Hva er det med strømprisene?

[Electric cars in Norway]

Jeg har lite tro på en utvikling av store datasentre da hele den bransjen er designet for å flytte arbeid til lavkostland for drifting og til skatteparadiser mhp skattbar verdiskapning

RJK Enig men ble det ikke satt en stopper for slikt tull som store datasentre? Var det ikke nå sist på Hamar? Tiktok?

Herre gud så naive vi er i Norge ...som sier ja til bygging av slik sentre uten å stille krav til kundemassen...Kina der altså...regjeringsmedlemmer får ikke ha Tiktok på jobbmobilen og så godtar vi dette senteret på Hamar!! Omg....

[RJK]

Jeg har lite tro på en utvikling av store datasentre da hele den bransjen er designet for å flytte arbeid til lavkostland for drifting og til skatteparadiser mhp skattbar verdiskapning

RJK Enig men ble det ikke satt en stopper for slikt tull som store datasentre? Var det ikke nå sist på Hamar? Tiktok?

Herre gud så naive vi er i Norge ...som sier ja til bygging av slik sentre uten å stille krav til kundemassen...Kina der altså...regjeringsmedlemmer får ikke ha Tiktok på jobbmobilen og så godtar vi dette senteret på Hamar!! Omg....

Dette var vel sitat fra @Helgenen, ikke meg.

[Ketill Jacobsen]

Lars Søgård kommer bare med et talleksempel som gir 50 milliarder. Så godt som alle andre mener at regjeringens anslag er fornuftige (opp til 23 milliarder).

Ja, det var Lars Søgård og ikke rødt som kom med tallene - og utgangspunktet der var faktisk en ganske høy kraftpris gitt at når vinden blåser i Nordsjøen så blåser den faktisk over store områder - hvilket presser prisen ned. Erfaringstallene så langt tyder vel på at vi skal slite mye med å få den prisen som Lars Søgård viste til i vektet snitt for vindrkaftproduksjonen.  Det er også bakgrunnen til at så mange aktører har trukket sin søknad om kvalisering av vindkraft til havs. De vil ha mye større subsider enn hva som er forespeilet og ser ikke at de kan få forutsetningene som ligger til grunn til å bli et lønnsomt proshjekt.

Her er ett eksempel som har vært oppe i media nylig:
https://www.dn.no/energi/havvind/orsted/orsted-trekker-seg-fra-havvind-i-norge-to-dager-for-frist/2-1-1553822

Uansett må det bygges ut ny strøm og per nå er havvind eneste alternativ og det billigste. I verste fall vil staten subsidiere fremtidig strøm så den blir billigere. Og med dagens strømmarked må vi dele subsidiene med utlandet fordi en mindre del av strømmen eksporteres.

Vi vil alltid dele subsidiert kraft med utlandet - dette selv om kablene fra havvind bare går til Norge - når kraften først er kommet i land så vil de flyte rett over kablene til kontinentet eller England gitt at de betaler mest.
Fysikkens lover kan ikke unnslippe...

Igjen har du belærende tone som om jeg ikke har kunnskaper om saken. Jeg skrev meget bevisst "opp til" 38 GW. Jeg fullt klar over at vi sjelden har alt tilgjengelig, som 100% vindkraft, 100% elvekraft og så videre. Din påpeking av fyllingsgraden for effekten, er utrolig akademisk! På vinteren når vi behøver effekten mest er fyllingsgraden høy. Om nivået er 10 m under maks og fallhøyden er ca 700 meter, så vil effekten i teorien reduseres med maks 1,4%. Det er kanskje noen her på forumet som lar seg forføre av din argumentasjon. Selv ville jeg aldri argumentert på denne måten, da poenget er så godt som irrelevant!

Nei - det er definitivt ikke irellevant. Fallhøyden har mye å si - og fallhøyder på 700m eller høyere er sjeldent i Norden. De aller fleste har lave fall der marginalkostnaden, altså vannverdien, kan endre seg svært mye med vannnstanden. Så vannstand er definfitvt viktig her.

Maks effektbruk i Norge var 25,3 GW, altså godt under det NVE angir som tilgjengelig effektområde (26,4 til 33,3 GW). I tillegg kan vi en ekstrodinær kald vinterdag spille på vår importkapasitet som er ca 9 GW!

