Lading i borettslag/sameier for Dummies -en innføring

[Lars C. Krogenæs]

Her kommer en liten guide for deg som lurer på hvordan man skal gå frem for å sikre ladetilgang i borettslag/sameier. I denne tråden vil jeg kalle det fellesanlegg, da det i prinsippet ikke spiller noen rolle om det er innendørs eller utendørs. Jeg vil også kalle dette et sameie, selv om parkeringen kan være organisert i borettslag/aksjelag/interesselag/sameie etc.

Bakgrunn:
I 2018 var over halvparten av alle solgte personbiler i Norge ladbare (elbiler og ladbare hybrider). Dette tallet er ventet å øke betydelig fremover. I september 2018 var 47,7% av alle nyregistreringer rene elbiler, mens hybridbilene stod for 26,2% av registreringene. Utviklingen går svært raskt, og behovet for å få ladet bilen i fellesanlegg hjemme øker i takt med denne. For mange som bor i sameier kan dette by på store problemer. Styret setter seg ofte på bakbeina, enten fordi de ikke vil eller vet hvordan de skal gå fram for å løse problemene. For noen sameier kan kostnadene ved å tilrettelegge for lading også bli svært høye, og det er ikke klart hvem som skal belastes for de nødvendige investeringene.

Elbilforeningen kan gi råd rundt fremgangsmåte, og kan også hjelpe til med kartlegging av behov. Ta kontakt med elbilforeningen for nærmere info om dette.

30. mai 2017 vedtok stortinget:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»

Den nye eierseksjonsloven som trådte i kraft 1. januar 2018 sier at man ikke lenger kan nektes å anlegge ladestasjon på parkeringsplassen man disponerer, med mindre styret har en «saklig grunn». Merk dog at eierseksjonsloven ikke gjelder for borettslag, som reguleres etter "Burettslagslova". Det er ventet at det i løpet av våren 2019 blir en tilsvarende "endring" for borettslag også, i tråd med Stortingets vedtak.

Enkelte sameier/borettslag har nektet lading med begrunnelse i at lading av elbiler medfører økt brannfare. Dette er ikke en saklig grunn og er tilbakevist av Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Settes det opp skikkelig ladeinfrastruktur og ladestasjoner utgjør ikke lading av elbiler noen større risiko enn det en parkert bensin og dieselbil gjør.

Hva som er en saklig grunn for å nekte lading er imidlertid ikke definert av lovverket. Vi kan imidlertid anta at saklig grunn vil være løsninger som blir særlig byrdefulle for noen. Derfor anbefales det nå at sameier rundt om i landet å prøve å tenke noen skritt fremover.

Tidligere gikk det stort sett greit å "ordne seg en stikkontakt", men med stadig flere elbiler har behovet for lading i fellesanlegg økt og det er derfor påkrevd å finne løsninger der både førstemann og sistemann kan få tilgang til lading. Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018).

Ladekomité
Med den utviklingen vi nå ser i forhold til ladbare biler, bør alle sameier utrede mulighetene for lading i fellesanlegg, enten styret gjør dette på eget initiativ, eller etter henvendelse fra beboere. Det kan da være lurt å sette ned en egen "ladekomité". Denne ladekomitéen bør få økonomiske midler til å kartlegge dagens anlegg og morgendagens behov. En budsjettramme på 10.000 kr burde være greit å forholde seg til. Undersøk først om kommunen eller fylkeskommunen har støtteordninger for etablering av ladepunkt og hvilke vilkår som da gjelder.

Ta kontakt med en elektroinstallatør eller systemleveradør av ladeløsninger for å få en vurdering av eksisterende anlegg og kapasitet, samt forslag til pris på løsning. Det kan være lurt å få inn tilbud fra noen som kun driver med ladestasjoner og kan ta ansvar for både installasjon, drift og betalingsløsning. 

Kartlegg behovet
Det kan virke som en fornuftig tanke å kartlegge behovet til beboere i dag. Men her skjer det mye raskt. Det er mange elbileiere i dag som overhode ikke var interessert ladetilgang for elbil eller ladbar hybrid for bare 1 år siden. En kartlegging av behovet sier derfor lite om behovet om 2-3 år. Det vi vet er at over 50% av alle nye biler er ladbare. Det er stort sett de som ikke har mulighet for å lade bilen som fremdeles velger tradisjonelle biler. Regn derfor med at alle skal lade bilen sin i løpet av de kommende 7 årene. Anlegget må derfor klargjøres med dette i tankene. Ofte vil det være lurt å installere ladeinfrastrukturen (fra sikringsskapet og frem til bilene), mens man venter med en evt. oppgradering av inntakskabler (fra transformatorstasjon og frem til sikringsskapet) til behovet melder seg. Det er viktig at man velger et system som takler at alle skal kunne lade. Ikke velg noe som vil bryte sammen dersom fler enn f.eks 50% av plassene får elbil. 

