Momsgrensen - 2026

[Boikott My Ass]

Kjøper vi egentlig det vi vil – eller det staten vil at vi skal kjøpe?

Når momsgrensen for elbiler endres på nyåret, ser vi det samme mønsteret som før: elbilsalget skyter i været. Folk kaster seg rundt for å sikre seg bil før avgiftene øker. Jeg forstår det godt – økonomi betyr mye for de fleste. Men samtidig sitter jeg igjen med en litt vond følelse: tenker vi egentlig selv lenger?

Det virker som vi lar staten styre hva vi skal kjøpe, bare gjennom avgifter og insentiver. Før var elbiler «gratis» å eie – nå skrus fordelene gradvis ned, og vi tilpasser oss uten å stille spørsmål. Det er nesten som om vi har blitt programmert til å reagere på prisendringer i stedet for å tenke over hva vi faktisk vil ha.

Er ikke det en slags hjernevasking? Ikke i den ekstreme betydningen, men i den stille, smarte formen – der vi tror vi velger fritt, mens valgene våre egentlig er styrt av politikernes økonomiske grep.

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

Staten har funnet en elegant måte å forme oss på uten å si et ord. De skrur bare litt på avgifter og fordeler, og resten skjer av seg selv. Kanskje det er på tide å stoppe opp litt og spørre seg:

Velger jeg bilen jeg faktisk vil ha – eller bilen jeg er blitt lært opp til å ville ha?

[vinterdekk]

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

Tenker du ikke noen kjøpere føler noe når de går fra en slapp VW Passat til Tesla Model Y Performance, f.eks.?

[turfsurf]

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

LOL, savner ikke å måtte betale like mye for en liten stasjonsvogn med slapp toliter diesel, forhjulstrekk og automat som for en i4 M50 med 544hk, AWD og nesten gratis drivstoff.

Men ja, avgifter er jo måten politikere kan påvirke valgene våre (alternativt subsidier). Personlig er jeg imot denne typen avgifter, det er mye ærligere å øke skatten.

[hELgenen]

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

Tenker du ikke noen kjøpere føler noe når de går fra en slapp VW Passat til Tesla Model Y Performance, f.eks.?

Ikke sikkert man føler noe - jeg føler ingenting uansett før og etter bil. Eneste gang jeg føler noe med bil er når det er noe galt - den følelsen vil jeg ikke ha.

[Rosstopher]

Kjøper vi egentlig det vi vil – eller det staten vil at vi skal kjøpe?

Når momsgrensen for elbiler endres på nyåret, ser vi det samme mønsteret som før: elbilsalget skyter i været. Folk kaster seg rundt for å sikre seg bil før avgiftene øker. Jeg forstår det godt – økonomi betyr mye for de fleste. Men samtidig sitter jeg igjen med en litt vond følelse: tenker vi egentlig selv lenger?

Det virker som vi lar staten styre hva vi skal kjøpe, bare gjennom avgifter og insentiver. Før var elbiler «gratis» å eie – nå skrus fordelene gradvis ned, og vi tilpasser oss uten å stille spørsmål. Det er nesten som om vi har blitt programmert til å reagere på prisendringer i stedet for å tenke over hva vi faktisk vil ha.

Er ikke det en slags hjernevasking? Ikke i den ekstreme betydningen, men i den stille, smarte formen – der vi tror vi velger fritt, mens valgene våre egentlig er styrt av politikernes økonomiske grep.

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

Staten har funnet en elegant måte å forme oss på uten å si et ord. De skrur bare litt på avgifter og fordeler, og resten skjer av seg selv. Kanskje det er på tide å stoppe opp litt og spørre seg:

Velger jeg bilen jeg faktisk vil ha – eller bilen jeg er blitt lært opp til å ville ha?

Denne tråden er på side 13 nå. Det tyder vel på det motsatte av det du sier, altså at vi ikke tilpasser oss uten å stille spørsmål? Det er en fin tanke at alt skal være uten avgifter eller ha like avgifter, og at staten ikke skal få styre forbruket vårt, men når mener du at det var slik? Så lenge jeg kan huske har staten styrt bilkjøpene våre med avgifter. Mulig du er mange tiår eldre enn meg.

[Boikott My Ass]

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

LOL, savner ikke å måtte betale like mye for en liten stasjonsvogn med slapp toliter diesel, forhjulstrekk og automat som for en i4 M50 med 544hk, AWD og nesten gratis drivstoff.

Trenger ikke akkurat å sammenligne med en slapp liten stv. Min forrige bil var en Bmw F11, 530D, sprek nok. Litt ulovlig trimmet så var det over 300hk diesel / 650nm. Utfordringen var å finne gode nok veier til å utnytte potensialet som lå i bilen.

