Hvor mye kan en sekk ved koste for at det skal svare seg i forhold til strømstøt

[elektrolux]

Hvor mye kan en sekk ved koste for at det skal svare seg i forhold til strømstøttet varmepumpe?

Har ikke regnet på det, men tror folk som fyrer med ved lurer seg selv av følgende grunner:

Dyrt å kjøpe, dyrt å frakte og oppbevare og begrenset effektivitet da vedfyring er vanskelig å regulere og mye varme går rett opp i pipa.

Kjør diskusjon.

[ToWalkOrDrive]

Ser at Smarte Penger har laget en kalkulator på det, men aner ikke hvor mye en kan stole på den.
Kalkulatoren er ikke ny, så alle disse nye innslagene er ikke med (som Energiledd Dag, Energiledd Natt, Komp. strømpriser, Forbruksavgift og Kapasitetsledd osv).

I den kalkulatoren landet en på ca 1 krone netto om en tenker at en 40-liters sekk ved koster 75....

Den tar nok heller ikke hensyn til at en varmepumpe gir 3-4 ganger så mye varme i forhold til effekt.

Men på hytta er nok ved smart :-)

[elektrolux]

Her er et bedre svar, og det er at veden må være svært rimelig, eventuelt må det være veldig kaldt før det svarer seg med ved:

https://www.aftenbladet.no/forbruker/i/gE7Pk5/loenner-det-seg-aa-fyre-med-ved-eller-bruke-varmepumpe

"Regnestykket

Økt etterspørsel gir økte vedpriser. Samtidig er strømprisene rekordhøye mange steder. Hva som lønner seg av varmepumpe eller vedovn, handler om hva du betaler pr. kilowattime for energien som varmer opp boligen din.

Hva er en kilowattime?

Når du skrur på en panelovn som bruker 1000 W strøm og lar den stå på i en time, har du brukt 1 kilowattime (kWt).

Varmepumper går også på strøm. Det gjør ikke ved. For å kunne si noe om hvor mye veden koster pr. kWt må du først vite hvor mange kWt den inneholder:

Energimengden i ved avgjøres av vekt og fuktighetsprosent.
Ett kilo tørr ved med maks 20 prosent fuktighet har en brutto brennverdi på cirka 4,3 kWt.
Fyrt i en ny og rentbrennende vedovn med 80 prosent virkningsgrad (gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent), vil ett kilo tørr ved med maks 20 prosent fuktighet ha brennverdi på cirka 3,44 kWt/kg.
Det gir følgende regnestykker:

En 40 liters sekk med tørr bjørkeved som veier 15 kilo inneholder en brutto energimengde på 64,5 kWt. Med en rentbrennende vedovn med en virkningsgrad på 80 prosent, vil den nyttbare energien tilsvare 51,6 kWt.

Med en sekkpris på 115 kroner betaler du 2,22 kr/kWt.
Med en sekkpris på 85 kroner slipper du unna med 1,65 kr/kWt.
Større enheter betyr som regel en lavere kilopris og dermed flere kWt pr. kroner.

En storsekk på 1000 liter som veier 300 kg vil inneholde en brutto energimengde tilsvarende 1290 kWt. Med en rentbrennende vedovn med en virkningsgrad på 80 prosent, vil den nyttbare energien tilsvare 1032 kWt.

Med en sekkepris på 1500 kr vil du betale 1,45 kr/kWt.
Må du ut med 2000 kroner for den samme sekken, betaler du 1,94 kr/kWt.
Ifølge en markedsundersøkelse Norsk Ved har gjort blant sine medlemmer, vil energiprisen for kjøp av 1500 liters storsekk med bjørk ligge på kr 1,17 pr. kWt. Eller ca. 1800 kroner for en storsekk med 300 kg ved.

Her kan det være penger å spare på å sjekke priser fra flere tilbydere. Og sjekk hvor mange kilowattimer du betaler for.

For ordens skyld: Selve investeringskostnaden i varmepumpe eller vedovn er ikke en del av regnestykkene.

I 2021 økte det totale vedforbruket i boliger og fritidsboliger med til sammen 610 millioner kWt til 6,16 terrawattimer(TWt). Det viser tall fra SSB.

En utfordring

Når ved selges i volum, og man ikke vet vekt og fuktighetsinnhold, blir det vanskelig for vedkunden å sammenligne priser og vite hva man betaler pr. kilowattime.

Det ønsker Norsk Ved og NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) å gjøre noe med. I 2021 utarbeidet de en ny norsk standard for fyringsved. Den skal sikre at kundene får nøyaktig informasjon om vedens energiinnhold.

