Hva er det med strømprisene?

[Egil S]

Ja, styringsrenten slår ut negativt på mange måter. Slik er det med skatt også. Men begge to er gode verktøy for å styre Norge på en god kurs.... selv de patetiske norske rikingene som reiser til Sveits mener noe annet. «Ryk å reis» til de sier som hu partilederen jeg ikke husker navnet på..sa det så godt...

Kirsti Bergstø, leder i SV som sa dette. Men tror ikke hun forstår hvorfor folk som eier bedrifter må flytte til Sveits. Usikker på om din kommentar er ironisk ment, men håper du forstår det.

LO lederen ville ta rikingene og Kirsti Bergstø formelig lynte med øynene når hun stod der på talerstolen og ba rikingene ryke og reise. Begge disse to vil egentlig bygge NED Norge selv om de ikke helt forstår det selv...

De fremstår også som forbilder for mobbere i skolen - sikkert ufrivillig - men de gjør faktisk det!

De er så fulle av hat mot rikinger at de ikke ser bjelken i sitt eget øye dessverre. Å be rikinger ryke og reise er det samme som å kaste ut Haaland fra landslaget eller nekte en Northug å starte på vm-femmila i Falun i 2015.
Vi trenger et samfunn der man kan bygge arbeidsplasser og føle at neste steg ikke blir tyngre enn forrige.
Jeg ble skikkelig sur når Bjørn Dæhlie takket velferds Norge ved først å flytte til et lokalt skatteparadis i Norge for så å ta med seg alt sammen til Sveits....Men jeg har gradvis forstått og innsett hvorfor - det føles rett og slett som det ikke er noen hensikt å jobbe lenger når man etter hvert ser hvor lite man egentlig sitter igjen med på siste kronen man tjener når ALLE skatter er betalt. Her forutsetter jeg selvfølgelig at man er i en formuesposisjon og at hver krone man tar inn også gir økt formue som det skal betales både formueskatt, eiendomsskatt og skatt på lønn osv. For SV og LO handler dette om en form for rettferdighet - men det er sett ut fra deres ståsted - ikke nødvendigvis objektivt. Rødt tror f.eks at alle rikinger forurenser mer enn de fattige fordi man har et bilde på netthinnen (Stordalen) av at alle rikinger (er som Stordalen...og) bruker masse penger på ting som forurenser. Selv har jeg litt formue - men jeg kjøper fortsatt first price mat, har ikke hytte og eier en enkel eiendom, riktignok i et godt nabolag, men jeg lever veldig enkelt og klarer meg egentlig fint med et glass vann  og et stekt egg på en skive kneippbrød til middag. Kino, teater eller spise ute gjør jeg aldri og flyreiser hater jeg og forsøker å gjøre alt hva jeg kan for å unngå i alle mulig sammenhenger slik at det blir maks en eller to flyreiser i året - da så kort som overhodet mulig  - jeg lever billig og nesten hver krone jeg tjener går direkte til økt formue som da gir økt skatt...Jeg føler jeg ikke får muligheten til å spare opp til det jeg ønsker uten at staten kommer og forsyner seg grådig underveis...men jeg kan leve med dette - men jeg kan ikke leve med å bli stemplet som klimaversting!
Det føles rett og slett som mobbing på helt feil grunnlag. Folk er ulike selv om de er rike - noe f.eks RØDT ikke forstår..Og hadde de sittet i rikingens posisjon så hadde de nok kanskje sett at man som riking også kan oppleve urettferdighet, bli mobbet på feilaktig grunnlag osv.. Det beste for samfunnet tror jeg er når alle føler at når man gjør en innsats så skal det gi en positiv belønning - man skal ikke føle at for hvert steg man tar så blir det neste tyngre.

https://roedt.no/blogg/det-er-de-rikeste-som-forurenser-mest

Jeg er ikke uenig i omfordelingspolitikken, men problemet i Norge er at det skal være veldig likt.
Det er egentlig ikke noe som stimulerer til å ta høyere utdannelse, lønnsforskjellen mellom høyt utdannede og lavt utdannede i Norge er lavere enn andre land. f.eks ingeniører har så og si samme lønn i de fleste Europeiske land som i Norge, men de ligger betydelig høyere enn andre yrkesgrupper i sitt eget land.
I tillegg er innslaget for "straffeskatten" for "høy" inntekt veldig lav i Norge.

Så hvorfor bruke lang tid å opparbeide seg stort studielån for å få en bra jobb, som ikke betaler tilsvarende mye mer enn lavere utdannede, og i tillegg få høyere skatt spå den lille forskjellen.

Forskjellen på 600.000kr i lønn og 850.000kr i lønn er relativt liten når skatten er trukket fra.

Spør du meg skulle toppskatten begynt på 1,5 eller 2 millioner.
Mange steder i landet er ikke 1 million en spesielt høy lønn.

[arthur]

På 80 tallet, den berømmelige "jappetiden" når renten var over 16%, kunne man trekke fra hele 74% !! av rentekosten.

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Alle utgifter enten det er til mat, bilbruk eller rentefoten vil enklest kunne håndteres av de som tjener mest. GÅr rentefoten ned så er det naturlig å tenke seh at verdien, prisen, på eiendom går opp og så er man "like langt."

[arthur]

Ja, styringsrenten slår ut negativt på mange måter. Slik er det med skatt også. Men begge to er gode verktøy for å styre Norge på en god kurs.... selv de patetiske norske rikingene som reiser til Sveits mener noe annet. «Ryk å reis» til de sier som hu partilederen jeg ikke husker navnet på..sa det så godt...

Kirsti Bergstø, leder i SV som sa dette. Men tror ikke hun forstår hvorfor folk som eier bedrifter må flytte til Sveits. Usikker på om din kommentar er ironisk ment, men håper du forstår det.

De er så fulle av hat mot rikinger at de ikke ser bjelken i sitt eget øye dessverre. Å be rikinger ryke og reise er det samme som å kaste ut Haaland fra landslaget eller nekte en Northug å starte på vm-femmila i Falun i 2015.

Både Haaland og Northug nyter godt av noen helt unike skattefordeler som idrettsutøvere, mer om det f.eks her:

https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/lonn-og-ytelser/oversikt-over-lonn-og-andre-ytelser/betaling-fra-fond-for-idrettsutovere/

SÅ kan man jo spørre seg om hvorfor noen av landets mest privilegerte hva angår lønn skal få slike særfordeler?

[ToWalkOrDrive]

Ja, styringsrenten slår ut negativt på mange måter. Slik er det med skatt også. Men begge to er gode verktøy for å styre Norge på en god kurs.... selv de patetiske norske rikingene som reiser til Sveits mener noe annet. «Ryk å reis» til de sier som hu partilederen jeg ikke husker navnet på..sa det så godt...

Kirsti Bergstø, leder i SV som sa dette. Men tror ikke hun forstår hvorfor folk som eier bedrifter må flytte til Sveits. Usikker på om din kommentar er ironisk ment, men håper du forstår det.

LO lederen ville ta rikingene og Kirsti Bergstø formelig lynte med øynene når hun stod der på talerstolen og ba rikingene ryke og reise. Begge disse to vil egentlig bygge NED Norge selv om de ikke helt forstår det selv...

De fremstår også som forbilder for mobbere i skolen - sikkert ufrivillig - men de gjør faktisk det!

De er så fulle av hat mot rikinger at de ikke ser bjelken i sitt eget øye dessverre. Å be rikinger ryke og reise er det samme som å kaste ut Haaland fra landslaget eller nekte en Northug å starte på vm-femmila i Falun i 2015.
Vi trenger et samfunn der man kan bygge arbeidsplasser og føle at neste steg ikke blir tyngre enn forrige.
Jeg ble skikkelig sur når Bjørn Dæhlie takket velferds Norge ved først å flytte til et lokalt skatteparadis i Norge for så å ta med seg alt sammen til Sveits....Men jeg har gradvis forstått og innsett hvorfor - det føles rett og slett som det ikke er noen hensikt å jobbe lenger når man etter hvert ser hvor lite man egentlig sitter igjen med på siste kronen man tjener når ALLE skatter er betalt. Her forutsetter jeg selvfølgelig at man er i en formuesposisjon og at hver krone man tar inn også gir økt formue som det skal betales både formueskatt, eiendomsskatt og skatt på lønn osv. For SV og LO handler dette om en form for rettferdighet - men det er sett ut fra deres ståsted - ikke nødvendigvis objektivt. Rødt tror f.eks at alle rikinger forurenser mer enn de fattige fordi man har et bilde på netthinnen (Stordalen) av at alle rikinger (er som Stordalen...og) bruker masse penger på ting som forurenser. Selv har jeg litt formue - men jeg kjøper fortsatt first price mat, har ikke hytte og eier en enkel eiendom, riktignok i et godt nabolag, men jeg lever veldig enkelt og klarer meg egentlig fint med et glass vann  og et stekt egg på en skive kneippbrød til middag. Kino, teater eller spise ute gjør jeg aldri og flyreiser hater jeg og forsøker å gjøre alt hva jeg kan for å unngå i alle mulig sammenhenger slik at det blir maks en eller to flyreiser i året - da så kort som overhodet mulig  - jeg lever billig og nesten hver krone jeg tjener går direkte til økt formue som da gir økt skatt...Jeg føler jeg ikke får muligheten til å spare opp til det jeg ønsker uten at staten kommer og forsyner seg grådig underveis...men jeg kan leve med dette - men jeg kan ikke leve med å bli stemplet som klimaversting!
Det føles rett og slett som mobbing på helt feil grunnlag. Folk er ulike selv om de er rike - noe f.eks RØDT ikke forstår..Og hadde de sittet i rikingens posisjon så hadde de nok kanskje sett at man som riking også kan oppleve urettferdighet, bli mobbet på feilaktig grunnlag osv.. Det beste for samfunnet tror jeg er når alle føler at når man gjør en innsats så skal det gi en positiv belønning - man skal ikke føle at for hvert steg man tar så blir det neste tyngre.

https://roedt.no/blogg/det-er-de-rikeste-som-forurenser-mest

Det er ikke bare formuesskatt som er blitt høy i Norge. Regjeringen har også økt skatt på aksjer, om jeg har forstått det rett, som nå er 37,8% for 2023, når en selger aksjer for privat utbytte, men med fradrag tilsvarende risikofri rente (skjermingsfradrag). Tidligere var det vel 22%, som annen kapitalinntekt. Men den skatten gjelder altså ikke mens pengene er i firmaet....så dermed kan en bli veldig rik til man ønsker å kjøpe yacht....og da passer det ekstra godt å flytte til et skatteparadis. Men SV og AP har sagt de vil se på ordningen med en slags utsatt skatt, så her rasker rikingene sammen det de kan finne å reiser utenlands før "ryk-og-reis"-stortinget omfordeler alt som er skapt.

Men er kompliserte greier - Sveits har en slags "utvekslingsavtale" med Norge, sånn at de som flytter der ikke er helt som "Cayman Island"-skatteflyktninger.

Så i praksis om de ikke har solgt aksjer...så kan kapitaleiere slippe unna all inntektsskatten de skulle betalt til Norge i år, i fjor og alle tidligere år dersom de velger å oppholde seg i utlandet i minst fem år....ikke rart at alle rømmer før AP / SV finner en måte å stoppe dette, som de har sagt de vil forsøke...

[Egil S]

På 80 tallet, den berømmelige "jappetiden" når renten var over 16%, kunne man trekke fra hele 74% !! av rentekosten.

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Alle utgifter enten det er til mat, bilbruk eller rentefoten vil enklest kunne håndteres av de som tjener mest. GÅr rentefoten ned så er det naturlig å tenke seh at verdien, prisen, på eiendom går opp og så er man "like langt."

Uten å ha sett på lønnen så er det betydelig forskjell på 16% av 500.000kr og 6% av 6 millioner.
Mine foreldre bygget et hus i 1990, jeg mener å huske det kostet 550-600.000kr.
min far hadde vel en inntekt på ca 200.000kr den gangen.
88.000kr i rentekost og ca 22.000kr etter rentefradraget, la oss runde av og si 10% av min fars inntekt.

Har man i dag 4 millioner i lån, noe mange har, utgjør 6% 240.000kr, 211.000kr etter 22% rentefradrag.
Tar man samme forhold på inntekt som min far (10%), må man ha en inntekt på 2,1 millioner, det er det ikke mange som har.
Snitt inntekten er vel rundt 650.000kr, sånn at rentekosten utgjør 32,5% av inntekten.

Det er en ganske stor forskjell i fra 1990.

Økes rentefradraget til 40%, blir det 144.000kr etter fradraget, det tilsvarer fremdeles 22% av snittlønna.

For å komme til samme nivå som i 1990 må man egentlig øke rentefradraget til de samme 75%, da er rentekosten 60.000kr eller ca 10% av en gjennomsnittsinntekt.

[RJK]

På 80 tallet, den berømmelige "jappetiden" når renten var over 16%, kunne man trekke fra hele 74% !! av rentekosten.

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Alle utgifter enten det er til mat, bilbruk eller rentefoten vil enklest kunne håndteres av de som tjener mest. GÅr rentefoten ned så er det naturlig å tenke seh at verdien, prisen, på eiendom går opp og så er man "like langt."

Uten å ha sett på lønnen så er det betydelig forskjell på 16% av 500.000kr og 6% av 6 millioner.
Mine foreldre bygget et hus i 1990, jeg mener å huske det kostet 550-600.000kr.
min far hadde vel en inntekt på ca 200.000kr den gangen.
88.000kr i rentekost og ca 22.000kr etter rentefradraget, la oss runde av og si 10% av min fars inntekt.

Har man i dag 4 millioner i lån, noe mange har, utgjør 6% 240.000kr, 211.000kr etter 22% rentefradrag.
Tar man samme forhold på inntekt som min far (10%), må man ha en inntekt på 2,1 millioner, det er det ikke mange som har.
Snitt inntekten er vel rundt 650.000kr, sånn at rentekosten utgjør 32,5% av inntekten.

Det er en ganske stor forskjell i fra 1990.

Økes rentefradraget til 40%, blir det 144.000kr etter fradraget, det tilsvarer fremdeles 22% av snittlønna.

For å komme til samme nivå som i 1990 må man egentlig øke rentefradraget til de samme 75%, da er rentekosten 60.000kr eller ca 10% av en gjennomsnittsinntekt.

Vanskelig å se på disse talene, uten samtidig å se på andre typiske kostnader vi har i dag mot det man hadde før.

Ja, vi bruker mer penger på bolig, men vi bruker mindre på f.eks. mat. Jamfør linket artikkel, brukte man 40 % på mat i -58, mot 11 % i 2006. På klær og sko brukte man 13 % i -58, mot 5 % i -06, og likevel fikk vi mer klær for pengene pga billigere klær.

På bil og transport har det gått en større andel i -06, fra 7 % til 20 %. På fritidsaktiviteter har man økt fra 6 til 12 %, mens telefoni har vi gått fra 1 til 2,5 %.Helsepleie har gått fra 2 til 3 %. Ikke så mye i prosent på noen av de siste, men artikkelen konkluderer med at realverdien er større.

Dessverre har ikke denne undersøkelsen nyere tall, men tenker trendene egentlig har forsterket seg. Det ser man vel og i Dagsavis-lenken fra 2019, som riktignok ikke går like langt tilbake, bare til 1980.

Har ikke brukt mer tid på å lete etter nyere data, bare brukt det som kom opp kjappest på enkelt google-søk.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/vekst-og-velstand-gjennom-50-aar

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/

Så kort sagt bruker vi mer på bolig, mindre på det meste annet.

EDIT: Overså denne linken som er langt mer oppdatert, der de peker på at matbudsjettet nå utgjør 12 % i snitt, men ikke går inn på de andre tallene:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/50-tallet-kan-gi-oss-losningen-pa-matvarenes-priskrise/o/5-95-887685

[jkirkebo]

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Om du har 6,5% rente i dag er det bare å se seg om etter ny bank. Sbanken tilbyr 5,5% effektiv flytende rente innenfor 85%.

[Egil S]

På 80 tallet, den berømmelige "jappetiden" når renten var over 16%, kunne man trekke fra hele 74% !! av rentekosten.

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Alle utgifter enten det er til mat, bilbruk eller rentefoten vil enklest kunne håndteres av de som tjener mest. GÅr rentefoten ned så er det naturlig å tenke seh at verdien, prisen, på eiendom går opp og så er man "like langt."

Uten å ha sett på lønnen så er det betydelig forskjell på 16% av 500.000kr og 6% av 6 millioner.
Mine foreldre bygget et hus i 1990, jeg mener å huske det kostet 550-600.000kr.
min far hadde vel en inntekt på ca 200.000kr den gangen.
88.000kr i rentekost og ca 22.000kr etter rentefradraget, la oss runde av og si 10% av min fars inntekt.

Har man i dag 4 millioner i lån, noe mange har, utgjør 6% 240.000kr, 211.000kr etter 22% rentefradrag.
Tar man samme forhold på inntekt som min far (10%), må man ha en inntekt på 2,1 millioner, det er det ikke mange som har.
Snitt inntekten er vel rundt 650.000kr, sånn at rentekosten utgjør 32,5% av inntekten.

Det er en ganske stor forskjell i fra 1990.

Økes rentefradraget til 40%, blir det 144.000kr etter fradraget, det tilsvarer fremdeles 22% av snittlønna.

For å komme til samme nivå som i 1990 må man egentlig øke rentefradraget til de samme 75%, da er rentekosten 60.000kr eller ca 10% av en gjennomsnittsinntekt.

Vanskelig å se på disse talene, uten samtidig å se på andre typiske kostnader vi har i dag mot det man hadde før.

Ja, vi bruker mer penger på bolig, men vi bruker mindre på f.eks. mat. Jamfør linket artikkel, brukte man 40 % på mat i -58, mot 11 % i 2006. På klær og sko brukte man 13 % i -58, mot 5 % i -06, og likevel fikk vi mer klær for pengene pga billigere klær.

På bil og transport har det gått en større andel i -06, fra 7 % til 20 %. På fritidsaktiviteter har man økt fra 6 til 12 %, mens telefoni har vi gått fra 1 til 2,5 %.Helsepleie har gått fra 2 til 3 %. Ikke så mye i prosent på noen av de siste, men artikkelen konkluderer med at realverdien er større.

Dessverre har ikke denne undersøkelsen nyere tall, men tenker trendene egentlig har forsterket seg. Det ser man vel og i Dagsavis-lenken fra 2019, som riktignok ikke går like langt tilbake, bare til 1980.

Har ikke brukt mer tid på å lete etter nyere data, bare brukt det som kom opp kjappest på enkelt google-søk.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/vekst-og-velstand-gjennom-50-aar

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/

Så kort sagt bruker vi mer på bolig, mindre på det meste annet.

EDIT: Overså denne linken som er langt mer oppdatert, der de peker på at matbudsjettet nå utgjør 12 % i snitt, men ikke går inn på de andre tallene:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/50-tallet-kan-gi-oss-losningen-pa-matvarenes-priskrise/o/5-95-887685

Det stemmer at vi bruker prosentvis mindre på mat og klær en tidligere og mer på bolig.
En liter melk kostet 9-10kr midt på 90-tallet og en Levis bukse kostet en tusenlapp.
Sist jeg kjøpte en Levis bukse (i vår) kostet denne 1200kr, en liter melk koster vel drøyt 20kr.
Inntekten vår har siden 1995 3-doblet.

Det jeg mente å få frem var hvor stor innvirkning renteøkningen har på folks privatøkonomi i dag, pga den høye belåningen, spesielt når man ikke har rentefradrag som de hadde tidligere.
Mange i dag har opplevd at boutgiftenen har økt med 10.000+kr måneden siste 2 årene.
Når boliglånet nærmer seg eller passerer 30.000kr i måneden er det umulig for de fleste på èn inntekt å klare det, tar man med andre utgifter må husstanden ha en samlet inntekt på over 1 million for å få det til å gå rundt.

[RJK]

På 80 tallet, den berømmelige "jappetiden" når renten var over 16%, kunne man trekke fra hele 74% !! av rentekosten.

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Alle utgifter enten det er til mat, bilbruk eller rentefoten vil enklest kunne håndteres av de som tjener mest. GÅr rentefoten ned så er det naturlig å tenke seh at verdien, prisen, på eiendom går opp og så er man "like langt."

Uten å ha sett på lønnen så er det betydelig forskjell på 16% av 500.000kr og 6% av 6 millioner.
Mine foreldre bygget et hus i 1990, jeg mener å huske det kostet 550-600.000kr.
min far hadde vel en inntekt på ca 200.000kr den gangen.
88.000kr i rentekost og ca 22.000kr etter rentefradraget, la oss runde av og si 10% av min fars inntekt.

Har man i dag 4 millioner i lån, noe mange har, utgjør 6% 240.000kr, 211.000kr etter 22% rentefradrag.
Tar man samme forhold på inntekt som min far (10%), må man ha en inntekt på 2,1 millioner, det er det ikke mange som har.
Snitt inntekten er vel rundt 650.000kr, sånn at rentekosten utgjør 32,5% av inntekten.

Det er en ganske stor forskjell i fra 1990.

Økes rentefradraget til 40%, blir det 144.000kr etter fradraget, det tilsvarer fremdeles 22% av snittlønna.

For å komme til samme nivå som i 1990 må man egentlig øke rentefradraget til de samme 75%, da er rentekosten 60.000kr eller ca 10% av en gjennomsnittsinntekt.

Vanskelig å se på disse talene, uten samtidig å se på andre typiske kostnader vi har i dag mot det man hadde før.

Ja, vi bruker mer penger på bolig, men vi bruker mindre på f.eks. mat. Jamfør linket artikkel, brukte man 40 % på mat i -58, mot 11 % i 2006. På klær og sko brukte man 13 % i -58, mot 5 % i -06, og likevel fikk vi mer klær for pengene pga billigere klær.

På bil og transport har det gått en større andel i -06, fra 7 % til 20 %. På fritidsaktiviteter har man økt fra 6 til 12 %, mens telefoni har vi gått fra 1 til 2,5 %.Helsepleie har gått fra 2 til 3 %. Ikke så mye i prosent på noen av de siste, men artikkelen konkluderer med at realverdien er større.

Dessverre har ikke denne undersøkelsen nyere tall, men tenker trendene egentlig har forsterket seg. Det ser man vel og i Dagsavis-lenken fra 2019, som riktignok ikke går like langt tilbake, bare til 1980.

Har ikke brukt mer tid på å lete etter nyere data, bare brukt det som kom opp kjappest på enkelt google-søk.

https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/vekst-og-velstand-gjennom-50-aar

https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/

Så kort sagt bruker vi mer på bolig, mindre på det meste annet.

EDIT: Overså denne linken som er langt mer oppdatert, der de peker på at matbudsjettet nå utgjør 12 % i snitt, men ikke går inn på de andre tallene:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/50-tallet-kan-gi-oss-losningen-pa-matvarenes-priskrise/o/5-95-887685

Det stemmer at vi bruker prosentvis mindre på mat og klær en tidligere og mer på bolig.
En liter melk kostet 9-10kr midt på 90-tallet og en Levis bukse kostet en tusenlapp.
Sist jeg kjøpte en Levis bukse (i vår) kostet denne 1200kr, en liter melk koster vel drøyt 20kr.
Inntekten vår har siden 1995 3-doblet.

Det jeg mente å få frem var hvor stor innvirkning renteøkningen har på folks privatøkonomi i dag, pga den høye belåningen, spesielt når man ikke har rentefradrag som de hadde tidligere.
Mange i dag har opplevd at boutgiftenen har økt med 10.000+kr måneden siste 2 årene.
Når boliglånet nærmer seg eller passerer 30.000kr i måneden er det umulig for de fleste på èn inntekt å klare det, tar man med andre utgifter må husstanden ha en samlet inntekt på over 1 million for å få det til å gå rundt.

Absolutt ikke uenig, som jeg mener kommer frem av mine tidligere innlegg i tråden. 

En ting er månedskosten, som blir en veldig stor andel. Dette er jo hva man skal klare å betjene etter skatt, selv om stort lån gir rentefradag og reduksjon av skattbar formue. Jeg kan si for egen del at selv uten lån, ville 30 K blitt for mye å klare.

Men har man ikke foreldre med nedbetalt hus og bare ett barn å hjelpe med sikkerhet og eventuelt litt EK, så er den høye boligprisen nok til å skremme masse folk vekk, om man ikke har landet en jobb som betaler veldig bra. Og jo mer boligen koster, dess mere må man stille i EK for å få nok lån til å kjøpe. Og det er ikke lett å spare opp til, når man må leie til dagens priser.

Det hjelper altså veldig godt om man er 2 med lite eller intet annet av lån, og samtidig god inntekt. Og jo lengre tid det går, dess dyrere blir det, og enda vanskeligere å komme inn på markedet. Og oppi dette skal man liksom ha en form for sosialt liv, og bankene kaster gladelig kredittkort og kredittlån etter en, og med slikt blir boligdrømmen enda fjernere.

Personlig har jeg egentlig gitt opp drømmen om å bli boligeier, også hjulpet av at år frem til pensjonistalder gjør at nedbetalingstiden går ned, og da går månedskosten opp.

Heldigvis har jeg en utleier som ikke har justert opp husleia med mer enn 500,- i forbindelse med strømprissjokket (ekstra utgifter til felleskostnadene som inkluderer fyring og varmtvann) siden jeg flyttet inn for over 9 år siden.

Så nå betaler jeg langt under gjengs pris for en leilighet i den størrelsen jeg har (ikke så stor da), og i det området den ligger i, som ikke er billigste del av byen.

[Electric cars in Norway]

Er det dette som så fint heter «å smake sin egen medisin» jeg tenker på Søviknes.

Les innlegget fra Rødt i nettavisen her: nettavisen.no/norsk-debatt/stromprissjokket-som-deler-landet/o/5-95-1307339

Kopi under

Innbyggerne på den ene siden av Bjørnafjorden har mer enndobbelt så høy strømpris som resten av kommunen. På lørdag toppet det seg. Da var prisen 47 ganger så høy.
Denne prisforskjellen må en av ordførerkandidatene i nettopp Bjørnafjorden kommune ta mye av æren for. Da Frps Terje Søviknes var olje- og energiminister, påsto han at nye strømkabler knapt ville påvirke de norske strømprisene.
Nå står altså Søviknes' egen kommune i en strømspagat

[Electric cars in Norway]

Jeg så ikke den komme.... Selv ikke kranene som rigger opp vindmøllene går i pluss og konker. Det er trist for alle berørte. Les e24.no

Bilde under fra e24.

https://e24.no/naeringsliv/i/eJgM8M/krankjempe-konkurs-beklager-dypt

[arthur]

På 80 tallet, den berømmelige "jappetiden" når renten var over 16%, kunne man trekke fra hele 74% !! av rentekosten.

Kan for så vidt bekrefte disse tallene, dog med litt justering. Kjøpte vårt hus høsten 1987 og fikk da et boliglån med rente på 15,5 prosent. Vi regnet den gang (før Gros skattereform) med at verdien av fradraget var på cirka 2/3 i praksis. Sammenlignet med dagens rente på 6,5% (?( og verdien av fradraget på 22 prosent så er nettoeffekten omtrent lik.

Alle utgifter enten det er til mat, bilbruk eller rentefoten vil enklest kunne håndteres av de som tjener mest. GÅr rentefoten ned så er det naturlig å tenke seh at verdien, prisen, på eiendom går opp og så er man "like langt."

Uten å ha sett på lønnen så er det betydelig forskjell på 16% av 500.000kr og 6% av 6 millioner.
Mine foreldre bygget et hus i 1990, jeg mener å huske det kostet 550-600.000kr.
min far hadde vel en inntekt på ca 200.000kr den gangen.
88.000kr i rentekost og ca 22.000kr etter rentefradraget, la oss runde av og si 10% av min fars inntekt.

Jeg kommenterte vel kun effekten av rentenivå da, mot nå, og effekten av fradraget på skatten og ikke noe annet.

Mht om man har, eller ikke har, mulighet for å kjøpe egen bolig og å håndtere lånene så kan man jo også f.eks se på andelen av befolkningen som eier egen bolig og også andelen f.eks 30-åringer som har kjøpt egen bolig. Og som en "kuriositet" så kan man jo også sammenligne tallene med andre land. Har ikke alle disse tallene foran meg, men det står ikke så ille til med oss i Norge hverken for befolkningen som helhet eller den yngre generasjon, heldigvis!

[hELgenen]

Mht om man har, eller ikke har, mulighet for å kjøpe egen bolig og å håndtere lånene så kan man jo også f.eks se på andelen av befolkningen som eier egen bolig og også andelen f.eks 30-åringer som har kjøpt egen bolig. Og som en "kuriositet" så kan man jo også sammenligne tallene med andre land. Har ikke alle disse tallene foran meg, men det står ikke så ille til med oss i Norge hverken for befolkningen som helhet eller den yngre generasjon, heldigvis!

Norge er nesten sykt - her har 30 åringer med barn på armen og ny 10 milioner villa gått inn hos bilforhandlere og kjøpt seg millionbil - alt med lånte penger.. Jeg vet om flere som har gjort akkurat dette - jeg vet også hva de tjener og da snakker vi rett under millionen. Personlig forstår jeg ikke hvor risikovillige enkelte faktisk er.
Men det kan synes som det har vært en slags konkurranse i samfunnet om å få låne mest mulig slik at man kan skjemme seg mest mulig bort.

[ToWalkOrDrive]

...og der skjedde det en kunne forvente med en regjering som lar bedriftene ryke og reise. Det er gjort 0 støttetiltak for bedrifter i NO2-området, og nå flytter Rec Solar silisium-produksjon ut av Norge. Så det som har vært norsk vannkraft blir kullkraft i Tyskland og Kina. Samtidig sender kjøttprodusentene i NO2 området kjøttet opp til Trøndelag for å få laget pinnekjøtt...veldig bærekraftig det og.

Samtidig andre steder så spytter regjeringen inn milliarder til Freyr på batteriproduksjon, og hydrogenprosjekter...men å legge forholdene til rette til dagens grønne industri....nei de kan ryke og reise. Hyklere.

[Ferry]

Om du har 6,5% rente i dag er det bare å se seg om etter ny bank. Sbanken tilbyr 5,5% effektiv flytende rente innenfor 85%.

Alltids lurt å sjekke prisene på ymse steder, f.eks. her: https://www.finansportalen.no/bank/boliglan/
Ingen grunn til å betale mer enn billigste tilbyder. Jeg "sparte" 300.000,- på å gå for Nybygger i stedet for Nordea.

Innbyggerne på den ene siden av Bjørnafjorden har mer enndobbelt så høy strømpris som resten av kommunen. På lørdag toppet det seg. Da var prisen 47 ganger så høy.

Bare vent til strømprisen blir null på det ene stedet, og ett øre på det andre. DA skal du få se forskjell, da! 1 delt på 0