For eller mot EREV? (Extended-range electric vehicles)

Startet av Motorwatt, tir 24. mar 2026, kl. 17:35

« forrige - neste »

turfsurf

Den siste der er vel bare en ren hybrid med ett lite batteri? Dog en seriehybrid.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

edyrli

Kikket litt på kommende EREV. Det ser ut som det er en stor andel av disse som en store tunge biler. Det er nok siden det er vanskelig å gå gi disse nok rekkevidde selv med relativt store batterier.
Jeg mener alikevel at EREV gir mening. Alternativet er fort da at kundegruppen kjøper tradisjonelle hybrider eller ingen hybrid. Da vil en EREV uansett gi mening sett fra et utslipps og miljø prespektiv.

vinterdekk

#32
Ja, markedet i USA for helelektrisk pickup har vist seg vanskelig etter det jeg har fått med meg.

Med feks Ford F-150 Lightning EREV får Ford kanskje solgt noen flere biler.

Forstår ikke helt hvorfor Ford ikke kan tilby F-150 Lightning EREV og BEV side om side, men kanskje de velger å trå forsiktig fram til det kommer en mer forutsigbar administrasjon..
På elbiljakt. VW ID.4 (2023) (2024).

Nei til klimasvindel



Noen "klamrer seg til fossil teknologi" og noen klamrer seg til ideen om tunge elektriske kjøretøyer og får aldri nok av:

- vindturbiner over alt i landskap og natur?
- havvindturbiner på sokler i alle sjøer og hav?
- ladetårn (powersupply elektronikk) på hvert gatehjørne og hver km langs alle store veier?
- høyspentkabler og kraftgater i alle retninger så langt øyet kan se, over bakken og under bakken, på kryss og tvers og att og fram.

Heier man på det grønne skiftet behøves det mye grønnmaling og grønt filter for å late som alt dette er miljøvennlig. Og det "grønne" har naturligvis ingenting med fortjeneste, rikdom og makt å gjøre....

Saken er at det handler nok BARE om penger og makt, men gjemmes under etiketten grønt og klima.

Når noen finner en måte å forlenge rekkevidden på batterikladdene, f.eks. med bensinmotor som ikke er koblet til hjulene direkte (EREV/REEV), så ser de grønngale rødt med en gang?

Det får meg til å undres om det er fordi ideen/teknologien kommer fra fra "feil" selskap, som man ikke selv har aksjeinteresser i.

vinterdekk

Om du kaller alle som har en annen mening «gale», så kan vi like godt la være å diskutere temaet «Nei til klimasvindel».
På elbiljakt. VW ID.4 (2023) (2024).

turfsurf

Sitat fra: Nei til klimasvindel på ons 01. apr 2026, kl. 04:49- vindturbiner over alt i landskap og natur?
- havvindturbiner på sokler i alle sjøer og hav?
- ladetårn (powersupply elektronikk) på hvert gatehjørne og hver km langs alle store veier?
- høyspentkabler og kraftgater i alle retninger så langt øyet kan se, over bakken og under bakken, på kryss og tvers og att og fram.

LOL. Har du prøvd å krysse Nordsjøen i en mindre båt? De oljeinstallasjonene er ikke akkurat små. Kjør gjerne innom ett raffineri eller to, og ett par gasskraftverk, samt lagringssteder for olje og gass. Sjekk samtidig køen med skip, samt tankbiler og trafikken de forårsaker. Jeg vil mye heller ha ti kabler under veien en ti tankbiler frem og tilbake hver dag.


Ellers er jeg enig, vindturbiner bør man kun bygge ut der det allerede er bebygget, og ikke alt for store. Det beste er selvfølgelig arealeffektiv kraft som kjernekraft og termiske anlegg.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

chargedup

Sitat fra: Nei til klimasvindel på ons 01. apr 2026, kl. 04:49Når noen finner en måte å forlenge rekkevidden på batterikladdene, f.eks. med bensinmotor som ikke er koblet til hjulene direkte (EREV/REEV), så ser de grønngale rødt med en gang?
Det får meg til å undres om det er fordi ideen/teknologien kommer fra fra "feil" selskap, som man ikke selv har aksjeinteresser i.
Nå kom jo denne "nye" teknologien på markedet for over ti år siden med feks i3 Rex. Den gangen var det et behov for det grunnet kort rekkevidde, men nå er det ikke et behov for det (bortsett fra corner cases). En bil som i3 Rex fikk ikke elbilresgistrering for ti år siden, altså en en bil som hadde lenger elektrisk rekkevidde på batteriet enn på bensintanken. At en slik bil skulle få elbilklassifisering i Norge i 2026 er helt utenkelig.

eREV er noe bilprodusentene har funnet på at er lurt å kalle det nå for å forlenge fossilbilmotorens levetid i personbiler. Det er ca 2-3% av Tysklands sysselsatte som pendler over 150km hver vei til/fra jobb. Selv i dag vil elbiler kunne klare en reisevei på 150 km (150km/t i snitthastighet (som nevnes i tv2 artikkelen) over alle de 150km der man pendler til/fra jobb er helt umulig på autobahn i rushtid) på kalde dager uten lading. I 2035 vil jeg tro de fleste nye elbiler vil dekke pendleveien til de aller fleste av disse 2-3%.

