Hva er det med strømprisene?

[Ferry]

Det er en myte at strøm basert på nesten utelukkende sol og vind skal slite med å gi strømbalanse til enhver tid. En mangedobling av vind og sol (målt i GW) vil også gi en mangedobling av minimum produksjon (og gjerne en dobling igjen pga mye høyere kf for nye vindparker og batteripakker knyttet til solparker).

Du sier mye av det samme som Tony Seba. Som i grunnen sier at sol, vind og batterier vil dominere. Fordi økonomi. Jeg har prøvd å finne artikler, videoer e.l. som plukker i fra hverandre det Seba sier. Det er ikke så lett å finne noe. JEG har ikke kunnskap nok (på langtnær!) til å vite hva som vil skje framover. Men å argumentere mot sol/vind/batteri er å argumentere mot Seba. Ikke at han har eneretten på å analysere riktig. Men til f.eks. hELgenen; hvor er det Seba tar feil?
PS. Ikke argumenter mot meg, jeg bare refererer til Tony Sebas analyser.

[Ketill Jacobsen]

Det er en myte at strøm basert på nesten utelukkende sol og vind skal slite med å gi strømbalanse til enhver tid. En mangedobling av vind og sol (målt i GW) vil også gi en mangedobling av minimum produksjon (og gjerne en dobling igjen pga mye høyere kf for nye vindparker og batteripakker knyttet til solparker).

Du sier mye av det samme som Tony Seba. Som i grunnen sier at sol, vind og batterier vil dominere. Fordi økonomi. Jeg har prøvd å finne artikler, videoer e.l. som plukker i fra hverandre det Seba sier. Det er ikke så lett å finne noe. JEG har ikke kunnskap nok (på langtnær!) til å vite hva som vil skje framover. Men å argumentere mot sol/vind/batteri er å argumentere mot Seba. Ikke at han har eneretten på å analysere riktig. Men til f.eks. hELgenen; hvor er det Seba tar feil?
PS. Ikke argumenter mot meg, jeg bare refererer til Tony Sebas analyser.

Mange virker å ha giftet seg med et synspunkt som var riktig for 20 år og er over hodet ikke villige til å tan inn over seg en ny virkelighet. Heldigvis har vi politikere, fagfolk og store organisajoner som EU og IEA som har evne til å fortolke virkeligheten og forholde seg til tall og ny teknologi.

[Ketill Jacobsen]

Her er noen som har sett på kostnader med havvind vs kjernekraft :

https://www.nettavisen.no/okonomi/skrekk-tall-for-flytende-havvind-kan-koste-250-milliarder/s/5-95-1189794

Hvor troverdig er denne artikkelen ? Equinor har gått ut med en pris på 60 øre per kWh i 2030 per kWh. Her opererer en med 150 øre! Og så sammenligner man med OL3 som liksom skal koste 11 milliarder Euro. Da glemmer en finanskostnader over 18 år (startet bygging 2005). Med 7% rente kan dette dreie seg om ca 126 milliarder kr før renters rente er beregnet. Deretter er atomkraftverk meget personnelllkrevende (400 til 1000 ansatte per GW) og dobling av personell under brenselsbytte (ca 3 uker hver halvannet år). Deretter må regnes enorme kostnader for sanering når den tid kommer og ditto for langtidslagring, regninger som utelukkende statene tar i dag. Om en regner kun kapitalkostnader og avskrivninger første året vil det alene gi ca (5% rente og 40 år avskrivning. Om en regner 60 år som er designlevetid må en også regne inn svære investeringer underveis) 165 øre per kWh. I tillegg kommer bemanning med drift og vedlikehold og brenselsbytte og selve brenselet og langsiktige kostnader (sanering og oppbevaring). I tillegg kan en slik reaktor falle ut på sekunder og være ute i timer, dager, måneder og år (i motsetning til vind og sol. Og SMR om det ikke er systemfeil).