Pristilbud og finansiering
Lag en kravspesifikasjon og be om pristilbud  fra flere installatører og systemleverandører som kan elbillading. Her vil det bli gitt løsninger der ladestasjonene sin hastighet vil variere avhengig av hvor mye strøm som er er tilgjengelig og hvor mange som til enhver tid lader. Løsninger basert på vanlige stikkontakter er nå forbudt og skal ikke brukes. Har man en god kravsspesifikasjon blir det letter å sammenligne tilbud. Ladekomitéen må også komme frem til en finansieringsplan for anlegget. Når så ladekomitéen har kommet frem til en eller flere løsninger, legges dette frem for styret. Det er vanskelig for hver enkelt beboer å sette seg inn i de tekniske detaljene rundt løsningene, så det er viktig at styret kun presenterer ett forslag, men begrunner hvorfor man har valgt denne løsningen. Det er også viktig at man velger en løsning det faktisk kan bli flertall for. Her skal man ha med både de som er veldig for, men også de som er skeptiske til elbiler. En lavest mulig kostnad på felles infrastruktur er ofte en god løsning, mens selve ladestasjonene betales av hver beboer når de selv ønsker det. 

I et sameie er det ofte mange som ønsker å tilrettelegge for lading, men det finnes også de som ikke ønsker at fellesskapet skal bruke penger på dette. Finn ut hva sameiet skal betale for og hva den enkelte ladestasjonbruker skal betale for. Det er vanlig at sameiet betaler for infrastrukturen på tilførsel-siden, mens den enkelte beboer betaler for sin egen ladestasjon når han vil ha dette. Her finnes det mange fordelingsnøkler.

Oppdater vedtektene
Få inn regler for fordeling  av ladeplasser, vedlikehold og betalingsordning i vedtektene, slik at dette ikke blir et diskusjonstema senere.

Verdistigning
Hus/leiligheter med parkeringsplass med ladetilgang er vanligvis mer verdt og oppnår høyere pris ved salg. Det er derfor lurt å legge ut info om dette på sameiets nettsider etc.

Tenk også på effektleddet. Dette effektleddet kommer som et sjokk på mange. I vintermånedene utgjør dette 187kr per kW i måneden i Hafslund sitt nett. Tilsvarende priser har de fleste andre nett også. Har man 15 brukere og en hovedsikring på 200A risikerer man å få en ekstraregning på 691 for hver bruker per måned om vinteren. Har man derimot et system som styrer dette, kan kostanden reduseres til en brøkdel, og likevel får alle ladet bilen i løpet av natten. Charge365 har blant annet jobbet mye med dette.   


Se også: http://elbil.no/kom-i-gang-med-lading-i-boligbygg/

Lykke til
Fremtiden er elektrisk!

(OBS! Dette innlegget ble skrevet i mars 2017. Fra april 2019 jobber forfatter av innlegget med  hjemmelading hos Circle K i borettslag/sameier hos og kan kontaktes på lakrog@circlekeurope.com
.

[Lars C. Krogenæs]

Har du synspunkter eller tips til endringer, er jeg taknemlig for innspill.

Lurer du på noe om dette, er det bare å stille spørsmål. Lading i fellesanlegg kan være vanskelig, så ingen spørsmål er dumme

Lars

[larsk]

Utfordringen er langt fra så enkel som "hvordan få til lading i borettslag?"

Utfordringen er å få medlemmer i styret, og andre beboere, til å komme fra den fikse ideen "håper snyltejævlene får en dødelig sykdom og dør raskt" til å forstå at "EL-bil-lading er infrastruktur på linje med vann, strøm, TV-signaler, internett, bilvei, gangvei, renovasjon" osv... og at det om FÅ år oppfattes slik av de aller fleste...

Trøbbelet er at det bygges og oppgraderes garasjeanlegg over det ganske land, med null infrastruktur. Dette må så gjøres om igjen om få år.... sukk....