[RJK]

Kjøper vi egentlig det vi vil – eller det staten vil at vi skal kjøpe?

Når momsgrensen for elbiler endres på nyåret, ser vi det samme mønsteret som før: elbilsalget skyter i været. Folk kaster seg rundt for å sikre seg bil før avgiftene øker. Jeg forstår det godt – økonomi betyr mye for de fleste. Men samtidig sitter jeg igjen med en litt vond følelse: tenker vi egentlig selv lenger?

Det virker som vi lar staten styre hva vi skal kjøpe, bare gjennom avgifter og insentiver. Før var elbiler «gratis» å eie – nå skrus fordelene gradvis ned, og vi tilpasser oss uten å stille spørsmål. Det er nesten som om vi har blitt programmert til å reagere på prisendringer i stedet for å tenke over hva vi faktisk vil ha.

Er ikke det en slags hjernevasking? Ikke i den ekstreme betydningen, men i den stille, smarte formen – der vi tror vi velger fritt, mens valgene våre egentlig er styrt av politikernes økonomiske grep.

Jeg savner tiden da folk kjøpte bil med hjertet. Den bilen man virkelig likte – enten det var en lyd, en følelse, eller bare et design som traff. Nå virker det som de fleste kjøper for å «gjøre et smart valg» heller enn et personlig valg.

Staten har funnet en elegant måte å forme oss på uten å si et ord. De skrur bare litt på avgifter og fordeler, og resten skjer av seg selv. Kanskje det er på tide å stoppe opp litt og spørre seg:

Velger jeg bilen jeg faktisk vil ha – eller bilen jeg er blitt lært opp til å ville ha?

Denne tråden er på side 13 nå. Det tyder vel på det motsatte av det du sier, altså at vi ikke tilpasser oss uten å stille spørsmål? Det er en fin tanke at alt skal være uten avgifter eller ha like avgifter, og at staten ikke skal få styre forbruket vårt, men når mener du at det var slik? Så lenge jeg kan huske har staten styrt bilkjøpene våre med avgifter. Mulig du er mange tiår eldre enn meg.

Et betimelig spørsmål, for så vidt jeg vet, har Staten alltid sørget for at man velger mer med lommeboka enn med hjertet, for man har ikke råd til noe annet. Vet ikke om jeg er flere tiår eldre enn deg, og har riktignok litt år igjen til jeg går av med pensjon, men det blir stadig færre år igjen til jeg når dit!

Riktignok er det flere som nå har økonomi til å velge fritt, men det spørs jo om det er mer en endring basert på hvor mange vi er, enn basert på andel av rike nordmenn totalt i befolkningen...

Og selvsagt litt basert på hvor opptatt vi er av bil utover at det er noe vi må ha for å klare oss i hverdagen.

Er vel ikke fritt for diskusjoner om anbefalt bil for familie med hund eller familie med 2-3 barn som fremdeles trenger barnestol og kanskje barnevogn baki samtidig. Og de fleste vil jo helst legge i så lite som mulig, men samtidig få så mye sikkerhet, komfort og lave kostnader som mulig i samme pakke!

[vinterdekk]

Må si jeg støtter Elbilforeningen sitt syn på denne.

Nå som vi endelig har kommet dit at elbil dominerer nybilsalget i alle fylker, blir det urettferdig at regjeringen vil fjerne momsfritaket så brått. Storbyene har lenge nytt godt av elbilfordeler og momsfritak, men nå som distriktene virkelig har fått opp farten, drar regjeringen stigen opp etter seg, sier Bu.

https://elbil.no/drar-stigen-opp-etter-seg-na-som-distriktene-endelig-kommer-etter/

[Vaduz]

Nesten ingen bryr seg om bil i Norge annet enn som transportmiddel, tror kun ca 10% er interessert i bil (intervju med Finn.no fyr på mil etter mil podcast). Stort sett alle kjøper etter lommeboken, og før i tiden kjøpte vi kjipe dieselbiler, ikke med hjerte, men fordi de var billigst. De luktet fælt, gikk fryktelig sakte, og ingen i hele Norge fikk opp pulsen av å se en Octavia 1,8 TDI. Det var fryktelig kjipe biler vi kjøpte, Passat, Corolla, Avensis og Focus. En passat i 2005 startet på 260k med 1,6L TDI (428.000kr inflasjonsjustert), men de fleste gikk nok for noe rundt 350k, som i dagens penger tilsvarer 577k kr. De bilene er ekstremt mye kjipere enn det vi kan kjøpe for tilsvarende penger i dag.

Ingen trekker opp stigen for noen, det har vært mulig å kjøpe momsfritt i 20 år, nå er prisene så lave, og bilene så bra, at vi ikke trenger subsidier lenger. Prisene går ikke opp tilsvarende avgiften, importører og fabrikker kutter i marginer. BOS solgte EV9 dyrere i Norge enn i Sverige, så det eneste Norge gjør nå, er å subsidiere bilimportører og OEM's. Gir ingen mening.

