Hva er det med strømprisene?

[Counterpointer]

Når det gjelder nettleie vet vi at det er lovpålagt at netteier ikke skal ta mer enn driftskostnad + et lite administrativt/overskudds tillegg.

Men når det gjelder strømproduksjon da er det fritt frem med 100% eller til og med 1000% avanse!

Dette fremstår totalt uforståelig!!!

Har vel bl.a. med at netteier er i en monopolsituasjon.

Og da tenker du siden det er 200(?) strømselskaper som alle tar ca samme pris (eller mer) så fikser det situasjonen?
Vil si at strømprodusentene har en temmelig lik monopolsituasjon i praksis. Vi har ikke noe reelt alternativ til strøm.

[Counterpointer]

Har ett retorisk spørsmål om strømpris.

Når det gjelder nettleie vet vi at det er lovpålagt at netteier ikke skal ta mer enn driftskostnad + et lite administrativt/overskudds tillegg.

Men når det gjelder strømproduksjon da er det fritt frem med 100% eller til og med 1000% avanse!

Dette fremstår totalt uforståelig!!!

Holder da diskusjonen om at nettleie snart koster like mye som strømmen helt utenom.

Fordi prisfiksering skaper knapphet og skjevhet i insentivstrukturer. Dette er noe kommunistene fant ut for 70 år siden.

For kommunistisk planøkonomi er det eneste alternativet 🙈

[Vaduz]

Har ett retorisk spørsmål om strømpris.

Når det gjelder nettleie vet vi at det er lovpålagt at netteier ikke skal ta mer enn driftskostnad + et lite administrativt/overskudds tillegg.

Men når det gjelder strømproduksjon da er det fritt frem med 100% eller til og med 1000% avanse!

Dette fremstår totalt uforståelig!!!

Holder da diskusjonen om at nettleie snart koster like mye som strømmen helt utenom.

Fordi prisfiksering skaper knapphet og skjevhet i insentivstrukturer. Dette er noe kommunistene fant ut for 70 år siden.

Trist at vi ikke har et tilsvarende børssystem for drikkevannet vårt. Prisen burde jo variere både over døgnet og året. Når skal vårt vannforsyningssystem privatiseres så også det blir bedre forvaltet? Ironi kan forekomme.

Fordi drikkevann ikke kan eksistere som et marked da man ikke har lagt vannrør mellom alle byer, kommuner og fylker i Norge fordi kostnaden ville vært astronomisk, ekstremet vedlikehold og enormt med svinn. Så da må man bare betale monopolprisen/skatt.

[Vaduz]

Har ett retorisk spørsmål om strømpris.

Når det gjelder nettleie vet vi at det er lovpålagt at netteier ikke skal ta mer enn driftskostnad + et lite administrativt/overskudds tillegg.

Men når det gjelder strømproduksjon da er det fritt frem med 100% eller til og med 1000% avanse!

Dette fremstår totalt uforståelig!!!

Holder da diskusjonen om at nettleie snart koster like mye som strømmen helt utenom.

Fordi prisfiksering skaper knapphet og skjevhet i insentivstrukturer. Dette er noe kommunistene fant ut for 70 år siden.

For kommunistisk planøkonomi er det eneste alternativet 🙈

Prisfiksering er det motsatt av fritt marked. Du trenger ikke kommunisme for å ha det, men kommunist statene var de som virkelig viste hvor galt det kan gå.

[Ingeniøren]

Varmepumpe vær - plus 3-5 grader ute og pumpa går på 100W 

[ToWalkOrDrive]

Varmepumpe vær - plus 3-5 grader ute og pumpa går på 100W 

Så bra. Da kan du bruke anledningen til å bygge et skikkelig hus til den 

[turfsurf]

Har vel bl.a. med at netteier er i en monopolsituasjon.

Og da tenker du siden det er 200(?) strømselskaper som alle tar ca samme pris (eller mer) så fikser det situasjonen?
Vil si at strømprodusentene har en temmelig lik monopolsituasjon i praksis. Vi har ikke noe reelt alternativ til strøm.

Nei, men det er ikke samme situasjon. Nettkapasiteten er der eller så er den ikke der. Netteier kan ikke spare kapasitet til senere som noen kraftprodusenter kan, eller levere mere kapasitet etter behov.

[Ingeniøren]

Har vel bl.a. med at netteier er i en monopolsituasjon.

