Hva er det med strømprisene?

[geear]

Jeg vil ikke betegne det som et ømt punkt, men jeg vil kjempe for at disse reglene blir endret slik at vi vi slipper å være helt underlagt de autorisertes monopolstilling som fører til et veldig oppblåst prisnivå på mye!

Der er vi helt på linje! Dvs. jeg er enig. Jeg har ikke tenkt å kjempe for det. Det tror jeg er en håpløs kamp. Det kommer ikke til å bli enklere, det kommer til å bli verre.

I motsetning til de fleste tenker jeg politisk og handler politisk (og har derfor ingen ømme punkter). Du sier det er en håpløs kamp å endre noe. Så ja, hvis alle tenker slik, så blir jo alt av ønskede endringer håpløst! For min del argumenterer jeg for det jeg tror på (mener er mest riktig og rasjonelt) enten mitt synspunkt har 5% oppslutning eller 90%. Et eksempel på det siste er min energiske kamp for at styringen av strømmarkedet i Norge skal endres, både bort fra Nord Pools dysfunksjonelle auksjonssystem og EU's nær 100% kontroll av vårt strømsystem.

Med hensyn til hva man kan gjøre eller ikke kan gjøre, er ikke verden så enkel som mange ser for seg. På elektriske installasjoner er det meningsløst firkantet. Men om en ser på bil, så kan enhver gjøre en radikal ombygging som å sette inn en my motor med doblet så mye effekt (for eksempel). Krav er her at en dokumenterer hva en vil gjøre (beskriver i detalj ombyggingen inkludert ombygging av bremser og oppheng og forsterkning av karosseri etc). Når en får klarsignal kan en sette i gang ombygging og ombyggingen blir til slutt kontrollert nøye og eventuelt godkjent. Det er INGEN krav om formell kompetanse til personen som søker og gjør ombyggingen og heller IKKE krav til at den som søker må ha noen med FOMELL KOMPETANSE i ryggen! Hadde staten vært konsekvent i sine krav, hadde vi hatt mer like regler på alle områder!

Det er klart at om ledningen til en lampe er for kort, så kjøper jeg ny ledning og støpsel og monterer det (selv om det er ulovlig). Ikke nok med det, jeg må innrømme at jeg av og til kjører hurtigere enn fartsgrensen (da lar jeg være å se på speedometret!) Så i dagens samfunn må en gjøre mye ulovlig for å overleve. Det gjelder bare å gjøre det meste med fornuft og måtehold.

Hele vårt samfunn "profesjonaliseres" mer og mer til glede for de ressurssterke enten økonomisk eller kunnskapsmessig eller begge deler. Dette er på bekostning av vanlige folks interesser og mest for dem med lite ressurser. Disse blir mer og mer rettsløse. I mange sammenhenger må en møte opp med advokat for å tale sin sak eller innhente faglige utredninger fra fagpersoner med skyhøye timepriser. Alt dette er en utvikling vi bør reversere, noe som kan gjøres på et utall måter.

Tesla har skjønt hvordan de skal håndtere vanskelige kunder. De har fast avtale med Norges største og dyreste advokatfirmaer som sender deg et svar når du klager på noe. Du skjønner raskt at du har bare to muligheter 1) Risikere å tape hundretusener om du taper saken 2) Oppgi saken. De fleste velger alternativ 2 selv om de etter alle solemerker har en god sak. Dette var i mellom private parter, men problematikken overfor dreier seg mest om forholdet mellom den enkelte og offentlige instanser med stadig mer krav fra det offentlige om at profesjonelle krefter dras inn i saksbehandlingen. Dette må vi kjempe mot!

Politikere er opptatt av sikkerhet og kontroll. En lettvint løsning på dette er å stadig stille strengere krav og stadig mer detaljerte og kompliserte krav. Dette fører til at "ekspertene" får mer og mer makt, som oftest uten at en oppnår det en i utgangspunktet var ute etter (mer kontroll og sikkerhet). Som oftest oppnår en kun å gjøre livet mer surt og komplisert og dyrt for folk flest!

Ellers er jeg takknemlig både over for deg Ferry og andre som viser forståelse for mine synspunkter og som er villige til å delta i en nyansert debatt!   
 

Er i utgangspunktet helt enig med deg i at ting er altfor firkantet, utfordringen er at via utdanningssystemet så har vi en metode for å kompetansesjekke folk før de slippes løs på oppgaver som potensielt kan ende opp med å skade noe eller noen, enten det er under utførelse eller etterpå. Skal hvermansen slippes fri, så har vi helt forskjellige forutsetninger for å vurdere egne evner, at det går galt før eller siden, og da får fagfolkene "rett".

Jeg har selv solcelleanlegg installert for en del år siden, der jeg gjorde alt selv utenom å legge opp egen kurs, jordfeilbryter type B i sikringsskap og sette i drift inverteren. Installatøren stod for søknad og ferdigattest til netteier. Kjøpte alt materiellet i Norge, men ikke av installatør. Dette var såpass tidlig at de egentlig ikke hadde noe kompetanse eller interesse av å levere det heller. Har også bygget om i bærende struktur, bygget våtrom, gjort elektroarbeid både på 230 og på offgrid-anlegg (som man heller ikke har lov til), og så kjører jeg omtrent daglig litt for fort, så jeg passer åpenbart ikke inn i ramma og hører hjemme blant de kriminelle. 

Ikke helt enig i at det ikke kreves noen form for kompetanse ved den type kjøretøysombygginger du snakker om. Det er ikke SÅ rett frem. Har man en 3-serie eller en A4 eller noe med fislemotor og bygger de om til hhv. M3 eller RS4 spec, eller annen bil med tilsvarende effekt og bruker for eksempel understellskomponenter og bremser fra tilsvarende bil, så vil det ofte være gode muligheter for å få det godkjent, men tar du en M3 eller en RS4 og dobler effekten, så kan du møte store dokumentasjonskrav, krav om TÜV-testing osv. Elektroforskriftene gjelder heller ikke for kjøretøy - da er det kjøretøyforskriften man må forholde seg til, og der er det like relevant med tverrfaglighet og man bør beskrive faglig kompetanse i en søknad.

Mine tanker er vel igrunnen at reglene kunne vært som de er i dag med et unntak: en tilrettelegging for privatistkurs som åpnet opp for en del muligheter innen DIY på egen bolig. For eksempel et 30-timers kveldskurs for 30 000,-, som etter fullførelse (og gjerne bestått eksamen) åpnet opp for en del oppgaver som i dag veldig mange gjør ulovlig. Det er ikke bra at det skal være helt normalt å foreta seg ulovlige ting.

[hELgenen]

Det som er en utfordring for Norge fremover er jo hvordan man skal sikre at i et land langt mot nord ikke sitter igjen med en merkostnad for energi sammenlignet med f.eks EU. EU, i likhet med Norge,vil gradvis fase ut fossile drivstoffkilder og med et markedsdesign som mer og mer blir avhengig av mer fornybare kilder så vil det påløpe en del ekstra kostnader ved dette for Norge for å kunne håndtere dette. Statnett jobber f.eks med å se på dette :

https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/marked/temarapport---et-effektivt-markedsdesign-for-fremtidens-kraftsystem.pdf

Et fremtidig bilde der man får en felles pris EU/Norge på elektrisitet og at man både i Norge og EU vil bruke elektrisitet til f.eks oppvarming og kjøling så vil kostnadene for hver enkelt innbygger variere enormt som følge av naturgitte klima forskjeller og ulike sykluser for prisbildet. Det man kan frykte er jo at prisen for fornybar elektristet i Norge og EU vil være høyere på vinterstid når behovet i Norge er størst og mindre om sommeren når man i EU trenger kjøling. Mao et scenario der den vektede prisen pr kwh for forbruker blir høyere pr enhet i Norge enn EU. Enkelt sagt - Norge blir ett ennå dyrere sted å bo og drive forretning fra relativt sett vs EU. Sånn sett kan harmonisering av priser på elektristet på tvers av landegrensene bli en stor utfordring for Norge.

Videre er jeg ikke så glad i de løsningene som EU dytter på det norske kraftmarkedet. Hensikten er jo å se til at vi som samfunn kan håndtere mye mer ustabil kraft fra fornybare kilder. Det betyr at man f.eks vil inn med 15 minuttter budgivning og 15 min avregning helt ned til sluttkunden. Industrien søker seg til fastpris avtaler så mer og mer av denne fleksibilieten på forbruk dyttes over på sluttkunder. Jeg tror det menneskelige i dette ikke blir godt nok ivaretatt. Selvfølgelig kan mye automatiseres, men dette som er automatisert må vedlikeholdes og det kan også feile. Og man kan lett se for seg ekstrempriser i enkelte 15 minutt som da vil ødelegge fullstendig strømregningen til folk hvor da automatikken ikke fungerte osv..Så jeg liker ikke en slik utvikling selv om jeg forstår formålet så mener jeg den dyttes over på feil kundegruppe. Den store fleksibiliteten bør over på industrien mener jeg - ikke sluttkunden.
Videre mener jeg NHO og vindkraft forkjempere er litt som eiendomsutviklere - de vil fort inn og så sikre sin gevinst og rømme vekk fra andre kostnader som følger i kjølvannet av vindparkene. Jeg ser kun 2 gode varige løsninger - nemlig stort fokus på ENØK for husholdninger og at man begynner å forberede seg på en tid der kjernekraft vil ta en større rolle. Dagens utenlandskabler som skaper enorm prissmitte til EU kan på sikt være en fordel for Norge - men i dag så er inntektene for lave sett opp mot samfunnskostnadene. En skal huske på at andelen inntekter landet får fra disse er realtivt små sammenlignet med kostnadene som følge av prissmitte ettersom det meste av forbruket og pengestrømmen til produsentene kommer fra egne innbyggere - ikke salg til utlandet. Man kan se på dette som en ubalanse der inntekt fra eksport øker mindre enn samlet kostnad for forbruker for hver Euro prisen går opp i markedet. Dette kan snu når EU får bygd ut masse fornybar kraft - men det vil nok være mange år fremover nå der Norge rett og slett taper mer enn vi vinner på høye kraftpriser. Dvs. politikere,kraftprodusenter vil nok ikke se det slik fordi de drar inn masse penger til offentlige budsjetter på denne måten - men samtidig risikerer de at privat kapital går ned og skatteinntektene fra dette vil kunne falle mer dersom en får mindre aktivitet i økonomien.  Jeg er ikke fagmann på samfunnsøkonomi, men jeg tror billig energi har betydd mer for norsk økonomi enn det mange kanskje tror.

Til slutt vil jeg nevne at gjennom EU så har man fått inn ACER og RME som skal overvåke markedet og se til at implementasjonen av de ulike energipakkene går som man har bestemt i EU og godkjent i Stortinget. Her tror jeg man har helt glemt de ekstra kostnadene alle endringene som kreves faktisk vil innebære. RME har f.eks nå bygget seg opp med et ungt mannskap som kanskje ideologisk sett tror på EU løsningen som et viktig ledd i det grønne skiftet. Problemet, eller utfordringen, er at dette er designet for EU av EU - ikke Norge. Således vil man kanskje bare oppleve at kostnaden for alt dette egentlig ikke står i proposjon til inntektene sett med norske øyne gitt norsk infrastruktur som er helt,helt annerledes enn hva man finner i hele EU.

[hELgenen]

Mine tanker er vel igrunnen at reglene kunne vært som de er i dag med et unntak: en tilrettelegging for privatistkurs som åpnet opp for en del muligheter innen DIY på egen bolig. For eksempel et 30-timers kveldskurs for 30 000,-, som etter fullførelse (og gjerne bestått eksamen) åpnet opp for en del oppgaver som i dag veldig mange gjør ulovlig. Det er ikke bra at det skal være helt normalt å foreta seg ulovlige ting.

Dette med krav som settes til hvem som får lov å gjøre eget arbeid på det elektriske anlegget i boliger er litt underlig.  Min første jobb etter ferdig første utdannelse var blant annet å prosjektere ulike lav og høyspentanlegg på vegne av det lokale nettselskapet. Jeg hadde også fag-ansvar for å godkjenne alle forhåndsmeldinger som tikket inn fra elektroinstallasjonsfirmaer ettersom jeg representerte det lokale el-tilsynet. Uansett - jeg kunne ikke selv gjøre installasjoner i egen bolig uten å søke spesielt om dette og legge ved relevant kompetanse ved søknaden. Det var i alle fall det som var regelen tidligere om den ikke er endret de siste 20 årene. Jeg kunne altså underkjenne forhåndsmeldinger osv fra elektrofirmaer. Jeg har faktisk også undervist installatører...Men jeg kunne ikke sånn uten videre gjøre jobben i egen bolig uten å sende en søknad til det stedlige eltilsynet og legge ved bevis på relevant kompetanse. Eltilsynet den gang var jo representert av meg selv i dette tilfelle - så det var en underlig papirmølle (som jeg da aldri benyttet meg av). Jeg har alltid synes dette var litt rart - men jeg vet ikke om reglene for dette er endret. Men generelt mener jeg at man som for førerkort burde kunne tilby de med relevant kompetanse et praktisk kurs med ustedelse av et sertifikat som ga rett til å gjøre jobben på egen bolig. Men "problemet" er jo ikke borte av den grunn. Utfører man fagmessig arbeid på egen bolig så skal det også skattes av fordelen av dette - så da har man plutselig skattekontoret å tenke på også......

[RJK]

Mine tanker er vel igrunnen at reglene kunne vært som de er i dag med et unntak: en tilrettelegging for privatistkurs som åpnet opp for en del muligheter innen DIY på egen bolig. For eksempel et 30-timers kveldskurs for 30 000,-, som etter fullførelse (og gjerne bestått eksamen) åpnet opp for en del oppgaver som i dag veldig mange gjør ulovlig. Det er ikke bra at det skal være helt normalt å foreta seg ulovlige ting.

Dette med krav som settes til hvem som får lov å gjøre eget arbeid på det elektriske anlegget i boliger er litt underlig.  Min første jobb etter ferdig første utdannelse var blant annet å prosjektere ulike lav og høyspentanlegg på vegne av det lokale nettselskapet. Jeg hadde også fag-ansvar for å godkjenne alle forhåndsmeldinger som tikket inn fra elektroinstallasjonsfirmaer ettersom jeg representerte det lokale el-tilsynet. Uansett - jeg kunne ikke selv gjøre installasjoner i egen bolig uten å søke spesielt om dette og legge ved relevant kompetanse ved søknaden. Det var i alle fall det som var regelen tidligere om den ikke er endret de siste 20 årene. Jeg kunne altså underkjenne forhåndsmeldinger osv fra elektrofirmaer. Jeg har faktisk også undervist installatører...Men jeg kunne ikke sånn uten videre gjøre jobben i egen bolig uten å sende en søknad til det stedlige eltilsynet og legge ved bevis på relevant kompetanse. Eltilsynet den gang var jo representert av meg selv i dette tilfelle - så det var en underlig papirmølle (som jeg da aldri benyttet meg av). Jeg har alltid synes dette var litt rart - men jeg vet ikke om reglene for dette er endret. Men generelt mener jeg at man som for førerkort burde kunne tilby de med relevant kompetanse et praktisk kurs med ustedelse av et sertifikat som ga rett til å gjøre jobben på egen bolig. Men "problemet" er jo ikke borte av den grunn. Utfører man fagmessig arbeid på egen bolig så skal det også skattes av fordelen av dette - så da har man plutselig skattekontoret å tenke på også......

Mine tanker om dette ønsket om å åpne opp for meningmann, kommer ikke av at jeg ikke tror folk klarer å sette se inn i reglene. Uansett, er alltids noen "cowboys" som vil ta sjansen uansett, og desverre er ofte tanken om egen dyktighet, litt som med bilkjøring. "Alle" tror der er verdensmestere, men noen av disse burde aldri fått lov til å ta i en bil, annet som passasjerer, og da med klare begrensninger.

Det jeg tenker mest på, er at straks den første større ulykken eller det første dødsfallet skjer pga cowboy-virksomhet fra noen som burde holdt seg langt unna, så vil det være en storm mot den/de som sørget for å tillate menigmann å rote med oppsettet.

Vi så vel alle kommentarer om elendig arbeid da man hadde solcellepaneler som ble blåst av tak ved siste hendelse som man kan kalle stormvær. Beskyldninger om slett, ufaglig montering. 

Bortsett fra noen Frp-politikere, så tror jeg ikke det finnes ppolitikere som vil ta det ansvaret det innebærer å sleppe dette løs. Det er enklere og tryggere å beholde kravet om fagperson for å koble disse opp.

[hELgenen]

Bortsett fra noen Frp-politikere, så tror jeg ikke det finnes ppolitikere som vil ta det ansvaret det innebærer å sleppe dette løs. Det er enklere og tryggere å beholde kravet om fagperson for å koble disse opp.

Det som taler for fagperson, ut over nettopp fagkunnskap, er jo f.eks dette med godt egnet verktøy og erfaring med ulike produkter. Det som taler imot er jo kostnaden man som kunde i enkelte tilfeller ser. Jeg betalte skjorta for å få montert en takkrone hjemme en gang. Det ble ekstra dyrt fordi elektrikeren måtte reise tilbake til hovedlager og hente en del han ikke hadde med. Jeg husker ikke regningen nå - men mener det var på mellom 10.000 og 12.000 kroner bare for å henge opp lysekronen og koble den til allerede montert dimmer som var klargjort når huset ble bygget.
Også fått noen andre saftige regninger opp gjennom årene som ikke står i forhold til hva det kostet å få montert inn hele det elektriske anlegget i boligen. Jeg mener det egentlige problemet er at man som kunde ofte utsettes for manglende konkurranse - kanskje spesielt vi som bor litt utenfor de større byene. 

[RJK]

Bortsett fra noen Frp-politikere, så tror jeg ikke det finnes ppolitikere som vil ta det ansvaret det innebærer å sleppe dette løs. Det er enklere og tryggere å beholde kravet om fagperson for å koble disse opp.

Det som taler for fagperson, ut over nettopp fagkunnskap, er jo f.eks dette med godt egnet verktøy og erfaring med ulike produkter. Det som taler imot er jo kostnaden man som kunde i enkelte tilfeller ser. Jeg betalte skjorta for å få montert en takkrone hjemme en gang. Det ble ekstra dyrt fordi elektrikeren måtte reise tilbake til hovedlager og hente en del han ikke hadde med. Jeg husker ikke regningen nå - men mener det var på mellom 10.000 og 12.000 kroner bare for å henge opp lysekronen og koble den til allerede montert dimmer som var klargjort når huset ble bygget.
Også fått noen andre saftige regninger opp gjennom årene som ikke står i forhold til hva det kostet å få montert inn hele det elektriske anlegget i boligen. Jeg mener det egentlige problemet er at man som kunde ofte utsettes for manglende konkurranse - kanskje spesielt vi som bor litt utenfor de større byene. 

Klar over at slike ting skjer, og det er ikke akseptabelt. Det får være måte på å smøre på regninga til folk. 

Når de får en slik jobb, bør de ha med seg et minimum av deler for å utføre jobben, nettopp for å unngå bomtur. 

Og 10-12 K for en jobb som burde koste godt under 3,5 K med alt av tillegg, med mindre du bor helt i gokk og kjørekostnader er skremmende høye.

Jeg hadde gitt klar beskjed om at den regninga fikk de barbert kraftig ned, for det er ikke akseptabelt i det hele tatt.

Men, reglene er ikke til for å spare forbrukeren for kostnader, men for å være sikker på (så godt det lar seg gjøre), at jobben utføres faglig og etter forskrifter.

