Hva er det med strømprisene?

Startet av Mobileum, fre 16. jul 2021, kl. 13:06

« forrige - neste »

ToWalkOrDrive

....og for litt lavthengende frukt så har over 8000 (luft-luft) varmepumper blitt pumpet ut gjennom Stavanger Kommune sin ordning. Utenom strømsparing fører det og til mindre fyring i gamle peiser og smog på iskalde dager.

Gjør dette tiltaket nasjonalt!!

https://www.stavanger.kommune.no/renovasjon-og-miljo/miljo-og-klima/varmepumpetilskudd/

Tesla Model Y                         2021-

Electric cars in Norway

SitatGjør dette tiltaket nasjonalt!!
Enig :+1:

turfsurf

Sitat fra: Counterpointer på lør 13. jan 2024, kl. 18:24De satser vel på tre løsninger.
1. Norsk vannkraft
2. Havvind (og litt vind på land der hvor det er mulig).
3. Eksport og importkabler

Jeg var sikkert litt upresis. Når jeg skrev fremtidig energi så mente jeg energikilder, altså større utbygging av ny energiproduksjon.

Vannkraft er det stort sett snakk om å effektivisere og øke effekt. Totalt sett er det ikke veldig mye å hente her (10-20TWh?). Jeg vet ikke om noen planer for storstilt utbygging av nye vannkraftverk (og godt er det).

Statkraft er i tvil om de i det hele tatt skal legge inn bud på Sørlige Nordsjø II, altså bunnfast havvind. Hvis de er i tvil om de får bunnfast havvind til å bli lønnsomt, da er det vel ikke mye realisme i flytende havvind. Så sannsynligvis vil ikke havvind bli en lønnsom energikilde på kort eller mellomlang sikt. Altså ikke før man uansett kan ha kjernekraft på plass.

Eksport og import er jo ikke energikilder, bare en fordyrende mekanisme for norske konsumenter.

Så da sitter vi igjen med at politikerne satser på en energikilde (havvind) som Norges største strømprodusent sier ikke vil bli lønnsomt i overskuelig fremtid, og som Norges største energiselskap (Equinor) har frosset satsingen på (selv med massive subsidier).

Det eneste vi kan få litt ut av er landvind og solceller. Landvind er jo problematisk mtp natur, og hvor vi har gitt fra oss råderetten over de største og mest egnete områdene til 3000 reindriftssamer som driter i klima og natur. Solkraft er jo ekstremt sesongvariabelt i Norge, og vil nok kun i mindre grad bidra. Og når de bidrar er kraftprisen stort sett negativ uansett.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

turfsurf

Sitat fra: hELgenen på lør 13. jan 2024, kl. 14:14Jeg mener våre politikere trenger lignende erfaringer - de må vite hva det vil si å stå opp kl 05 og jobbe så svetten sildrer og bli ufordret mentalt samtidig. Men en må også forvente en viss lengde utdannelse som pollitiker for å forstå hvordan samfunnet faktisk fungerer. En må kjenne på hva som motiverer investeringer og det å skape arbeidsplasser. En bør ikke sitte igjen med ett samfunnsbilde KUN fra gulvet eller fra høyere utdannelse - en må kreve og forvente at de som skal definere lover og regler og forvalte våre skatte penger faktisk vet hva de driver med akkurat som vi krever kompetansekrav i de fleste yrker her i landet. Å være politiker burde være noe man nesten ble headhuntet til med basis av visse krav til utdannelse og arbeidserfaring og en jobb som det ble sett på med stor respekt å inneha. Slik samfunnet er blitt, der vi overøses med informasjon, så kreves det mye mer for å styre den store skuta på en god måte enn før. Men vi har beveget oss inn i denne fremtiden med for få mennesker som tenker som ingeniører mener jeg - altså av mennesker som stadig søker å forbedre noe (her:samfunnet) til det beste for alle - ikke bare sine egne interessegrupper. Jeg mener den største feilen ble gjort da man begynte å reformere skolen slik at man kunne utdanne seg på universiteter uten krav til full/høy fordypning i realfag fra videregående. Veien ble for enkel for mange og det å skaffe seg en master i dag er nesten blitt latterlig enkelt dessverre.