Dersom alle norske personbiler (2,8 mill biler (144' biler trukket bort pga enkelhet og det sikkert er minst så mange veteranbiler), med 12'km snittkjørelengde, forbruk 20 kWh/100 km) var rene BEV vil det kreve ca 7 TWh pr år, eller ca 4,3% av norges kraftproduksjon (161 TWh i 2025). Datasenter har reservert og har kapasitetskø som tilsvarer ca 61 TWh pr år (ved 100%), eller  ca 38% av norges krafproduksjon. Så klag heller på noe annet enn elbiler når du trekker inn naturinngrep. Dette har uansett ikke noe med eREV å gjøre...

Til info: Jeg har idag mesteparten av aksjeporteføljen min i oljeaksjer (både norske "rene" og utenlandske frackingselskaper), ingen i bilprodusenter.
EQE 43AMG
Bestilt ix3
Solgt: i3 (60Ah)-I-pace S-EQC-Model 3 LR-Ampera-Model Y-I-pace FE

automat

Sitat fra: turfsurf på ons 01. apr 2026, kl. 09:17Ellers er jeg enig, vindturbiner bør man kun bygge ut der det allerede er bebygget, og ikke alt for store. Det beste er selvfølgelig arealeffektiv kraft som kjernekraft og termiske anlegg.

Problemet med kjernekraft er tidsperspektivet og kostnadene. Norsk byråkrati går heller ikke i favør av kjernekraft.

Kjernekraft kan derfor veldig lett bli en sovepute, og et argument for de som egentlig ikke vil gjøre noen ting.
Audun Torsdalen
Styremedlem Østfold Elbilforening 2022-

2026 Hyundai Ioniq 5 AWD -- 2018 Hyundai Ioniq
2017 Tesla mod X75D --  2014 Peugeot iOn

vinterdekk

Atomkraft-kortet virker helt merkelig på meg. Sverige og Finland har tilsammen 11 reaktorer i drift, begge land er nasjoner vi har gode relasjoner med, og som vi deler grenser med fra sør til nord. Ett nytt atomkraftverk gjør like bra nytte for Norge om det ligger i ett av disse eksisterende atomkraftverk-nasjonene. Vi har en lang kystlinje og vannkraftverk, vind og vannfall har vi god tilgang til. Hvorfor kan vi ikke bruke noe av overskuddet fra olja til å skape ny industri basert på havvind (istedenfor atomkraft)?
På elbiljakt. VW ID.4 (2023) (2024).

turfsurf

#39
Svaret på det er enkelt: rasering av natur. Vind og sol kan og bør bygges der naturen allerede er tapt.

Store kraftverk er dessuten ikke særlig smart da vedlikehold tar ut mye av kapasiteten, og gjør nettet veldig sårbart sikkerhetsmessig. Distribuert mangfoldig og arealeffektiv kraftproduksjon er det man bør satse på.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

vinterdekk

Raserer man naturen med (fortrinnsvis flytende) havvind?
På elbiljakt. VW ID.4 (2023) (2024).

Nei til klimasvindel

Sitat fra: vinterdekk på tor 02. apr 2026, kl. 05:13Raserer man naturen med (fortrinnsvis flytende) havvind?

Skadelige stoffer i utmark/fjellheimen eller i havet - hva er verst?  Mikroplast/PFAS, oljelekkasjer, rett i matfatet uansett...

Rasering av natur skjer bl.a. pga forurensing med mikroplastpartikler da de enorme vingene lages av glassfiber/karbonfiber holdt sammen med lim som inneholder skadelig/hormonforstyrrende plast (PFAS/Bisphenol A, såkalte verstingstoffer) som drysser i naturen i store mengder, etter som vingebladenes overflate forvitrer i sol, vind, vær, i store mengder. Noen forsøker å prate ned disse tallene, men faktum er at vingene må repareres etter et antall år pga skader.

Når de ikke kan repareres lenger dumpes de en bortgjemt plass, da det er alt for dyrt å gjenvinne*.

