Hva er det med strømprisene?

[RJK]

Nok en nyhet om økt nettleie...

https://www.nettavisen.no/nettleie/strompriser/nettselskapene-elvia-og-glitre-oker-nettleien/s/5-95-1324872

Så får vi bare se om prisene på hurtiglading også går oppover i tiden som kommer.....

Så skrekkelig ny var ikke denne, Nettavisen melder dette altså 6 dager etter meg...

Riktignok melder de at det gjelder Glitre også. Ja, du har rett i at det er bare å forvente at de andre nettselskapene vil følge etter.


 Innlegg #7532

onsdag 06. september 2023, klokken 14:16

[Counterpointer]

Så får vi bare se om prisene på hurtiglading også går oppover i tiden som kommer.....

Her tror jeg vi skal prise oss lykkelig at vi har Tesla på banen som holder konkurransen i live.

De resterende luringene har jo vist at de følger bankenes eksempel med å sette rask opp og sakte ned (og mer opp enn ned «tilfeldigvis»)

[ToWalkOrDrive]

Ble litt overrasket over hvor mye en netto må betale til det offentlige og offentlig eide vannverk, netto per kWh inkl offentlig eide nettselskapers nettleie.
....på tross av tidenes eksport i NO2-området og vått og vindfullt vær med dagslys.
...hvordan blir desember....

Altså poenget er at på tross av ny støtteordning så ender en opp med å betale 132 øre når strømprisen er 165 øre.

[Counterpointer]

Som bildet klippet fra face viser kommer forslag nevnt i denne tråden frem.
Hvorfor kan ikke Staten ta et krafttak (pun intended) i forhold til nettet.
Nettleie er jo kraftig påvirket av den ustabile høye strømprisen som Stortinget faktisk har bidratt kraftig til med for mye eksportkapasitet til Europa. Så hvorfor ikke bruke noe av de store inntektene på infrastruktur for fremtiden og ikke slippe hele regningen på forbrukerne?

[Counterpointer]

Acer kan stå for fall

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

11. sep. 2023 | IDAR HELLE, HISTORIKER OG UTREDER I DE FACTO

 Innlegg EØS ACER-søksmål


Var tilslutningen til Acer og EUs tredje energimarkedspakke i mars 2018 en så viktig avståelse av norsk myndighet og suverenitet at den skulle vært vedtatt med tre fjerdedels flertall av Stortinget? Eller var myndighetsavståelsen «lite inngripende» og dermed forsvarlig å vedta med alminnelig flertall, slik regjeringen og stortingsflertallet valgte å gjøre for fem år siden?

Dette er hva søksmålet til Nei til EU handler om når det etter fem lange år omsider har nådd siste instans i Høyesterett denne uka.

Det er et hav som skiller virkelighetsforståelse og juridisk tilnærming mellom partene i saken. Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen legger, naturlig nok, vekt på konsekvensene som myndighetsavståelsen og tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke har fått for strømprisene og det norske samfunnet. Regjeringsadvokatens team er mer opptatt av formaljuridiske argumenter som skal overbevise Høyesterett i plenum om at Stortinget gjorde alt riktig. Og så er de, sjølsagt, rimelig påpasselige med å påpeke at den dømmende statsmakt uansett ikke har noe med å gripe inn i lovgivende statsmakts domene.

For å få fram hva tilslutningen til Acer innebærer, har advokatene til Nei til EU lagt vekt på hvorfor markedsprisene på strøm i de regntunge ukene nå i august og september har vært så mye høyere i sørvest enn i resten av landet. Torsdag denne uka lå strømprisene i prisområde NO2, som omfatter Rogaland, Agder, Sunnhordland, Telemark og Vestfold, på 94 øre per kilowattime (kWh). Denne prisen var ti ganger høyere enn i prisområde NO1 og Oslo (9 øre per kWh), og 90 ganger høyere enn i NO5 og Bergen (1 øre per kWh).

Disse enorme prisforskjellene gir rett og slett ikke mening. Det er nettopp i sørvest at storparten av kraftproduksjonen i Sør-Norge skjer. Den enorme magasineringen i oppdemmede Blåsjø, Svartevatn og i Tokke-vassdraget sørger for all den vannkrafta og strømmen resten av Norge og Europa bare kan drømme om. Så hvordan kan da regionen i sørvest, som har så stor kraftproduksjon hele året, få baksmell med så mye høyere strømpriser enn nabofylkene og resten av landet?

 

Svaret, som De Facto, Isak Lekve og jeg fikk så mye offentlig kjeft for i fjor sommer, er naturligvis kapasiteten for krafteksport som finnes i nettopp Rogaland og Agder. Nå er det vel absolutt ingen, ikke engang faktisk.no, som gidder å prøve seg mot rapportfunnene våre fra den gang. Alle kablene med elektrisk kraft til kontinentet går ut fra disse to fylkene. De to siste kablene til Tyskland og Storbritannia har økt eksportkapasiteten til over halvparten av total norsk kraftproduksjon siden 2021.

Det har ført til at kraftfylkene Rogaland, Agder og Telemark har gått fra å ha klassiske norske strømpriser, omkring 35 øre per kWh, til tilnærmet tyske og britiske priser som sjelden når under 1 krone. I ekstremtilfellene sist vinter var de opp mot 10 kroner per kWh. Konkurranseutsatte deler av næringslivet og kraftkrevende industri vil med dette prisbildet på sikt bli utkonkurrert og lagt ned til fordel for virksomheter i andre land og andre deler av landet vårt. Var det dette innbyggerne og ordførerne i sørvest så for seg da de enorme anleggene i Tokke, i Sirdal og størst av alle i Ulla-Førre ble bygd ut i 1960- og 1970-årene? Hensikten med vannkrafta, landets arvesølv, var at den skulle sikre forutsigbar og rimelig strøm til jordbruk, forretninger, sykehjem og tungindustri i all overskuelig framtid.

I stedet risikerer næringslivet og særlig kraftintensiv industri å bli utkonkurrert både av virksomheter i andre land og andre deler av vårt eget land. For husholdningene betyr det at de skal fortsette å motta ydmykende strømstøtte fra staten, også nå i august-september der nedbøren og kraftproduksjonen er enorm. For kraftkremmerne i Lyse, Agder Energi og meglerne på kraftbørsen Nord Pool er dette derimot utsiktene til nok en runde med eventyrlig profitt. Og heldigvis for sistnevnte heier både Acer, EUs energiunion og Støre-regjeringen på dem hele veien til banken. En «absurd situasjon» og en «regjering fullstendig uten kontroll» var blant karakteristikkene advokat Bent Endresen tillot seg å bruke overfor Høyesteretts dommere i retten denne uka.

Det er da heller ikke uten grunn at mange oppfatter dette som et historisk svik i Agder, Rogaland og resten av i landet. Det blir ikke belyst av media i valgkampen, men håndteringen av strømpriskrisa er den åpenbare enkeltårsaken til at Arbeiderpartiet om to dager styrer mot et valgnederlag av historiske dimensjoner. Regjeringspartner Senterpartiet vil ubønnhørlig følge med i dragsuget.

Så godt som alle opplyste politikere i regjeringspartiene, med et sannsynlig unntak for statsministeren, har for lengst forstått hva som er årsaken til strømprisene og det som skjer i sørvest. «Det er uakseptabelt med så store prisforskjeller», sa olje- og energiminister Terje Aasland til Stavanger Aftenblad 29. august og la til at han «forstår at det føles urettferdig». Likevel foretar verken Aasland eller regjeringen seg noe som helst for å avhjelpe situasjonen og redusere krafteksporten fra Rogaland og Agder.

Det er nettopp her , hvorfor regjeringen ikke foretar seg noe, at den virkelige politiske tragedien i Acer-spørsmålet og energipolitikken kommer til syne. Regjeringen står rett og slett uten reguleringsverktøy. Med tilslutningen til Acer og energimarkedspakken er det ikke lenger mulig å begrense krafteksporten og sørge for det vi minnes som alminnelige norske strømpriser. Dette framgikk i et brev fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) til regjeringen allerede i august i fjor. Etter det ble ansvarlig statsråd Aasland taus og sluttet å snakke om å regulere kraftflyten i utenlandskablene.

Her ligger også essensen i denne saken. Det er ikke Acer og EU som har skylden for at Norge har skaffet seg kraftbørs og bygget ut kabelkapasitet til utlandet. Like fullt er det nettopp tilslutningen til Acer og energiunionen som gjør det nær umulig å ta tilbake politisk kontroll, begrense krafteksporten og få ned strømprisene på varig basis.

Acer-motstanderne og nei-bevegelsen har utvilsomt vunnet en delseier ved at grunnlovssøksmålet har nådd fram til Høyesterett i plenum der 17 av 20 dommere deltar. Det kan føre til at regjering og storting blir mer varsomme med ytterligere suverenitetsavståelse til EU og EØS framover. Om en full seier der Høyesterett av grunnlovshensyn finner Acer-tilslutningen ugyldig er innen rekkevidde, vil vi alle få vite seinere i høst.

Kommentaren stod på trykk i Klassekampen 9. september 2023. 

[Radial]

Vi får nå se...det har tross alt gått gjennom både tingretten og Lagmannsretten, og begge med negativt resultat for Nei til EU/ACER som har anket.

Oddsene er vel da ikke veldig i favør saksøker, men det er håp🤞

[Counterpointer]

Vi får nå se...det har tross alt gått gjennom både tingretten og Lagmannsretten, og begge med negativt resultat for Nei til EU/ACER som har anket.

Oddsene er vel da ikke veldig i favør saksøker, men det er håp🤞

Høyesterett er jo ikke redd for å avsi kontroversielle dommer, som de jo gjorde i Fosen saken, så det er jo veldig åpent. 🤞🏼

[Ketill Jacobsen]

Vi får nå se...det har tross alt gått gjennom både tingretten og Lagmannsretten, og begge med negativt resultat for Nei til EU/ACER som har anket.

Oddsene er vel da ikke veldig i favør saksøker, men det er håp🤞

Høyesterett er jo ikke redd for å avsi kontroversielle dommer, som de jo gjorde i Fosen saken, så det er jo veldig åpent. 🤞🏼

Hvis man har øyne og er villige til å se og gjøre selvstendige vurderinger, så er det mye interessant som kan sies!

For eksempel i Fosensaken (de to vindparkene) var det bare EN Høyesterettsdommer som behandlet saken. Alt han bygde på var det som kom fram i ting og lagmannsretten og i tillegg norske lover og vår tilslutning til internasjonale lover. Han gjorde ingen selvstendig utforskning av saken verken selv eller med hjelp av Høyesteretts ressurser. Dette er for så vidt Høyesteretts måte å arbeide på, men i vurderingen av saken må en huske på disse begrensningene. De øvrige dommere i Høyesterett hadde to muligheter for å forholde seg til denne dommerens konklusjoner, enten slutte seg til dem eller å avvise dem. Alle sluttet seg til konklusjonene med et JA (ingen kommentarer eller bemerkninger).

Det er jo ganske besynderlig at et menneske (altså gudommelig dommer i Høyesterett) skal alene vite bedre enn et stort antall mennesker i ting og lagmannsretten kom fram til andre konklusjoner!

En annen ting er Høyesteretts historiske forhold til samenes sak. Her er høyesterettsdommer Carsten Smith en meget sentral person. Han har jobbet med samerett i flere tiår og samtidig vært Høyesteretts leder over 11 år. Fra Internett på hans åttiårsdag:(https://www.nrk.no/sapmi/carsten ...)

"Jusprofessor Carsten Smith har arbeidet for styrking av samiske rettigheter i over 30 år. I dag (13. juli 2012) fyller han 80 år, og hans arbeid får mye ros fra høytstående samisk hold.

Juristen Carsten Smith ble i 1991 utnevnt til høyesterettsjustitiarius. Han fungerte som leder av Norges øverste domstol i 11 år".

Hadde det ikke vært for at Fosensaken dreide seg om noe som begge deler er nærmest hellig (samer og Høyesterett) så hadde det kunnet stilles spørsmålstegn om Høyesteretts habilitet i denne saken (Fosensaken). Uansett så synes jeg at de forhold som er nevnt i denne kommentar er verdt å ta i betraktning.


 

[turfsurf]

Hele premisset for Fosendommen er jo at samene er urbefolkning.

De (reindriftssamene altså) kjører snøscooter og atv overalt, få ødelegger vel mere natur enn de. Er ikke mye urbefolkning i mine øyne.

Reindrift handler om business, ikke noe annet. Helt galskap at en så liten del av befolkningen skal bestemme over så store områder, og skal kunne stoppe utbygging av fornybar kraft.

Jeg mener at dette er overkompensasjon etter alle overtrampene som har blitt gjort mot de opp gjennom årene. En slags kollektiv dårlig samvittighet. Alt IMO selvfølgelig.

[hELgenen]

Hele premisset for Fosendommen er jo at samene er urbefolkning.

De (reindriftssamene altså) kjører snøscooter og atv overalt, få ødelegger vel mere natur enn de. Er ikke mye urbefolkning i mine øyne.

Reindrift handler om business, ikke noe annet. Helt galskap at en så liten del av befolkningen skal bestemme over så store områder, og skal kunne stoppe utbygging av fornybar kraft.

Jeg mener at dette er overkompensasjon etter alle overtrampene som har blitt gjort mot de opp gjennom årene. En slags kollektiv dårlig samvittighet. Alt IMO selvfølgelig.

Er ganske uenig med deg der gitt. Reindrift handler vel maksimalt om 2% business og resten tradsisjon.
Tror de færreste samer ville tatt imot en million eller milliard erstatning for den saks skyld for å stoppe med sin aktivtet som reinsame. At de fornyer seg og bruker ATV er vel heller bare noe som følger av tiden.

Mange mennesker tror at alt handler om økonomi -Trump trodde f.eks han kunne forhandle om å kjøpe Grønland. Når det kommer til reindrift føler nok mange samer en slags forpliktelse i forhold til tidligere generasjoner om å føre tradisjonen videre. Da betyr økonomi egentlig ingenting. Det kan delvis sammenlignes med en religion. Akkurat som mange mennesker aldri ville la seg kjøpe for penger for f.eks å bryte en avtale,stjele osv - så vil nok mange samer føle at de har en forpliktelse/arv som same å føre tradisjonene videre. Da handler de ikke om økonomiske størrelser lengre. Dessverre har samfunnet beveget seg i den retningen at mange tror at det meste kan verdsettes i økonomiske størrelser. Ja selv innenfor kraftbransjen er det et regelverk (REMIT) som implisitt antar at folk er korrupte bare de kan tjene noe personlig på det. Selv blir jeg mektig provosert av en slik negativ uskyldspresumpsjon og føler meg virkelig støtt av en slik tanke. Men jeg har gjennom årene sett at det trolig er ulike kulturelle forskjeller ute å gå her. F.eks har jeg blitt ekstremt overrasket over holdninger jeg møter i bransjen  nede på kontinentet - der er det gjerne slik at dersom man ser en mulighet man kan tjene på eller ha en fordel av   - så tar man gjerne denne muligheten uten moralske betenkligheter. Så sett i lys av dette så er det kanskje fornuftig for bransjen som helhet (hele EU) og ha et REMIT regelverk med negativ uskyldspresumpsjon. Men moralsk finner jeg det ekstremt støtende da man implisitt antyder at alle i bunn og grunn kan være korrupte. Og på en måte er det vel slik med Fosen også - at der forventet storsamfunnet at de økonomiske fordelene for samfunnet skulle trumfe samiske tradisjoner - at staten på en måte skulle være korrupt. Jeg ser den økonomiske idiotien for storsamfunnet å rive f.eks møller og tilbakestille naturen - men jeg er svært glad for at høyesterett faktisk ser at økonomiske interesser, selv fra statens side, iblant må vike. Vi bor tross alt ikke i et Russland for å si det slik.

[arthur]

Noen litt kjedelige tall:

Det er omtrent 3.000 personer som driver med reindrift , og dette utgjør omtrent 1.000 årsverk. Antall samer i Norge er rundt 50.000 (pluss/minus 20% avhengig av hvordan man defineres, eller definerer seg), og det bor flest samer i Tromsø, Kautokeino, Alta, Karasjok og Oslo, i den rekkefølgen, men det igjen er basert på personer i samemanntallet som kun utgjør 18.000 personer.

Og hvor farlig disse forferdelige vindturbinene er for denne næringen kan nok diskuteres, eller?

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/derfor-slit-forskarane-med-a-finne-ut-om-vindkraft-skremmer-reinen-1.16326322

[filtvet]

Hvorfor kalles vindkraft "fornybar"? De må rives etter 10-20 år. Koster de null energi å produsere og installere?

[hELgenen]

Hvorfor kalles vindkraft "fornybar"? De må rives etter 10-20 år. Koster de null energi å produsere og installere?

Det koster å drifte all kraft - også vannkraft.
Fornybar betyr bare at "råstoffet" som brukes - f.eks vind eller vann - er en uendelig ressurs som aldri går tom.
Møllene må bytte ut bladene ganske hyppig også - og det er mye miljøutfordringer med dette.

[Ketill Jacobsen]

Hele premisset for Fosendommen er jo at samene er urbefolkning.

De (reindriftssamene altså) kjører snøscooter og atv overalt, få ødelegger vel mere natur enn de. Er ikke mye urbefolkning i mine øyne.

Reindrift handler om business, ikke noe annet. Helt galskap at en så liten del av befolkningen skal bestemme over så store områder, og skal kunne stoppe utbygging av fornybar kraft.

Jeg mener at dette er overkompensasjon etter alle overtrampene som har blitt gjort mot de opp gjennom årene. En slags kollektiv dårlig samvittighet. Alt IMO selvfølgelig.

Er ganske uenig med deg der gitt. Reindrift handler vel maksimalt om 2% business og resten tradsisjon.
Tror de færreste samer ville tatt imot en million eller milliard erstatning for den saks skyld for å stoppe med sin aktivtet som reinsame. At de fornyer seg og bruker ATV er vel heller bare noe som følger av tiden.

Mange mennesker tror at alt handler om økonomi -Trump trodde f.eks han kunne forhandle om å kjøpe Grønland. Når det kommer til reindrift føler nok mange samer en slags forpliktelse i forhold til tidligere generasjoner om å føre tradisjonen videre. Da betyr økonomi egentlig ingenting. Det kan delvis sammenlignes med en religion. Akkurat som mange mennesker aldri ville la seg kjøpe for penger for f.eks å bryte en avtale,stjele osv - så vil nok mange samer føle at de har en forpliktelse/arv som same å føre tradisjonene videre. Da handler de ikke om økonomiske størrelser lengre. Dessverre har samfunnet beveget seg i den retningen at mange tror at det meste kan verdsettes i økonomiske størrelser. Ja selv innenfor kraftbransjen er det et regelverk (REMIT) som implisitt antar at folk er korrupte bare de kan tjene noe personlig på det. Selv blir jeg mektig provosert av en slik negativ uskyldspresumpsjon og føler meg virkelig støtt av en slik tanke. Men jeg har gjennom årene sett at det trolig er ulike kulturelle forskjeller ute å gå her. F.eks har jeg blitt ekstremt overrasket over holdninger jeg møter i bransjen  nede på kontinentet - der er det gjerne slik at dersom man ser en mulighet man kan tjene på eller ha en fordel av  - så tar man gjerne denne muligheten uten moralske betenkligheter. Så sett i lys av dette så er det kanskje fornuftig for bransjen som helhet (hele EU) og ha et REMIT regelverk med negativ uskyldspresumpsjon. Men moralsk finner jeg det ekstremt støtende da man implisitt antyder at alle i bunn og grunn kan være korrupte. Og på en måte er det vel slik med Fosen også - at der forventet storsamfunnet at de økonomiske fordelene for samfunnet skulle trumfe samiske tradisjoner - at staten på en måte skulle være korrupt. Jeg ser den økonomiske idiotien for storsamfunnet å rive f.eks møller og tilbakestille naturen - men jeg er svært glad for at høyesterett faktisk ser at økonomiske interesser, selv fra statens side, iblant må vike. Vi bor tross alt ikke i et Russland for å si det slik.

Det er mye ved samenes stilling som kan diskuteres. Jeg kan ikke ha noen bastante oppfatninger da jeg har for liten kunnskap. Så vidt jeg vet kom samene fra Nord-Russland mot Nordishavet via Finland til Finnmark for ca 2000 år siden. På det tidspunkt hadde folk kommet til Norge før istiden (ca 12.000 år siden) var over og hadde bosatt seg langs kysten fra sør til nord, fra Østfold, lang Sørlandet, videre vestover og nordover og til Nordland, Troms og Finnmark. Da istiden var på hell og fjell og jord åpenbarte seg langs kysten, så folk mulighetene for å slå seg ned for å drive med fiske og jakt og etter hvert jordbruk. Disse menneskene (våre forfedre) kom mest fra sør og øst (ikke nordøst) og var/er Norges egentlige urbefolkning.

Samene levde som folk flest de første århundrene, som fiskere og fangstmenn og jordbrukere. Trolig hadde de tidligere enn de fleste andre et stadig sterkere forhold til Finnmarks innland, Finnmarksvidda og de la stor vekt på å opprettholde sin opprinnelige kultur og språk. Først på 1500 og 1600-tallet satte samene i gang med tamreinsdrift og over tid etablerte de seg både i Troms (i tillegg til Finnmark), i Nordland og Trøndelag. Fosenhalvøya hadde naturligvis vært befolket i tusener av år på dette tidspunkt, skjønt få hadde utnyttet fjellområdene i noen grad. At samer i noen århundre har utnyttet disse fjellområdene til reinsbeite, er naturligvis utmerket. Men at dette skal gi dem ensidig eiendomsrett til arealene, er noe helt annet!

Så vidt jeg vet ble Norge å anse som en nasjonalstat så sent som på 1300-tallet. På dette tidspunkt var samene godt representert i Finnmark og trolig med sterk tilknytning til Finnmarksvidda gjennom jakt og finske. Disse menneskene holdt seg mye for seg selv og hadde vært flinke til å opprettholde sin opprinnelig kultur (språk, klesdrakter, sanger, sagn levemåte og religion). I ettertid, ca 1970 til 1990 er fremtredende forskere og jurister kommet til den konklusjon at når nasjonalstaten ble opprettet (1300-tallet), var det to folk i Norge, med samene som det ene og oss andre som det andre folket (det egentlige urfolket). Denne måten å se det hele på, er jo ikke helt urimelig og Carsten Smith (født 1932) stod i spissen for denne nye holdningen til samene som et folk (urfolk) og han var også Høyesteretts leder i 11 år, fra 1991 til 2002. Mye riktig og godt er gjort av han og mange andre inkludert Finnmarksloven.

Som nasjon må vi ta våre på våre minoriteter og deres kultur enten de er samer eller innvandrere fra Pakistan og andre langt vekkistan med kulturer som er fremmende for oss.

For landet er det fint at reindriftsamene opprettholder sin tamreindrift på en tilnærmet uforandret måte. At storsamfunnet skal understøtte denne driften økonomisk, når den blir stadig mer ulønnsom er imidlertid et stort spørsmål. Alle vi andre må underordne oss utviklingens jernlover som tilsier at vi stadig må endre oss og våre måter å leve og eksistere på. Men reglene har jo en del fleksibilitet. For eksempel understøtter vi vårt jordbruk selv om det ikke er konkurransedyktig (stort sett) på internasjonalt nivå.

Dagens reindriftere har enorme beiteområder, hele Norges areal regnet fra Trøndelag nordover til og med Finnmark. Problemet i dag er at disse reindrifterne er av den oppfatning at de ikke bare har beiterett, men også all eiendomsrett til disse arealene og mener å ha vetorett i spørsmål om all ny/endret bruk av disse arealene. Dette er naturligvis helt meningsløst at en liten gruppe mennesker (reindriftsamer) skal ha balletak på all arealutnyttelse regnet fra Trøndelag og nordover.

Med stadig flere protester og demonstrasjoner fra "samer" og forvillet ungdom, blåser de opp en ballong som snart vil sprekke når dagslyset og alminnelig fornuft blir tvunget til å innta banen!

Slik det er blitt nå, så er det ikke reindriftsamene som er forfulgt og undertrykket, snarere er det majoritetssamfunnet som lar seg herse med av en liten minoritet!

Apropos Fosenvindparkene så er det mye orddemagogi ute å går. På den ene siden snakker sameinteressene og deres nyttige idioter om et kontinuerlig brudd på menneskerettighetene mens det i høyden er en kontinuerlig krenkelse av menneskerettighetene. Heller ikke det siste er opplagt! Høyesteretts dom var at reindriftseierne på Fosen skulle kunne opprettholde sin kultur (med hovedvekt på reindriften). Erfaring nå så langt etter at turbinene er satt i drift, er så vidt jeg vet at driften er lite berørt av de to vindparkene. Reelt er det altså ikke en gang snakk om krenkelse av deres rett og anledning til å drive reindrift!     

[Ketill Jacobsen]

Hvorfor kalles vindkraft "fornybar"? De må rives etter 10-20 år. Koster de null energi å produsere og installere?

Det var da et veldig tendensiøst og uvitende innlegg! Nye vindturbiner konstrueres med en teknisk levetid på 30 år. Videre vil vi se at dagens turbiner i stadig større grad blir oppgradert relativt billig hvilket gir 30 nye år. I andre vindparker blir turbinene flyttet til andre steder (ofte til andre land) når de kommer til sin tekniske levetid (har vært ca 25 år) og de erstattes av færre og mer effektive (og langt mer lønnsomme) turbiner med langt større totalproduksjon for hele vindparken. Ellers er det lønnsomt å ta ned uttjente vindparker for å resirkulere alt materialet og i dag kan også dagens brukte turbinbladene resirkuleres (ny teknologi utviklet).

Dagens turbinblader har holdt seg godt i hele sin planlagte levetid. Bare unntaksvis har en sett en degradering av noe omfang. Å måtte reparere turbinblader og i verste fall bytte de ut, er uforholdsmessig kostbart. Å lage blader som bare behøver minimalt vedlikehold over sin levetid, har alltid vært normalen.

I dag har man teknologi for å gjenbruke brukte turbinblader på en lønnsom måte og en har ikke problem med å lage blader som er så godt som vedlikeholdsfrie mer enn 30 år.