Vi nærmer oss en grense her og vi har mye mindre å gå på nå enn vi hadde for få år siden. Sånn er det dessverre bare.

Du snakker om ekstra kostnader for å fase inn vind i Norge. Nok en gang lar du være å kvantifisere hva endringer medfører. Er det 50 millioner per år eller 5 milliarder?

Ja å sette tall på dette er vanskelig - det skal jeg innrømme. Trolig vil man måtte kjøre lengre analyser for å kvantifisere dette - men ett trekk jeg ser i mitt daglige virke er at prisen på systemtjenester går til himmels.
SVK hadde vel en oversikt her som viste 160% prisendring fra ett år til et annet på en av tjenestene - FCR-D :

"Kostnaden för FCR-D ökade med över 160 procent från 2017 till 2018"

kilde :
https://www.svk.se/siteassets/aktorsportalen/bidra-med-reserver/om-olika-reserver/fcr/analys-av-prisutveckling-pa-fcr-marknaderna/

Det er ingenting jeg ser som tyder på at systemtjenester som følge av økt uregulerbar produksjon som vind vil gå ned i pris. Det blir stadig dyrere å drifte nettet er den klare trenden.  EU har også sett at noe må gjøres og deres løsning er nye produkter,nye prinsipper og nye markeder. Sett samlet ser det ut til at nye markedsløsninger er  eneste svaret man kan komme med - og aktørene leker jo ikke butikk. De skal ha betalt for å levere slike tjenester
Konklusjonen til SVK er i alle fall :

Den generella ökningen av prisbilden bedöms till stor del ha drivits av
marknadsförändringar i form av högre spotpris och högre volatilitet i spotpriset

Økt volatilitet skyldes ene og alene fornybare uregulerbar produksjon.......

Jeg sier noe om fagfolk som henger igjen i gammel teknologi og ikke er proaktive over for ny teknologi, men vegrer for å tilpasse seg.

Jeg er ikke negativ til ny teknologi - jeg elsker ny teknologi og har smarthus hjemme og arbeider stort sett med teknologi i det daglige. Jeg har sittet i ulike arbeidsgrupper for å løse teknologiske utfordringer for bransjen i årevis og faktisk formelig dyttet og kjeftet på f.eks Statnett at de var så trege med å innføre ulike tekniske løsninger. Og jeg hjelper f.eks Statnett med ulike utfordringer de har for å finne løsninger for opprettholde stabil drift med alt det nye som skjer.

Du hevder at det er slike folk (negative) vi behøver og betegner flertallet av det norske folk og politikere som klimahysterikere for at man går inn for å 55% reduksjon av CO2-utslipp innen 2030 og logisk nok går inn for utbygging av havvind for å klare dette.

Jeg finner egentlig mye av målene som urealistiske å oppnå - jeg er ikke negativ til å redusere CO2 utslipp, men det må skje innenfor rammene av realisme og på en slik måte at man får befolkningen med seg - ikke mot seg.

Mener du hELgenen at vi ikke behøver å redusere Norges CO2-utslipp?

Jeg mener vi må redusere uten at jeg vil gå god for målene politikerene har satt for vårt land.
Ser vi bort fra vår egen oljeproduksjon så er ikke CO2 utslippene store sammenlignet med mange andre vestlige land. Utfordringen er at verden trenger Olje i lang tid fremover, og vil ikke vi produsere den vil den trolig blir produsert et annet sted i verden med større utslipp pr enhet olje. Sånn sett ville jeg vel helst sett at man fjernet all utslipp fra Oljeproduksjon fra regnskapet gitt at produksjonen var nødvendig for verden og at vår produksjon var blant de minst forurrensende. Skulle vår produksjon derimot havne blant de som forurrenser mest - vel så ville det være rett å ta med oljerelatert CO2 også. En skal huske på at vi starter med ekstremt handikap i en Co2 konkurranse med andre vestlige land uten egen oljeproduksjon. Dette handikapet gjør at våre politikere driver med ymse, svært dyre papirøvelser, for å få ned utslippet fra vårt land. F.eks elektrifisering av sokkelen er et slikt mål som gir lite mening gitt at vi kommer til å utvinne all olje på sokkelen i lang tid fremover. Dersom en håper eller tror på en bråstopp så forstår jeg bedre argumentene om elektrifisering av sokkelen - men ellers ikke.

At vi på verdensbasis bør redusere mye CO2 og andre drivhusgasser er jeg enig i.
Verden bør i mindre grad bygge ned natur og i større grad forbruke mindre og følgen av dette vil bli mindre Co2 osv......Men at Norge skal vise seg frem på verdenskartet her og lage "fiktive" regnskap synes jeg er bare noe tull. Vi kan heller forsøke å utvikle tekniske løsninger som resten av verden kan bruke for å redusere sine utslipp. Vi kunne f.eks bruke en del av oljepengene til nettopp forskning og utvikling av nye energikilder for fremtiden.

Fallhøyder på 700 meter er sjelden i Norden sier du. Nå tenkte jeg kun på vannkraftverk i Norge og det er forholdene mest har dreid seg om siden dine "massive" utfall i forskjellige retninger inkludert idiotforklaring av norske politikere. Jeg kan være enig med deg i at det er små fallhøyder i Danmark og Finland og i Sverige er elvekraftverk dominerende (har vel ganske konstante fallhøyder?). I Norge hvor magasinverk er dominerende er nå snittet heller over enn under 700 meter.

Med hensyn til maks effekt så kan en verken se bort fra import eller at det norske folk kan fyre med ved om situasjonen blir kritisk. Mer enn halvparten av norske husholdninger har ved som alternativ. I takt med større strømproduksjon har også effektkapasiteten økt. Men skal en la være å bygge ut havvind og samtidig bygge mye ny industri, så vil en naturligvis få problemer med både energi og effekt!

Neste ting var hva tilpasninger i elsystemet vind medfører. Her har du enda ikke klart å hoste opp noe tall. Om ett lite tall ganges med fire så det nye tallet fortsatt lite!

Du har mye referanser fra det svenske strømsystemet. Er det det du jobber med? Når du referer til 160% prisstigning for FCR-D, så er det oppsiktsvekkende at du ikke har med selve tallet som baserer seg på. Er tallet for lite til å nevnes?

Med hensyn til effektreserver så vil vind og sol gi nye muligheter med utstrakt bruk av batteripakker for å jevne ut produksjonen med hensyn til kortvarige fluktasjoner og også døgnutjevning! Ved blackout i UK i 2019 tok det bare 3 minutter og 47 sekunder å stabilisere frekvensen tilbake til 50 hertz. Her fikk man god hjelp av batterier som ytet et stort bidrag til stabiliseringen av nettet. Undersøkelser i etterhånd har påvist at vind og sol ikke spilte noen viktig rolle i denne ulykken til tross for at fornybart stod for 50 % av energiforsyningen denne dagen og 35% da ulykken skjedde. Nettproblemet begynte med lynnedslag og ble utløst da et gasskraftverk koplet seg ut og deretter vindparken Hornsea (700 MW og ca 600 MW). Begge disse har i ettertid fått store bøter for å ikke ha håndtert situasjonen som forventet. Forrige gang det var blackout i UK var i 2008. Da tok det tre ganger så lang tid å stabilisere frekvensen, 11 minutter! Søk på "How energy storage helped save the UK's grid". Her er meget detaljert gjennomgang av hva som skjedde og forklaringer!

[Counterpointer]

– Industri Energi har i alle år advart mot utenlandskabler som eksporterer vannkraften og importerer høye strømpriser. Realiteten er at skiftende regjeringer de siste 30 årene, med alle partier fra SV til Frp, har ønsket å bygge utenlandskabler til Europa. Nå lever vi med konsekvensene, legger han til.

Alfheim mener det er ingenting som tilsier at vi burde eller må bygge ut nye utenlandskabler for å erstatte kapasiteten på Skagerak 1 og 2.

Sitatet er fra denne linken og siterer leder for industriforbundet.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/vedum-vil-kutte-i-utenlandskabler--far-full-stotte-fra-industri-energi-6.158.1005472.b29cecfbc9

Mitt spørsmål er hvor mye det vil påvirke strømprisene om Skagerak 1 og 2 går ut av drift?

Uansett må jo dette ikke styres av ACER, siden det er teknisk at kabel tas ut av drift på grunn av alder.

Assland er jo (selfølgelig) uklar på om kabelen skal erstattes. Noe som er ekstremt shady når regjeringen har sagt det er uaktuelt med nye kabler.

[hELgenen]

Fallhøyder på 700 meter er sjelden i Norden sier du. Nå tenkte jeg kun på vannkraftverk i Norge og det er forholdene mest har dreid seg om siden dine "massive" utfall i forskjellige retninger inkludert idiotforklaring av norske politikere. Jeg kan være enig med deg i at det er små fallhøyder i Danmark og Finland og i Sverige er elvekraftverk dominerende (har vel ganske konstante fallhøyder?). I Norge hvor magasinverk er dominerende er nå snittet heller over enn under 700 meter.

Dette er feil. Av total 1772 registrerte kraftverk med fallhøyde i Norge fra denne listen :

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge

Så har 1747 lavere fallhøyde enn 700 m
Medianen er 138

Og legg merke til at listen inneholder KUN kraftverk i Norge - ikke Norden denne gangen..

Neste ting var hva tilpasninger i elsystemet vind medfører. Her har du enda ikke klart å hoste opp noe tall. Om ett lite tall ganges med fire så det nye tallet fortsatt lite!

Det vil kreve ganske mye innsats å forsøke å tallfeste dette tallet - men en liten andel av kostnadene
kan for 2022 sees her :

https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/moter-og-arrangementer/forum-for-systemtjenester/presentasjonspakke-forum-for-systemtjenester-2022.pdf

I sum ca 2.2 Millarder - opp fra ca 560 millioner i 2021 - men dette er i praksis bare en liten andel av de totale driftskostnadene som brukes for å håndtere mer og mer uregulerbar produksjon i systemet. Her er tallene også KUN for Norge selv om markedet er felles i Norden.

Vil anbefale å lese denne - den er lang - men her står mye om hvilke utfordringer som ventes fremover.
Den omhandler da kun tiltak i Sverige - men tilsvarende gjøres i Norge.
I rapporten kommer også frem en del kostnadstall

https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2021/svk_systemutvecklingsplan_2022-2031.pdf

På toppen av ulike investeringer i nett og annen infrastruktur tar bransjen enorme IT investeringer ifb innføringen av NBM (Nordisk balanseringsmodel)

[Ketill Jacobsen]

Fallhøyder på 700 meter er sjelden i Norden sier du. Nå tenkte jeg kun på vannkraftverk i Norge og det er forholdene mest har dreid seg om siden dine "massive" utfall i forskjellige retninger inkludert idiotforklaring av norske politikere. Jeg kan være enig med deg i at det er små fallhøyder i Danmark og Finland og i Sverige er elvekraftverk dominerende (har vel ganske konstante fallhøyder?). I Norge hvor magasinverk er dominerende er nå snittet heller over enn under 700 meter.

Dette er feil. Av total 1772 registrerte kraftverk med fallhøyde i Norge fra denne listen :

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge

Så har 1747 lavere fallhøyde enn 700 m
Medianen er 138

Og legg merke til at listen inneholder KUN kraftverk i Norge - ikke Norden denne gangen..

Neste ting var hva tilpasninger i elsystemet vind medfører. Her har du enda ikke klart å hoste opp noe tall. Om ett lite tall ganges med fire så det nye tallet fortsatt lite!

Det vil kreve ganske mye innsats å forsøke å tallfeste dette tallet - men en liten andel av kostnadene
kan for 2022 sees her :

https://www.statnett.no/globalassets/om-statnett/moter-og-arrangementer/forum-for-systemtjenester/presentasjonspakke-forum-for-systemtjenester-2022.pdf

I sum ca 2.2 Millarder - opp fra ca 560 millioner i 2021 - men dette er i praksis bare en liten andel av de totale driftskostnadene som brukes for å håndtere mer og mer uregulerbar produksjon i systemet. Her er tallene også KUN for Norge selv om markedet er felles i Norden.

Vil anbefale å lese denne - den er lang - men her står mye om hvilke utfordringer som ventes fremover.
Den omhandler da kun tiltak i Sverige - men tilsvarende gjøres i Norge.
I rapporten kommer også frem en del kostnadstall

https://www.svk.se/siteassets/om-oss/rapporter/2021/svk_systemutvecklingsplan_2022-2031.pdf

På toppen av ulike investeringer i nett og annen infrastruktur tar bransjen enorme IT investeringer ifb innføringen av NBM (Nordisk balanseringsmodel)

Her har du altså tatt med en liste som også tar med småkraft (lager strøm fra bekker). Jeg gleder meg til å gå gjennom listen din og se kun på de verk som leverer 80% av strømmen fra norske magasiner (altså ikke elvekraft)!

[hELgenen]

Her har du altså tatt med en liste som også tar med småkraft (lager strøm fra bekker). Jeg gleder meg til å gå gjennom listen din og se kun på de verk som leverer 80% av strømmen fra norske magasiner (altså ikke elvekraft)!

Ja - det er bare å begynne å nøste i tallene om du så ønsker.
Jeg kan anbefale https://atlas.nve.no/

Ellers er tallene omtrent slik mhp installert effekt :

17% av installert ytelse er på stasjoner med fallhøyde > 700m
83% av installert ytelse er på stasjoner med fallhøyde < 700m

At effekten ikke er så stor på lave fall sier seg jo egentlig selv, men til tross for dette så er majoriteten av norsk vannkraftverk mhp installert ytelse bygd ut med fallhøyde < 700m

Tenker du energiinhold så vil vannkraftverk med fallhøyde > 700m utgjøre 15% - mao. 85% av all energi fra norsk vannkraft kommer fra kraftverk med fallhøyde lavere enn 700m

Så uansett hvordan en vrir og vender på dette så  blir kraftverk med 700m fallhøyde eller mer en svært liten andel av norsk vannkraftproduksjon.

Jeg tror du rett og slett bør legge denne ballen død....

Og jeg tror også du må bare ta inn over deg at havvind vil kreve enorme investeringer i norsk infrastruktur og annet ute over selve vindparkene. Det største IT/Infrastruktur prosjektet som har blitt initert i kraftbransjen siste 20 år kommer jo som følge av at man skal forsøke å rigge systemet for å håndtere mer uregulerbar fornybar kraft som vind.

Prosjektet heter forresten NBM - du kan jo forsøke å sette deg litt inn omfanget og omstillingen dette krever.

https://nordicbalancingmodel.net/

Hvillke kostnader som ligger totalt her for bransjen skal være usagt - men at vi snakker mange milliarder kroner totalt er jeg overbevist om. Og som du ser så ble dette initiert i sin tid for at bransjen :

. The Nordic power system is transforming with more unregulated production like wind and solar and increased cross-border exchange.

Markets get a finer granularity and more trade is taking place closer to the operational hour. To meet these changes, the Nordic TSOs are developing the Nordic balancing of tomorrow in the� joint program Nordic Balancing Model (NBM).

[turfsurf]

Mitt spørsmål er hvor mye det vil påvirke strømprisene om Skagerak 1 og 2 går ut av drift?

Skagerak 1 & 2 er bare på 250MW hver. Altså bare en brøkdel av de nye kablene (1400MW hver) og vil bare ha minimal innvirkning på prisen.

[hELgenen]

Mitt spørsmål er hvor mye det vil påvirke strømprisene om Skagerak 1 og 2 går ut av drift?

Skagerak 1 & 2 er bare på 250MW hver. Altså bare en brøkdel av de nye kablene (1400MW hver) og vil bare ha minimal innvirkning på prisen.

Et lite bud kan flytte prisen ganske mye - så all MW betyr noe når situasjonen er presset.  Husk  -vi har marginalprising og jo jo høyere forbruket eller tilbudet er jo mer blir prisen presset opp eller ned. Og forbrukselastisiteten er i praksis nesten ikke tilstede. Så dersom etterpørselen er 5000 MW til maks pris og du kan få kjøpt 4999 MW til 100 EURO, men må betale 1000 EURO for å få kjøpt den siste MW så blir jo prisen 1000 EURO. Så  hver eneste MW teller når forbruket er høyt - eller når tilbudet er stort. Dette er jo faktisk en av utfordringene med dagens system der det mangler en del på både tilbud og etterspørsel når systemet blir presset enten helt ned - eller helt opp.  Hvor mye kablene til Danmark har å si vil variere mye over året - men at volumet her ville kunne ha avgjørende betydning for prisen i en del timer er det ingen tvil om.

[Ketill Jacobsen]

Ja - det er bare å begynne å nøste i tallene om du så ønsker.
Jeg kan anbefale https://atlas.nve.no/

Ellers er tallene omtrent slik mhp installert effekt :

17% av installert ytelse er på stasjoner med fallhøyde > 700m
83% av installert ytelse er på stasjoner med fallhøyde < 700m

At effekten ikke er så stor på lave fall sier seg jo egentlig selv, men til tross for dette så er majoriteten av norsk vannkraftverk mhp installert ytelse bygd ut med fallhøyde < 700m

Tenker du energiinhold så vil vannkraftverk med fallhøyde > 700m utgjøre 15% - mao. 85% av all energi fra norsk vannkraft kommer fra kraftverk med fallhøyde lavere enn 700m

Så uansett hvordan en vrir og vender på dette så  blir kraftverk med 700m fallhøyde eller mer en svært liten andel av norsk vannkraftproduksjon.

Jeg tror du rett og slett bør legge denne ballen død....

Volumet av norske vannkraftmagasiner er 56.200 millioner m3. Fra disse magasinene får en ut 87,3 TWh. For at en skal få så mye ut av disse magasinene må en i snitt ha en fallhøyde på 607 meter (når en regner 90% effektivitet i snitt på strømproduksjonen (tap i tunneler, turbiner og generatorer etc)).

Disse tall er fra NVE's magasinstatstikk : https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/om-magasinstatistikken/

Om du vil fortsette diskusjonen om fallhøyder, så gjerne for meg!

De øvrige forhold du tar opp, får jeg ta etter hvert.

Men et lite spørsmål: Hvordan er det mulig at reservekostnadene økte så voldsomt fra året 2021 til 2022. De økte fra 558 millioner til 2176 millioner! Dette er en fantastisk økning og må bero på helt spesielle forhold. Som fagmann vet du kanskje noe om dette?

[hELgenen]

Ja - det er bare å begynne å nøste i tallene om du så ønsker.
Jeg kan anbefale https://atlas.nve.no/

Ellers er tallene omtrent slik mhp installert effekt :

17% av installert ytelse er på stasjoner med fallhøyde > 700m
83% av installert ytelse er på stasjoner med fallhøyde < 700m

At effekten ikke er så stor på lave fall sier seg jo egentlig selv, men til tross for dette så er majoriteten av norsk vannkraftverk mhp installert ytelse bygd ut med fallhøyde < 700m

Tenker du energiinhold så vil vannkraftverk med fallhøyde > 700m utgjøre 15% - mao. 85% av all energi fra norsk vannkraft kommer fra kraftverk med fallhøyde lavere enn 700m

Så uansett hvordan en vrir og vender på dette så  blir kraftverk med 700m fallhøyde eller mer en svært liten andel av norsk vannkraftproduksjon.

Jeg tror du rett og slett bør legge denne ballen død....

Volumet av norske vannkraftmagasiner er 56.200 millioner m3. Fra disse magasinene får en ut 87,3 TWh. For at en skal få så mye ut av disse magasinene må en i snitt ha en fallhøyde på 607 meter (når en regner 90% effektivitet i snitt på strømproduksjonen (tap i tunneler, turbiner og generatorer etc)).

Disse tall er fra NVE's magasinstatstikk : https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/om-magasinstatistikken/

Om du vil fortsette diskusjonen om fallhøyder, så gjerne for meg!

De øvrige forhold du tar opp, får jeg ta etter hvert.

Men et lite spørsmål: Hvordan er det mulig at reservekostnadene økte så voldsomt fra året 2021 til 2022. De økte fra 558 millioner til 2176 millioner! Dette er en fantastisk økning og må bero på helt spesielle forhold. Som fagmann vet du kanskje noe om dette?

De fleste magasinene fylles opp og ned flere ganger i løpet av året og energiinnholdet endres derfor løpende avhengig av produksjon og tilsig. Det regnestykket, eller utledningen, du prøver å komme med vedrørende fallhøyde relatert til energiinhold er rett og slett tull og vås. Beklager å måtte si dette,men jeg må være ærlig. Listen over kraftverk og fallhøyde burde fått deg til å forstå de faktiske forhold,men isteden forsøker du å utlede en helt tullete sammenheng som ikke hensyntar tilsig og produksjon. Har du 1 liters bøtte og fyller den opp og tømmer den 3 ganger så får du faktisk energien av 3 liter vann på en gitt fallhøyde. Du kan ikke lage en teoretisk,virtuell fallhøyde som skulle til for å få produsert like mye energi med kun en bøtte vann som det man får fra de 3.

Og forklaringen på de økte kostnadene for ulike roterende reserver står tydelig forklart i lenkene jeg henviste til som kilde. Det er skyldes økte spot priser og økt volatilitet som følge av mer uregulerbar vind og solproduksjon.
Og kostnadene er forventet å øke og vil gradvis dukke opp som økt nettleie for oss alle.

Jeg forstår at du kanskje har et personlig ønske og mål om at vi må gjøre alt hva vi kan for å bidra i klimakampen. Men det gjør bare vondt verre dersom man underslår kostnader og utfordringer som reellt er der og dytter på med misforstått fakta.

[Ketill Jacobsen]

De fleste magasinene fylles opp og ned flere ganger i løpet av året og energiinnholdet endres derfor løpende avhengig av produksjon og tilsig. Det regnestykket, eller utledningen, du prøver å komme med vedrørende fallhøyde relatert til energiinhold er rett og slett tull og vås. Beklager å måtte si dette,men jeg må være ærlig. Listen over kraftverk og fallhøyde burde fått deg til å forstå de fakt[quote auiske forhold,men isteden forsøker du å utlede en helt tullete sammenheng som ikke hensyntar tilsig og produksjon. Har du 1 liters bøtte og fyller den opp og tømmer den 3 ganger så får du faktisk energien av 3 liter vann på en gitt fallhøyde. Du kan ikke lage en teoretisk,virtuell fallhøyde som skulle til for å få produsert like mye energi med kun en bøtte vann som det man får fra de 3.

Om man ikke har god forståelse av teori, skjønner jeg godt at du tenker som du gjør. Men det NVE sier er at ut fra en viss mengde vann klarer man å ta ut en viss mengde strøm. En kan da regne ut hvilken fallhøyde dette vannet må ha, for at en skal klare å produsere denne strømmen! Altså igjen! I følge NVE har Norge (regulerte) vannmagasiner som inneholder 56.200 millioner m3 vann (fra laveste til høyeste regulerte/lovlige vannstand). En slik mengde vann gir i Norge i følge statistikk rundt 87,3 TWh. For å få denne energimengden må vannet ha et fall i snitt på 546 meter. Da virkningsgraden anses å være 90% (tap i tunneler, turbiner, generatorer etc), blir reell fallhøyde 607 meter. Som sivilingeniør er det for meg lett å forstå dette regnestykket. Men du har kanskje selv en teknologisk utdanningsbakgrunn?

La oss si at fra magasinene får en i snitt 140 TWh i året. En kan da enkelt regne ut hvor ofte de fylles opp per år, altså 140/87,3 = 1,603. De fylles altså opp ca 1,6 ganger i snitt per år.

Jeg skal ikke returnere dine karakteristikker av NVE's regnestykke "isteden forsøker du å utlede en helt tullete sammenheng" og "rett og slett tull og vås", men vil anbefale deg å være litt mer forsiktig når du uttaler deg. Etter din første "massive" utblåsning (innlegg lørdag 18. november 7940) har du holdt en atskillig mer neddempet tone og vært mye mer saklig! Men i dette innlegget er du ute på galeien igjen!

[Electric cars in Norway]

Dette var vel sitat fra @Helgenen, ikke meg.

Uff uff, jeg beklager dette.....er litt sleivete sånn...

[Electric cars in Norway]

Synes dette felles strømmarkedet nå har blitt en parodi på seg selv...er det ikke Go gammaldags prissmitte så er det problemer i Finland .......så sårbart.....

Ønsker meg tilbake til før 2019 med fast ca 13 til 15 øre kw det var tider det...


Se bilde og lenke under...

Kopi:
«Det nye kjernekraftverket i Finland falt ut i helgen, og da forsvinner 1600 MW fra det finske nettet, forteller kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue til Nettavisen.»

