samtidighetsfaktor 1 (lovbestemt).

[Lars C. Krogenæs]

Samtidighetsfaktor 1, lovbestemt.

Hvor langt går denne samtidighetsfaktoren?

Hvis et sameie etablerer ladeplasser som trekker strøm fra hver sameier sitt "skap". Hvor langt må man da trekke samtidighetsfaktoren?

Regner med at hver sameier får dette innenfor sin "hovedsikring", men hvis man utnytter alle kurser 100% vil det jo være normalt at hovedsikringen overbelastes. Det er jo helt normalt opplegg, men veldig skjeldent at skjer i praksis.

Så er det jo hovedsikringen for hele sameiet. Hvordan er det med samtidighetsfaktor her?

Noen som kan utdype dette?

Lars

[elekTrond]

All den tid det er lettere å spørre her enn å finne det ut sjøl ... hva ER denne samtidighetsfaktoren det snakkes om?

Er det en elektrisk/fysisk/teoretisk/matematisk/økonomisk størrelse?
Hva vil det si at den er/skal/bør/må være akkurat 1,0?
Er gyldig intervall 0-1 eller 0-n?

mvh

Plebleius Idiotus

[automat]

All den tid det er lettere å spørre her enn å finne det ut sjøl ... hva ER denne samtidighetsfaktoren det snakkes om?

Hvis man legger sammen sikringsstørrelsen på alle sikringene i et sikringsskap, så vil man oppdage at summen blir større enn størrelsen på hovedsikringen. (Holder 3-fas utenfor regnestykket nå, for enkelhets skyld). Man tillater en slik "overbelastning" fordi man normalt aldri vil bruke alle kurser fullt ut samtidig i et hus.

Fordi elbiler kan trekke maks på en kurs i mange timer tillates det ikke at man kan regne inn "overbelastning" på denne kursen.  Altså en samtidighetsfaktor på 1.

[JanBrede]

Prøver meg utpå denne som legmann:
Samtidighetsfaktor er et veiledende parameter for installatør basert på hva kursen brukes til.  I praksis en måte å "reservere" kapasitet i sikringsskapet for en antatt bruk.

Samtidighetsfaktor på 1 er 100% belastning av sikringens kapasitet, dvs på 16A kurs belastes kursen 16A hele tiden.  Gyldig område for parameteren er teknisk 0-1, altså fra 0% til 100%, hvor 0% er selvfølgelig usannsynlig (Ingen bruk).  På stikkontaktene (og de fleste kurser i en vanlig boenhet) er samtidighet lavere, dvs du har ikke 100% belastning av kursens maksimale kapasitet (normalt et sted mellom 0,6 og 0,8) og dermed kan summen av kurser i skapet overstige kapasitet på hovedsikring.

Lading av elbil er da satt til 1, fordi man antar at hvis noen kobler til denne kursen, så opptar man full belastning på kursen.  At ikke dette skjer hele døgnet er noe sikkert mange har erfaring med, men når det kommer på belastning i kursen må man altså forvente at elbilladepunktet slår inn 100% hvis det er i bruk.

Skal man komme utenom dette må man gå for lastbalansering i ladeløsningen.  Lasten som settes av i sikringsskapet er likefullt på 1 på den gitte effektbelastningen (Ampére/kW), men kan av systemet deles av de som til enhver tid er tilkoblet den samme kursen.

For å svare Lars sitt spørsmål:
- Hvor langt går denne samtidighetsfaktoren?

Til første hovedsikring/tavle.  Deretter er det tavlens hovedsikring som må sikres i neste skap opp med egne beregninger av samtidighet.

Gleder meg til å høre noen med peil rette på meg Takker for alle korreksjoner.

[Rav4_EV]

Kanskje ikke helt svar på ditt spørsmål, Lars, men jeg har følgende innspill:

Dersom totalkapasiteten inn i blokka er et problem gjør man følgende:

Monterer energimåler på inntaket som overvåker totalbelastningen som videre kommuniserer med ladepunktene. Dersom effekten overstiger totalkapasiteten,  reduseres, eller i verste fall stenges ladepunktene ned.
Videre kan man tidsstyre varmtvannsberedere til kun å være innkoblet visse tider. Er de store nok holder det med å varme vann hele morgen og formiddagen. Et par ekstra beredere i en fellesløsning kan bufre mye energi.
Videre kan man stenge ned oppvarming i fellesarealer som oppganger osv. i perioder på døgnet uten at dette vil være merkbart. Av de store forbrukere er det nok bare komfyr og stekeovn som ikke kan dynamisk flytte innkoblingen til andre tider av døgnet.

Løsningene jeg skisserer er egentlig en nedskalert løsning av hva man har satt i gang på Hvaler. Der har man koblet opp hytter og hus slik at man forsøker å unngå å investere i storstilt utbygging av distribusjonsnettet.

[JanBrede]

Du har et veldig godt poeng, samtidighetsfaktor er jo bare en statisk måte å forutsi forbruk/effektfordeling.  En mer dynamisk allokering av kapasitet peker jo fremover mot smart-grid.  Slik som mode 3 ladestasjoner er ihvertfall smarte nok til å fortelle hvor mye effekt de kan gi ut, og justeres dynamisk, kan jo fremtidens elektrisitetsnett bli ytterligere intelligent.

[Rav4_EV]

Når det gjelder den enkelte kunde i et borettslag er det et forhold som er avgjørende:

Det er fri bruk av kapasitet inntil overbelastningsvernets (OV) størrelse. D.v.s dersom du har 3x50A har du rett til å bruke all kapasitet uten at e-verket kan nekte deg dette. Dersom kapasiteten før din OV er et problem så er dette utelukkende e-verkets problem og de kan heller ikke kreve deg for noen kostnader. Det kan de kun gjøre dersom du ønsker å øke kapasitet utover OV. (Oppgradere til f.eks 3x80A). Hvordan e-verkene selv vurderer hva som er forsvarlig samtidighetsfaktor i et lokalt nett kan nok variere, men må oppgradere for egen regning dersom det ikke holder mål.

[elekTrond]

Takk til automat og JanBrede. Da har jeg fått mer enn tilstrekkelig utgreiing. Håper flere kan dra nytte av mitt vitebegjær. 

[sylwester]

Med tanke på hva som skjer med at sameier og borettslag mest sannsynlig får lovbestemt rett til å etablere ladeløsning i fellesgarasjer og at de samme garasjene vil få et pålegg om en viss %-andel så tenker jeg dette vil skape problemer hos de som ikke får økt antall kW inntak.

Jeg ser for meg at det heller bør regulere hva som kan trekkes av ladestasjonen basert på belastningen på hovedsikringen. Vil en slik løsning være innenfor en samtigihetsfaktor på 1? I praksis så sier jeg jo at alt skal dobbeltbokkes og at dedikerte elbilkursene kun kan trekke resevestrømmen.

[Griffel]

... hva ER denne samtidighetsfaktoren det snakkes om?

Et regelverk basert på erfaring slik at en ikke overdimensjonerer  for mye, men har en rimlig reserve. I by-gården jeg vokste opp gikk hovedsikringen ofte på julaften for da hadde alle i gården stekeovnen på samtidig. Det ble mørkt og julestillheten senket seg. Far fant fram lommelykten og gikk ned i kjeller. Nye smeltesikringer tålte overbelastningen lenge nok til å redde julen og alle ble glade.

Å basere dimmensjonering av hovedkabel på at alle utnytter sin private hovedsikring fullt ville blitt kostbart.

Samtidighetsfaktor 1, lovbestemt.
Hvor langt går denne samtidighetsfaktoren?
Så er det jo hovedsikringen for hele sameiet. Hvordan er det med samtidighetsfaktor her?

Jo høyere opp i strukturen jo større konsekvenser har det at sikring/effektbryter løser ut.

Det blir mørkt hos alle. Går din egen hovedsikring kan du fikse det selv. Går hovedsikring for en blokk/oppgang kan en kanske ha adgang, går hovedsikring for en større bygård kreves det kanskje sakkyndig betjening.

Så ja en må ta hensyn til samtidighetsfaktor, gjennom hele systemet.
Kokeplater benyttes kort tid på fullt, ikke alle naboer starter samtidig, mens 16A kurs til en elbil står på noen timer, i løpet av en 3 timers periode er det ikke usansynlig at alle lader samtidig med 3kW.
Ikke noe problem for din egen hovedsikring siden du har mulighet til å vente til etter middag.

Eksempel: moderne bygård med fjernvarme. 30 leiligheter med effektbryter på hovedinntak 3x200Ax400V (138kW). Hver leilighet har hovedsikring 2x50A (11,5kW), Komfyr kurs 2x25A + 4 kurser 2x15A (totalt 20kW).
Høyeste forbruk i leiligheten er aldrig i nærheten av 11,5 kW, hovedsikring er valg av hensyn til komfyren, en korttidige fullbelastning. På grunn av samtidighet og fase-rotasjon mellom leiligheter vil heller ikke effektbryter bli i nærheten av overbelastning selv om summen av hovedsikringer langt overstiger inntaket.

Så innføres det en ny last på beskjedne 3,6kW på elbil som "alle" benytter samtidig i noen timer, (3,6x30=108kW) ca 78 % av gårdens kapasitet, uten kontrol over samtidighet med annet forbruk. 1kW igjen per leilighet til annet forbruk.

Uproblematisk så lenge antall elbiler er lavt, siden hovedsikring i leilighet fint håndterer dette.

Så kommer selvfølgelig de tiltakene en kan gjøre for å løse problemet når det oppstår.

Utgangspunktet her var "billig løsningen", hvor en fra hver enkelt leilighet kan legge en 16A 230V kurs til eget valg av blå stikkontakt eller ladestasjon. Spørsmålet er egentlig når en må gjøre noe, hva en kan gjøre, og hvordan kostnadene da skal fordeles.

Dette er et tenkt tilfelle, og kan variere betydelig.

[stefse]

Dette temaet ble også diskutert her: http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,29700.msg505749.html#msg505749

Jeg mener samtidighetsfaktor på 1 bør være dimensjonerende for å unngå et ladelotteri i borettslaget. I store anlegg med over 100 biler kan man gå ned litt, kanskje til 0,95-0,90. Det er endel ivrige ladeboksleverandører som promoterer utstyr for å fordele effekten, men på lengre sikt så er det enkleste og beste at alle har tilgang til lading når de trenger den.
Power to the people

[PST]

Det er forskjell på samtidighetsfaktor og selektivitet i elanlegget.
Selektivitet er når sikringen nærmest lasten går før sikringen lengre borte.
Når de som har laget normen sier at en bør ha samtidshetsfaktor lik 1, så er det nok fordi de ønsket at det skulle være kun en stikkontakt/uttak per kurs til lading.

[Griffel]

Når de som har laget normen sier at en bør ha samtidshetsfaktor lik 1, så er det nok fordi de ønsket at det skulle være kun en stikkontakt/uttak per kurs til lading.

Har overhode ingen ting med sake å gjøre.

[elektrolux]

Pr. dags dato ligger 2 nivå inne på Zapchargeren:

Første nivå er kursen den enkelte ladestasjonrekken er tilkoblet, mens neste nivå er tilførselen et hakk over det.

I dette tenkte tilfellet ville en kunne programmert Zapchargerene til å aldri ta 16A sikringen i boenheten, men også ta hensyn til at inntaksikringen aldri blir overbelastet av at for mange drar 3,6 kW samtidig.

Når en nå blir nødt til å akseptere lading i slike bofellesskap er det lurt å studere hva de ulike tilbyderene av ladeutstyr kan tilby av lastregulering. I et anlegg med 100+ P plasser, bør anlegget kunne lastfordele alt dette. Selv kjenner jeg ikke til andre systemer enn Zaptec sitt som kan dette i så store kvanta, men det ville jo vært rart om ikke andre store produsenter også har tenkt at denne utfordringen vil komme. Det er jo tross alt det mode 3 lading i bunn og grunn handler om.

[stefse]

Hvordan fungerer dette electrolux, hvis man har lavere samtidighetsfaktor på hovedinntaket, enn det er etterspørsel på lading. Har Zaptech et tildelingsregime for ladestrøm, hvordan fungerer det, og kan det i såfall konfigureres av sluttkunde med admin rettigheter?