Mhp strømprisene må de som forvalter dette kunne formidle til våre politikere alle sider av ulike beslutninger - og være åpen og ærlig hele veien uten særinteresser.  Satsing på kjernekraftkunnskap er kanskje akkurat det verden trenger fremover - vi må vekk fra å ødelegge naturen samtidig som vi må gjøre alt hva vi kan for å hindre en klimakrise. Og da trenger vi teknologier som kan gi oss begge deler - og her kan kjernekraft være en viktig løsning for fremtiden. Vi må finne bedre løsninger ved de svake områdene for kjernekraften i dag - dvs. lagring, sikkerhet og tilgang til brensel uten politisk risiko. Dette er uten tvil en gigantisk teknisk utfordring for verden - og akkurat som verden med USA i spissen klarte å sette en mann på månen så bør Norge defintivt bruke noen av oljepengene på å bidra til at vi kan finne energiløsninger for verden som IKKE ødelegger naturen. Og dette krever nok at flere mennesker og politikere begynner å tenke mer som ingeniører og ikke spør hele tiden hva jeg eller min særinteressegruppe kan tjene på en beslutning.
Er hjertens enig i det du skriver her, men krav til politikeres utdanning er vel vanskelig. Tanken er vel at folk fra alle lag i samfunnet skal kunne bli politiker, og at byråkrater og ekspertutvalg skal kunne bidra med kompetanse.

Dessverre overser dette glatt at man fremdeles trenger konsekvens tenking og evnen til å sette seg inn i komplekse systemer. Dette er ferdigheter som man ikke er født med og som det tar tid og vilje til å utvikle. Egentlig burde man vel hatt kvalifiseringstester for å få lov til å stille som stortingspolitiker.

Og ja, det er helt uforståelig at man ikke kjører flere parallelle løp på nye energikilder. Det er kanskje den mest grunnleggende ressursen ett land kan ha for å kunne ha velstand.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

ToWalkOrDrive

Statkraft skal bruke mye penger de neste årene, men mye er bare for nødvendig vedlikehold, og

datasentrene / oljeplattformene spiser jo opp i hvert fall mye av den økte strømproduksjonen.
Tesla Model Y                         2021-

Electric cars in Norway

#8645
SitatStatkraft er i tvil om de i det hele tatt skal legge inn bud på Sørlige Nordsjø II, altså bunnfast havvind. Hvis de er i tvil om de får bunnfast havvind til å bli lønnsomt, da er det vel ikke mye realisme i flytende havvind. Så sannsynligvis vil ikke havvind bli en lønnsom energikilde på kort eller mellomlang sikt. Altså ikke før man uansett kan ha kjernekraft på plass.
Turf. Takk for info. Det er jo ikke bra at ikke Statkraft løper foran, og viser vei, de burde løpe helt fremst faktisk. Det mener jeg.

Og havvind er den nye "olja". Jeg bare digger havvind :+1:

Counterpointer

Sitat fra: turfsurf på søn 14. jan 2024, kl. 09:36
Sitat fra: Counterpointer på lør 13. jan 2024, kl. 18:24De satser vel på tre løsninger.
1. Norsk vannkraft
2. Havvind (og litt vind på land der hvor det er mulig).
3. Eksport og importkabler

Jeg var sikkert litt upresis. Når jeg skrev fremtidig energi så mente jeg energikilder, altså større utbygging av ny energiproduksjon.

Vannkraft er det stort sett snakk om å effektivisere og øke effekt. Totalt sett er det ikke veldig mye å hente her (10-20TWh?). Jeg vet ikke om noen planer for storstilt utbygging av nye vannkraftverk (og godt er det).

Statkraft er i tvil om de i det hele tatt skal legge inn bud på Sørlige Nordsjø II, altså bunnfast havvind. Hvis de er i tvil om de får bunnfast havvind til å bli lønnsomt, da er det vel ikke mye realisme i flytende havvind. Så sannsynligvis vil ikke havvind bli en lønnsom energikilde på kort eller mellomlang sikt. Altså ikke før man uansett kan ha kjernekraft på plass.

Eksport og import er jo ikke energikilder, bare en fordyrende mekanisme for norske konsumenter.

Så da sitter vi igjen med at politikerne satser på en energikilde (havvind) som Norges største strømprodusent sier ikke vil bli lønnsomt i overskuelig fremtid, og som Norges største energiselskap (Equinor) har frosset satsingen på (selv med massive subsidier).

Det eneste vi kan få litt ut av er landvind og solceller. Landvind er jo problematisk mtp natur, og hvor vi har gitt fra oss råderetten over de største og mest egnete områdene til 3000 reindriftssamer som driter i klima og natur. Solkraft er jo ekstremt sesongvariabelt i Norge, og vil nok kun i mindre grad bidra. Og når de bidrar er kraftprisen stort sett negativ uansett.
Vi er jo grunnleggende enige, så deler frustrasjonen over et alt for smalt satsningsområde og tafatte tiltak.

