Hva er det med strømprisene?

[RJK]

SNIP

Ctrl+shift+v, så får du fjernet formateringen...

Brukerstøtte er på plass 😃 👍🏼

Desverre har jeg ikke Ctrl på min telefon (og innlegget har jo en forfriskende stil 😏 som det er)

It's my job, and my life!

Er forresten en egen knapp for å fjerne formatering på sidene her, den i midten!

EDIT: Har den på sidene på min telefon (Android), og tekst kan jeg velge å lime inn uformatert, om jeg holder fingeren litt inne (trykk og hold).

[Electric cars in Norway]

Et godt innlegg i Finansavisen fra en kar jeg ikke har hørt om før om status - strømproduksjon. 

Les også sammenligningen hans mellom Sverige og Norge.

Tror ikke denne fra 3.des har blitt postet her før. Men si ift hvis den er det så sletter jeg den.

https://www.finansavisen.no/energi/2023/12/03/8066503/den-farlige-kjernekraften

Kopi:
«Uten rimelig kraft og helst mer kraft stanser utviklingen i lokalsamfunn som er avhengig av den lokale kraftkrevende industrien; Halden, Sarpsborg, Grenland, Lista, Sauda, Odda, Årdal, Karmøy, Husnes, Høyanger, Sunndal, Svelgen, Skogn, Mosjøen, Finnsnes og et tyvetalls andre.

Med høye priser blir det mindre penger til vedlikehold og utvikling. Gradvis vil konkurransekraften forvitre. Deretter vil virksomhetene legges ned. Det er mer sannsynlig at vi i Norge vil ha færre ansatte i industrivirksomhet driftet på basis av fornybar kraft i 2035 enn at vi vil ha flere.»

[arthur]

Finansavisen lister vel her opp en del steder (ikke alle!!!!) som nærmest ene og alene er bygget opp grunnet tilgang til en foss i nærheten, ofte med utenlandsk kapital? Steder hvor ingen ellers bodde, eller vil bo?

[RJK]

Et godt innlegg i Finansavisen fra en kar jeg ikke har hørt om før om status - strømproduksjon.

Les også sammenligningen hans mellom Sverige og Norge.

Tror ikke denne fra 3.des har blitt postet her før. Men si ift hvis den er det så sletter jeg den.

https://www.finansavisen.no/energi/2023/12/03/8066503/den-farlige-kjernekraften

Kopi:
«Uten rimelig kraft og helst mer kraft stanser utviklingen i lokalsamfunn som er avhengig av den lokale kraftkrevende industrien; Halden, Sarpsborg, Grenland, Lista, Sauda, Odda, Årdal, Karmøy, Husnes, Høyanger, Sunndal, Svelgen, Skogn, Mosjøen, Finnsnes og et tyvetalls andre.

Med høye priser blir det mindre penger til vedlikehold og utvikling. Gradvis vil konkurransekraften forvitre. Deretter vil virksomhetene legges ned. Det er mer sannsynlig at vi i Norge vil ha færre ansatte i industrivirksomhet driftet på basis av fornybar kraft i 2035 enn at vi vil ha flere.»

Tenker at vedkommende bommer stygt her. Det er jo ingen grunn for at et slikt lokalsamfunn eller en slik bedrift ikke kunne vært kjørt på energi nettopp fra et slikt lite kraftverk.

Dessuten vil det åpne opp for andre steder der verken befolkningsgrunnlag eller en lokal elv/foss ville støttet en energi-intensiv bedrift på stedet.

Men en reaktor som ikke koster alt for mye, men kan gi stabilt med strøm og effekt, ville kunne åpnet for å drive en bedrift som på annet grunnlag ville vært perfekt for akkurat det lille stedet.

[ToWalkOrDrive]

Finansavisen lister vel her opp en del steder (ikke alle!!!!) som nærmest ene og alene er bygget opp grunnet tilgang til en foss i nærheten, ofte med utenlandsk kapital? Steder hvor ingen ellers bodde, eller vil bo?

Uansett om en vil bo på slike steder vil nok det nærliggende være å måtte flytte til Oslo og gå på NAV, eller søke jobb i oljebransjen. I sistnevnte bransje det fin vekst. I tillegg er det fortsatt relativt rimelig å kjøpe hus i Stavanger-området. Når hjørnesteinsbedriftene rakner vil alle "støttefunksjoner" også miste sitt daglige brød, og må forlate regjeringens synders bygder, og også trekke inn til byene. De vil bli ledet inn i fristelse 

[ToWalkOrDrive]

Leste om overnattingssteder og puber i NO2-området - litt oppi fjellene. De måtte kutte ned på alt pga strømpriser som tar 6-7% av omsetningen, siden regjeringen skal ha så mye for strømmen gjennom kommunalt eide strøm/kraft-selskap.

Nå viser også statistikken at nå går det rett i dass både med de små bedriftene og med ekstremt mange nordmenn. Jeg må bare prise meg lykkelig for å jobbe i rett bransje, og flaks med låneavtaler. Hvis ikke hadde gjerne jeg og vært en del av denne statistikken. Bør være mulig å gjøre mange kupp på Finn.no fremover, når folk må skufle ut alle "kjekt-å-ha"-ting. Flere hundre tusen inkassosaker!!! Say whaaaatt!!!!?

Blir jo flott om det blir amerikanske tilstander hvor boligprisene og faller så mye at folk ikke kan selge dem heller fordi gjelden er større enn verdien...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jlWy5q/inkassoskred-kan-bli-en-ordentlig-nyttaarssmell

https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/wAlWld/nho-venter-stoerste-boligprisfall-siden-finanskrisen

[Ketill Jacobsen]

MHP kraftmarkedet og reglene for budgivning er det slik at hovedreglen er at enhver aktør skal stille sin tilgjengelige
effekt for markedet. Selvfølgelig er effekten forskjellig fra dag til dag og gjennom året og aktøren
kan selvfølgelig sette sin pris på produksjonen selv og hensynta f.eks energi balanser gjennom driftsdøgnet (f.eks dersom
man kan kjøre 6 timer på maks effekt, men ikke mer osv). Ønsker eller kan ikke produsenten ikke stille effekt
til markedet så må markedet informeres med begrunnelse på hvorfor. Det er svært viktig med transparent i dette markedet.

Med hensyn til fallhøyder overlater jeg til leserne her om hva som er mest troverdig, NVE's tall på 607 meter eller hELgenes tall på 138 meter!

De fleste norske store magasiner ligger på store høyder opp til 1186 meter. Norges største, Blåsjø ligger på 1050 meter. Det vittige er også at du i hovedsak referer til SNL, «fallhøyde» (utenom liste av verk der de feste er småkraftverk).  SNL lister opp store magasiner med høyde fra 610 meter opp til 1186 meter. Så bare her burde du reflektere over ditt eget funn på 138 meter som snitt!

Ellers fint å få bekreftet at norske strømprodusenter selv bestemmer produksjon fra time til time, fyllingsgrad av bassenger og de priser de forlanger. Altså på tvers av det du hittil har påstått!

Ellers skriver du "Selvfølgelig er effekten forskjellig fra dag til dag". Et vannkraftverk kan kjøre på konstant effekt time etter time, dag etter dag og uke etter uke. Om de ikke gjør det, er det ut fra markedsvurderinger og i noen grad Norges kraftbehov (mer på vinteren enn om sommeren, mer på en kald enn en varm dag). Eller som i dag styres av hvilke priser som kan oppnås i utlandet!

"Mitt" tall 138 meter er ikke "mitt" tall  - det er hentet fra en kilde jeg referer til - du derimot har ikke vist til hvor tallet 607 kommer fra bortsett fra å si at du har regnet deg frem til det.

Videre er ikke 138 meter et snitt - det er et median tall. Snittet er ca 180 meter. Men jeg vil jo anta du faktisk vet forskjell på snitt og median?

Videre har jeg aldri påstått at produsentene ikke kan disponere sine kraftverk selv. Det jeg har sagt er er hver produsent som deltar i markedet plikter å nominere sin tilgjengelige effekt i markedet til enhver tid. Og at denne effekten kan variere mye - både gjennom døgnet og året. Produsenten bestemmer selv prisen den vil sette på tilgjengelig effekt. Dersom en produsent holder noe tilgjengelig effekt borte fra markedet uten å opplyse om dette til markedet så snakker vi markedsmanipulasjon - og et brudd på regelverket.

Ethvert vannkraftverk kan heller IKKE kjøre på konstant effekt time etter time, dag etter dag, uke etter uke. De største anleggene i Norge er gjerne koblet i serie. Og da har man noe som heter slukeevne - eller maksimal driftsvannføring :

Se :

https://snl.no/slukeevne

Slukeevnen sier noe om hvor mye vann et kraftverk kan "svelge" unna. Det normale med kraftverk i serie er at de kan svelge unna ulik vannmengde. Så om f.eks kraftverk øverst oppe kan sluke unna 50 m3/s så kan kanskje kraftverket under sluke unna 100 m3/s. Mao så klarer man ikke å fylle opp like fort vann som man tar ut gitt at begge kraftverkene i serie går på full effekt. Og det kan være motsatt at kraftverket over kan svelge unna 100 m3/s og verket under f.eks kun 50 m3/s slik at kjører man fullt her på begge så renner det over på inntaket til kraftverk 2  Dette med ulik slukeevne har den effekt at kraftverkene i serie ikke kan kjøre på full effekt samtidig hele tiden.

Her er en hovedoppgave som tar for seg et eksempel på et vassdrag som har slik utfordring :
Se gjerne side 2 for en skisse :


https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/256749/350679_FULLTEXT01.pdf?sequence=2


Kraftverket vi har tatt opp flere ganger her - Kvilldal - har f.eks en slukeevne på 268 m3/s mens Saurdal som tar vannet på Blåsjø og videre ned til inntaksmagasinet til Kvilldal har en slukeevne på 170 m3/s. Følgen av dette er jo at man ikke kan kjøre full effekt på Kvilldal døgnet rundt fordi det da vil tømme inntaket til Kvilldal rett og slett fordi man ikke får etterfyllt nok vann raskt nok.

For å være tro til kilder henvsier jeg også her :

Maksimal driftsvassføring frå Saurdal er 170 m³/sek. Det
er betydeleg mindre enn slukeevna i Kvilldal og produksjonen styrast gjerne ut frå ei
optimalisering for verka samla sett.

Kilde :

https://www.statsforvalteren.no/contentassets/3618e8827ce64523ba935db03a23c0a9/statkraft---vilkarsrevisjon-ulla-forre-juni-2021.pdf

Side 24.


Du kan skrive side opp og side ned med dine rare påstander men jeg har nesten 30 års erfaring med dette og har studert disponering av vannkraft ved NTNU så jeg står støtt og stødig i dette.

Nok en gang kommer du med masse detaljer som er mer til å forvirre enn oppklare. Mange kraftverk er basert på et fall fra magasin til kraftstasjon ved sjø eller fjord. Og selv Kvilldal og Saurdal kan kjøres i dagesvis ut fra maks utnyttelse av slukevne. Om Kvilldal reduserer sin produksjon til Saurdals slukevne, så kan de to pararellprodusere over lang tid. I verste fall kan Kvilldal's magasin tåle noe nedtapping om både Kvilldal og Saurdal gikk for fullt. Altså nok en gang prøver du ut fra små detaljer (slukevne) å argumentere mot mine ganske opplagte konstateringer.

Med en far som i hele sitt liv jobbet for NVE og senere for en stor leverandør, som begynte sin karriere ved Auraanlegget på Sunndalsøra like etter at jeg ble født og senere Tokkeanleggene i Vest-Telemark, har jeg en viss førstehånds kunnskap om vannkraft. Skjønt vannkraft er såpass enkelt at denne min bakgrunn, har minimalt å si for min argumentajon.

Så du har altså ikke fått med deg min dokumentasjon på tallet 607 meter! Ref. det du skriver;" du derimot har ikke vist til hvor tallet 607 kommer fra bortsett fra å si at du har regnet deg frem til det". Første gang jeg la fram dette tallet, hadde jeg med referanse til stedet jeg fant dette tallet se #7989 tirsdag 21. november 2023, kl 21:10: Så til tross for jeg hver gang jeg har nevnt at dette er NVE's tall, så har du altså inne i hodet tenkt at dette er bare mitt tall ut fra et regnestykke som bare jeg forstår. Jeg har også forklart bakgrunnen for regnestykket (NVE's bakgrunn) og jeg vil tro at de fleste lesere på disse sider forstår logikken her (om de går så detaljert inn i innleggene), men hELgenen nekter altså å forstå!

Det ser ut som hELgenen er helt innsnedd i sin egen lille verden der små detaljer blir hovedsaker og hovedsaker ikke blir belyst på en meningsfull måte. HELgenen har store problemer med å se de store linjer. En meningsfull diskusjon med han synes å være umulig!

Forresten, hva mener du men median og snitt her? Snitt fallhøyde for norske vannkraftverk basert på (oftest) høytliggene magasiner er en egentlig et komplekst regnestykke der en må ta i betraktning mange parametre. NVE's tall på 607 meter tar hensyn til alle disse parametre på en elegant måte .

[RJK]

MHP kraftmarkedet og reglene for budgivning er det slik at hovedreglen er at enhver aktør skal stille sin tilgjengelige
effekt for markedet. Selvfølgelig er effekten forskjellig fra dag til dag og gjennom året og aktøren
kan selvfølgelig sette sin pris på produksjonen selv og hensynta f.eks energi balanser gjennom driftsdøgnet (f.eks dersom
man kan kjøre 6 timer på maks effekt, men ikke mer osv). Ønsker eller kan ikke produsenten ikke stille effekt
til markedet så må markedet informeres med begrunnelse på hvorfor. Det er svært viktig med transparent i dette markedet.

Med hensyn til fallhøyder overlater jeg til leserne her om hva som er mest troverdig, NVE's tall på 607 meter eller hELgenes tall på 138 meter!

De fleste norske store magasiner ligger på store høyder opp til 1186 meter. Norges største, Blåsjø ligger på 1050 meter. Det vittige er også at du i hovedsak referer til SNL, «fallhøyde» (utenom liste av verk der de feste er småkraftverk).  SNL lister opp store magasiner med høyde fra 610 meter opp til 1186 meter. Så bare her burde du reflektere over ditt eget funn på 138 meter som snitt!

Ellers fint å få bekreftet at norske strømprodusenter selv bestemmer produksjon fra time til time, fyllingsgrad av bassenger og de priser de forlanger. Altså på tvers av det du hittil har påstått!

Ellers skriver du "Selvfølgelig er effekten forskjellig fra dag til dag". Et vannkraftverk kan kjøre på konstant effekt time etter time, dag etter dag og uke etter uke. Om de ikke gjør det, er det ut fra markedsvurderinger og i noen grad Norges kraftbehov (mer på vinteren enn om sommeren, mer på en kald enn en varm dag). Eller som i dag styres av hvilke priser som kan oppnås i utlandet!

"Mitt" tall 138 meter er ikke "mitt" tall  - det er hentet fra en kilde jeg referer til - du derimot har ikke vist til hvor tallet 607 kommer fra bortsett fra å si at du har regnet deg frem til det.

Videre er ikke 138 meter et snitt - det er et median tall. Snittet er ca 180 meter. Men jeg vil jo anta du faktisk vet forskjell på snitt og median?

Videre har jeg aldri påstått at produsentene ikke kan disponere sine kraftverk selv. Det jeg har sagt er er hver produsent som deltar i markedet plikter å nominere sin tilgjengelige effekt i markedet til enhver tid. Og at denne effekten kan variere mye - både gjennom døgnet og året. Produsenten bestemmer selv prisen den vil sette på tilgjengelig effekt. Dersom en produsent holder noe tilgjengelig effekt borte fra markedet uten å opplyse om dette til markedet så snakker vi markedsmanipulasjon - og et brudd på regelverket.

Ethvert vannkraftverk kan heller IKKE kjøre på konstant effekt time etter time, dag etter dag, uke etter uke. De største anleggene i Norge er gjerne koblet i serie. Og da har man noe som heter slukeevne - eller maksimal driftsvannføring :

Se :

https://snl.no/slukeevne

Slukeevnen sier noe om hvor mye vann et kraftverk kan "svelge" unna. Det normale med kraftverk i serie er at de kan svelge unna ulik vannmengde. Så om f.eks kraftverk øverst oppe kan sluke unna 50 m3/s så kan kanskje kraftverket under sluke unna 100 m3/s. Mao så klarer man ikke å fylle opp like fort vann som man tar ut gitt at begge kraftverkene i serie går på full effekt. Og det kan være motsatt at kraftverket over kan svelge unna 100 m3/s og verket under f.eks kun 50 m3/s slik at kjører man fullt her på begge så renner det over på inntaket til kraftverk 2  Dette med ulik slukeevne har den effekt at kraftverkene i serie ikke kan kjøre på full effekt samtidig hele tiden.

Her er en hovedoppgave som tar for seg et eksempel på et vassdrag som har slik utfordring :
Se gjerne side 2 for en skisse :


https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/256749/350679_FULLTEXT01.pdf?sequence=2


Kraftverket vi har tatt opp flere ganger her - Kvilldal - har f.eks en slukeevne på 268 m3/s mens Saurdal som tar vannet på Blåsjø og videre ned til inntaksmagasinet til Kvilldal har en slukeevne på 170 m3/s. Følgen av dette er jo at man ikke kan kjøre full effekt på Kvilldal døgnet rundt fordi det da vil tømme inntaket til Kvilldal rett og slett fordi man ikke får etterfyllt nok vann raskt nok.

For å være tro til kilder henvsier jeg også her :

Maksimal driftsvassføring frå Saurdal er 170 m³/sek. Det
er betydeleg mindre enn slukeevna i Kvilldal og produksjonen styrast gjerne ut frå ei
optimalisering for verka samla sett.

Kilde :

https://www.statsforvalteren.no/contentassets/3618e8827ce64523ba935db03a23c0a9/statkraft---vilkarsrevisjon-ulla-forre-juni-2021.pdf

Side 24.


Du kan skrive side opp og side ned med dine rare påstander men jeg har nesten 30 års erfaring med dette og har studert disponering av vannkraft ved NTNU så jeg står støtt og stødig i dette.

Nok en gang kommer du med masse detaljer som er mer til å forvirre enn oppklare. Mange kraftverk er basert på et fall fra magasin til kraftstasjon ved sjø eller fjord. Og selv Kvilldal og Saurdal kan kjøres i dagesvis ut fra maks utnyttelse av slukevne. Om Kvilldal reduserer sin produksjon til Saurdals slukevne, så kan de to pararellprodusere over lang tid. I verste fall kan Kvilldal's magasin tåle noe nedtapping om både Kvilldal og Saurdal gikk for fullt. Altså nok en gang prøver du ut fra små detaljer (slukevne) å argumentere mot mine ganske opplagte konstateringer.

