Wave 2013 blogg åpnet

[elektrolux]

Da er planene for årets Wave rally lagt.

Elbilhjelpen.no stiller i år som eget team "Lonely Viking" og skal kjøre Corbin Sparrow. Har tidligere deltatt i 2011 og 2012 rallyet som Road assist.

En av utfordringene blir å lage en blogg om rallyet, og jeg fant raskt ut at dette kunne legges ut her. Vennligst ikke svar på denne tråden, da det vil virke forstyrrende ved senere lesning. Bruk heller denne tråden til spørsmål og kommentarer: http://elbilforum.no/forum/index.php/topic,7610.msg85130.html#msg85130

Her er link til rallyet: http://www.wavetrophy.com/en/  og under er "bilen" jeg skal kjøre. En god stund var plan A å være del av et 2 manns team i en Fiskar Karma, og kjøre denne uten bruk av generatoren. Når den muligheten forsvant stod jeg igjen som annensjåfør i en I-miev.

I går ringte Louis Palmer og lurte på om jeg ville kjøre Corbin Sparrow. De som har fulgt litt med vet at jeg er ganske så minimalistisk i mine preferanser, og foretrekker selvbygg framfor originalbygg. Derfor var det lett å velge vekk I-miev mot en GK anlage modifisert Corbin Sparrow.  Eneste triste med dette er at kona ikke får plass, og igjen går glipp av det som må karakteriseres som en våt drøm for Elbilelskere fra hele verden.

I år er rallyet konsentrert om de beste delene fra tidligere rallyer, og vi holder oss i hele 10 dager kun til alpene. Dette er en unik anledning å oppleve veier og plasser en aldri ville besøkt på egenhånd, og på en bærekraftig måte. Team prisen for de som klarer å melde interesse umidelbart er kun 1600 Euro som dekker mat drivstoff og overnatting. Med andre ord kan et 2 manns team oppleve Sveits for ca 500 kr dagen / person.  Jeg vet innmeldingsfristen er gått ut, men tror Louis Palmer kan avse plass til et til Norskt team.

[elektrolux]

Da er det like før årets Wave tar av:

Har inspisert doningen, og blitt forsikret om at den skal være klar for den 1800 km og 10 dagers lange turen gjennom de beste veiene Alpene har å by på.

Tirsdag flyr jeg til til Køln for å hente Gorbin Sparrow, og onsdag går turen på tilhenger til Elbilfest og overnatting hos Hubert i Østerike og videre for egen maskin til registrering i  Eichgraben fredag .

Blant "nødvendig" utstyr er aktive støydempende hodetelefoner pakket ned. Corbin er ikke like extrem som SAM, men produserer ubehagelig mye støy fra tannreimen. Der er meldt høye temperaturer nå midt på sommeren, og med en liten kupe' og begrenset med lufting blir også 48 timers deo og kortbukse obligatorisk.

Bildene viser gliset, ferdig rigget med batterikjemibytte til LiFePo4 som 3 dobbler rekkevidden til 150 km. Den reduserte vekten gjør veltefaren mer akutt en original, så her gjelder det å takle svingene med omhu.

Skal prøve å legge ut bilder underveis. Imens kan spesielt interesserte lese mer om Gorbin Sparrow her: http://www.corbinsparrow.com/

[elektrolux]

25 juni Dag -2:

Kl 17:00 ble det avreise Stavanger med egen Litium Think til flyplassen. Flybytte i Oslo, og videre til Køln, der Gero ventet med sin Gule Litium Think.

Denne har nå et 210V 64 cellers LiFePo4 batteri med 100 Ahr i batterikassen, og et 64 cellers 40 Ahr boosterbatteri i bagasjerommet. Totalt ca 30 kWt som  gir rundt 240 km rekkevidde. Gero sier bilen har et forbruk på 1,3 kWt/10 km mot ca 1,2 kWt/ 10 km med originalprogrammet til Think og Litium batteri. Dette skyldes Fiat programmet som egentlig er tilpasset en litt større motor. Han benyttet en av mange gratis 3 fase Mennekes ladere som finnes i Tyskland, og med en adaptor til CEE. Med 6 Eltek ladere lader bilen 150 km/t. Vi holdt ca 110 km/t og det er imponerende å kjenne bilen akse når en trør fartspedalen ned i 100 km/t.

Etter en sen Pizza i Bonn gikk turen videre til Euchkirchen der vi mekket i hop en ladekabel til Corbin Sparrow'en og studerte siste nytt innen RoboMeter. Det viser seg at Gero har brukt den siste uken til å utvikle Canbus interface mellom egen BMS og Eltek laderene. Med den justerer en inn ladestrømmen fra 0-3000W fra displayet med et enkelt vri på dreieknappen. Dette er gode nyheter for Think Classic eiere, da det åpner for bruk av de enda uoffisielle 80-180V laderene fra Eltek. Alt vi trenger er RoboMeter og et nytt program.

[elektrolux]

26 juni Dag -1

Etter en tidlig oppstandelse, og frokost ble det opplasting av Think og div ladere før turen bar sydover mot Stuttgard, der vi fikk med oss kartleseren til Team Solon, og så videre til Østerike og Hubert.

Lang tur på like over 1000 km i baksetet på en Jeep var verken spesielt spennende eller behagelig.
Utrolig hvor lite plass disse store SUV'en egentlig har i kabinen. Med en 2 meter lang, og sikkert like stor OD på sjåføren var det omtrent ikke benplass bak. Lengtet etter baksetet på C1.

Vi var de første som kom fram til Hubert, men der var lite energi igjen til den helt store festen da klokken nærmet seg midnatt. Det ble med en øl, og litt småsnakk før vi ble skysset videre til et ventende Guesthaus.

D.v.s Jeg fikk endelig prøvekjørt Sparrow'en etter siste finpussen, og det gav kraftig mersmak til resten av turen. Har snakker vi 500 kg, mer kraft enn en Think Classic, og med kjøreegenskaper som gir adrenalin uten å bryte fartsgrensene. Den er oppgitt til 14 kW, og dermed etter de siste endringene i kjøretøyforskriftene lovlig for 16 åringer med A1 sertifikat og som ønsker å kjøre tørt og tøft til skole og jobb. Jeg mistenker at den stive spenningen medvirker til større effekt enn den oppgitte. Glem Renault Twizy, Den har 1 hjul for mye. Sparrow og SAM "rouler" når poden skal læres opp til å like Elbil.

[elektrolux]

Dag 0

Deilig frokost på Guesthaus, og så bar det tilbake til Hubert. Han har både solpaneler og egen vindmølle på 10 kW, og ikke mindre enn 6 invertere. Huset hans er et såkalt energihus, og holder seg varmt selv ved -10 C og bruk av 1000W varmeovn.

Hubert har bl.a. 2 stk Citroen C1, 4 stk Think Classic, Div PSA Classic og kjører rally med en Fiat Mirafiori ombygget fra Mikrovetti til GK anlageteknikk. Her fikk jeg prøvekjørt original Fiat Sinquensiento Elbil med Simotion og Motor som er omtrent identisk med Think. Kun noen få cm lengre, og med girlås! Håpet på at den hadde det geniale programmet til Think, men dessverre; her var det 45A regenenerering når en slipper fartspedalen. Synd, da programmet er åpent, og en kan fritt endre parameter i det. En kan legge dette inn i en Think om en ønsker å fjerne fartsperren og øke spenningen, men en mister den bremsepedalstyrte og fartsstyrte regen funksjonen.

Etter lunch og behørlig utsmykking av Sparrow'en med egenreklame, ble det endelig tid å kle på seg Sparrow'en og kjøre. Fant nemlig ut at dette ikke er en bil, men mer et antrekk. En kan jo kjøre hvor som helst med den. Kan nesten kjøre den inn i butikken når en er ute og handler. Genialt!

På motorveien toppet den 128 km i timen, men dekkene som egentlig er reservehjul av den nye typen bidro lite til stabilitet, spesielt etter 120 km/t. 122,9 km ble unnagjort på mindre enn 2 timer, og 80% energi, tross ganske heftig kjøring.

Vel framme på hotellet ble det middag og briefing, før vi fikk satt oss ned med Pils og Blogg. Utenfor lader mange spennede kjøretøy. Fra Tesla S til ehh. Gorbin Sparrow.

I løpet av de kommende dagene skal vi konkurrere i flere grener. Bl.a slalåm og og design. Begge store utfordringer for Sparrow'en. Får prøve å ta det igjen på popularitet ( ved å bestikke juryen som består av skoleungdommer med snop ) og innovasjon.     

[elektrolux]

Ja. Utrolig men sant, Foreløpig, ( og etter første dag leder Team Lonely Viking etter full score og 10 poeng på design.

Mer om dagens begivenheter senere.

[elektrolux]

28 juni Dag 1

Som nyhetsinnslaget over indikerer vant Sparrow'en design konkurransen, og er med det og null straffepoeng føreløpig leder av Wave 2013.

Årets Wave legger større vekt på punklighet enn før, og straffepoeng tildeles team som ikke klarer å følge oppsatt tidsplan. Med ca 40 teams og mange planlagte begivenheter er det viktig at alle passer på å være på rett sted til rett tid.  Noe jeg dessverre sliter med akkurat nå idet jeg skriver dette. Mer om det senere.

Tilbake til dagens begivenheter: Presis kl 09:54 tok Team Lonely Viking av mot første mål som var Phoenix Contact i Wien. Fra Steinberger Hotel i Eichgraben var det en kort etappe på 39 km og gikk problemfritt. Hos Phoenix Contact fikk vi se deres type ladekontakter, og fikk kaffe og kaker. Så gikk turen videre til Baden og Casino'et der. Vi hadde god tid, og jeg benyttet anledningen til å stoppe på Burger King for en burger og kaffe, og ikke minst internett via gratis VLAN. Fikk på den måten arrangert kjøp og salg av totalt 3 stk C1, i tillegg til de 2 som allerede er en del av årets logistikk.

Vel framme i Baden skulle alle inn i kasinoet, men siden jeg har liten sans på gambling satset jeg heller pengene på en utepils, og en is i parken utenfor. Plutselig kom Monika fra Team SAMI løpende, og sa jeg måtte komme, jeg hadde vunnet førsteprisen i design! Jeg trodde ikke det var sant, hadde glemt hele konkurransen, men vel framme i kasinoet ventet ære og berømmelse, og ikke minst en stor flaske Champagne, ny klokke som jeg trengte og div annet oppi en gavepakke.

Etter dette bar det videre til dagens ladeplass i Eisenstadt der de vanlige utfordringene ventet. Skjevlast fikk smeltesikringer til å smelte, og en av fasene falt ut. Dermed fikk flere biler ikke den strømmen de trengte. Håper dette ordnet seg innen morgenen, da alle trenger fulle batterier hver morgen.

Uansett, der var viktigere ting å ta seg fore. Eisenstadt hadde også Winzerfest ( Vinfestival ) å by på, med ompa ompa orkester, med oktoberfest stemning. Dette gikk bra helt til venner begynte å lure på hvor vi egentlig skulle sove. Rask kontroll av papirene viste at jeg skulle sove 27 km vekke i Ungarn på et gjestgiveri og sammen med Jaromir fra Tjekkia. Her måtte rask tenking til, og med rødvin innabords ble løsningen å haike med Jaromir til gjestgiveriet i Sopron i Ungarn. Her ventet lite luksus, og lite strøm for dem som skulle lade¨her, men enda verre problemer ventet meg dagen etter....

[elektrolux]

29 juni Dag 2

Dagens video:
http://youtu.be/7gmBeT7XSW4

Dagen etter oppdaget jeg nemlig Jaromir hadde sovet i nabosengen uten underbukse, og at Rallyet gikk videre fra der vi sov, og ikke der Sparrow'en var parkert. På toppen av det hele var neste etappe på over 100 km, noe som gav lite håp om skyss tilbake til eget kjøretøy.

Forskjellige løsninger ble vurdert, bl.a skyss til grensen med Jaromir, og haiking videre, eller tog tilbake til Eisenstadt, og taxi videre. Heldigvis hadde jeg parkert Sparrow'en med tenningsnøkkelen i, så løsningen ble at Gero brøt seg inn i egen bil, og leverte den til meg. Imens fikk jeg tid til å skrive blogg og poste gårdagens begivenheter.

Selv med topp leveringsservice fra Gero, var ikke alle problemene over. Strømtilførselen hadde nemlig sviktet i løpet av natten, og Sparrow'en manglet 20% på å være fulladet. Nok til å komme fram, men uten veldig mye å gå på. Det viste seg også at den nye navigatoren manglet kart over Ungarn, og kun oppgav kompassretning. Det ble bomtur i totalt feil retning, helt til jeg oppdaget at gode gamle Garmin hadde kartet jeg trengte. Bilder viser Lonely Viking lost in Ungarn, og en Ungarsk Sparrow lignende elbil. Legg også merke til hullet i kjøreloggen, som indikerer stedet der Sparrow'en stod, og der jeg sov.

Endelig kunne turen rettes mot neste mål, et ladepunkt 2/3 på vei til Gleisdorf-Ludersdorf der jeg skulle forsvare lederposisjonen min i neste konkurranse, nemlig slalom. Her kan Sparrow'en kutte svingene mye mer enn de fleste andre, men jeg må passe på at det ikke blir velting. 

Slalomkonkurransen ble bare delvis suksess, med god tid, men 10 sekunder straff for å ha veltet 2 av konene i slalomløypen. Tok heldigvis en test på åpent området før selve konkurransen, og var på 2 hjul allerede på første Elgtest. Jeg har tydeligvis kjørt Sparrow'en helt opp mot veltegrensen uten å vite det.

Greide å slå tiden til en Tesla, men kun fordi Tesla'en fikk dobbelt så mange straffesekunder som meg. Slo også Michelak på tid, men den kjørte uten straffepoeng, og kom dermed forrand meg. Ligger nå på 4 plass i rallyet: Her kan en følge konkurransen:  http://www.wavetrophy.com/de/wave/trophy/

Turen gikk så videre til Deutschlandsberg, der det var folkefest med forestillinger i Jazzdans, Irsk dans og Judo. Vi ble mottatt som helter av alle ungene, med Hi Five mens vi kjørte inn i området. Think Classic, og Sparrow var rene jentemagnetene. se bilder.

Etter god mat og drikke bar turen videre til et slags ungdomsherberge av god kvalitet, med VLAN og fine rom. Bilene er parkert like nedenfor med 16A ladestikk til hver bil. Viktig, da i morgen venter første alpepass i 4000m høyde og nesten 100 km distanse å kjøre mellom ladepunkter. Det blir en spennende dag for originalbilene.                                         

[elektrolux]

30 juni Dag 3

Dagens Video:
http://youtu.be/h4CmwhIYRU8

I dag ble det 2 relativt lave alpepass, derav det høyeste på 1240m. Vi startet med 1 min mellomrom og det tok ikke lange tiden å ta igjen Twizy'en og Ford Focus som konserverte strømmen opp den 800m høye stigningen fra startområdet. Sparrow'en hadde "full tank" og mer enn nok strøm for neste etappe som var på like over 100 km med innlagt alpepass. Dermed ble det full pedal forbi sinkene.

Navigatoren var innstilt på ingen motorvei, og fant snarveien Rally organisatoren hadde nevnt. Her var det 18 graders helning på det verste, og bremsene ble bra varme da Sparrow'en mangler regenerering. Synd å sløse bort så mye kinetisk energi i varme i stedet for å gjenvinne den.

Selv om jeg startet omtrent sist, var jeg framme ved første ladestasjon først, og kunne koble på 3 fase laderen, og gå til lunch. Mange av originalbilene måtte innom en mellomladestasjon da stigningen trakk mye energi ut av batteriene. Fokus'en rapporterte -100 km i forhold til budsjettert rekkevidde, hva nå det betyr. På siste etappe gikk nå i alle fall Fokus'en nesten tom med alarmer og advarsel om å stoppe og lade. Twicy'en hadde blitt frakoblet før den var fulladet, og ankom målet i det jeg skulle videre til neste slept av T5 assist bilen i 70 km/t og med 3 meters slepetau.

Resten av dagen gikk som smurt og gjennom et nydelig terreng. Gorbin rakk å fulladet mellom hver etappe, og dermed kunne jeg ta av mens de andre strevde med å fylle opp batteriene.

Tilslutt ankom vi Weisensee, et nydelig sted, med pris for beste turistmål. Her ventet det flotteste rommet hittil,  deilig middag og presentasjon av http://www.planetsolar.org. Anbefaler å ta en titt på denne siden. Mannen har nemlig bygget Solarbåt, og seilt jorden rundt 60060 km på Photovoltage, eller solenergi.

I Weisensee ble det photoshoot, og gjett hvilke 3 kjøretøy som ble valgt ut?
Stemmer det! Gorbin Sparrow, og 2 stk Tesla ble plukket ut og vedlagte motiv foreviget. Så fikk jeg prøvekjøre biiista. Verdens mest bisarre motorsykkel. Styret svinger ikke rundt en senter akse, men rundt seg selv. Dette føltes rart, og jeg klarte ikke å kjøre med en hånd, slik jeg kan på vanlige motorsykler. Sykkelen som ser ut som en blanding av en scooter fra 30 tallet og ett innsekt og kjørte veldig bra. Dessverre den vanlige lyden fra motoren som jeg kjenner igjen fra Vectrix, men ellers helt topp.

Dagens konkurranse gikk ut på "Car decoration" og planen var å utsmykke Sparrow'en med et par ku-horn i ekte Viking stil. Jeg spurte første mann i "lederhosen" om han hadde noe slikt, men han dukket aldri opp igjen. Får håpe de få stickerene som er på bilen gir den noen poeng. Resultatet er i skrivende stund ikke lagt ut, men jeg vet Sparrow'en ikke kom blant de 3 første, men heller ikke sist.

Så ringte Rogalands avis, og lurte på hva jeg holdt på med. Reportasje skulle komme i dagens utgave.

[elektrolux]

1 juli Dag 4

Dagens video: http://www.youtube.com/watch?v=pybq4RwYXgk&feature=youtu.be

Nå nede på 8. plass, etter at Sparrow'en kun fikk 2 poeng på dekorasjon. Tydeligvis betød antall klister mer enn estestikken, da Team Green Motorsports gikk av med seieren med en overklistret I-miev

Etter en foto shoot ved Weisensee skulle vi teste effektiviteten på kjøretøyene. Jeg kjørte rolig, og var heldig og havnet bak en stor trailer som jeg "streamlinet"  nesten 40 km. Vel framme hadde jeg da også nest laveste forbruk, kun slått av Twike. Dessverre ble konkurransen kansellert da mange startet uten full opplading.

Glockener pass ble dagens store høydepunkt. 2514m over havet i følge navigatoren. Helt utrolig tur der vi tok turen innom Østerrikes største isbre: Pasterzengletscher som vi kunne beundre fra Kaiser Frans Josefs høyde. For å komme opp dit måtte vi gjennom en bomstasjon, der til og med El MC må betale, riktignok med avslag grunnet MC og EL, men like fullt ble det 17 Euro som ble dekket av Wave. Se bildene under.

Dessverre fikk SAM'en problemer i dag. Motoren må ut og en sensor byttes. Think Classic'en til Gero måtte slepe den opp alpepasset og 50 km videre, noe den gjorde uten å mukke. Teamet blir med andre deltakere i deres biler, og håper å få SAMen tilbake om et par dager.

selv fikk jeg problemer med hjullageret, og måtte improvisere en rampe for å sjekke ut hvorfor der var ulyd framme.

Raportasjen i RA ligger ute her: http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article6739582.ece Noen faktafeil er det, bl.a har jeg ikke bygget denne bilen selv, men ellers hyggelig lesning.

[elektrolux]

2 juli Dag 5

I dag skulle vi kjøre 260 km noe som var en utfordring for flere av kjøretøyene. Flere mellomladestasjoner var tilrettlagt, men vel framme i La Punt, en liten bygd 1500m oppi på et fjellplatå var det kun Tesla, Think og Fiat Mirafiori å se. Selv Sparrow'en slet på slutten, og batteriet jeg trodde hadde 90 Ahr om bord har en "svak" celle som kun yter 80 Ahr. Dermed er batterikapasiteten på Sparrow'en ca. 12 kW, noe som likevel er mer enn en original classic har.

Turen i dag bød på riksvei gjennom et slott, kyr i veien, og 2 ulykker der den siste med en syklist gjorde meg sint.

Flere biler ankom Sent 50 km før La Punt med tomt batteri, og ble stående der og lade. Først blant originalbilene var overraskende nok Ford Focus, og med Volvo C30 som siste ca 6 timer senere.

I dag ringte også VG, og ville bruke historien om Wave i en serie om lokale begivenheter, eller hva som skjer med folk rundt om i landet. Sendte over noen ferske bilder og er spendt på deres reportasje.

Vi ble servert turens hittil mest fantastiske buffé' og overnatting var tilrettelagt i et atomsikkert tilfluktsrom under en skole. Ikke alle var like begeistret for dette, og med 20 snorkende godt forsynte og bedrukne deltakere i en stor langseng i et rom hørtes det nesten ut som et maskinrom i en båt.

Video fra dag 5 her:
http://youtu.be/qaIjiNci8S0

[elektrolux]

3 juli Dag 6

I dag hadde vi en rolig start, og jeg fikk kikket nærmere på fremre hjuloppheng. Under nedstigning fra passene blir bremsene veldig varme grunnet null regenerering, og varmen ser ut til å påvirke klaringen på hjullageret. Tog delene fra hverandre for å undersøke tilstanden, men alt så OK ut. Vil nok holde resten av rallyet.

Da vi skulle kjøre var Henning Bettermann vekke, og vi kunne ikke vente. Det viste seg at han hadde tatt turen innom posten for å sende noen deler, og rakk ikke tilbake til fellesstarten. I stedet ble det togtur på han mot Chur, der et annet tog forårsaket 1 time forsinkels. Heldigvis klarte han å ta seg fram til Hotellet før middagen.

Vi kjørte i kortesje over nok et imponerende pass fra La Punt til Chur. Dette må være et av de mest fantastiske passene i alpene, og mange bilder ble tatt. Her er også en interresant video fra turen over passet: http://www.youtube.com/watch?v=Qp_wcIY58-A&feature=youtu.be

Vel framme i Arosa ventet turens hittil flotteste hotell med store flotte rom med terrasse og 3 retters middag. Deilig med luksus, men pussig nok syntes jeg gårsdagens opplevelse var kjekkere. Der hadde vi den deiligste buffe med nydelig vin og øl. Her kostet en flaske rødvin 400 kr, så det ble med vann til maten.   

Martin fra Team Just Merried har med helikopter med kamera og har lagt disse filmsnuttene ut på youtube: 


http://www.youtube.com/watch?v=Z5kbAK_C3G8

[elektrolux]

4 juli Dag 7  Bodensee.

Dagen startet med et 3. forsøk på effektivitetskonkurranse. De 2 tidligere forsøkene var annullert fordi ikke alle var fulladet, og noen presterte negativt forbruk på steder det ikke var mulig. Denne gangen ville negativt forbruk vært mulig, da turen startet i 1500m høyde, og endte nær Chur i rundt 600m høyde, 60 km senere. "Dessverre" hadde så å si alle fulladet til i dag, og fikk dermed ikke utnyttet dette. Sier dessverre, da Sparrow'en mengler regenering, og ville tapt på at andre hadde startet med 60-70% SOC. Igjen ble det å forsøke å renne mest mulig, og holde en gunstig fart. Fant ut at Sparrow'en klarte å kjøre i rundt 40 km/t på 10-20A eller 1500-3000W forbruk. Resultatet fra utfordringen blir lagt ut på wavetrophy siden.

Dessverre brakte dagen et stygt uhell. Skulle flytte Sparrow'en bakover etter en liten kattevask, og skjøv den bakover med ratting gjennom vinduet. En svak helning hjalp til. Plutselig rygget en av de andre deltakerne bakover mens han forsøkte å ta et bildet, og ble stående akkurat der Sparrow'en rygget. Jeg ropte til han, men han reagerte ikke, så jeg forsøke å stoppe Sparrow'en og måtte tilslutt dytte mannen vekk. Dessverre falt han og foten hans havnet mellom drivhjulet til Sparrow'en og bakken, og stortåen knakk nær indre leddkapsel. Tidligere hadde en annen deltaker som er vegetar havnet på sykehus etter at hun kollapset av ren utmattelse. Mesteparten av maten vi får inneholder kjøtt, og hun hadde knapt spist på 1 døgn.  I fjor hadde vi en total kondemnering av en av deltakernes bil etter at han ble påkjørt av møtende bil der fører mistet styringen...

Ellers gikk dagen ut på å kjøre innom 6 skoler og forsøke å sanke så mange poeng som mulig i en popularitetskonkurranse. Jeg hadde rette kjøretøyet for det, og satset på litt show for å fange oppmerksomheten. Har i skrivende stund ikke sett resultatet. Enten syntes ungene og ungdommen at Sparrow'en er teit, eller så liker de den.

Skulle innom Brusa på bedriftsbesøk, men adressen var feil og etterhvert gav vi opp. Siden vi var i Sveits, var det utenkelig å gå på restaurant der, så løsningen ble å kjøre i gjennom et helt land ( Vel et lite land som heter Lichtenstein ) og inn i Østerike til nærmeste Mc Donald der det også var hurtiglading med Chardemo og 3 fase 400V. Grenseovergangene er rare. Et av husene hadde privat gjerde i 1 m høyde mot Lichtenstein. Han kan bokstavelig talt drikke øl i Østerike og forsøpte Lichtenstein med tomme ølbokser, alt fra egen hage.

Ble i dag invitert hjem til Jurgen Kainz fra team Vlotte, og slapp dermed unna kveldens overnattingstilbud som var et ungdomsherberge. Det ble en hyggelig kveld med prating om det meste med en pils i hånden. Huset hadde 130m dyp brønn for å hente opp grunnvarme, og solpaneler på taket med inntil 5 kW ytelse. I en overgangsperiode kan han selge overskudds strøm for 15 cent, mens han kjøper på dagtarrif for 17 cent, og natt tariff for 12 cent. Dermed kan han teoretisk lade en batteribank nattestid, og selge strøm på dagtid. Ble imponert over anlegget som han karakteriserte som gjennomsnittelig for et Østerriksk hus. Sammenlignet med dette er huset mitt rene steinalderen, der det mest avanserte elementet er en luft til luft varmepumpe...

[elektrolux]

Dag 8 

Dagen begynte med lett frokost og bedriftsbesøk hos Empa, et forskninssenter i St Gallen. Her har bl.a samtlige FIFA fotballer benyttet i landskamper vært gjennom grundige tester. Interessant å høre om smarte tekstiler til bruk i antrekk og sengetøy på sykehus. De forsket også på skadevirkninger fra Nanopartikler. Nanoteknologi er jo det store akkurat nå, men kan der være ukjente bivirkninger for levende vesener?

Videre gikk turen innom 2 nye skoler der vi skulle forklare om vårt eget kjøretøys innovative konstruksjon. Igjen en lett oppgave, da Sparrow'en er teknisk genial og enkel. Her har man alt man trenger for å pendle til jobb, eller kjøre alperally i et 500 kg lett kjøretøy.

I Sveits er der mange butikker som selger klassiske biler. Såkalte oldtimers blir gjerne kalt Goodtimers, og i en av butikkene fant jeg bl.a denne Fiat 850'en. Snakk om får i ulveklær, men lekker var den.

Elmo viser seg å være navnet på Chardemo satsingen til ABB i Estonia.

I Baden ventet stor mottakelse, Elbiltreff og forberedelser til morgendagens verdensrekordforsøk og start på Tour of open doors. En rålekker hvitlakkert SAM kjørte inn på plassen, og gav ny inspirasjon for fiksing av egen nr 14. Fargen og lakken med sin skinnende overflate gjorde SAM'en om fra en grå mus til en lekker hingst. Har bilder, men de får dessverre ikke fram det rette inntrykket. 

[elektrolux]

Dag 8

Dagen begynte med tur til Zurich og oppstilling for verdensrekord forsøk i antall elektrisk drevne kjøretøy i samme kolonne. Kolonnen bestod av stort sett alle varianter av elektriske kjøretøy, fra små scootere via Mercedes Viano Electro til Rimac sin prototype med over 1000 hk.

Turen gikk langs Zuricher see 2 km ene veien og tilbake 2 km. Dessverre var område og begivenheten dårlig tilrettelagt til tross for at vi hadde blitt forklart at vi skulle få bruke et bussfelt rundt hele turen. I stedet ble det verdens mest miljøvennlige trafikkaos, med trikk og lastebiler inn i mellom de elektriske kjøretøyene. Verdensrekorden kan bli underkjent grunnet manglende sammenheng i kolonnen.

Etter dette ble det direkte overgang til en annen begivenhet: Tour of open doors; et slags rebusløp for Elektriske kjøretøy. Vi skulle navigere oss innom 12 lokasjoner rundt hele Zurich der målene førte oss innom de rareste strekningene for å få et stempel i "Road book" Der var åpningstid på hver stasjon, og lademulighet på nesten alle. Mat og drikke kunne kjøpes for en rimelig penge, eller vi kunne bruke Wave bong for gratis servering. Tenker dette kunne vært en ide' for et Norsk rally med 5-6 startpunkter og mål f. eks Stavanger-Kristiansand-Tønnsberg-Oslo-Trondhjem-Geiranger-Bergen-Stavanger og over en uke. Da kunne alle startet nær eget hjem, og endt opp nær eget hjem.

På turens nordligste punkt tok vi Team Lonely Viking og Team Solon farvel med Wave. Siste dag gikk sydover igjen, og grunnet videre planer for hjemreisen var dette eneste realistiske muligheten for å nå tirsdagens ferge til Kristiansand. Wave 2013 fortsatt form vår del videre mot Stuttgard og overnatting hos Jurgen fra Team Solon. Han bodde kun 134 km nord fra der vi var, og etter fullading av batteriene satte vi kursen mot hans hus. Vel framme var alle klar for en god natts søvn. Tror jeg sov i samme stilling hele natten.