[hELgenen]

Her er noen som har sett på kostnader med havvind vs kjernekraft :

https://www.nettavisen.no/okonomi/skrekk-tall-for-flytende-havvind-kan-koste-250-milliarder/s/5-95-1189794

Hvor troverdig er denne artikkelen ? Equinor har gått ut med en pris på 60 øre per kWh i 2030 per kWh. Her opererer en med 150 øre!

Vanskelig å vurdere - men Equinor har jo allerde innrømmet å ha regnet feil en del ganger på vind prosjekter og funnet ut at de trenger mye mer støtte før det er interessant  - f.eks se Trollvind.

https://e24.no/energi-og-klima/i/15w64e/equinor-utsetter-havvindprosjektet-trollvind

Danskene har regnet litt på det funnet det for dyrt :

https://www.altinget.dk/artikel/regeringen-saetter-kaempe-energioe-i-nordsoeen-paa-pause

Og svenskene har nå også forstått at det kanskje blir dyrt for felleskapet å bruke deres penger for å knytte vindkraften til sentralnettet (eller stamnätet som man sier i sverige)

https://www.nyteknik.se/energi/regeringens-besked-inga-statliga-pengar-till-vindkraftens-havskablar/3922219

Jeg har sagt det mange ganger - det er flere kostnader med vindkraft enn man kanskje tror ved første øyekast.

[Ketill Jacobsen]

Her er noen som har sett på kostnader med havvind vs kjernekraft :

https://www.nettavisen.no/okonomi/skrekk-tall-for-flytende-havvind-kan-koste-250-milliarder/s/5-95-1189794

Hvor troverdig er denne artikkelen ? Equinor har gått ut med en pris på 60 øre per kWh i 2030 per kWh. Her opererer en med 150 øre!

Vanskelig å vurdere - men Equinor har jo allerde innrømmet å ha regnet feil en del ganger på vind prosjekter og funnet ut at de trenger mye mer støtte før det er interessant  - f.eks se Trollvind.

https://e24.no/energi-og-klima/i/15w64e/equinor-utsetter-havvindprosjektet-trollvind

Danskene har regnet litt på det funnet det for dyrt :

https://www.altinget.dk/artikel/regeringen-saetter-kaempe-energioe-i-nordsoeen-paa-pause

Og svenskene har nå også forstått at det kanskje blir dyrt for felleskapet å bruke deres penger for å knytte vindkraften til sentralnettet (eller stamnätet som man sier i sverige)

https://www.nyteknik.se/energi/regeringens-besked-inga-statliga-pengar-till-vindkraftens-havskablar/3922219

Jeg har sagt det mange ganger - det er flere kostnader med vindkraft enn man kanskje tror ved første øyekast.

Om vindkraft plutselig har blitt mye dyrere, er det et enestående tilfelle eller gjelder det også for annen energiproduksjon?

Det med "flere kostnader med vindkraft enn man kanskje tror ved første øyekast" må du gjerne utdype. Særlig i Norge er det marginale kostnader ved å fase inn vindkraft. En må se på kvantitative størrelser og ikke kvalitative, som mange overdriver med en faktor på hundre (som ekstra nettkostnader, frekvensstyring, stabilitet). Men dette kan jo hELgenen alt om,så kom med tall i stedet for påstander
 
Din svenske referanse sier ingenting om kostnader for samlet nettstruktur ute på havet (nettinfrastruktur knyttet til mange fremtidige vindparker). Artikkelen sier kun mye om Eva Busch som er frenetisk mot vindkraft og like frenetisk for atomkraft. Hennes tanke er som at kommunene skulle selv bygge ut sine veier uten samordning med andre kommuner og uten en overordnet plan. Allikevel innser Busch at masse vindkraft må bygges ut og oppfordrer SD Sverigedemokratene) å slutte å ri døde hester som å gjenopplive de to atomkraftverkene Ringhals 1 og 2. Ikke enkelt for Busch å forene ideologi og praktisk virkelighet!