Det var jo samme greia med både kabeltv og internet
"JEG skal vel ikke betale for at ANDRE skal ha internett!!! JEG bruker ikke internett, og kommer ALDRI til å gjøre det heller" 


Gi oss heller et kurs i "how to argue with idiots...."
DET hadde vært noe



Det minner meg om er borettslag i Oslo som ble bygget for maaaange år, og de la opp til 1 parkeringsplass pr annenhver boenhet. For det var jo nesten ingen som hadde bil, og det var kun de rikeste som kom til å skaffe seg bil. Så 1/2 plass pr boenhet skulle jo holde i eveig tid...
Nå... har hver eneste boenhet 2 biler hver... og det er kaaaaooooos....

[Vollis47]

Det kommer ofte frem påstander om at styret er et hinder for etablering av ladeinfrastruktur. Men så enkelt er det ikke. Om ikke sameiemøtet/ årsmøtet er positivt, er det umulig for styret å få i gang et skikkelig prosjekt og en ender opp med klattvis utbygging som til syvende og sist blir dyrt for alle og kanskje spesielt for pionerene.

[nr1rayner]

Etter mye om og men fikk vi lading i mitt borettslag nå.
911 andelseiere, pr.d.d. ca 13-14 elbiler.
Anlegget skulle stå klart sånn ca i fjor sommer, men nå er det (omsider) oppe og går, jeg koblet på som første ladende kunde i dag 
Jeg har (heldigvis) ikke gjort noe som helst, annet enn å spørre på driftskontoret, prosessen var allerede i gang da jeg flyttet inn. 

Løsningen i vårt borettslag ble:
2 stk Salto dobbel. Altså doble uttak, med 2x14A eller 1x28A.
Total pris for herligheten ble visst 120-130'.

Pris for lading: 3kr/kWh.

Hva synes dere om dette, altså anleggsprisen og ladeprisen?

Jeg mener de har valgt en god (trygg) lader, med type2-uttak.
Mitt nærmeste borettslag har valgt schuko. Sikkert en billig løsning, men dårlig løsning på sikt, burde i det minste hatt CEE (blåstikk).
Usikker på betalingsløsningen der, men regner med de har sitt eget stikk og betaler for strømmen de bruker og event. en liten slant i innskudd eller "leie".

Men, 120-130' for 4 ladepunkter er vel sånn ca uhorvelig dyrt?
3 kr pr kWh var visst ifølge tilbyder en standard pris på lignende ladepunkt, men jeg mener de priser seg ut. I egen stikkontakt betaler vi ca 1 kr/kWh (inkl. nettleie etc). Har ingen problem med å betale 2 kr for en slik løsning, men med 3 kr koster det ikke nevneverdig mindre å kjøre Leafen enn Mondeo-dieselen jeg har (isolert sett på drivstoff).

Det er i slike tilfeller man ser at man fortsatt er elbil-pionerer.
Som elbileier skal ikke subsidieres fra borettslaget med gratis ladepunkt, så ladestasjonene skal betales ned på sikt.
Strengt tatt helt greit at dette skal betale seg på sikt, men som trådstarter skriver, ladestasjoner i borettslaget gir et løft for alle leiligheter.
Jeg vil tro at med denne prisen er det ca 3 av de nevnte 13 som er interessert i å lade på stolpene, og de blir en gigantisk fiasko. Med 2 kr/kWh tror jeg historien vil bli en annen.

[kodalse]

Noen mulighet for å detaljbeskrive disse 120-130k?

Såvidt jeg har forstått skal Salto løsning være modulær i den forstand at man enkelt skal kunne koble til nye stasjoner uten noen nevneverdig større kost enn selve stasjonene og kabling mellom disse.

Første investeringen i infrastruktur er normalt høy for et lite antall enheter. Kan det ligge noe her?

Videre er vel ikke borettslag veldig flinke til å prute på pris.
Det er gjerne eldre "fellesavtaler" som ikke alltid følges opp og gir en fast tilbyder/monopolist enerett i borettslaget.

[nr1rayner]

Har dessverre ingen flere detaljer over kostnadene annet enn dette estimatet.
Det var satt opp som et "prøveprosjekt", men tatt høyde for å koble opp flere bokser på samme kabel. Litt usikker på hvor mange, men minst en dobling av kapasiteten, altså 4stk 2x14A, mulig 6stk..
Så ja, skulle det bli aktuelt med 2 bokser til vil nok kostnaden være vesentlig lavere.

Ladepunktene er ganske ugunstig plassert, omtrent i enden av borettslaget, ca 7-800 meter unna der jeg bor (i den andre enden), men visstnok plassert der pga god tilgang på strøm til driftsbygningen og svært korte kabelstrekk.
Mer gunstig ville vært å ha 2 forskjellige lokasjoner med ladepunkter, men det er vel da ikke utenkelig at det løper den samme kostnaden for de første punktene på den nye lokasjonen..

Det var visstnok innhentet priser fra flere tilbydere, og vektlagt en løsning som skulle være rask å montere (det tok ca 9 mnd fra de stakk spaden i jorda til det stod klart, så raskt ble det jo ikke akkurat).
Må understreke her at jeg har intet negativt å si om Salto, det har nok stoppet opp hos oss av flere forskjellige årsaker (lokal montør, avvikling av ferie på driftskontoret osv osv...).

[RaBalder]

Jeg synes at 3 kr/kWh var dyrt.

Dette skal man jo mer eller mindre definere opp som hjemmelading. Og kostpris på strøm er ikke 3kr/kWh.



Jeg er med på at at man bør betale noe mer enn kostpris for å dekke installasjonskostnad for ladepunkt.

Men hvis investering i ladepunkt blir så dyr at man må opp i 3 kr/kWh, så kan man jo like godt kjøre til nærmeste hurtiglader og nesten slippe billigere unna.



Synes også at 120 000 for to type2 ladepunkter med 2 x 3.5kW var helt uspiselig. Det står ikke i forhold til bruksverdien....

Hvem i all verden setter igang med et prosjekt til slike kostnader?  Er vel som oftest de som styrer/bruker andres penger....   

[nr1rayner]

Jeg synes også 3 kr/kWh er for drøyt, 2 kr/kWh er spiselig og har varslet om det. Vi betaler ca 1 kr/kWh for strømmen i stikken hjemme.
Jeg vil tro at prosjektet blir å støve ned med 3 kr, men til 2 kr vil jeg tro de fleste finner det å være en spiselig pris.

Hva er en fornuftig pris på et slikt opplegg?
Må selvsagt ta i betraktning at ladepunkt skal brukes av flere, slik at det MÅ være en betalingsløsning på plass.

[Griffel]

Prisen på slike anlegg kommer nok fort på 20000-30000 per ladepunkt, effektbryter i hovedtavle fet kabel, system for kWh måling knyttet mot RFID brikke, kommunikasjon knyttning mot internett et administrativt system, osv. Så uten å vite noe om de lokal forhold kan dette godt være en fornuftig pris, spesielt om det er tatt høyde for utvidelser. Dette er jo basert på konkurerende tilbud, i så fall er det «riktig» pris.

Så skal vel dette betales over kWH prisen, om en sier at dette anlegget skal levere 10000-15000kWh/år går 10-15k til strøm og 20-30k- til nedbetaling = 4-6 år

Så vet jeg heller ikke om dette er parkeringsplasser som kanskje kunne vært leid ut slik at  leie av plassen også inngår i kWh prisen?

[nr1rayner]

Vet ikke så mye om lokale forhold jeg heller, annet enn hvor de står 
Og at det ikke skal være nevneverdig langt unna strømforsyning. Står knappe 5 meter unna husveggen, men hvor strømforsyning er vet jeg ikke..

10-15'kwh/år er ikke umulig nei, jeg bruker ca 2'kwh og med 13 potensielle brukere burde estimatet ditt treffe ganske bra.

Måtte sjekke Grønn kontakts pris på type2 igjen, samme som før, 0,6 kr/kW pr 15 min.
Altså 2,4 kr/kWh.
Prisen hos oss bør altså komme ned i 2, ellers får han på kontoret der rett "nedbetales på 100 år" 

[Lars C. Krogenæs]

Vanskelig å si om dette er dyrt eller ikke, da du kun skriver at det er 2 ladebokser med doble uttak (dobbel salto).

Dersom du ikke betaler noe fastbeløp, synes jeg ikke dette er ille.

Men dette viser vel at det bør være fornuftig med et fastbeløp eller innskudd som dekker faste utgifter uavhengig av forbruk, og så et beløp for strømmen som brukes med et lite påslag.

Det er også interessant å se på organiseringen her. Du skriver at dere er 12-13 elbiler som deler på 4 ladepunkt. Hvordan får dere til dette? Må du flytte bilen 02.30 om natten, når du har ladet nok, slik at nestemann kan stå opp og lade sin bil? Har dere dato-lading?

