Kanari: Store oppdagelser (Galvani og Volta)

[Griffel]

I 1492 gjorde en Italiener fra Genoa som het Cristoforo Colombo en kjempestor oppdagelse, oppdagelsen hans kalles idag Amerika og vanligvis kalles mannen Colombus. Columbus selv trodde helt til sin død at han hadde funnet en vei til India, og oppdagelsen ble nokså ufortjent oppkalt etter en annen Italiener, Amerigo Vespucci.

Nesten 300 år senere i 1783 gjorde nok en Italiener en kanskje like stor oppdagelse, og også han trodde at oppdagelsen var noe helt annet.

Luigi Galvani var professor og leder av universitetet i Bologna. Han var egentlig lege men syntes det var gøy å leke med statisk elektrisitet, trekke ut gnister å riktig kjenne at det rusket i musklene. En dag han dissekerte en frosk med medisinstudentene og holdt frosken med en messingklype kom froskelåret i berøring med noe jern. Frosken rykket til selv om den var død. Galvani kjente igjen dette fra erfaringene med statisk elektrisitet, og konkluderte med at elektrisiteten var noe som var lagret i musklene og som ble utløst. «en dyrisk elektrisitet».

En professor ved et annet universitet i Italia Alessandro Volta fikk vite om dette, og rent intuitivt følte at dette ikke var riktig men at det måtte ha med metallkjemi å gjøre. De to professorene diskuterte dette vennskapelig helt til Galvanis død i 1791. Mens Galvani holdt på dyrisk elektrisitet, ertet (eller æret) Volta sin kollega med å kalle det Galvanisme, så der slutter likheten med historien om Columbus.

Mary Shelley hadde lest om Galvanis eksperimenter med dyrisk elektrisitet, og på mørk og regnfull dag med   spøkelseshistorie- konkurranser fant hun på historien om Frankenstein.

Volta begynte eksperimenter med metaller av ulikt slag. Han manglet jo et Voltmeter stakkar, så han brukte en karaffel vin (dette er i Italia) og tungespissen. To metalltråder av forskjellig slag ned i karaffelen, og den andre enden på tungen gir en brukbar effekt. Et effektivt par var metallene sølv og sink. Videreutviklingen var Voltasøylen hvor metalltråd ble erstattet av metallskiver og fuktig papp erstattet vinkarafflen (var det noe da). Jo flere skiver han la oppå hverandre jo høyere spenning (altså flere Volt) fikk han. Hvert lag ga ca 1,1 V.

Volta offentliggjorde sin oppfinnelse  20. mars 1800 i en avhandling til The Royal Society. Så dette kalles Batteriets og elektrokjemiens fødselsdag.