Det er helt riktig at utenlandskabler ikke er strømprodusent i seg selv, men det er nok av nyttige idioter som påpeker at det importeres til tider. Da er det jo produksjon i andre enden og kraft inn i vårt system. At dette nulles ut av eksport ignoreres totalt og en har utsagn som «kablene har tjent oss vel». 🙈💸💸💸💸💸💸💸💸

Counterpointer

Sitat fra: Electric cars in Norway på søn 14. jan 2024, kl. 08:48
SitatSamt ikke minst min lille kjepphest dyp geovarme, hvor vi burde ha ekstremt god kompetanse og en fremtidig eksportmulighet for teknologi som vil kunne erstatte minskende oljebransje fremover.

Nettopp lest meg opp på dette. Fin artikkel her om dyp geovarme, dog tilbake 2019

https://xn--strm-ira.no/geotermisk-energi

Bare Island og El Salvador blir nevnt der som tunge aktører på dette.

Hvorfor har ikke dyp geovarme tatt av i mange andre land? Noen som vet? Counter?

Denne fra Sintef i 2011 er god

https://www.sintef.no/siste-nytt/2011/norsk-satsing-pa-dyp-geotermisk-energi-/
Problemet er kostnaden på boreteknologi som kan penetrere grunnfjell.

Dette er grunnen til at geovarme foreløpig har blitt brukt der den allerede er nær overflaten som Island og El Salvador.

Artiklene du refererer til peker på de åpenbare fordelene, inkl en høyteknologisk oljebransje.
Temmelig stusslig med noen millioner i 2011..........

hELgenen

Jeg tror politikere generelt har et problem med å virkelighetsorientere seg i saker som omhandler det grønne skiftet og hvilke muligheter vi har mhp videre elektrifisering. Man er så opptatt av symbolpolitikk og hvilken situasjon man står i at man lett oppfører  seg litt som den svarte ridder i Monty python :

https://www.youtube.com/watch?v=UijhbHvxWrA&feature=youtu.be

De som skal ta investeringer må forholde seg til virkeligheten og kan ikke bare ture frem med basis i symbolpolitikk.

Jeg tror havvind blir kjempedyrt - mye dyrere enn man på papiret regner seg frem til i dag. Det betyr at det vil være store, om ikke enorme, behov for offentlige støtteordninger for både å bygge ut, og holde havvind gående.
Det kommer også til å bli mye politisk bråk fremover med havvind.......
Landvind vil også bli konfliktfylt.

Jeg håper på flere nye støtteordninger som f.eks til batterier og generelle ENØK tiltak kommer på agendaen til politikere fremover. For alle forslag de støtter vil jo medføre ennå større volatile priser fremover - både innad i døgnet, men kanskje spesielt fra dag til dag eller uke til uke. Vi vil få et system som vil knele ved mye sol eller vind - og som vil gispe etter luft når det ikke er sol eller vind. Og jeg tror strømstøtten vil forsvinne på sikt - dermed vil sluttkunder bli sittende igjen med svarteper med en generell begrunnelse fra politikere om rimelige snittpriser, men der sluttkunden vil se de horrible utslagene av volatile priser. Faktisk ser jeg stadig flere tegn til at det er sluttkundene som nå skal pushes til løpende justere sitt forbruk. Alle rapporter jeg leser peker på liten priselastistet i sluttbrukermarkedet og at dette må det tas tak i. Og det gjør man på EU nivå ved å dytte på med 15 min avregning osv. Store industrikunder kjøper seg fastprisavtaler og kan i realiteten selv velge om de skal bidra eller ei - sluttkundene derimot får egentlig ikkke noe valg. Det kommer til å bli tøft å være en "dum" strømkunde fremover når vi dytter på med massivt med uregulerbar produksjon...

Counterpointer

Sitat fra: ToWalkOrDrive på søn 14. jan 2024, kl. 09:48Statkraft skal bruke mye penger de neste årene, men mye er bare for nødvendig vedlikehold, og
datasentrene / oljeplattformene spiser jo opp i hvert fall mye av den økte strømproduksjonen.
Tror du kan endre «mye» til alt og mere til.

Kanskje vi skulle hatt en nøkkel for hvor mange arbeidsplasser som kreves pr MWh for å få tilkobling til nettet.

Ca 5 millioner nordmenn bruker vel ca 35 TWh privat til sammenligning

goggo

Her er mine forslag til å løse strømkrisen i Norge og samtidig gi politikerne en mulighet for å få befolkningens fulle støtte så de kan vinne neste valg :)

  • Gi ENOVA mandat til å redusere energiforbruk så mye som mulig med sine støtteordninger, i stedet for det de driver med i dag som er å støtte/hjelpe umodne teknologier. Dette betyr bl.a. betydelig økt støtte til private solcelleanlegg med batterier, og til varmepumper og vindusutskiftinger og etterisolasjon etc

  • FORBY! landstrøm til offshore installasjoner

  • Vi kan heie på svenskene og britene så de kan ta den politiske/teknologiske/økonomiske risikoen ved å bygge flere atomkraftverk, vi har jo allerede strømkablene så vi får nytte av strømmen fra disse.


Denne karen er ganske enig med meg (eller omvendt...) 
Gå en tur i finværet nå - og hør på denne podkasten, artikkelen er bare en oppsummering av podcasten:
https://www.tu.no/artikler/bygg-og-boliger-sluker-halvparten-av-norsk-elproduksjon/542047


mvh
Hugo
Pensjonert ingeniør med sterke meninger og umettelig teknologi-nysgjerrighet.
El kjøretøy: Tesla M3 2019 og Renault Twizy 2017

turfsurf

Sitat fra: ToWalkOrDrive på søn 14. jan 2024, kl. 09:48Statkraft skal bruke mye penger de neste årene, men mye er bare for nødvendig vedlikehold, og

Ja, disse planene er blant det jeg har referert til tidligere. Det eneste som gir økt produksjon her er vindkraft på land. Utenom vannkraften er ingen andre klimavennlige energikilder nevnt.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

Counterpointer

Sitat fra: turfsurf på søn 14. jan 2024, kl. 12:08
Sitat fra: ToWalkOrDrive på søn 14. jan 2024, kl. 09:48Statkraft skal bruke mye penger de neste årene, men mye er bare for nødvendig vedlikehold, og

Ja, disse planene er blant det jeg har referert til tidligere. Det eneste som gir økt produksjon her er vindkraft på land. Utenom vannkraften er ingen andre klimavennlige energikilder nevnt.
Oppgraderingen av eksisterende vannkraft og dammer som de anslår til mellom 34 og 55 milliarder er nødt for å gi en ganske stor økning i produksjon.

NVE har anslått 6-8 TWh øket produksjon

https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/hvor-mye-kraft-kan-vi-fa-ved-oppgradering-og-utvidelse-av-kraftverkene/

turfsurf

Sitat fra: Counterpointer på søn 14. jan 2024, kl. 12:31Oppgraderingen av eksisterende vannkraft og dammer som de anslår til mellom 34 og 55 milliarder er nødt for å gi en ganske stor økning i produksjon.

NVE har anslått 6-8 TWh øket produksjon

Ja, nå skrev jeg det fordi det var kun vindkraft Statkraft selv fremhevet som økt produksjon. De fremhever derimot økt effekt fra vannkraftverkene som ikke nødvendigvis gir økt produksjon. At det følger med økt produksjon på lasset stemmer nok, men det er jo ikke alle kraftverkene som NVE snakker om.
i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

Counterpointer

Sitat fra: turfsurf på søn 14. jan 2024, kl. 12:35
Sitat fra: Counterpointer på søn 14. jan 2024, kl. 12:31Oppgraderingen av eksisterende vannkraft og dammer som de anslår til mellom 34 og 55 milliarder er nødt for å gi en ganske stor økning i produksjon.

NVE har anslått 6-8 TWh øket produksjon

Ja, nå skrev jeg det fordi det var kun vindkraft Statkraft selv fremhevet som økt produksjon. De fremhever derimot økt effekt fra vannkraftverkene som ikke nødvendigvis gir økt produksjon. At det følger med økt produksjon på lasset stemmer nok, men det er jo ikke alle kraftverkene som NVE snakker om.
Det høres fornuftig ut å få maksimalt ut av vannkraften vi har, på samme måte som Enøk er fornuftig for å utnytte produsert strøm på mest effektive måte.

Goggo har et godt poeng med at det er de mest effektive metodene som burde fått intensiver, så kunne en i tillegg ha ekstra intensiver for teknologier som trenger støtte.

Uansett så blir økt produksjon ikke virksomt på pris før det vipper prissystemet og da må det skje i de mest sensitive periodene med høy strømpris og det vil jo aldri skje med vind.

Både økt effekt og økt produksjon av vannkraft kan påvirke pris om det hadde vært ønsket, men med nåværende prismaksimeringsregime har jeg begrenset tro på det også.

© 2026, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA