Hvis du kjøper en ny bil for å spare penger, uansett fremdrift, så er du idiot fra før av.
Mange som kjøpte Nissan Leaf, Mitsubishi iMiev, Citroén C-Zero eller Peugeot Ion relativt tidlig, er nok veldig uenig med deg der. Siden den daglige transporten ble så mye billigere enn å kjøre "diesel-droget" eller "bensinslukeren", så har mange av de dekket inn både kjøpet og driften bare på besparelsen alene.
Mange gikk i null allerede etter 3 år. Og det inkluderer kostnadene til å sette opp ladestasjon hjemme. Og salget av bruktbilen var sånn sett en bonus, når de valgte å oppgradere, gjerne på midlene de kunne legge til side pga besparelsene de fortsatt hadde.
Jeg er litt skeptisk til påstanden om at mange gikk i null etter 3 år. Etter hva jeg finner på nett kostet disse bilene mellom 230.000 og 260.000 i 2011. Var det virkelig mange som sparte over 80.000 i året på å ha elbil fremfor bensin / diesel? Disse bilene gikk jo ikke ekstremt langt uten lading heller, så det begrenser hvor mange kilometer man klarer å tilbakelegge per døgn.
Høy kjørelengde per år, mye (daglig) bompassering og parkering i offentlig gate der ice-bilene måtte betale og elbilen stod gratis. Kunne man og kapre en lader med gratis strøm, så man rakk å fylle fra nesten tom til full før hjemtur fra jobben, så ble det fort endel flere kroner å spare.
Orker ikke lete opp, men i flere tråder både her, på gamle broom-forum og TU sitt forum, så har folk lagt opp regnskap som viser at det var fullt mulig. Regnestykkene kunne lett ettergåes, så liten grunn til å tro de var falske.
Har forsåvidt satt opp regnestykker selv på det samme. Men for min del var rekkevidden for kort for mitt behov, og jeg er akkurat så forfengelig at hverken Leaf før Gen.2 og trillingene var interessante for min del. Og jeg, da som nå, kjører relativt lite kortkjøring.
Det var derfor lenge kun aktuelt å fortsette med bensinbil, før Kona kom. Men testing av elbiler først og fremst BMW i3, samt at jeg hadde sansen for å kjøre utslippsfritt og ikke minst billigere i drift, gjorde at jeg lenge hadde lyst på en. Ihvertfall fra TM3 kom på banen, og man kunne få heftig elbil til samme kostnaden som f.eks. Passat, som var familiefrakteren "alle" skulle ha, som ikke hadde råd å snuse på Audi, BMW eller MB.
Snufset på original Hyundai Ioniq 28 kW, men kom frem til at det var for knapt for rekkevidden jeg trengte vinterstid og, før de reelle tallene visste seg. Hadde satt meg på lista for Opel Ampera-E, men etter prøvekjøring så gikk jeg ikke videre. Den fristet ikke like mye, selv om rekkevidden var godt over det jeg måtte ha som minimum.
Var på hengende snøre at jeg sendte inn bestilling på Leaf Gen 2 40 kWh-versjonen (norgesutgaven), men fristet mer med Tm3 og Hyundai Kona som plutselig ble tilgjengelig for å sette seg på interesseliste for. Dette resulterte i at jeg omgjorde til bestilling straks dette var tilgjengelig, og jeg trodde ventetiden ble lang for de som ikke var raske med å reservere TM3.
Jeg stod med kortet i hånda da de åpnet for reservasjon rett etter lansering av TM3, men trakk meg. At det viste seg at jeg likevel kunne fått TM3 mer eller mindre samtidig som Kona'en faktisk ble utlevert, var altså flaks/uflaks, alt etter hvordan man ser på det.
Regnestykket mitt viste at jeg mer eller mindre ville komme likt ut sammenlignet med å drifte gammel ice-bil. Før jeg regnet inn ny bruktbil eller dyre reparasjoner for at den kanskje skulle klare seg gjennom neste EU-kontroll. Det virket som dårlig business å kaste såpass mye etter den bilen jeg hadde, men den var kjøpt inn som ventepølse, og fungerte stortsett akkurat lenge nok, selv om jeg kjørte ca 3 måneder over tiden på forrige kontroll.
Emne: Hvor lenge skal vi nordmenn være idioter. (Lest 1060 ganger)