At danskene sliter med energiøyer er ikke noe nytt! Her har mange vært skeptiske i ca fem år (inkludert undertegnede). Energiøyer minner mye om store Gen-3 atomkraftprosjekt, altså katastrofeprosjekter uten styring.

Den første artikkelen du referer til, har jeg allerede kommentert, så jeg skal ikke gjenta det.

[Counterpointer]

@ Kjetill Jacobsen
Savner noen konkrete linker til både tall og uttalelser du selv kommer med.

[Counterpointer]

«Nye tall: Suveren utbytterekord i kraftbransjen

Brutto utbytte i kraftbransjen økte til 43 milliarder kroner i fjor. Det er rekord.»

https://www.europower.no/okonomi/nye-tall-suveren-utbytterekord-i-kraftbransjen/2-1-1475435?fbclid=IwAR1n0oVqiS7fFsSxDobzRyU6xr2YvFEm3KxGx8P84iUn29kLfi-m7AZe6aQ_aem_AeoZzjEDawRDr8y5zqB41hVBasJaOT_2e6MABqn9EfOqQQ7FMNATeotBRPHuV1RMgoY

Gode tider for noen!

[Electric cars in Norway]

Counter....  Takk for info....dette er jo helt gale Mattias   Makan til utbyttefest......  er det våre penger de fester med eller? Spør for en venn

[hELgenen]

Om vindkraft plutselig har blitt mye dyrere, er det et enestående tilfelle eller gjelder det også for annen energiproduksjon?

Det med "flere kostnader med vindkraft enn man kanskje tror ved første øyekast" må du gjerne utdype. Særlig i Norge er det marginale kostnader ved å fase inn vindkraft. En må se på kvantitative størrelser og ikke kvalitative, som mange overdriver med en faktor på hundre (som ekstra nettkostnader, frekvensstyring, stabilitet). Men dette kan jo hELgenen alt om,så kom med tall i stedet for påstander
 

Vindkraft krever selvfølgelig netttilknytning
til sentral eller regional nett. Da snakker vi om
kostnader f.eks til nytt nett,koblingsanlegg med transformatorer samt
kondensatorbatterier for å gi reaktiv effekt for å kompensere for lav
nettspenning. Utbygger vil normalt betale en del av dette beløpet gjennom såkalt
anleggsbidrag. Men de løpende utgiftene som kan følge av nettapene som
anlegget vil bidra med vil dyttes over på felleskapet gjennom økt nettleie.
Og det kreves jo langt flere slike anlegg med vindkraft enn med f.eks kjernekraft.
Mao. det vi kreves mer investering i spredt infrastruktur med mange vindkraft anlegg,
enn med f.eks sentralt plasserte kjernekraft anlegg.

Så har vi mer uklare/uspesifiserte kostnadene
relatert til nedbygging av natur som for noen kan være forskjell på et liv med
mening eller et liv uten mening - jmf. fosen aksjonen.
Tap av friluftsområder, støy, helse effekter relatert til støy osv osv.

Så er det de kostnadene som som denne type uregulerbar produksjon har for regulerbar produksjon.
For det første krever mer vindkraft også mer installert regulerbar effekt.
Noe må jo kompensere effekten når det ikke blåser, og man må sikre
nettstabilitet. Og kostnadene ved å bygge ut mer effekt må jo i sluttenden
også vi sluttbrukere ta. Det er ikke gratis og kostnaden ved dette følger
da som en skyggekostnad av vind og solkraft utbyggingen. SVK (Svenska kraftnett)
har f.eks stadig etterlyst mer frekvensreserver : FCR-N,FCR-D og FCR-D Ned
og økt volumet de må kjøpe inn i takt med økende volum uregulerbar produksjon.
Se f.eks https://mimer.svk.se/PrimaryRegulation/PrimaryRegulationIndex
Og her : https://www.svk.se/aktorsportalen/bidra-med-reserver/behov-av-reserver-nu-och-i-framtiden/