Med en far som i hele sitt liv jobbet for NVE og senere for en stor leverandør, som begynte sin karriere ved Auraanlegget på Sunndalsøra like etter at jeg ble født og senere Tokkeanleggene i Vest-Telemark, har jeg en viss førstehånds kunnskap om vannkraft. Skjønt vannkraft er såpass enkelt at denne min bakgrunn, har minimalt å si for min argumentajon.

Så du har altså ikke fått med deg min dokumentasjon på tallet 607 meter! Ref. det du skriver;" du derimot har ikke vist til hvor tallet 607 kommer fra bortsett fra å si at du har regnet deg frem til det". Første gang jeg la fram dette tallet, hadde jeg med referanse til stedet jeg fant dette tallet se #7989 tirsdag 21. november 2023, kl 21:10: Så til tross for jeg hver gang jeg har nevnt at dette er NVE's tall, så har du altså inne i hodet tenkt at dette er bare mitt tall ut fra et regnestykke som bare jeg forstår. Jeg har også forklart bakgrunnen for regnestykket (NVE's bakgrunn) og jeg vil tro at de fleste lesere på disse sider forstår logikken her (om de går så detaljert inn i innleggene), men hELgenen nekter altså å forstå!

Det ser ut som hELgenen er helt innsnedd i sin egen lille verden der små detaljer blir hovedsaker og hovedsaker ikke blir belyst på en meningsfull måte. HELgenen har store problemer med å se de store linjer. En meningsfull diskusjon med han synes å være umulig!

Forresten, hva mener du men median og snitt her? Snitt fallhøyde for norske vannkraftverk basert på (oftest) høytliggene magasiner er en egentlig et komplekst regnestykke der en må ta i betraktning mange parametre. NVE's tall på 607 meter tar hensyn til alle disse parametre på en elegant måte .

Ketill, her er direkte kopi av inlegget du referer til:

Volumet av norske vannkraftmagasiner er 56.200 millioner m3. Fra disse magasinene får en ut 87,3 TWh. For at en skal få så mye ut av disse magasinene må en i snitt ha en fallhøyde på 607 meter (når en regner 90% effektivitet i snitt på strømproduksjonen (tap i tunneler, turbiner og generatorer etc)).

Disse tall er fra NVE's magasinstatstikk : https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/om-magasinstatistikken/

Om du vil fortsette diskusjonen om fallhøyder, så gjerne for meg!

De øvrige forhold du tar opp, får jeg ta etter hvert.

Men et lite spørsmål: Hvordan er det mulig at reservekostnadene økte så voldsomt fra året 2021 til 2022. De økte fra 558 millioner til 2176 millioner! Dette er en fantastisk økning og må bero på helt spesielle forhold. Som fagmann vet du kanskje noe om dette?

Jeg sjekket linken din, den eneste i innlegget, og der fremkommer tallet 56 000 mill. m³ for magasinkapasitetet, som  de sier er tilsvarende mengden vann om man tømmer hele Mjøsa.

Jeg forsøkte og å gå inn på lenken https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/64edbe40-b965-4c90-a114-88162ffff454/201903383/3435075 som omhandler "prosessbeskrivelse av beregning av magasinkapasitet og magasinstatistikk", hvor fallhøyden ikke kommer frem.

Siden inneholder flere lenker, og du kan ikke forvente at man leter gjennom 10-tals lenker for å finne tallet du refererer til. Så her må du komme med langt mer presis lenke.

Inntil dette kommer, så fremstår tallet ditt som fri fantasi. Og, jeg vil påstå at den eneste som sliter med å få frem dokumentert info og som ikke bare fremstår som "babbel" er det du kommer med.
Dette er ytterligere forsterket av dine krasse angrep på @Helgenen med diverse svært negative beskrivelser om han som person, noe som er sterkt klanderlig og langt utenfor hva han trenger å tale.

@Helgenen er den av dere som i stort monn hr "vunnet" (om det er et mål i seg selv) denne diskusjonen, for til tross for grundig doluentasjon, ender opp med at du tviler på tall, og kommer med synsinger og formeninger som du ikke understøtter med lenker.

Så her har du egentlig en vurdering av diskusjonen, og jeg gir en samlet vurdering på ren utklassingsseier til @Helgenen.

Synd det ikke er mulig å vote opp eller ned, for jeg skulle gjerne bedt alle om å vote opp om de er enige med meg, og vote ned om de mener jeg vurderer dette feil.

Valgte derfor å lage en avstemning i stedet, denne finner dere her (åpen i 7 dager, resultatet vises kun når avstemningen er stanset).

https://elbilforum.no/index.php?topic=65961.new#new

[Ketill Jacobsen]

Jeg sjekket linken din, den eneste i innlegget, og der fremkommer tallet 56 000 mill. m³ for magasinkapasitetet, som  de sier er tilsvarende mengden vann om man tømmer hele Mjøsa.

Jeg forsøkte og å gå inn på lenken https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/64edbe40-b965-4c90-a114-88162ffff454/201903383/3435075 som omhandler "prosessbeskrivelse av beregning av magasinkapasitet og magasinstatistikk", hvor fallhøyden ikke kommer frem.

Siden inneholder flere lenker, og du kan ikke forvente at man leter gjennom 10-tals lenker for å finne tallet du refererer til. Så her må du komme med langt mer presis lenke.

Inntil dette kommer, så fremstår tallet ditt som fri fantasi. Og, jeg vil påstå at den eneste som sliter med å få frem dokumentert info og som ikke bare fremstår som "babbel" er det du kommer med.

For sikkerhets skyld gikk jeg inn på min referanse og finner det jeg omtaler på første side, ca på midten av siden og til høyre. Like til høyre for tallet 56 000 mill. m3.

[RJK]

Jeg sjekket linken din, den eneste i innlegget, og der fremkommer tallet 56 000 mill. m³ for magasinkapasitetet, som  de sier er tilsvarende mengden vann om man tømmer hele Mjøsa.

Jeg forsøkte og å gå inn på lenken https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/64edbe40-b965-4c90-a114-88162ffff454/201903383/3435075 som omhandler "prosessbeskrivelse av beregning av magasinkapasitet og magasinstatistikk", hvor fallhøyden ikke kommer frem.

Siden inneholder flere lenker, og du kan ikke forvente at man leter gjennom 10-tals lenker for å finne tallet du refererer til. Så her må du komme med langt mer presis lenke.

Inntil dette kommer, så fremstår tallet ditt som fri fantasi. Og, jeg vil påstå at den eneste som sliter med å få frem dokumentert info og som ikke bare fremstår som "babbel" er det du kommer med.

For sikkerhets skyld gikk jeg inn på min referanse og finner det jeg omtaler på første side, ca på midten av siden og til høyre. Like til høyre for tallet 56 000 mill. m3.

Dette sier jo intet om faktisk snitthøyde på fossefallene. Det er en omregning på energimengden den mengden vann tilsvarer.

"...tilsvarer en brutto fallhøyde på 607 m dersom virkningsgraden er 90 %".

Takk for at du så klart beviser at du totalt missforstod det du leste.

[hELgenen]

Jeg sjekket linken din, den eneste i innlegget, og der fremkommer tallet 56 000 mill. m³ for magasinkapasitetet, som  de sier er tilsvarende mengden vann om man tømmer hele Mjøsa.

Jeg forsøkte og å gå inn på lenken https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/64edbe40-b965-4c90-a114-88162ffff454/201903383/3435075 som omhandler "prosessbeskrivelse av beregning av magasinkapasitet og magasinstatistikk", hvor fallhøyden ikke kommer frem.

Siden inneholder flere lenker, og du kan ikke forvente at man leter gjennom 10-tals lenker for å finne tallet du refererer til. Så her må du komme med langt mer presis lenke.

Inntil dette kommer, så fremstår tallet ditt som fri fantasi. Og, jeg vil påstå at den eneste som sliter med å få frem dokumentert info og som ikke bare fremstår som "babbel" er det du kommer med.

For sikkerhets skyld gikk jeg inn på min referanse og finner det jeg omtaler på første side, ca på midten av siden og til høyre. Like til høyre for tallet 56 000 mill. m3.

Dette sier jo intet om faktisk snitthøyde på fossefallene. Det er en omregning på energimengden den mengden vann tilsvarer.

"...tilsvarer en brutto fallhøyde på 607 m dersom virkningsgraden er 90 %".

Takk for at du så klart beviser at du totalt missforstod det du leste.

Takk for lenken - da fikk jeg endelig oppklart dette tallet som ikke henger på greip mhp de fallhøydene man finner der ute i den virkelige verden.

Da anser jeg denne, egentlig totalt meningsløse, diskusjonen for avsluttet.

Vil bare beklage til alle andre som har lest seg gjennom denne "pissekonkuransen".

Fremover håper jeg vi kan holde oss til virkelige størrelser - hvem vet kanskje vi kan komme frem til noen gode ideer for hvordan landet ikke skal gå på dunken som følge av EU priser på kraft.

[Counterpointer]

.....kanskje vi kan komme frem til noen gode ideer for hvordan landet ikke skal gå på dunken som følge av EU priser på kraft.

Hva med litt god gammeldags solidaritet?

I stedet for at noen stikker av med store gevinster (strømprodusenter og avgifts myndigheter) på bekostning av næringsliv og folk flest, kunne vi fordelt mye mer aktivt.

[turfsurf]

Hva med litt god gammeldags solidaritet?

I stedet for at noen stikker av med store gevinster (strømprodusenter og avgifts myndigheter) på bekostning av næringsliv og folk flest, kunne vi fordelt mye mer aktivt.

Blir litt repeat dette. Strøm eid hovedsaklig av staten er infrastruktur tjeneste som bør leveres til kostpris, på lik linje med nett, vann, kloakk, feiing med mere.

De eneste strømselskapene burde få lov å tjene penger på er bedrifter som er storkonsumenter av strøm, som gjerne kan inngå langsiktige kontrakter.

Jeg er så lei av uærligheten til politikerne. Det offentlige går inn som eier, presser priser for å tjene mest mulig på innbyggerne som politikenrne er satt på tinget for å tjene. Politikerne er fornøyde fordi de kan sitte og omfordele mere penger med kompliserte regelverk som aldri blir rettferdige uansett, mens de som tjener på det er byråkratene og lederne som bare skal påse at kompliserte og unødvendige regelverk blir fulgt.

Overkompliserte regelverk blir aldri bra. Det fører bare til sløsing av ressurser. Man må forenkle, ikke komplisere.

[Electric cars in Norway]

J.

Takk for lenken - da fikk jeg endelig oppklart dette tallet som ikke henger på greip mhp de fallhøydene man finner der ute i den virkelige verden.

Da anser jeg denne, egentlig totalt meningsløse, diskusjonen for avsluttet.

Vil bare beklage til alle andre som har lest seg gjennom denne "pissekonkuransen".

Fremover håper jeg vi kan holde oss til virkelige størrelser - hvem vet kanskje vi kan komme frem til noen gode ideer for hvordan landet ikke skal gå på dunken som følge av EU priser på kraft.

Spot on

[daktari]

Har fått en ny fin graf i Å sin strømapp, nemlig pris etter støtte. Hvis grafen er korrekt jevner strømstøtten ut toppene veldig effektivt. Nå gjenstår bare å få innslagspunktet ned til 30 øre for både folk og bedrifter, så kan vi eksportere til megahøy pris.

Det var bedre eksempel i går med høyere variasjon, men dagens pris funker.