Hva er det med strømprisene?

[RJK]

Det eksempelet med kua så jeg bort i fra. Skjønte det var ment ironisk. 

[turfsurf]

Platformer har også behov for stabil kraftforsyning med back-up for vedlikehold og plutselige utfall, avhengig av størrelse på installasjonen er tilgjengelig kraftproduksjon normalt mellom 15-30MW, hvorav 40-60% normalt er i bruk avhengig av operasjon.
Skal du f.eks ha en havvind park som skal supplere 3 installasjoner må denne, uansett vær, produsere minimum 50MW, da må den sikker dimensjoneres for 100+MW.

Man trenger ikke overdimensjonere. Det holder at det bygges ut nok vindkraft til at det nuller ut behovet fra land i snitt. Vannkraften vil sørge for reguleringen. Med kraft fra land må man uansett å ha kabel, da er det jo naturlig at denne kan være toveis.

[Egil S]

Platformer har også behov for stabil kraftforsyning med back-up for vedlikehold og plutselige utfall, avhengig av størrelse på installasjonen er tilgjengelig kraftproduksjon normalt mellom 15-30MW, hvorav 40-60% normalt er i bruk avhengig av operasjon.
Skal du f.eks ha en havvind park som skal supplere 3 installasjoner må denne, uansett vær, produsere minimum 50MW, da må den sikker dimensjoneres for 100+MW.

Man trenger ikke overdimensjonere. Det holder at det bygges ut nok vindkraft til at det nuller ut behovet fra land i snitt. Vannkraften vil sørge for reguleringen. Med kraft fra land må man uansett å ha kabel, da er det jo naturlig at denne kan være toveis.

Problemet er at at kraftbehovet er ikke jevnt.
En platform er ikke som et hus eller en fabrikk på land som hver dag har et behov som er stabilt med mindre variasjoner.
Det å slå på èn vanninjeksjonspumpe kan utgjøre 1,5-2MW, kraftbehovet kan endre seg fra 3MW til 9MW på èn time.
kraftbehovet kan variere 2-3MW innenfor ett minutt når man skal akselerere 300+ tonn fra 0 til 1,4m/sek når skal trekke ut av brønnen under boring.

Risikoen ved en ustabil strømforsyning er at man kan tape 150 millioner kroner på et øyeblikk.
Vi kan ikke sitte å vente på at det skal begynne å blåse for å ha kraft til det vi skal gjøre.
Vi må ha kraft til å gjøre det vi skal óg nok reservekraft til å dekke opp dersom hovedkilden faller ut.

[turfsurf]

Vi kan ikke sitte å vente på at det skal begynne å blåse for å ha kraft til det vi skal gjøre.
Vi må ha kraft til å gjøre det vi skal óg nok reservekraft til å dekke opp dersom hovedkilden faller ut.

Du fikk ikke med deg poenget. Vindkraften er der ikke primært for å levere kraft til plattformene, den er der for å kompensere for energibehovet til plattformene gjennom året. Selvfølgelig kan man benytte vindkraften direkte når det blåser, men ellers vil det være som kun med landstrøm.

Så trenger en plattform f.eks 5TWh gjennom året så får man sette opp en vindpark som leverer 5TWh i året i samme området.

[Electric cars in Norway]

Dette er jo ikke bra! Jeg nevnte det for noen innlegg under siden også. Bra Nettavisen følger opp denne saken

Kopi:

Nettselskaper landet rundt har satt opp nettleia til strømkundene. Det skaper kraftige reaksjoner.


Og videre...

Kopi:

Dette er bakteppet: Da strømprisene føk til himmels i 2021 og prisforskjellene var store, fikk Statnett milliardinntekter for frakt av strøm mellom prisområdene og over landegrensene. Dette kalles flaskehalsinntekter.

De uvanlige høye inntektene tilfaller Statnett og ble brukt til et formål:
– Inntektene ble brukt til å sette tariffen [prisen for bruk, red.anm] for sentralnettet i null. Alle strømkunder fikk derfor en rabatt, sier kommunikasjonssjef Bengt Eidem i nettselskapet Tensio.

Sentralnettet er motorveien i strømnettet og det stedet hvor regionale nettselskap kobler seg på for å hente strøm.