Hele den "grønne" industrien er enorm og korrupt på flere måter.

Staten øser ut store summer i subsidier eller støtte til en industri som er basert på falsk klimakrise. Prisene på strøm ble jekket opp bevisst av politikerne så vindturbiner f.eks. lettere skulle fremstå lønnsomme. Hadde disse i utgangspunktet vært lønnsomme villle de dukket opp uten statlig ødsling av penger i alle retninger basert på "grønt" (bedrag).
Det er ikke for ingenting at boka "The wind farm scam" ble skrevet på 90-tallet. Vindkraften er en svindelmetode.

Rasering av natur har flere faktorer...
Ikke bare er vindturbinene enorme i størrelse og forurensing. De får alle en enorm kranoppstillingsplass tildelt for byggingen og senere vedlikehold (så lenge staten måker penger inn i tøvet). Det sprenges og ryddes kjempestor plass rundt hver turbin i fjellheimen.  Og ta en titt på den enorme klumpen betong og stål som utgjør fundamentet for hver mast. Sinnsyke mengder i "foten" av monsteret, som kan være opp til 150-250m høy, om ikke mer.

Batteripakkenes enorme vekt har vi vært inne på flere ganger, selv om det blir fornektet å være et problem. Selvsagt forsvares og bortforklares vektproblemet, og naturligvis hovedsaklig av de som er involvert i businessen og fortjenesten - fra batteriproduksjon og leverandører av de tunge maskinene som nettopp pga vektproblemet og energieffektiviteten resulterer i langt flere maskiner og kjøretøyer for å unngå lediggang mens de lader eller venter på neste ferdigladede batteripakke (like store som kjøretøyene/gravemaskinene).

Prøver man å lukke øynene for denne galskapen er man pr defisjon korrumpert av systemet, trolig lenge før man innser hvordan det henger sammen...


*]  Finnes flere eksempler på at de enorme vingene stables vekk, gjemmes vekk, i stedet for å gjenvinnes.
Vinhar også sett hvordan batteripakker (Askim/Mysen i fjor?) fra elbiler bare stables bort og "glemmes". Kan muligens ha med ulønnsom/svært kostbar gjenvinning å gjøre, eller er det den "grønne flommen" av subsidier som gjør at det fokuseres på å produsere mer-mer-mer i stedet?
Det står visst noen store arealer med parkerte nye elbiler rundt i verden som av en eller annen grunn ikke lønnsomme å selge. Green galskap gone "skeis"??

Nei til klimasvindel

Sitat fra: vinterdekk på ons 01. apr 2026, kl. 09:15Om du kaller alle som har en annen mening «gale», så kan vi like godt la være å diskutere temaet «Nei til klimasvindel».

Jeg forsøker å se det grønne skiftet som hva det egentlig er. Da kommer lett begreper som grønt bedrag, korrupsjon og galskap på bordet.


Geir Hasnes er en av de som skriver seriøst om temaet, og har titler som bl.a...
- Det grønne skiftet er umulig/ikke gjennomførbart.
- Det grønne skiftet ødelegger verdens økonomi og miljø.

https://duckduckgo.com/?q=geir+hasnes+det+gr%C3%B8nne+skiftet+umulig+og+ugjennomf%C3%B8rlig&t=fpas&ia=web

turfsurf

Hvis man ønsker å debattere saklig så er det lurt å holde en saklig tone. Hyping og overdrevent språkbruk fremstår bare useriøst. Synd, for "det grønne skiftet" har absolutt sider ved seg som ikke bare er bra.

Jeg skal dog si meg enig i en ting, det skal ikke være det offentliges oppgave å velge en grønn teknologi som skal subsidieres (her havvind). Det bør være opp til markedet å avgjøre. Staten bør legge til rette og regulere.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

vinterdekk

Sitat fra: turfsurf på tor 02. apr 2026, kl. 09:34...

Jeg skal dog si meg enig i en ting, det skal ikke være det offentliges oppgave å velge en grønn teknologi som skal subsidieres (her havvind). Det bør være opp til markedet å avgjøre. Staten bør legge til rette og regulere.

Ja, det var jo det da. Med utenlandskabler så er det større sjanse for å lykkes med flytende havvind, da kan ett havvindanlegg ha kabler direkte til Storbritannia og Norge og selge strøm dit hvor fortjenesten er høyest. Men skal du løse alt i det norske markedet så må staten gi mer subsidier.

Er på ingen måte ekspert på temaet, men blir litt frustrert over Ola Dunk og Vedum som ikke er interessert i fellesløsninger med Europa.
På elbiljakt. VW ID.4 (2023) (2024).

© 2026, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA