Her kommer en liten guide for deg som lurer på hvordan man skal gå frem for å sikre ladetilgang i borettslag/sameier. I denne tråden vil jeg kalle det fellesanlegg, da det i prinsippet ikke spiller noen rolle om det er innendørs eller utendørs. Jeg vil også kalle dette et sameie, selv om parkeringen kan være organisert i borettslag/aksjelag/interesselag/sameie etc.
Bakgrunn:I 2018 var over halvparten av alle solgte personbiler i Norge ladbare (elbiler og ladbare hybrider). Dette tallet er ventet å øke betydelig fremover. I september 2018 var 47,7% av alle nyregistreringer rene elbiler, mens hybridbilene stod for 26,2% av registreringene. Utviklingen går svært raskt, og behovet for å få ladet bilen i fellesanlegg hjemme øker i takt med denne. For mange som bor i sameier kan dette by på store problemer. Styret setter seg ofte på bakbeina, enten fordi de ikke vil eller vet hvordan de skal gå fram for å løse problemene. For noen sameier kan kostnadene ved å tilrettelegge for lading også bli svært høye, og det er ikke klart hvem som skal belastes for de nødvendige investeringene.Elbilforeningen kan gi råd rundt fremgangsmåte, og kan også hjelpe til med kartlegging av behov.
Ta kontakt med elbilforeningen for nærmere info om dette. 30. mai 2017 vedtok stortinget:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Den nye eierseksjonsloven som trådte i kraft 1. januar 2018 sier at man ikke lenger kan nektes å anlegge ladestasjon på parkeringsplassen man disponerer, med mindre styret har en «saklig grunn». Merk dog at eierseksjonsloven ikke gjelder for borettslag, som reguleres etter "Burettslagslova". Det er ventet at det i løpet av våren 2019 blir en tilsvarende "endring" for borettslag også, i tråd med Stortingets vedtak.
Enkelte sameier/borettslag har nektet lading med begrunnelse i at lading av elbiler medfører økt brannfare. Dette er ikke en saklig grunn og er tilbakevist av Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Settes det opp skikkelig ladeinfrastruktur og ladestasjoner utgjør ikke lading av elbiler noen større risiko enn det en parkert bensin og dieselbil gjør.
Hva som er en saklig grunn for å nekte lading er imidlertid ikke definert av lovverket. Vi kan imidlertid anta at saklig grunn vil være løsninger som blir særlig byrdefulle for noen. Derfor anbefales det nå at sameier rundt om i landet å prøve å tenke noen skritt fremover.
Tidligere gikk det stort sett greit å "ordne seg en stikkontakt", men med stadig flere elbiler har behovet for lading i fellesanlegg økt og det er derfor påkrevd å finne løsninger der både førstemann og sistemann kan få tilgang til lading. Bruk av stikkontakter til lading i fellesgarasjer/felles parkeringsområder ble forbudt fra 1.7.2018 (NEK400:2018).
LadekomitéMed den utviklingen vi nå ser i forhold til ladbare biler, bør alle sameier utrede mulighetene for lading i fellesanlegg, enten styret gjør dette på eget initiativ, eller etter henvendelse fra beboere. Det kan da være lurt å sette ned en egen "ladekomité". Denne ladekomitéen bør få økonomiske midler til å kartlegge dagens anlegg og morgendagens behov. En budsjettramme på 10.000 kr burde være greit å forholde seg til.
Undersøk først om kommunen eller fylkeskommunen har støtteordninger for etablering av ladepunkt og hvilke vilkår som da gjelder.
Ta kontakt med en elektroinstallatør eller
systemleveradør av ladeløsninger for å få en vurdering av eksisterende anlegg og kapasitet, samt forslag til pris på løsning. Det kan være lurt å få inn tilbud fra noen som kun driver med ladestasjoner og kan ta ansvar for både installasjon, drift og betalingsløsning.
Kartlegg behovetDet kan virke som en fornuftig tanke å kartlegge behovet til beboere i dag. Men her skjer det mye raskt. Det er mange elbileiere i dag som overhode ikke var interessert ladetilgang for elbil eller ladbar hybrid for bare 1 år siden. En kartlegging av behovet sier derfor lite om behovet om 2-3 år. Det vi vet er at over 50% av alle nye biler er ladbare. Det er stort sett de som ikke har mulighet for å lade bilen som fremdeles velger tradisjonelle biler. Regn derfor med at alle skal lade bilen sin i løpet av de kommende 7 årene. Anlegget må derfor klargjøres med dette i tankene. Ofte vil det være lurt å installere ladeinfrastrukturen (fra sikringsskapet og frem til bilene), mens man venter med en evt. oppgradering av inntakskabler (fra transformatorstasjon og frem til sikringsskapet) til behovet melder seg. Det er viktig at man velger et system som takler at alle skal kunne lade. Ikke velg noe som vil bryte sammen dersom fler enn f.eks 50% av plassene får elbil.
Pristilbud og finansieringLag en kravspesifikasjon og be om pristilbud fra flere installatører og
systemleverandører som kan elbillading. Her vil det bli gitt løsninger der ladestasjonene sin hastighet vil variere avhengig av hvor mye strøm som er er tilgjengelig og hvor mange som til enhver tid lader. Løsninger basert på vanlige stikkontakter er nå forbudt og skal ikke brukes. Har man en god kravsspesifikasjon blir det letter å sammenligne tilbud. Ladekomitéen må også komme frem til en finansieringsplan for anlegget. Når så ladekomitéen har kommet frem til en eller flere løsninger, legges dette frem for styret. Det er vanskelig for hver enkelt beboer å sette seg inn i de tekniske detaljene rundt løsningene, så det er viktig at styret kun presenterer ett forslag, men begrunner hvorfor man har valgt denne løsningen. Det er også viktig at man velger en løsning det faktisk kan bli flertall for. Her skal man ha med både de som er veldig for, men også de som er skeptiske til elbiler. En lavest mulig kostnad på felles infrastruktur er ofte en god løsning, mens selve ladestasjonene betales av hver beboer når de selv ønsker det.
I et sameie er det ofte mange som ønsker å tilrettelegge for lading, men det finnes også de som ikke ønsker at fellesskapet skal bruke penger på dette. Finn ut hva sameiet skal betale for og hva den enkelte ladestasjonbruker skal betale for. Det er vanlig at sameiet betaler for infrastrukturen på tilførsel-siden, mens den enkelte beboer betaler for sin egen ladestasjon når han vil ha dette. Her finnes det mange fordelingsnøkler.
Oppdater vedtekteneFå inn regler for fordeling av ladeplasser, vedlikehold og betalingsordning i vedtektene, slik at dette ikke blir et diskusjonstema senere.
VerdistigningHus/leiligheter med parkeringsplass med ladetilgang er vanligvis mer verdt og oppnår høyere pris ved salg. Det er derfor lurt å legge ut info om dette på sameiets nettsider etc.
Tenk også på effektleddet. Dette effektleddet kommer som et sjokk på mange. I vintermånedene utgjør dette 187kr per kW i måneden i Hafslund sitt nett. Tilsvarende priser har de fleste andre nett også. Har man 15 brukere og en hovedsikring på 200A risikerer man å få en ekstraregning på 691 for hver bruker per måned om vinteren. Har man derimot et system som styrer dette, kan kostanden reduseres til en brøkdel, og likevel får alle ladet bilen i løpet av natten. Charge365 har blant annet jobbet mye med dette.
Se også:
http://elbil.no/kom-i-gang-med-lading-i-boligbygg/Lykke til
Fremtiden er elektrisk!
(OBS! Dette innlegget ble skrevet i mars 2017. Fra april 2019 jobber forfatter av innlegget med hjemmelading hos Circle K i borettslag/sameier hos og kan kontaktes på lakrog@circlekeurope.com.