– Men nå har Statnett hatt lavere flaskehalsinntekter i 2023 enn de foregående årene, og fra 1. april, 2024 settes nettariffen opp, sier Eidem.

– Vi må hente inn nettleie for å dekke tariffen til Statnett.

Spørsmålet er derfor hvilken totalbelastning dette gir og om det er virkemidler hos myndighetene som kan gjøre byrden mindre for strømkundene, sier kommunikasjonssjefen i Tensio, og viser til høyere renter og prisvekst på varer og tjenester som slår inn samtidig.


https://www.nettavisen.no/okonomi/stromkunder-rammes-igjen-forkastelig/s/5-95-1596560

[Gazer75]

Det meste idiotiske er jo at vi som sluttkunde betalar for straum vi aldri får. Overføringstap er betalt via nettleige.
Dette burde vore trekt frå og delt på produsent og nettselskap før nettleige blir rekna ut. Då vil det vere større insentiv til å redusere tapet.

[Counterpointer]

Det meste idiotiske er jo at vi som sluttkunde betalar for straum vi aldri får. Overføringstap er betalt via nettleige.
Dette burde vore trekt frå og delt på produsent og nettselskap før nettleige blir rekna ut. Då vil det vere større insentiv til å redusere tapet.

Det hørtes fornuftig ut 👍🏼 (så det vil nok aldri skje 😢)

[hELgenen]

Det meste idiotiske er jo at vi som sluttkunde betalar for straum vi aldri får. Overføringstap er betalt via nettleige.
Dette burde vore trekt frå og delt på produsent og nettselskap før nettleige blir rekna ut. Då vil det vere større insentiv til å redusere tapet.

Tja..jeg er ganske forbannet på nettselskapet lokalt her fordi de i sin tid ikke ville legge tilrette for 400V, men ville forsyne et nytt boligfelt der jeg bor med 230V IT fordi de hadde 2 kunder på denne trafoen fra før.
Med erfaring med prosjektering av denne type anlegg fra annet mye større nettselskap så skrev jeg til dem og viste til at dette ville være en dårlig beslutning og ikke i tråd med hva andre nettselskap gjør mhp økonomisk dimensjonering av anlegg. Kom ingen vei - de ga f.........

Tror således at nettselskapene trenger litt intensiver til å redusere nettap i sine investeringsanalyser...
Å dunke denne kostnaden ut på produsenter ser jeg ikke helt poenget med - produsentene får uansett ikke betalt noe før kraften er målt på sentralnettsnivå - dvs. måler står gjerne på samleskinne koblet på sentralnettet.
Så produsentene regner ofte inn 0.5% tap eller noe slik på de planene de har ref generator og så justerer sin produksjon slik at avtalt energi på sine planer stemmer med det som kommer frem til sentralnettet.

[RJK]

Det meste idiotiske er jo at vi som sluttkunde betalar for straum vi aldri får. Overføringstap er betalt via nettleige.
Dette burde vore trekt frå og delt på produsent og nettselskap før nettleige blir rekna ut. Då vil det vere større insentiv til å redusere tapet.

Det hørtes fornuftig ut 👍🏼 (så det vil nok aldri skje 😢)

Nå var det jo mange som fikk økt regning til tross for at flaskehalsinntektene skulle ta ned fastavgiften, fordi tapet i transporten kostet ekstra mye med de høye prisene.

Man skulle jo da tro at med lavere snittpriser, så ville kostnaden for nettapet gå ned og må bety lettelser for kundene. Ikke økning fordi de ikke tjente nok på å straffe kundene dyrt for eget tap.

Argumentene blir jo som kappa, den snues etter den vinden man ønsker.

[Electric cars in Norway]

Argumentene blir jo som kappa, den snues etter den vinden man ønsker.

Nettopp. Godt skrevet

[Counterpointer]

Det meste idiotiske er jo at vi som sluttkunde betalar for straum vi aldri får. Overføringstap er betalt via nettleige.
Dette burde vore trekt frå og delt på produsent og nettselskap før nettleige blir rekna ut. Då vil det vere større insentiv til å redusere tapet.

Det hørtes fornuftig ut 👍🏼 (så det vil nok aldri skje 😢)

Nå var det jo mange som fikk økt regning til tross for at flaskehalsinntektene skulle ta ned fastavgiften, fordi tapet i transporten kostet ekstra mye med de høye prisene.

Man skulle jo da tro at med lavere snittpriser, så ville kostnaden for nettapet gå ned og må bety lettelser for kundene. Ikke økning fordi de ikke tjente nok på å straffe kundene dyrt for eget tap.

Argumentene blir jo som kappa, den snues etter den vinden man ønsker.

Fornuftig argument det også, men som du sier snus nok kappa.

[Gazer75]

Å dunke denne kostnaden ut på produsenter ser jeg ikke helt poenget med - produsentene får uansett ikke betalt noe før kraften er målt på sentralnettsnivå - dvs. måler står gjerne på samleskinne koblet på sentralnettet.
Så produsentene regner ofte inn 0.5% tap eller noe slik på de planene de har ref generator og så justerer sin produksjon slik at avtalt energi på sine planer stemmer med det som kommer frem til sentralnettet.

Gir jo ingen meining for alle kraftstasjonar som er kopla på lokalt 22kV nett, som dei aller fleste er, eller regionale linjer på 45-132kV nivå. Dei må vel ha målar på avgang til lokalt nett eller ved tilkopling til næraste felt i trafostasjon der det er produksjonslinjer.
Er jo berre dei store kraftstasjonane som er kopla rett på sentralnettet.

Korleis fordelinga mellom produsent og nettselskap skal vere skal eg ikkje legge meg bort i, men at sluttkunde blir straffa er heilt feil når selskapet samtidig er monopol verksemd og tener pengar for morselskap og eigar.
Kostnadar med tap bør gå føre eventuelle overskot. Går dei i minus så er det greit nok å sette opp prisen.
Slik det er i dag så betalar vi ein ekstra skatt til kommunane som eig kraftselskapet. Er jo dei som tek utbytte.

[goggo]

Det ble så stille her, hva skjedde?

Her er et forsøk på å vekke liv i tråden igjen, noen som kjenner seg igjen?

mvh
Hugo

[Electric cars in Norway]

Litt som "frem fra glemselen"  denne her datert 7 januar i år men dette er skikkelig god informasjon for oss som er opptatt av strøm "&krig&fred å sånn"

Koster 15 øre i prod. og vi betaler opptil 7 kr Jeg er sjokkert! Hvorfor godtas dette?

https://www.nettavisen.no/okonomi/strommen-koster-15-ore-a-produsere-hvorfor-betaler-vi-over-7-kroner-for-den/s/5-95-1555281

Kopi under fra begynnelsen av nyheten:

Det er en vanlig misforståelse at prisen på strøm har noen sammenheng med hvor mye den koster å produsere.

Ifølge Regjeringen koster det i gjennomsnitt 12,31 øre per kWh å produsere vannkraft. Legg på moms, og du er litt over 15 øre.

• I det billige strømåret 2020 var gjennomsnittsprisen på Østlandet rett under 10 øre, som er lavere enn kostnaden for å produsere
• I 2021 var prisen steget til 76 øre
• I 2022 var snittprisen blitt 194 øre
• I 2023 falt prisen tilbake til 76 øre
• Den første fredagen i 2024 kostet strømmen opp til 7,42 kroner (inkludert moms)

Og lenger ned kopierer jeg inn dette under neste avsnitt  og jeg vil ut av dette med disse utenlandske kablene og aksjebørs trading av strømmen vår som jo er en viktig nødvendig infrastruktur som nær burde vært gratis for oss i Norge fordi den er så klima god og vi er et av verdens rikeste land. 

Konklusjonen min: Vi får passe mye bedre på oss selv fremover. Trur eg.

Kopi:

"Og fordi norske priser i stor grad avgjøres av prisene i våre naboland, blir prisen i Norge sterkt påvirket av en type strømproduksjon vi ikke har her i landet."

[Counterpointer]

Det ble så stille her, hva skjedde?

Mest sannsynlige er vel en viss apati?

Omtrent alt er blitt dyrere og det blir etterhvert den nye normalen.

Det kommer heller ingen tiltak som monner og jeg tror at det er for mange med makt og innflytelse som synes det er helt greit med høy strømpris.