Lars

[Lars C. Krogenæs]

Legger ved et pristilbud på ZapTec pro til en fellesgarasje med faste plasser. Da skal interesselaget betale for felles-delen, mens hver enkelt betaler for sin boks.

Hafslund skal i tillegg ha ha 27.000 for å oppgradere til 80-100A. Så kommer utgifter til graving.

Altså tar fellesskapet kostnaden på ca.170.000,- mens hver enkelt bruker betaler 17.000 for sin boks, inkl. montering

Tror meningen er å legge på strømprisen med xxx% for å dekke kostnader til fakturering.

Lars

[nr1rayner]

Intet fastbeløp nei, "kun" 3kr/kWh.

Det ville nok vært en mye bedre løsning å "kjøpe" sin egen ladestasjon, eller å "kjøpe" en andel i en ladestasjon som deles på 2-3 brukere, og betale 1,5-2 kr/kWh som på sikt skal nedbetale investeringer fra borettslaget.

Parkering/ladetid er jeg jammen usikker på selv. Skilting er ikke på plass, så det står stort sett bare fossilbiler der nå, som sagt var jeg første ladende kunde i går, første kort som ble aktivert.
Det er snakk om å sette maxtid på 5 timer. De vil forståelig nok har rotasjon, ønsker ikke at folk parkerer der på fredags ettermiddag og står til mandags morgen.
Helt greit, men pokkern om jeg parkerer der på lading etter jobb (normalt i 18-20-tiden) og står opp for å flytte bilen etter 5 timer. Det er vel heller ingen som står opp midt på natta for å lade.
Så hele opplegget virker egentlig ganske patetisk.
Vi var visst den gang 14 elbiler, ingen fra styret har spurt meg om hvilken løsning jeg ville vært interessert i, eller hva jeg var villig til å betale.

For å sammenligne ladeprisen vår med noen alternativ:
Leaf- snittforbruk mitt over året er ca 1,6 kwh/mil.
Ved lading hjemme, ca 1 kr/kWh = 1,6 kr/mil.

Lading i vårt borettslag:
1,6 kwh/mil x 3 kr/kwh = 4,8 kr/mil
Dette er UTEN forvarming, så i realiteten er det høyere.

1: Alternativ bil, f.eks. Fiesta diesel ca 0,5 l/mil. Fylte i helga til 10,99kr/l.
0,5x10,99= 5,5 kr/mil

2: Grønn kontakt, ikke tilgjengelig i nærområdet, men kommer kanskje. 0,6 kr/kW pr 15 min -> 2,4 kr/kWh
2,4x1,6 = 3,84 kr/mil

3: Hurtiglading, la oss si jeg får 40 kW, til 2,5 kr/min.
40kw/60= 0,6667 kWh/min.
1,6 kWh / 0,6667 kWh/min = 2,4 min ladetid pr mil.
2,4 min x 2,5 kr/min= 6 kr/mil

Har borettslaget fremlagt 3 kr/kWh ville jeg kjapt sagt dropp prosjektet, det blir mer gunstig å lade andre steder, mye QC, eller å bytte bil...

Det måtte vært mye bedre i vårt romstore borettslag å sette opp stolper a-la de gratis kommunale stolpene, med CEE-stikk. Forhøre seg med de elbileierne som eksisterer, og sette opp stolper i nærområdet der de bor.
Aner ikke ca kostnad for en slik stolpe, men kan det være i området 20-30' for 1 slik stolpe?
Enten 10-15' "egenandel" for sin ladeplass, egen nøkkel på egen kontakt og ca 1,5 kr/kWh, eller et fast månedlig leiebeløp på 50-100 kr og 1,5 kr/kWh for brukt strøm.

[LarsMa]

Vi har nylig oppgradert vår fellesgarasje fra 25kW til 80kW for å ha kapasitet til lading av elbiler. Garasjen har plass til 36 biler og foreløpig har halvparten ladeboks. Saltobokser er installert inklusiv styresystem for å fordele lasten når kapasiteten blir for snau.
Det vi ikke var klar over er at nå som hovedsikringen er på over 125A så blir vi belastet som bedriftskunde (hos Hafslund), og etter å ha regnet litt på det for vårt antatte forbruk så betyr det en dobbling av strømkostnadene i forhold til om vi hadde vært en privatkunde.
Er dette en kjent problematikk for andre som har oppgardert garasjen og er det noen vei rundt dette? Virker jo litt urimelig at vi må betale dobbel pris for strømmen bare fordi bilene står i en fellesgarasje?