Og da tenker du siden det er 200(?) strømselskaper som alle tar ca samme pris (eller mer) så fikser det situasjonen?
Vil si at strømprodusentene har en temmelig lik monopolsituasjon i praksis. Vi har ikke noe reelt alternativ til strøm.

Nei, men det er ikke samme situasjon. Nettkapasiteten er der eller så er den ikke der. Netteier kan ikke spare kapasitet til senere som noen kraftprodusenter kan, eller levere mere kapasitet etter behov.

Nei, men de kan ansette en haug med direktører som skal føs og de kostnadene skal de dekke inn over nettleia.

[Rævedilter]

Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

[hELgenen]

Nei det kan dei ikkje. Dei kan ikkje ta meir nettleige enn det som RME bestemmer som inntektsramme, tar dei meir må dei tilbakebetale dette til straumkundane.

På en måte rett og galt slik jeg husker dette fra min tid.
Dvs. lønnskostnader inngår som en del av grunnlaget.

Se regnearket som det er lenket til fra denne siden :

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/nyheter-og-horinger-okonomisk-regulering/inntektsrammer-for-2021-grunnlagsdata/

Og her :

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/nyheter-og-horinger-okonomisk-regulering/inntektsrammer-for-2021-varsel/

Den er vel for 2021 - men tror ikke det er så mye endret siden den gang.

Uten at jeg har satt meg inn i detaljene her de siste årene - så inngår altså lønnskostnader, også til direktørene, som en del av grunnlaget for nettleie.

En måte å øke lønnsrammene for direktørene er jo å slå sammen nettselskap og redusere antall direktører.
Og høyere aktivitet, større investeringer og høyere nettleie, får man gjerne dersom f.eks et godt driftet nettselskap slår seg sammen med et selskap som har behov for massive investeringer. Da kan man nesten få i pose og sekk og dytte kostnaden over på kundene. Og det skjer dessverre i stor stil der ute om dagen fordi de enkelte nettselskapene  har liten eller ingen gulrot for å ikke utvide og slå seg sammen. Mao. et godt driftet nettselskap med lave nettleier kan gjerne slå seg sammen med et dårlig driftet og alle ansatte i begge selskaper vil tjene på dette, mens kundene hos det ene selskapet vil få økt nettleie, mens det andre får beholde sine satser. 

Trenden er at nettselskapene blir litt som bussselskaper som Ruter og Brakar som eier nettet, mens de må kjøpe alle tjenester av andre selskaper for å vedlikeholde og utvikle det. Da går mye ut på anbud og man får ulike selskaper som bygger ulike nett med ulike løsninger av ulik kvalitet. Jeg kan ikke se at monopolvirksomheten gir lavere nettleie dessverre - det er vel heller slik at alt blir dyrere og alle skal ha noen ekstra kroner av kaken....

Jeg arbeidet selv i et nettselskap for mange år siden der vi hadde alt av montører og slikt i vårt eget selskap. Nå ser jeg at det samme nettselskapet  kjøper tjenestene av andre rene driftselskap - og alt er blitt mye dyrere.
Og der det var 1 direktør er det nå 2 direktører for å gjøre samme jobben - en i det opprinnelige nettselskapet og en i driftselskapet..Ja, egentlig er det blitt ennå flere - og trenden er jo at det blir flere.....

[arthur]

Hvis problemet er at det er for mange direktører og at disse tjener for mye så lurer jeg på hva ekspertisen her mener er det riktige antallet direktører og deres lønninger? Det holder greit om det nevnes hvor mye dette ville redusere det enkelte nettselskaps lønnsutgifter og hvor mye det ville ha redusert våre regninger uttrykt i øre per kWt for den enkelte kunde med f.eks et gjennomsnittlig årlig forbruk på 15.000 kWt..

[hELgenen]

Hvis problemet er at det er for mange direktører og at disse tjener for mye så lurer jeg på hva ekspertisen her mener er det riktige antallet direktører og deres lønninger? Det holder greit om det nevnes hvor mye dette ville redusere det enkelte nettselskaps lønnsutgifter og hvor mye det ville ha redusert våre regninger uttrykt i øre per kWt for den enkelte kunde med f.eks et gjennomsnittlig årlig forbruk på 15.000 kWt..