Jeg har vært med på dette siden starten når man bare hadde regulerstyrke som
eneste ekstra markedsprodukt for nettstabilitet ut over manuell regulerkraft
aktivering og litt reaktiv effekt bestilling for spenningsstabilitet.
Og det har vært en rivende utvikling av stadig nye produkter som skal bidra
til nettstabilitet - og alt dette er initert av stadig mer uregulerbar kraftproduksjon
som vind og sol. Og noen må jo betale denne økte kostnaden (eller den nye inntektskilden for
kraftprodusentene) - og det er naturligvis sluttbruker.

Hvor mye koster dette egentlig?
SVK har jo publisert hvor mye de må kjøpe inn pr TIME:

FFR: cirka 100 MW
FCR-N: 231 MW
FCR-D upp: Upp till 558 MW
FCR-D ned: Upp till 538 MW
aFRR: Upp till 111 MW

Prisen per produkt varierer - men de ligger mellom 30-150 Euro pr MW av hver av ytelsene
sånn grovt sett - se mimer.svk.se som vist over .
Husk dette er pr time - og da BARE et krav i Sverige. Norge,Finland,Danmark osv - har egne
volumkrav. Og prisene for disse produktene er økende i takt med vind og solkraft utbygging.
Og ikke bare prisene - volumbehovet er også økende.
Og det er ikke gratis å levere disse produktene heller - her må man sertifiseres løpende
slik at TSO'ene vet at regulatoren leverer som den skal - og alle data skal rapportertes
løpende også..Mao også store IT kostnader følger på...

Det siste nye "hotte" er nye opsjonsmarked for mFRR (ny variant av RKOM) - altså regulerkraft opsjoner der TSO'ene
(sentralnettskoordinator SVK,STATNETT,FINGRID OSV) betaler produsenter for å holde tilbake
produksjon i spotmarkedet slik at denne produksjonen kan tilbys på regulerkraftmarkedet.
Se f.eks her : https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/tertiarreserver/nytt-automatisert-mfrr-marked/

Dette er implisitt en kostnad som gir høyere spotpriser på kraft. Så uregulerbar produksjon
medfører også at noe mer produksjon må holdes tilbake fra spotmarkedet som reserver - og følgelig løftes
spotprisen i perioder til nye høyder med mer volatile priser som resultat

Ytelsen som kreves for nettstabilitet er økende i takt med økt vind og sol - og den
leveres i stor del av regulerbar produksjon,
selv om en del vindkraft anlegg kan levere FCR-D Ned (hvilket i praksis er å
skru ned produksjonen og kaste bort energi for å bidra til stabiliet i nettet -
i motsetning til vannkraft som faktisk sparer vann ved aktivering av dette - vann som man senere
kan produsere kraft på.

Og de største IT prosjektene i bransjen er nettopp dette å håndtere alle markedsendringene
som kommer i kjølvannet av mer vind og sol. En må ikke tro dette er gratis - det er store
kostnader som aktørene tar og som de selvfølgelig forventer å få igjen.

Og svært mye av dette som nå fases inn av nye produkter, tjenester osv følger nettopp av vind og solkraft.
Dette er noe man ikke så så stort behov av når man hadde et godt regulerbart system.

[hELgenen]

Her er ennå en vindkraft sak :

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/her-tilbyr-de-reindriften-deleige-i-vindkraftpark-1.16462908

Det snodige er at storsamfunnet har store vanskeligheter med å forstå at for mange så handler dette
ikke om noe man kan kjøpe seg ut av. For mange finnes det ikke penger nok i universet rett og slett.
Hva skal man egentlig med penger når hele meningen med livet blir forsøkt tatt fra en? Det er jo dette
perspektivet det handler om for enkelte....