Kopierer også under:

Etter at strømprisene roet seg litt i helgen, er det igjen duket for nok en dag hvor det settes prisrekorder denne høsten.
Det skjer etter dårlige nyheter på flere områder.

Gjennomsnittspriser i Sør-Norge blir tirsdag 1,75 kroner, et prisnivå vi må tilbake godt over et halvt år for å se.

Pristoppen på morgen og sen ettermiddag presser prisene over to kroner.

Det blir også nok en dag med forholdsvis like priser over hele landet, men det blir marginalt billigere i nord.

Ekstreme priser i Finland

Prisnivået i Norge blir derimot ingenting sammenlignet med hva de opplever i Finland og Baltikum.

I Finland skyter prisen virkelig til himmels, og de ender opp med en pristopp på 9,13 kroner – før avgifter.

Det tilsvarer en norsk strømpris på godt over 11 kroner.

https://www.nettavisen.no/okonomi/ny-prisrekord-pa-strom-denne-hosten-ville-priser-i-vart-naboland/s/5-95-1466021

[hELgenen]

De fleste magasinene fylles opp og ned flere ganger i løpet av året og energiinnholdet endres derfor løpende avhengig av produksjon og tilsig. Det regnestykket, eller utledningen, du prøver å komme med vedrørende fallhøyde relatert til energiinhold er rett og slett tull og vås. Beklager å måtte si dette,men jeg må være ærlig. Listen over kraftverk og fallhøyde burde fått deg til å forstå de fakt[quote auiske forhold,men isteden forsøker du å utlede en helt tullete sammenheng som ikke hensyntar tilsig og produksjon. Har du 1 liters bøtte og fyller den opp og tømmer den 3 ganger så får du faktisk energien av 3 liter vann på en gitt fallhøyde. Du kan ikke lage en teoretisk,virtuell fallhøyde som skulle til for å få produsert like mye energi med kun en bøtte vann som det man får fra de 3.

Om man ikke har god forståelse av teori, skjønner jeg godt at du tenker som du gjør. Men det NVE sier er at ut fra en viss mengde vann klarer man å ta ut en viss mengde strøm. En kan da regne ut hvilken fallhøyde dette vannet må ha, for at en skal klare å produsere denne strømmen! Altså igjen! I følge NVE har Norge (regulerte) vannmagasiner som inneholder 56.200 millioner m3 vann (fra laveste til høyeste regulerte/lovlige vannstand). En slik mengde vann gir i Norge i følge statistikk rundt 87,3 TWh. For å få denne energimengden må vannet ha et fall i snitt på 546 meter. Da virkningsgraden anses å være 90% (tap i tunneler, turbiner, generatorer etc), blir reell fallhøyde 607 meter. Som sivilingeniør er det for meg lett å forstå dette regnestykket. Men du har kanskje selv en teknologisk utdanningsbakgrunn?

La oss si at fra magasinene får en i snitt 140 TWh i året. En kan da enkelt regne ut hvor ofte de fylles opp per år, altså 140/87,3 = 1,603. De fylles altså opp ca 1,6 ganger i snitt per år.

Jeg skal ikke returnere dine karakteristikker av NVE's regnestykke "isteden forsøker du å utlede en helt tullete sammenheng" og "rett og slett tull og vås", men vil anbefale deg å være litt mer forsiktig når du uttaler deg. Etter din første "massive" utblåsning (innlegg lørdag 18. november 7940) har du holdt en atskillig mer neddempet tone og vært mye mer saklig! Men i dette innlegget er du ute på galeien igjen!

Her er definsjonen på fallhøyde:
https://snl.no/fallh%C3%B8yde_-_vannkraftverk#:~:text=Fallh%C3%B8yde%20er%20den%20loddrette%20avstanden,til%20normal%20vannstand%20i%20utl%C3%B8pet.

Selv som f.eks magasinene i Norge f.eks skulle ligge på rundt 600 meter i snitt (har ikke sjekket dette),så betyr det ikke at fallhøyden er 600 meter i snitt.

Det er gjerne flere kraftverk mellom øverste magasin og havet. Så dette med å regne ut en teoretisk fallhøyde gitt en kjent vannmengde og kjent energiproduksjon gir null mening mhp fallhøyde på kraftverk i Norge.
Nei,du må nesten bare forholde deg til faktisk registrerte fallhøyder.