Lønningene til direktørene vil nok ikke merkes noe særlig på netteleien. Men en mindre administrasjon bidrar alltid.
Det er nok mer å hente på selve organiseringen av nettselskapene og hvilke regler som skal gjelde for f.eks tilknytning.  I dag så kan f.eks hytteeiere nesten kreve å få strøm frem til veggen bare man betaler et anleggsbidrag - så vil vedlikehold av dette dyttes over på alle andre kunder. Jeg tror man i større grad burde pålegge nettselskapene ulike tariffer avhengig av type forbruk ut fra hva samfunnet som helhet er tjent med. Hva med Tik Tok datasentre - burde ikke de betale mye mer i nettleie fordi de forbruker kraft til lite samfunnsnyttig formål? Hva med hytteiere - burde ikke de få en dyrere nettleie fordi det er dyrere å vedlikeholde nettet de bruker?
 Osv osv...Jeg tror man burde differensiere nettleiesatsene mye mer enn i dag slik at vi beveger oss i en samfunnsretning som er fornuftig.

[RJK]

Hvis problemet er at det er for mange direktører og at disse tjener for mye så lurer jeg på hva ekspertisen her mener er det riktige antallet direktører og deres lønninger? Det holder greit om det nevnes hvor mye dette ville redusere det enkelte nettselskaps lønnsutgifter og hvor mye det ville ha redusert våre regninger uttrykt i øre per kWt for den enkelte kunde med f.eks et gjennomsnittlig årlig forbruk på 15.000 kWt..

Lønningene til direktørene vil nok ikke merkes noe særlig på netteleien. Men en mindre administrasjon bidrar alltid.
Det er nok mer å hente på selve organiseringen av nettselskapene og hvilke regler som skal gjelde for f.eks tilknytning.  I dag så kan f.eks hytteeiere nesten kreve å få strøm frem til veggen bare man betaler et anleggsbidrag - så vil vedlikehold av dette dyttes over på alle andre kunder. Jeg tror man i større grad burde pålegge nettselskapene ulike tariffer avhengig av type forbruk ut fra hva samfunnet som helhet er tjent med. Hva med Tik Tok datasentre - burde ikke de betale mye mer i nettleie fordi de forbruker kraft til lite samfunnsnyttig formål? Hva med hytteiere - burde ikke de få en dyrere nettleie fordi det er dyrere å vedlikeholde nettet de bruker?
 Osv osv...Jeg tror man burde differensiere nettleiesatsene mye mer enn i dag slik at vi beveger oss i en samfunnsretning som er fornuftig.

Dobling av antall selskaper, og derved administrasjon, vil jo definitivt øke kostnaden. Fra vi gikk fra å kjøpe strømmen direkte fra kraftverket man var tilknyttet, er det nå i tillegg nettleverandøren og selve strømfaktureringsselskapet som har sin administrasjon og som skal ha en viss profitt.

Dette da i tillegg til at man gikk fra å se på strømproduksjon og strømleveranse som en nødvendig tjeneste til egne innbyggere, er det nå en stor inntektskilde for både kommuner, Fylkeskommuner og Stat.

Klart dette gjør det sterkt fordyrende. Så er det selvsagt krefter som virker motsatt, som gir f.eks. bedre tjenester og mer synergi-effekter. Men man opplever/oppfatter det i liten grad at det kommer den enkelte til gunst. Det er nok eierne som skummer fløten her.

Legg på Acer og høy eksport, samt at vi i mindre grad har fått tilbake billig energi om natta mens Europeiske kull, gass og atomkraftverk gikk på "tomgang", som gjorde at vi kunne spare på vannkraften til den var mer verdt.

Ja, vi har fått situasjoner der kraftprisen er null eller endog negativ, men med en avgift per brukte kWh fra nettselskapet, så betaler vi i praksis mer for den samme strømmen enn vi gjorde før. 

[arthur]

Det er intet som fremkommer her som er annet enn løse påstander helt og holdent uten dokumentasjon, som forventet. Like verdifullt som å bli fortalt at de i Helsedirektoratet eller Telenor kan spare inn betydelige beløp på å effektivisere driften og/eller administrasjonen.

[Radial]

Det er intet som fremkommer her som er annet enn løse påstander helt og holdent uten dokumentasjon, som forventet. Like verdifullt som å bli fortalt at de i Helsedirektoratet eller Telenor kan spare inn betydelige beløp på å effektivisere driften og/eller administrasjonen.

Man trenger da ikke dokumentasjon på alt, man kommer veldig langt med sunn fornuft innimellom🙂