[Electric cars in Norway]

Her er ennå en vindkraft sak :

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/her-tilbyr-de-reindriften-deleige-i-vindkraftpark-1.16462908

Det snodige er at storsamfunnet har store vanskeligheter med å forstå at for mange så handler dette
ikke om noe man kan kjøpe seg ut av. For mange finnes det ikke penger nok i universet rett og slett.
Hva skal man egentlig med penger når hele meningen med livet blir forsøkt tatt fra en? Det er jo dette
perspektivet det handler om for enkelte....

Helg..... det var veldig filosofiske vurderinger Jeg er enig i det du skriver. 

[ToWalkOrDrive]

Counter....  Takk for info....dette er jo helt gale Mattias  Makan til utbyttefest......  er det våre penger de fester med eller? Spør for en venn

Ja, det er vel akkurat dette vi hyler om: strømprisene som er så høye at det blir å regne som en ekstraskatt, siden det offentlige eier mest av kraftselskapene.
Faktisk strømmer pengene så over i Stavanger Kommune at de blar opp 200++ millioner på et år for å gi gratis kollektivtransport, stor støtte til luft-luft varmepumper, og nå er inne på høring for å se på å leie takene til privatpersoner og plassere solceller der, og gi det til beboerne gratis etter at de har tjent seg inn.

Alt flotte tiltak, men snodig på kommunenivå, og snodig at en kommune skal være den rike onkelen fra Amerika, som det het før nordmenn ble rike.

Kanskje vi trenger denne høye skatten (særlig til bedrifter og hytteeiere) for at kommunene skal klare å betjene/nedbetale gjelden sin, som samlet er høy, og nå høy rente....

[Ketill Jacobsen]

Om vindkraft plutselig har blitt mye dyrere, er det et enestående tilfelle eller gjelder det også for annen energiproduksjon?

Det med "flere kostnader med vindkraft enn man kanskje tror ved første øyekast" må du gjerne utdype. Særlig i Norge er det marginale kostnader ved å fase inn vindkraft. En må se på kvantitative størrelser og ikke kvalitative, som mange overdriver med en faktor på hundre (som ekstra nettkostnader, frekvensstyring, stabilitet). Men dette kan jo hELgenen alt om,så kom med tall i stedet for påstander
 

Vindkraft krever selvfølgelig netttilknytning
til sentral eller regional nett. Da snakker vi om
kostnader f.eks til nytt nett,koblingsanlegg med transformatorer samt
kondensatorbatterier for å gi reaktiv effekt for å kompensere for lav
nettspenning. Utbygger vil normalt betale en del av dette beløpet gjennom såkalt
anleggsbidrag. Men de løpende utgiftene som kan følge av nettapene som
anlegget vil bidra med vil dyttes over på felleskapet gjennom økt nettleie.
Og det kreves jo langt flere slike anlegg med vindkraft enn med f.eks kjernekraft.
Mao. det vi kreves mer investering i spredt infrastruktur med mange vindkraft anlegg,
enn med f.eks sentralt plasserte kjernekraft anlegg.

Så har vi mer uklare/uspesifiserte kostnadene
relatert til nedbygging av natur som for noen kan være forskjell på et liv med
mening eller et liv uten mening - jmf. fosen aksjonen.
Tap av friluftsområder, støy, helse effekter relatert til støy osv osv.

Så er det de kostnadene som som denne type uregulerbar produksjon har for regulerbar produksjon.
For det første krever mer vindkraft også mer installert regulerbar effekt.
Noe må jo kompensere effekten når det ikke blåser, og man må sikre
nettstabilitet. Og kostnadene ved å bygge ut mer effekt må jo i sluttenden
også vi sluttbrukere ta. Det er ikke gratis og kostnaden ved dette følger
da som en skyggekostnad av vind og solkraft utbyggingen. SVK (Svenska kraftnett)
har f.eks stadig etterlyst mer frekvensreserver : FCR-N,FCR-D og FCR-D Ned
og økt volumet de må kjøpe inn i takt med økende volum uregulerbar produksjon.
Se f.eks https://mimer.svk.se/PrimaryRegulation/PrimaryRegulationIndex
Og her : https://www.svk.se/aktorsportalen/bidra-med-reserver/behov-av-reserver-nu-och-i-framtiden/


Jeg har vært med på dette siden starten når man bare hadde regulerstyrke som
eneste ekstra markedsprodukt for nettstabilitet ut over manuell regulerkraft
aktivering og litt reaktiv effekt bestilling for spenningsstabilitet.
Og det har vært en rivende utvikling av stadig nye produkter som skal bidra
til nettstabilitet - og alt dette er initert av stadig mer uregulerbar kraftproduksjon
som vind og sol. Og noen må jo betale denne økte kostnaden (eller den nye inntektskilden for
kraftprodusentene) - og det er naturligvis sluttbruker.

Hvor mye koster dette egentlig?
SVK har jo publisert hvor mye de må kjøpe inn pr TIME:

FFR: cirka 100 MW
FCR-N: 231 MW
FCR-D upp: Upp till 558 MW
FCR-D ned: Upp till 538 MW
aFRR: Upp till 111 MW

Prisen per produkt varierer - men de ligger mellom 30-150 Euro pr MW av hver av ytelsene
sånn grovt sett - se mimer.svk.se som vist over .
Husk dette er pr time - og da BARE et krav i Sverige. Norge,Finland,Danmark osv - har egne
volumkrav. Og prisene for disse produktene er økende i takt med vind og solkraft utbygging.
Og ikke bare prisene - volumbehovet er også økende.
Og det er ikke gratis å levere disse produktene heller - her må man sertifiseres løpende
slik at TSO'ene vet at regulatoren leverer som den skal - og alle data skal rapportertes
løpende også..Mao også store IT kostnader følger på...

Det siste nye "hotte" er nye opsjonsmarked for mFRR (ny variant av RKOM) - altså regulerkraft opsjoner der TSO'ene
(sentralnettskoordinator SVK,STATNETT,FINGRID OSV) betaler produsenter for å holde tilbake
produksjon i spotmarkedet slik at denne produksjonen kan tilbys på regulerkraftmarkedet.
Se f.eks her : https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/tertiarreserver/nytt-automatisert-mfrr-marked/

Dette er implisitt en kostnad som gir høyere spotpriser på kraft. Så uregulerbar produksjon
medfører også at noe mer produksjon må holdes tilbake fra spotmarkedet som reserver - og følgelig løftes
spotprisen i perioder til nye høyder med mer volatile priser som resultat

Ytelsen som kreves for nettstabilitet er økende i takt med økt vind og sol - og den
leveres i stor del av regulerbar produksjon,
selv om en del vindkraft anlegg kan levere FCR-D Ned (hvilket i praksis er å
skru ned produksjonen og kaste bort energi for å bidra til stabiliet i nettet -
i motsetning til vannkraft som faktisk sparer vann ved aktivering av dette - vann som man senere
kan produsere kraft på.

Og de største IT prosjektene i bransjen er nettopp dette å håndtere alle markedsendringene
som kommer i kjølvannet av mer vind og sol. En må ikke tro dette er gratis - det er store
kostnader som aktørene tar og som de selvfølgelig forventer å få igjen.

Og svært mye av dette som nå fases inn av nye produkter, tjenester osv følger nettopp av vind og solkraft.
Dette er noe man ikke så så stort behov av når man hadde et godt regulerbart system.

For det første så betaler parkene for eget nett fram til sentral eller regionalnett, eller prøver du å si noe annet?

Fra ditt innlegg: "For det første krever mer vindkraft også mer installert regulerbar effekt". Din påstand her er riktig med det ene forbeholdet at med ca 10% vindkraft i vår forsyning har vi et enormt overskudd i regulerbar effekt. Hvorfor nevner du ikke dette faktum? Det blir jo helt misvisende det du skriver, når du ikke tar med dette forholdet. Vi kan altså bygge ut vår vindkraft mange ganger før vi har problem med størrelsen på regulerbar effekt. Vi har opp til 36 GW effekt tilgjengelig. Av dette er 5,1 GW vindkraft, men snitteffekt er bare 1,9 GW. I snitt bruker vi ca 17 GW. Vi har altså i snitt ca 19 GW til å dekke inn 1,9 GW vind om det er helt vindstille over hele landet. Hvis strømprodusentene foretrekker å bruke masse GW til utenlandseksport, så minker naturligvis denne marginen. Den er også mindre på den kaldeste dagen i året da vi har vært oppe i noe over 25 GW (fortsatt 11 GW ledig om vi kan nytte alle 36 GW, hvilket vi ikke kan til enhver tid).

I Sverige er strømforbruket ca det samme som i Norge, la oss si 17 GW. Her snakker hELgenen om at de sliter så veldig fordi de maksimalt må kjøpe inn i området 100 MW til 600 MW, altså i området 0,6% til 3,6% av snittforbruket av strøm. Hvordan dette kan bli en stor belastning for svensk strømproduksjon (og at skylden kun er vindkraftens) , er over min forstand. Dette fra hELgenen's side er et typisk eksempel på hvordan man blåser opp utfordringer ut over alle proporsjoner for å skape et helt misvisende inntrykk. Dessuten foregår det hele tiden en teknologisk utvikling som gjør at utfordringen håndteres stadig mer billig og effektivt. For eksempel Norges eksport av vindkraft til TYskland og England foregår via likestrømskabler. I enden blir dette konvertert til perfekt vekselstrøm med hensyn til frekvens og form og er derfor med på å stabilisere nettene i UK og Tyskland (en annen ting er at det er så lite vi eksporterer i forhold til landenes egenproduksjon, at denne gode effekten bare har marginal betydning).

 

[hELgenen]

En må nesten ha blitt "klimablind" om en ikke har fått med seg det overordnede bildet
at det vil bli økte kostnader forbundet med "det grønne skiftet" og at
en vesentlig del av kostnadene er knyttet til nettopp håndtering av uregulert produksjon
som vind og sol. Det kan tydelig leses f.eks her :

https://nordicbalancingmodel.net/

"The Nordic power system is transforming with more unregulated production like wind and solar and increased cross-border exchange.
Markets get a finer granularity and more trade is taking place closer to the operational hour. To meet these changes, the Nordic TSOs are developing the Nordic balancing of tomorrow in the� joint program Nordic Balancing Model (NBM)"

Overgangen til mer vind og sol er ikke noe man lett kan absorbere som det blir hevdet - i så fall ville man ikke sett
behov for de største og mest omfattende endringene som kraftbransjen har stått overfor siste 30 år.
Det man også har sett siste årene med økt vind og sol er den typiske "tyske" prisprofilen med ekstrem
volatilitet. Dette skyldes også i vesentlig grad uregulert produksjon som sol og vind - og selvfølgelig
har dette medført økte kostnader. Mange, slik som diskutert her inne flere ganger, har sett
at man har blitt nødt til å ta grep og investere i f.eks smarthus styring for å forsøke å jevne
ut eget forbruk i takt med de svingende prisene. En investering man selvfølgelig ikke ville sett
behov for dersom kraftsystemet var godt regulert med små variasjoner mellom topp og bunn.
Nå kommer det stadige nye forslag om grep som f.eks lokal lagring av energi gjennom batterier - er dette
gratis? Nei - det er jo selvfølgelig ikke det - og dette dukker opp skyldes jo nettopp at vind og sol
i stor grad ikke er regulerbar - og følgelig har en ekstra type kostnad som f.eks moderne, regulerbar,
kjernekraft ikke vil dytte på systemet. Det er slike "skjulte" ekstra kostnader jeg snakker om som følger i
kjølvannet av uregulerbar produksjon som f.eks vind. Så nei - vindkraft er så lett å absorbere som man
kanskje tror når man sitter med skrivebordsøvelser med gjennomsnittsbetraktninger.
Faktisk er gjennomsnittsbetraktninger total skivebom når det kommer til kraftmarkedet.
En snittpris over døgnet på f.eks 50 øre høres jo greit nok ut - men regnestykket for den enkelte
vil jo selvfølgelig se helt annerledes ut når prisen i time
0-10 er 20 øre
10-16 er 10 øre,
og time 16-24 119 øre.
Når forbruket ditt over døgnet f.eks er 50 kwh fordelt slik:
0-10 3 kwh
10-16 2 kwh
16-24 45 kwh

Og slik volatilitet mhp priser blir det jo stadig mer av med mer uregulerbar produksjon.
Og ettersom mer vind vil kreve mer effekt av regulerbar produksjon - så vil jo prisen
på den effekten som er regulerbar gå opp. Så ekstremene med prisene over døgnet vil variere
mye mer - men ikke nødvendigvis slik at vi får billigere kraft når vi trenger det, men
at prisen går opp i de timene vi faktisk har behov, og ned i timene vi ikke har behov.
Og dette er altså en av de "skjulte" kostnadene med slik uregulerbar produksjon.
Med moderne kjernekraft slipper man disse ekstreme prisvariasjonene.
Nå må det ikke forstås slik at jeg er total motstander av sol og vind - men at massiv, ensidig
utbygging av denne type krafproduksjon medfører noen ekstra kostnader som man normalt
ikke tenker på og regner med når man sitter der bak skrivbordet og kun ser på investeringskostnaden uten
å tenke på hvilke effekter det har for det totale kraftssystemet.
Nå i sommer har man f.eks sett at behovet for roterende reserver er økende i takt med at vind og sol
leverer produksjonen som dekker forbruket. Og når vindkraft f.eks faller av i noen timer
må jo hele produksjonsporteføljen av vind byttes med f.eks vannkraftproduksjon - det kan være massiv
flytting av effekt fra en energikilde til en annen innad i en driftstime - og det er uten tvil
en risiko forbundet med dette - en  risiko man kun kan redusere med massiv investering kraftssystemet.
Og denne ekstra investeringen er jo også en "skjult" kostnad som følge av mer uregulerbar produksjon.

[turfsurf]

Fra ditt innlegg: "For det første krever mer vindkraft også mer installert regulerbar effekt". Din påstand her er riktig med det ene forbeholdet at med ca 10% vindkraft i vår forsyning har vi et enormt overskudd i regulerbar effekt. Hvorfor nevner du ikke dette faktum? Det blir jo helt misvisende det du skriver, når du ikke tar med dette forholdet. Vi kan altså bygge ut vår vindkraft mange ganger før vi har problem med størrelsen på regulerbar effekt. Vi har opp til 36 GW effekt tilgjengelig. Av dette er 5,1 GW vindkraft, men snitteffekt er bare 1,9 GW. I snitt bruker vi ca 17 GW. Vi har altså i snitt ca 19 GW til å dekke inn 1,9 GW vind om det er helt vindstille over hele landet. Hvis strømprodusentene foretrekker å bruke masse GW til utenlandseksport, så minker naturligvis denne marginen. Den er også mindre på den kaldeste dagen i året da vi har vært oppe i noe over 25 GW (fortsatt 11 GW ledig om vi kan nytte alle 36 GW, hvilket vi ikke kan til enhver tid).
 

Du kan jo ikke bruke totaltall for hele landet. Da gjør du samme feilen som politikerne har gjort. Det er en grunn til at vi har 5 strømsoner her i landet. SVJV er det mest vindkraft i sone 3 og mest vannkraft i sone 2. Manglende interconnects mellom strømsonene er jo ett stort problem allerede.