– Når vedprodusentene tar i bruk vekt og fuktighetsmåler, vil kvaliteten på veden som selges øke. Og antall useriøse vedselgere med fuktig ved i sekken blir redusert, uttalte seniorrådgiver Simen Gjølsjø i NIBIO i en pressemelding da standarden ble introdusert.

Merkeordningen er frivillig. Gjølsjøs tips er å kjøpe seg en fuktighetsmåler. En slik får du får du kjøpt fra to-tre hundre kroner.

Vedprodusent Erland Bjørkelo mener merking i kWt er en god ting for alle vedselgere med tørr ved i sekken.

– Det vil være mer rettferdig for både selger og kjøper, selv om det krever at veden veies og fuktighetsmålers.

NB! Når ved selges i volum, vil energimengden eller brennverdien mellom de ulike tresortene variere

Hva så med varmepumpen?

I regneeksempelet til Enova Svarer er det brukt en varmepumpe med en årsvarmefaktor på 4. Et såkalt SCOP-tall (Seasonal Coefficient of Performance) for kald klimasone med en årsmiddeltemperatur på 5,3 grader.

Det betyr at varmepumpen gjennom fyringssesongen i snitt avgir 4 kW varme ved tilført 1 kW

SCOP er beregnet ut fra fabrikkdata. Den angir hvor stor energigevinst du i beste fall kan forvente i et perfekt utformet anlegg som fungerer bra.Foto: Norsk Varmepumpeforening
Trond Paasche er energirådgiver i Enova Svarer. Han har regnet seg frem til følgende:

– Hvis snittprisen på strøm fratrukket strømstøtte er 250 øre/kWt, koster det 62,5 øre/kWt å varme rommet med varmepumpe. Til sammenligning må en sekk på 40 liter og 15 kilo koste 32,50 kroner for å oppnå lik pris for oppvarming med en vedovn med 80 prosent virkningsgrad.

– Pris pr. kilo for ved må være ekstra lav for å konkurrere med kWt-pris for varme via luft-til-luft-varmepumpe.

Paasche gjør oppmerksom på at en varmepumpe normalt ikke klarer å levere nok varme på de kaldeste dagene. Da kan virkningsgraden være under 2, og boligen må ha supplerende varmekilder i form av strøm eller vedfyring.

– Penger å spare på å fyre med ved
Larsen i Norsk Ved mener det vil være penger å spare på å fyre med ved i periodene strømmen er dyr, typisk morgen og kveld da mange har mest behov for energi. Spesielt i de periodene det er ekstra kaldt, og varmepumpene leverer dårligere.

– Strømstøtten er beregnet ut fra gjennomsnittlig timespris over en hel måned, og vil derfor ikke dekke en like stor prosentandel av de dyreste timene, påpeker Larsen.

Strømstøtte og høyeste enkelttimepris for august:

Prisområde sørvest (N02): 364,69 øre/kWt og 822,4 øre/kWt
Prisområdene øst (NO1): 274,29 øre/kWt og 782 øre/kWt
Prisområde vest (N05): 271,58 øre/kWt og 782 øre/kWt
Prisområde midt (NO3): Ingen støtte og 270 øre/kWt
Prisområde nord (NO4): Ingen støtte og 12 øre/kWt

Strømstøtten gjelder ikke for fritidsboliger og er begrenset oppad til 5000 kWt pr. måned.

Pris pr. kilowattime er en ting, komfort og brukervennlighet en annen. Er du en vedfyrer, eller varmepumpetilhenger? Eller kanskje gjøre som Wenche Nilsen og kombinerer de to?"

[elektrolux]

Nok en artikkel som tar for seg forholdet mellom vedfyring og strømfyring:

https://dinside.dagbladet.no/okonomi/ikke-nodvendigvis-billigere/77039827

"Som et eksempel: en 40 liter sekk med bjørkeved med 20 prosent fuktighet til 119 kroner, fyrt i en relativt moderne vedovn med 75 prosent virkningsgrad, gir en kostnad på 2,46 kroner per kilowattime.


⚙
Det kan definitivt lønne seg på hytta med strømprisene vi ser i dag, men om vi trekker fra strømstøtte, som nå blir på 90 prosent av det over 70 øre (eks mva.), må faktisk strømprisen helt opp i drøye 12 kroner hjemme før den reelle kostnaden (inkludert nettleie) havner på samme nivå."

I denne artikkelen ser det ut som om en sammenligner vedfyring mot en panelovn i stedet for en 3x mer effektiv varmepumpe. 

I vedens favør må nevnes at strømstøtten regnes feil. Strømstøtten er nemlig ikke linær slik tabellen indikerer og dermed blir strømmen progressivt dyrere med strømstøtte når grunnprisen øker.

Moralen er uten tvil at hjemme kombinasjonen husbatteri og varmepumpe er bedre enn vedfyring.

Kjøp husbatteri og varmepumpe i stedet for ny vedovn.

Optimalt utnyttet vil det ved dagens jo-jo priser kunne gi gratis, og til og med negativ kostnad på vinterens oppvarming. 

[ToWalkOrDrive]

Apropos hjemmebatteri, er det nå alle må løpe og kjøpe gamle Leaf'er? Eller er det bare i USA dette vil funke (110v)?

https://electrek.co/2022/09/07/the-nissan-leaf-getting-first-ever-v2g-charger/

[elektrolux]

I Norge er det nok bedre å bruke Wallbox Quasar som har vært på markedet i over 1 år.

https://wallbox.com/nb_no/quasar-dc-charger

[ToWalkOrDrive]

I Norge er det nok bedre å bruke Wallbox Quasar som har vært på markedet i over 1 år.

https://wallbox.com/nb_no/quasar-dc-charger

Hmmm...alt det som finnes som en aldri hører om....

[elektrolux]

https://www.tu.no/artikler/om-du-har-varmepumpe-vil-det-aldri-lonne-seg-a-fyre-med-ved/521938?key=jfQSqS3y

Dessverre opererer denne artikkelen med en fundamental feil på beregnet strømstøtte.

Ser en i tabell 2 øker denne med økende strømpris, mens det i realiteten er motsatt. Satsen settes som et månedsnitt, og når det er gjort vil lave strømpriser gi prosentvis større støtte enn høye strømpriser.

Det er her den uslåelige kombinasjonen husbatteri og varmepumpe kommer til sin rett. Da kjøper en strømmen på "tilbud" og forbruker den over døgnets timer slik en må for å holde huset varmt.

Forenklet forklart er strømstøtten når månedens sats er beregnet en slags grunnstøtte.  Blir den tilfeldigvis 3 kr vil en få betalt 2 kr for hver kWt en bruker til 1 kr/KWt mens de timene strømmen koster 5 kr/KWt må en selv dekke 2 kr/KWt. Vedlagte tabell viser denne egenskapen. Tallene helt til høyre er støttesatsen i prosent, og er over 100% når strømprisen er under støttesatsen. Tallene i grønt er foreløpig beregnet kostnad for strømmen vår.

Nederste bildet viser vårt forbruk i går. Noen undres nok over hvorfor vi kjøper mer nattestrøm når den er dyrere enn dagstrømmen og forklaringen på det er at batteriet var nesten tomt etter en unormalt dyr helg og måtte fylles. Så viser det seg kl. 13:00 at strømprisen natt til i dag er enda lavere og dermed fylles batteriet kun opp med forventet forbruk til å holde til i natt kl. 02:00. Det gikk med minst mulig margin da kona bakte eplekake i går, noe jeg ikke tok høyde for, men som heldigvis gikk akkurat likevel. 

Sanntidsmålingen fra Amsleseren viser hvordan vi natt til i dag har fyllt opp både husbatteri og VVB med energi. Samtidig gikk vaskemaskinen som har ventet på en prisdal for å kunne ta neste vaskerunde

Grunnet den strenge, grensende mot sykelige, strømstyreregimet vi kjører ligger jeg foreløpig ann til en kostnadsfri måned for strømmen. 

[turfsurf]

Tja, vi har kjøpt ved for 4800kr. Det er eneste oppvarmingen vi trenger gjennom hele vinterhalvåret.

Tviler på at VP greier oppvarming i seks måneder for den prisen. Spesielt siden den må gå når strømmen er dyrest.

[Gnilre]

grensende mot sykelige, strømstyreregimet vi kjører

Nettopp. H3-tariffen ble avskaffet for mange år siden og erstattet med H4. Når "herren" i huset fikk strømregningen på 1950-tallet måtte kona unngjelde for ikke å ha fulgt godt nok med på vippa, eller koneplageren som den ble kalt, som stod på kjøkkenet. De unge i NVE og strømbransjen har ikke denne historien og innfører komplekse ordninger, som kanskje er økonomisk riktige, men altfor vanskelige å forstå for vanlige folk. Den nye nettleien, og også de høye kraftprisene, kommer til å føre til opphetede diskusjoner i de 1000 hjem

[jkirkebo]

Tja, vi har kjøpt ved for 4800kr. Det er eneste oppvarmingen vi trenger gjennom hele vinterhalvåret.

Tviler på at VP greier oppvarming i seks måneder for den prisen. Spesielt siden den må gå når strømmen er dyrest.

Vi regner med å bruke ca. 9.000kWh på et år. Med snittprisen hittil denne måneden er vel det snakk om ca. 16.000,- etter strømstøtte. Men det inkluderer da også varmtvann til to husholdninger i det året så for kun oppvarming er kostnaden en god del lavere. 2 bygninger på til sammen 250m2 krever også litt å holde varmt.