Økningen i bilinkasso er så å si bare elbiler, dyre elbiler.

[Moas]

Overskriften er tatt fra denne saken:

https://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/i/wAQmLd/unngaa-inkasso-slik-redder-du-biloekonomien-din-raad-for-aa-unngaa-inkasso-paa-bilen

Altså har en del folk valgt å kjøpe dyrere elbiler enn de har råd til. Så vet vi det.

[hELgenen]

Overskriften er tatt fra denne saken:

https://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/i/wAQmLd/unngaa-inkasso-slik-redder-du-biloekonomien-din-raad-for-aa-unngaa-inkasso-paa-bilen

Altså har en del folk valgt å kjøpe dyrere elbiler enn de har råd til. Så vet vi det.

Ja - det er dessverre en del folk som går til banken og spør hvor mye de kan håndtere av lån.....og dersom banken sier ok - så handler man..

Dette går igjen på bil,båt,hus og hytte. Bankene pushet i sin på for å få lov til å øke utlånsrammene sine i en tid  når rentene var lave. De ville jo øke inntektene sine og ville ha mer volum. Og dette har jo gått greit i 20-30 år...Jeg har selv opplevd rente på 8-10% så jeg har vel fått det inn med morsmelka at renter på 8-10% bør man fint håndtere...Men mange i dag, bankene inkludert, har ikke tenkt på at slike renter har noe realisme i seg.
De virkelige synderene for at vi har slike lånerammer er jo politikere som lot seg overtale til å akseptere lånerammer på 5 ganger inntekt eller mer. Bankene og politikere bør jo være ekstremt fornuftige, men dersom man ikke regner med 8-10% - ja kanskje så mye 12% rente - så har man ikke gjort jobben sin skikkelig mener nå jeg. Selv 18% har jeg sett i papirer fra min bestefar. Ikke det at jeg tror 18% er noe vi vil se med det første, men det er jo ikke utenkelig med i alle fall 8% rente de neste 2 årene.

[Vidar_S]

De virkelige synderene for at vi har slike lånerammer er jo politikere som lot seg overtale til å akseptere lånerammer på 5 ganger inntekt eller mer. Bankene og politikere bør jo være ekstremt fornuftige, men dersom man ikke regner med 8-10% - ja kanskje så mye 12% rente - så har man ikke gjort jobben sin skikkelig mener nå jeg. Selv 18% har jeg sett i papirer fra min bestefar. Ikke det at jeg tror 18% er noe vi vil se med det første, men det er jo ikke utenkelig med i alle fall 8% rente de neste 2 årene.

Mener du at det er realistisk at boliglånsrenten vil kunne nærme seg 8% (og muligens gå enda høyere) i løpet av de neste 2 årene, altså en økning på i alle fall 2.5 prosentpoeng fra dagens "normalnivå"? Eller er den delen rettet mot billån? Gitt at du spår boliglånsrente på nærmere 8% er det i så fall langt høyere enn hva alle såkalte eksperter, inkl Norges Bank anslår, ref https://e24.no/norsk-oekonomi/i/dw90gO/norges-bank-signaliserer-en-rente-paa-45-prosent-ut-2024 .

Sånn ut over det ser jo heller ikke bankene blindt på inntekt * 5 når de innvilger eller avslår lån. De samme politikerne har vel også lagt inn betingelser om at man blant annet skal kunne håndtere en rente på minst 7% på total gjeld (riktignok har dette kommet i løpet av de siste par årene). Ref https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/finansmarkedene/utlansforskriften/id2950571/ 

Nå fikk ikke jeg lest artikkelen det opprinnelig ble lenket til ettersom det var VG+, men basert primært på egne fordommer antar jeg de som får inkasso på billån etter kjøp av altfor dyre biler stort sett er de samme som dukker opp i luksusfellen med sine problemer. De har ikke nødvendigvis spesielt lav inntekt, bare veldig lite kontroll på hva de bruker eller bør bruke pengene sine på.

[TB]

De høye rentene på 80 tallet var ikke i praksis noe lavere pga. skattesystemet er endret siden den gang.

https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

I dag kan alle, uansett inntekt, trekke fra 22 prosent av rentekostnadene på skatten. (100 kroner i renter, gir deg 22 kroner lavere skatt.)

På 80-tallet var det på toppen mulig å trekke fra 74 prosent av rentene på skatten under optimale forutsetninger, men reelt noe mindre. Høyt rentefradrag sørget også for at du klatret fort nedover på «skattestigen».

[RJK]

De høye rentene på 80 tallet var ikke i praksis noe lavere pga. skattesystemet er endret siden den gang.

https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

I dag kan alle, uansett inntekt, trekke fra 22 prosent av rentekostnadene på skatten. (100 kroner i renter, gir deg 22 kroner lavere skatt.)

På 80-tallet var det på toppen mulig å trekke fra 74 prosent av rentene på skatten under optimale forutsetninger, men reelt noe mindre. Høyt rentefradrag sørget også for at du klatret fort nedover på «skattestigen».

Mulig jeg husker feil, men mener å huske at man før fikk dra av hele rentekostnaden fra inntekten, så man skattet av "resten", dog ikke slik at du fikk negativ inntekt.

Så kom etterhvert skjerpelsen med at man kun fikk dra av "mva" av rentekostnadene. Altså der du tidligere hadde 100 kr i rentekostnader, reduserte skattbar inntekt med 100 kroner. Nå må du altså dekke 88 % selv, og bare får en hjelp på den andelen de 22 % utgjorde i kroner og ører.

Dette basert på det jeg husker fra fattern sin selvangivelse som vi regnet på sammen (det var god læring), men jeg var ung da, 14-16 år, så ikke sikkert jeg husker det like bra.

Når da inflasjonen og var langt høyere, så utgjorde gjelda stadig mindre av pengeverdien, slik at det ble langt lettere å betale ned straks man var kommer 5-8 år frem i tid, da kostnadene begynte å bli godt merkbart lavere andel av inntekten.

Hjalp jo selvsagt veldig på at rentene etterhvert ble merkbart lavere.

[Orbit]

Frem til 1985 var det negative realrenter etter skatt (med gjennomsnittsinntekt, enda mer negativ med høy inntekt), men samtidig også begrenset tilgjengelighet på lån.



Fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-10/id558836/?ch=15

[RJK]

Frem til 1985 var det negative realrenter etter skatt (med gjennomsnittsinntekt, enda mer negativ med høy inntekt), men samtidig også begrenset tilgjengelighet på lån.



Fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-10/id558836/?ch=15

Ser ut som forskjellen falt drastisk fra ca 92 og utover, noe som kan tyde på at jeg husket rett. Det ble litt vel konsekvent lav forskjell til at det finnes så mange andre gode forklaringer på det, sammenlignet med det store gapet som var de fleste årende før det igjen.

68-69 ser ut til å være et unntaksår i så tilfelle, som vel har andre forklaringer.

[arthur]

Boliglån i USA, fastrente i 30 år, har nå kommet opp i 7,53%, høysete siden 2000. Antall søknader om boliglån har samtidig falt til det laveste nivået siden 90-tallet.

Minner også om at i 1987 var renten på boliglån i Norge 15,5/16%.

Og så får vi se om historien gjentar seg eller om det bare er historikerne som gjentar seg. Glad jeg er gjeldfri med penger på bok, ikke tilfeldig, men planlagt.

[turfsurf]

Det man ikke tar høyde for når man sammenligner rentenivået etter skatt er at prisstigning på hus (i visse områder) har vært vesentlig høyere enn resten av prisstigningen. Dvs at beløpet man må låne er større i prosent av inntekten, og dermed gir det vesentlig større utslag ved endring av renten.

[RJK]

Det man ikke tar høyde for når man sammenligner rentenivået etter skatt er at prisstigning på hus (i visse områder) har vært vesentlig høyere enn resten av prisstigningen. Dvs at beløpet man må låne er større i prosent av inntekten, og dermed gir det vesentlig større utslag ved endring av renten.

Her tror jeg rett og slett at du tar feil. Jeg tror ikke at noen av oss har glemt dette, da det er en naturlig konsekvens av lavere kostnader og for få boliger i markedet. Nettopp det med lav rente og hva det betyr om den skulle øke igjen, har det vært mange advarsler om.

Men folk fortsetter å by opp, og selgerne smiler bredt uten å tenke på at ved neste husbytte, må man enda lengre opp i pris selv, og må få tilsvarende mer for det man har og som skal selges.

Og jeg innbiller meg at utbyggerne har spekulert stort i dette med å holde igjen på utbyggingen, nettopp fordi "for mange" boligenheter i markedet, betyr at betalingsvilligheten går ned.

Var nylig en artikkel om hvor mange godkjente, byggeklare prosjekt som boligbyggerne kunne ha satt i gang den dag i dag. Men de skylder på at folk ikke kjøper nok. Nei, selvsagt ikke, når prisene ikke i større grad samsvarer med folks trangere økonomi nå.

Denne bremsen i utbyggingen tror jeg kommer av at vi har noen få, men store utbyggere som sitter på alle disse prosjektene, men de kontrollerer markedet, og slipper ikke ut flere prosjekter enn de må for å holde hjulene i gang.

Selv eneboligene er i stor grad styrt av de som utvikler boligfeltene, som gjerne er selskaper som bygger boligene. Det blir derfor i det minste et sterkt incentiv til å "kjøpe" en boligtype fra utbyggers utvalg, og i mindre grad mulighet for å velge noe annet. Her varierer det vel sikkert mye fra sted til sted, så noen steder stemmer dette, andre steder er det nok langt friere til å velge fritt.

[Moas]

Før koronaen forsvant var snittprisen på nye biler i Norge 500k kr. Da var bil-lånsrenten alt fra nesten 0 til ca. 4%.  Det var som å få gratis penger når inflasjonen var ca. 2-3%.

Med dagens bil-lånerente på opp mot 10% så tilsvarer dette låneutgifter på langt dyrere biler, sett i forhold til korona-perioden hvor folk var gale etter nye flotte ev-suv-er.

Altså har mange egentlig kjøpt seg for dyre/fine biler i forhold til økonomien i 2023.

Jeg har vel konkludert nå at når det gjelder privat økonomi så tenker de fleste kortsiktig.

[Electric cars in Norway]

Altså har en del folk valgt å kjøpe dyrere elbiler enn de har råd til. Så vet vi det.

Moas takker for at du tar opp dette temaet. Tror mange etterhvert vil slite med elbil banklånet sitt og det er bare trist. Men tæring etter næring som det heter... da får man ta et valg for å komme seg ut av denne situasjonen. Men for all del, svært trist for de det gjelder...


Har nok en gang lyst til å slå et slag for mil etter mil podden til DN der de to artige journalistene, Håkon og Marius i siste episode nettopp tar opp dette temaet. Og spesielt tar de for seg disse såkalte fastrente lånene - der mange av disse er jo bare "humburg i Hamburg" og renten skyter fart etterhvert. 

De trekker frem Ford eMach fastrente lånetilbudet og et Fiat billån som 2 positive cases...bra tenker jeg... 

Håkon sa det var litt fischy...hele greia med de rare lånene som markedsføres som fastrentelån men ikke er det :-) støtter den, det lukter råtten fisk 

Og til de bilmerkene/-butikkene som kaller sine flytene rente lån for fastrente lån og dermed lurer kundene inn i fella når de kjøper ny elbil hos de..... jeg sier bare skam dere, slike bilmerker/-butikker trenger vi ikke...

[vinterdekk]

Før koronaen forsvant var snittprisen på nye biler i Norge 500k kr. Da var bil-lånsrenten alt fra nesten 0 til ca. 4%.  Det var som å få gratis penger når inflasjonen var ca. 2-3%.

Med dagens bil-lånerente på opp mot 10% så tilsvarer dette låneutgifter på langt dyrere biler, sett i forhold til korona-perioden hvor folk var gale etter nye flotte ev-suv-er.

Altså har mange egentlig kjøpt seg for dyre/fine biler i forhold til økonomien i 2023.

Jeg har vel konkludert nå at når det gjelder privat økonomi så tenker de fleste kortsiktig.

Stemmer nok at de fleste tenker kortsiktig, er vel det som holder økonomien «varm» på godt og vondt .. noen ferske tall fra OFV:

Gjennomsnittsprisen på alle nye personbiler i 3. kvartal var 572 376 kroner. For året sett under ett så langt, er gjennomsnittsprisen for nye personbiler 564 974 kroner. Snittprisen inkluderer ikke kampanjepriser og prisavslag som flere reklamerer for i disse dager.

For hele 2023 så langt, er gjennomsnittsprisen for privatkjøpte personbiler 552 484 kroner mens snittprisen for næringskjøpte biler er 580 794 kroner.

https://ofv.no/aktuelt/2023/nordmenn-har-handlet-nye-biler-for-53-6-milliarder-kroner-s%C3%A5-langt-i-%C3%A5r

[Moas]

Søkte litt på premium delen av ev markedet idag. Altså over 800k kr.

Her var det endel registrerte utleggsforretninger. Noen selgere skriver at de vurderte enn rimelige bil i innbytte.

I dette segmentet er den endel store verditap med en gang man  kjører ut av bilbutikken. Med pantefogden på nakken, så kan det bli tøft å holde igjen ett dårlig bud.

Kan ikke se noe annet enn at potensiale ev bruktbil kjøpere i øvre prisklasse kan gjøre gode kjøp framover. Det er bare å lete opp desperate selgere på finn.

[Electric cars in Norway]

Ja de snakket om det samme på en av de siste mil etter mil podden fra finansavisen. Nå er det mye å tjene på premium elbiler. De sa også at premium elbiler har veldig lang liggetid på Finn om dagen før de blir solgt eller fjernet fra Finn.