[Svk]

Dårlig eksempel.

Passat er en velbygd bil. Nesten premium.
Tenker da på 2005 og nyere.(highline)

[vinterdekk]

Ingen trekker opp stigen for noen, det har vært mulig å kjøpe momsfritt i 20 år, nå er prisene så lave, og bilene så bra, at vi ikke trenger subsidier lenger. Prisene går ikke opp tilsvarende avgiften, importører og fabrikker kutter i marginer. BOS solgte EV9 dyrere i Norge enn i Sverige, så det eneste Norge gjør nå, er å subsidiere bilimportører og OEM's. Gir ingen mening.

Som Elbilforeningen skriver. I Bergen og Oslo er elbilandelen nær 50% og 45%, samtidig så er det 56 kommuner med mindre enn 10% elbilandel. Jo, det virker som at stigen trekkes opp når andelen nybilkjøp akkurat har bikket nitti prosent i alle fylker. Subsidiene eller virkemidlene har tydeligvis ikke fungert alle steder før i det siste. Det betyr lite at elbil har vært momsfritt i 20 år om elbil ikke har blitt oppfattet som ett alternativ i 16 av disse årene.

Alle er skjønt enige om at moms skal innføres. Det er bare tempoet som mange setter spørsmålstegn ved..

[Håvar]

Dårlig eksempel.

Passat er en velbygd bil. Nesten premium.
Tenker da på 2005 og nyere.(highline)

Litt på siden ja, men enig
Jeg kjørte mine foreldres Passat fra 2006 et par år tilbake like før de skrotet den(tatt av rust).
Da var den gått 290 000 km. Skinnsetene var fortsatt gode, ingen knirk i interiør, regnsensoren fungerte, cruise control'en hadde sin egen hendel bak rattet som fungerte eksemplarisk, setevarme kunne justeres i fem trinn, parksensorer foran og bak hadde ingen feilslag osv osv.. Den var nesten irriterende behagelig å kjøre for en som var vant til ti år nyere e-Golf. Den kostet riktignok 476k den gang, 785 000 kr i dag så foreldrene mine synes nok at de hadde kjøpt en relativt kostbar bil.
Teknologien var avleggs i dag når det kommer til infotainment, kjørecomputer og navigasjon, men ikke for 20 år siden.

Hadde ikke 20 år gammel tek vært avleggs ville det vært noe galt med dagens biler. Det skal sies at foreldrene mine kjøpte diesel ene og alene fordi avgiftene tilsa det. De vurderte CR-V, Passat og V70, alle med diesel.
I dag ville de utelukkende vurdert el, igjen på grunn av økonomi. De finnes ikke bilinteressert, som de fleste andre som kjøper ny bil vil jeg tro



Jeg tenker heller ikke at det er noe galt med tempoet for mange vet at i 2027 er det over og ut med mindre vi velsignes av EU og kan drøye det lenger.
"Hastverket" skyldes at vi har utsatt momsinnføringen for lenge så den må tas i store jafs fremfor små steg hvert år

[ToWalkOrDrive]

Ingen trekker opp stigen for noen, det har vært mulig å kjøpe momsfritt i 20 år, nå er prisene så lave, og bilene så bra, at vi ikke trenger subsidier lenger. Prisene går ikke opp tilsvarende avgiften, importører og fabrikker kutter i marginer. BOS solgte EV9 dyrere i Norge enn i Sverige, så det eneste Norge gjør nå, er å subsidiere bilimportører og OEM's. Gir ingen mening.

Som Elbilforeningen skriver. I Bergen og Oslo er elbilandelen nær 50% og 45%, samtidig så er det 56 kommuner med mindre enn 10% elbilandel. Jo, det virker som at stigen trekkes opp når andelen nybilkjøp akkurat har bikket nitti prosent i alle fylker. Subsidiene eller virkemidlene har tydeligvis ikke fungert alle steder før i det siste. Det betyr lite at elbil har vært momsfritt i 20 år om elbil ikke har blitt oppfattet som ett alternativ i 16 av disse årene.

Alle er skjønt enige om at moms skal innføres. Det er bare tempoet som mange setter spørsmålstegn ved..

En annen ting er jo at langt flere i byene har hatt grunn til å kjøpe elbil, med at bompenger var gratis en lang periode (nå er det vel kun 30% rabatt de fleste steder), kjøring i kollektivfelt osv. Familiebiler som har vært elektriske med lang nok rekkevidde har jo og vært ganske dyre, så mange i distriktene har nok sett det mer økonomisk å beholde den gamle bilen.