Selvsagt finnes det folk som har fagbrev, og man kan lure på hvordan de fikk dette, men da har man ihvertfall papirene i orden. Så får det i tilfelle bli en vurdering om man selv mener jobben er gjort godt nok, og om man må/bør klage på den utførte jobben.

Jeg har selv stor tiltro på at mange ufaglærte klarer å gjøre jobben minst like godt om ikke bedre, rett og slett fordi noen er perfeksjonister og ville klagd på riper i skruene som er rørt, selv om det har nada å si for funksjon eller sikkerhet.

[Ketill Jacobsen]

Ikke helt enig i at det ikke kreves noen form for kompetanse ved den type kjøretøysombygginger du snakker om. Det er ikke SÅ rett frem. Har man en 3-serie eller en A4 eller noe med fislemotor og bygger de om til hhv. M3 eller RS4 spec, eller annen bil med tilsvarende effekt og bruker for eksempel understellskomponenter og bremser fra tilsvarende bil, så vil det ofte være gode muligheter for å få det godkjent, men tar du en M3 eller en RS4 og dobler effekten, så kan du møte store dokumentasjonskrav, krav om TÜV-testing osv.

Jeg har ikke sagt at det ikke kreves kompetanse. Jeg bare hevder at det ikke kreves formell kompetanse! Det er helt opplagt at skal man gjøre noe med det elektriske, må en vite hva man gjør (altså ha kompetanse). Men en kan ha kunnskaper uten at det er formell kompetanse. Mitt utgangspunkt er også at dokumentasjon må utarbeides og godkjennes (tuv elle hva det måtte være) før et anlegg realiseres (enten dette gjelder bil eller solceller, så lenge det er snakk om et visst omfang på et prosjekt).

[Electric cars in Norway]

Og 10-12 K for en jobb som burde koste godt under 3,5 K med alt av tillegg, med mindre du bor helt i gokk og kjørekostnader er skremmende høye

Ja skammelig er ordet!

[Ketill Jacobsen]

Vil bare beklage til alle andre som har lest seg gjennom denne "pissekonkuransen".

Du må gjerne omtale dette som en pissekonkurranse for din egen del. Jeg ga i utgangspunktet ut et røft estimat på gjennomsnittlig fallhøyde for norske vannmagasiner knyttet til kraftstasjoner (700 meter). Senere kom jeg over NVE's eget tall på 607 meter og som jeg straks la ved referanse til.

NVE har sett på hvor mange m3 som går gjennom turbinene og finner at hver m3 produserer 1,49 kWh/m3. Dette tilsvarer en fallhøyde på 607 m (i følge NVE). Om ditt tall 138 meter skulle være riktig, så skulle 1,49 kWh gjelde ikke 1 m3 vann, men 4,5 m3! Tror neppe at NVE kommer med tallet 1,49 kWh/m3 og om en ser på det svært detaljert så kan korrekt tale være nede på 0,33 kWh/m3 , avhengig av definisjoner!

Når en kommer ned på detaljnivå, er ting gjerne mer kompliserte enn i fugleperspektiv. Men en må ikke la seg forvirre av detaljene i den grad at ting blir absurde. Mot mine 700 m i fallhøyde, argumentere hELgenen at snitt fallhøyde i Norden er langt lavere enn 700 m. Sikkert riktig men lite relevant, da mine tall gjaldt norske magasiner!

 Deretter tar han 1770 norske kraftverk og summerer fallhøyder og deler med 1770. Uten tilsynelatende å tenke over at de aller fleste av disse er småkraftverk fra 50 kW til 10 MW. Hver fallhøyde kan ikke telle likt! 1240 MW for et verk teller noe mer enn et 50 kW verk. Men her er NVE's tall 607 m så bra da det gir et veid gjennomsnitt for norske magasiner.

At norske magasiner ligger høyt gir også den fordel at de kan ha stor reguleringshøyde da en på slike høyder verken har veier, skipstrafikk eller bebyggelse å ta hensyn til. Størst reguleringshøyde er opp til 140 meter (mellom LRV (laveste reguleringsvannstand) og HRV) og Mjøsa i andre enden har 3,5 meter.

Tatt i betraktning at magasinenergi er reguleringshøyde x areal x fallhøyde er det fysisk umulig å ha en årlig magasinproduksjon på ca 130 TWh om fallhøyden var kun 138 meter (og tilhørende lave reguleringshøyder).
 
Ellers operer NVE med Norgesmagasinet som er 489 magasiner som utgjør 96,5 av total magasinproduksjon. Totalt finnes 961 magasiner og knyttet til disse er 608 kraftstasjoner. Her er mange små stasjoner og bare de største er knytte til Norgesmagasinet.

For detaljerte gjennomgang av magasiner og definisjoner se:
http://www.webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/64edbe40-b965-4c90-a114-88162ffff454/201903383/3435075

[hELgenen]

Jeg tror jeg skylder leserene av denne tråden en forklaring på begrepsforvirringen
Ketil dessverre sliter med.

Fallhøyde er et veldefinert begrep som enkelt forklart er den loddrette
avstanden mellom inntak og avløp i ett vannkraftverk.
Det er altså ikke magasinhøyden i meter over havet på inntaksmagasinet øverst i vassdraget.

NVE i sin modellering av magasinstatistikk har summert magasinvolumene i
et gitt, definert sett, med magasiner og beregnet et teoretisk maks sum volum innhold av
vann og energi i dette magasinet basert på magasinkapasitet og energi ekvivalentene til hvert
enkelt kraftverk tilknyttet alle magasinene i modellen.

Energiekvivalten forteller hvor mye energi man kan få ut av
hver kubikk med vann. Så har man ut fra dette teoretiske sum magasinet og ekvivalentene
regnet ut et at dersom alt dette vannet ble koblet på ett eneste kraftverk, så måtte det
hatt en fallhøyde 607 meter for å produsere den energien som volumet i dette sum magasinet
representerer.

Problemet med denne beskrivelsen er at den ikke gir et virkelig bilde av den faktiske
situasjonen. Man lager seg først en teoretisk magasin og så bygger man videre på dette
og lager et teoretisk kraftverk og utleder så til slutt en teoretisk fallhøyde.

Vannet i de ulike magasinene utnytter man fra fjell til fjord gjennom flere kraftverk
med ulik fallhøyde. På veien fra fjell til fjord blir det også tilført mer vann på veien
i form av lokaltilsig i tillegg til vannet man får fra kraftverkene som eventuelt ligger lengre opp.

Disse 607 meterene som Ketil er så opphengt i forteller i praksis kun i snitt hvor mange meter
over havet magasinkapasiteten i Norge befinner seg - det har ingenting med fallhøyde
for kraftverkene i Norge å gjøre. De færreste faktiske, reelle, virkelige kraftverk i Norge har en fallhøyde
langt mindre enn 607 meter. Og det meste av energien som leveres fra kraftverk i Norge hentes ut
fra kraftverk som har mye mindre fallhøyde enn 607 meter. Og med et våtere og villere klima i vente
så vil andelen energi som hentes fra kraftverk med fallhøyde over 607 meter faktisk bli ennå færre.

Jeg synes det er litt trist at NVE, sikkert som en kuriositet, valgte å bruke ordet fallhøyde
i den settingen som Ketil viser til. Det forteller egentlig ikke noe om fallhøyde, men mer
hvor høyt over havet magasinkapasiteten man utnytter befinner seg. 
Videre er det ofte slik at magasinkapasiteten i de høyeste magasinene sjelden eller aldri utnyttes fullt ut.
Det er f.eks sjelden de fylles helt opp, og like sjelden de tømmes helt.
Sånn sett kan man si at den reelle,utnyttbare magasinkapasiteten i praksis er mindre.

Om noe så håper jeg leserene ser at det er stor forskjell på teori og praksis og at man skal
være forsiktig med å tegne et bilde av virkeligheten om man ikke helt forstår innholdet i begrepene
som benyttes.

[Ketill Jacobsen]

. De færreste faktiske, reelle, virkelige kraftverk i Norge har en fallhøyde
langt mindre enn 607 meter. Og det meste av energien som leveres fra kraftverk i Norge hentes ut
fra kraftverk som har mye mindre fallhøyde enn 607 meter.

Ca halvparten av all magasinkraft i Norge kommer fra de tretti største magasinene i Norge*. Jeg har sett på de ni største magasinene i volum og disse har en snitt høyeste fallhøyde på 794 meter (veid snitt der en tar hensyn til produksjonen i TWh). Videre er det slik at energi for et magasin er areal x reguleringshøyde x fallhøyde. Med et lavere magasin synker energien med to av faktorene slik at om det var lineært (lavere reguleringshøyde), ville en fallhøyde på 138 meter (hELgenes tall) kun gi 5% av en fallhøyder på 607 meter som NVE oppgir (konstant arael) **.

Jeg hadde gjerne sett at hELgenen kunne sannsynligjøre at norske kraftverk kunn klare å ha en årsproduksjom på ca 130 TWh med en snitt fall høyde på 138 meter (eller median som han kaller det uten noensinne forklare sin definisjon på dette tallet). Med 138 meter fallhøyde er det naturligvis helt umulig å klare en slik produksjon.

"Om noe så håper jeg leserene ser at det er stor forskjell på teori og praksis og at man skal
være forsiktig med å tegne et bilde av virkeligheten om man ikke helt forstår innholdet i begrepene
som benyttes". hELgnen er arrogant som vanlig, påstår nok en gang at jeg ikke forstår begrepene i saken og essensen!

* se https://www.energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

** Selv om Mjøsa har et meget stort areal (362 km2) er ikke potensialt for strømproduksjon så stort da verken reguleringshøyde (3,6 m) og maks fallhøyde (ned til havnivå 121 m) har store verdier.

[Electric cars in Norway]

Au au da - det blir litt dårligere strømstøtte neste år kansje...

https://www.nettavisen.no/okonomi/stromstotten-blir-darligere-ekstra-regning-pa-750-875-millioner/s/5-95-1501185

[RJK]

Det er vel gjennomgangstonen for dagens regjering. Alt blir (litt/mye) dyrere...

Det er vel effekten av "Vi følger med", men ikke gjør noen aktive tiltak, annet enn å gjøre det meste dyrere...

[Electric cars in Norway]

Det er vel gjennomgangstonen for dagens regjering. Alt blir (litt/mye) dyrere...

Det  ...

RJK... ehhh nå må du følge med litt da skulle de sagt noe annet? Alle her som leser liknende nyheter fra utlandet les Europa, leser jo det samme der. Nesten hverfall. Var i London her om dagen på juleshopping. Samma der. Enøk hele linja, bra det

[ToWalkOrDrive]

Det er vel gjennomgangstonen for dagens regjering. Alt blir (litt/mye) dyrere...

Det er vel effekten av "Vi følger med", men ikke gjør noen aktive tiltak, annet enn å gjøre det meste dyrere...

Ja, angående strøm er jeg sjokkert over hvor handlingslammet de er. Helt uforståelig. Også dette med at de lar være å støtte tiltak som reduserer strømforbruket, som luft-luft-varmepumper.

De kunne og fjernet mva på elsykler. Ser i Sandnes kommune, der du kan søke om å få 5000 i støtte til elsykkel. Folk søker som bare det. Dette er jo et ganske likt beløp som staten håver inn på hver elsykkel som blir solgt i mva. Mindre bilkøer og mindre bensinkjøring og mindre elbilkjøring blir og mindre strømforbruk, enn så paradoksalt det høres ut. Ikke mye strøm en elsykkel bruker. Ufattelig å ta full mva på sykler og elsykler når folk stamper i kø med bilene.

Men på revidert statsbudsjett må jeg gi regjeringen og SV honnør for at de nå hjelper studenter med 10% økning for 2024, selv om det aller meste forsvinner i økt husleie. 154.000 i året er ikke mer enn de trenger. Får håpe færre jobber for mye utenom studiene pga dette.