleanlegg hos private brukes som syndebukk for svake lokale nett og dårlig vedlikehold. 
Samtidig skjermes og spesialbehandles Google mfl som ikke betaler sin del på langt nær og i tillegg får billig fastprisavtale på grunn av størrelse

Counter... helt enig i det om syndebukk.

Og dette med Google etabl synes jeg må stoppes. Galematias det der.

[daktari]

Støtter det over. NVE kaster seg inn i kampen for å tråkke på vanlige folk. Dette forklarer endel av problemet tenker jeg, byråkrater som jobber for egne dogmer, men ikke folket.

"Strømstøtten er for raus og bør bort, mener NVE
Strømstøtten har uheldige virkninger og bør avvikles, ifølge NVE-direktør Kjetil Lund.

«Svært sjenerøs» er ordene direktøren i Norges vassdrags- og energidirektorat bruker for å beskrive ordningen, ifølge Teknisk Ukeblad. Staten betaler 90 prosent av prisen over 73 øre."

[Electric cars in Norway]

"Strømstøtten er for raus og bør bort, mener NVE
Strømstøtten har uheldige virkninger og bør avvikles, ifølge NVE-direktør Kjetil Lund.»

Ja jeg så den saken. Trist sak

[daktari]

For problemet for en vanlig husholdning er at det er lite besparelser å hente. Forbruket er lavt. Alle investeringer unntatt luft-luft varmepumpe er minst 100.000.

[Ferry]

Det er ingenting teknisk sett i dag som hindrer meg og alle naboene mine koblet på samme trafo å alle sende 6kW samtidig ut på nettet alle sammen. En trafo er ikke en enveisforbindelse. Hvis nettleverandøren klarer å levere 6kW samtidig til alle kundene på samme trafo uten problemer, så klarer de også å motta 6kW samtidig fra alle kundene på samme trafo uten problemer.

Spenningsfallet blir dobbelt så stort om du sender samme strøm motsatt vei. Trafoen tåler det fint, den brenner ikke opp. Men spenningen havner utenfor grensene som er satt. 230 V +/- 10%. 207 V - 253 V. Vanligvis kan trafoen stilles høyt, så er det stor margin nedover til 207 V. F.eks. har jeg ofte målt ca. 245 V. Da er det kun 8 V opp til øvre grense, og 38 V ned til nedre. Da tåles det mye mer strøm ut enn inn.
Inverteren min er 6 kW. Jeg prøver å holde meg innenfor 10 kW-grensa. Dvs. at jeg gjerne trekker 12-15 kW i kortere perioder. Jeg vil tro det er ganske vanlig for mange. Jeg kjenner til to låvetak med solceller. Begge steder stoppet produksjonen pga. for høy spenning på nettet. Det ene stedet ble det løst enkelt ved å trinne ned trafoen. På det andre stedet må produksjonen strupes.
I teorien kunne trafoen trinnes opp og ned gjennom sesongen. Mon tro om det ikke finnes automatikk for dette?

[hELgenen]

I stedet for å kjempe en heroisk kamp mot enhver forandring, kunne hELgenen være mer proaktiv og se på alle muligheter som oppstår.

 

Jo,jeg klarer meg bra..tjener millioner på alle endringene,men jeg vet jo hvor pengene må hentes fra,og det sliter jo på samvittigheten når jeg mener at dette kunne vært gjort på en billigere måte for samfunnet. Mange kolleger jubler og får både mange nye oppgaver og mer lønn pluss bonus man bare kunne drømme om for noen år siden..men disse pengene kommer ikke fra intet..og man blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av en ekstra million i året..Vel,mange gjør jo det,men ikke dersom man ser det går ut over andre. Solceller er jeg forsåvidt for. Kostnaden med å oppgradere nettet for å håndtere dette er noe samfunnet må ta. Elektrifisering av sokkelen..nei..Flere vindparker på land...? Det bør begrenses til et minimum og da må man si nei til datasentre,tik tok,google osv. Og alle disse EU reguleringene? De virker mot sin hensikt på flere områder og vil bidra til høyere kostnader,ikke lavere slik byråkratene i EU tror..Dessverre er det ofte lommeboken som styrer samfunnsurviklingen..de fleste vil tjene mer og sier sjelden nei til mer arbeid og mer penger...og da frykter jeg at det som omtales som det grønne skiftet egentlig vil oppleves som et grått skifte..fra grønt til mindre grønt..ved at stadig mer natur må ofres på klima alteret og at det er mer nordisk natur som EU ønsker ofret.

[Ketill Jacobsen]

I stedet for å kjempe en heroisk kamp mot enhver forandring, kunne hELgenen være mer proaktiv og se på alle muligheter som oppstår.

 

Jo,jeg klarer meg bra..tjener millioner på alle endringene,men jeg vet jo hvor pengene må hentes fra,og det sliter jo på samvittigheten når jeg mener at dette kunne vært gjort på en billigere måte for samfunnet. Mange kolleger jubler og får både mange nye oppgaver og mer lønn pluss bonus man bare kunne drømme om for noen år siden..men disse pengene kommer ikke fra intet..og man blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av en ekstra million i året..Vel,mange gjør jo det,men ikke dersom man ser det går ut over andre. Solceller er jeg forsåvidt for. Kostnaden med å oppgradere nettet for å håndtere dette er noe samfunnet må ta. Elektrifisering av sokkelen..nei..Flere vindparker på land...? Det bør begrenses til et minimum og da må man si nei til datasentre,tik tok,google osv. Og alle disse EU reguleringene? De virker mot sin hensikt på flere områder og vil bidra til høyere kostnader,ikke lavere slik byråkratene i EU tror..Dessverre er det ofte lommeboken som styrer samfunnsurviklingen..de fleste vil tjene mer og sier sjelden nei til mer arbeid og mer penger...og da frykter jeg at det som omtales som det grønne skiftet egentlig vil oppleves som et grått skifte..fra grønt til mindre grønt..ved at stadig mer natur må ofres på klima alteret og at det er mer nordisk natur som EU ønsker ofret.

Nok en gang bare masse ord og ingen konkretisering av kostnader knyttet til solceller, EU-byråkratisering etc. Og å hele tiden idiotforklare EU er heller ikke særlig overbevisende. EU gjør masse bra og fornuftig på klimaområdet og Norge bare dilter etter. For eksempel EU's krav nå om langt effektivere prosesser ved utvikling av sol og vind, er jo det stikk motsatte av kvelende byråkrati og trege politikere som er i ferd med å ta livet av Norge.

[Ketill Jacobsen]

Jo,jeg klarer meg bra..tjener millioner på alle endringene,men jeg vet jo hvor pengene må hentes fra,og det sliter jo på samvittigheten når jeg mener at dette kunne vært gjort på en billigere måte for samfunnet. Mange kolleger jubler og får både mange nye oppgaver og mer lønn pluss bonus man bare kunne drømme om for noen år siden..men disse pengene kommer ikke fra intet..og man blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av en ekstra million i året..Vel,mange gjør jo det,men ikke dersom man ser det går ut over andre.

Om man ikke er toppsjef så er eneste mulighet for å tjene millioner i strømbransjen at en er strømspekulant. Altså driver en med kjøp og salg av strøm  på basis av Statkrafts penger eller er knyttet til norske eller danske strømhandelsselskaper og får andel av gevisten (men slipper å betale de årene det er tap). Siden du stadig referer til skandinaviske/nordiske forhold, vil jeg gjette du jobber for et dansk selskap som i de siste årene hatt hundrevis av millioner i profitt på sine spekulasjoner (Statkraft* har tjent 23 milliarder netto på spekulasjoner i 2022. Altså ca 4.000 kr per nordmann! Noe sted kommer pengene fra!).

Om du mot formodning ikke er strømspekulant og allikevel tjener millioner per år, så sier det mye om løønsnivået som har utviklet seg i den beskyttede strømbransjen over år!

* I følge Stakrafts egne tall hadde de 167,5 milliarder i brutto inntekter i 2022  og et resultat før skatt på 58,8 milliader. I 2020 var brutto inntekter 35,5 milliarder!. Om en lurer på hvorfor strømmen var så dyre, skal en takke Statkraft for deres enorme bidrag!

En gang i tiden ble Statkraft opprettet for å sørge for best mulig og billigst mulig produksjon av kraft til det norske folk. Over år har Statkraft blitt en pervertert versjon av seg selv, godt støttet av Høyre og den markedsfundamentalistiske delen av Arbeiderpartiet!