Hva er det med strømprisene?

[Counterpointer]

Nå er magasinene uten for NO1 smekkfulle, men i eksportområdet er de på 75% og strømprisen er fem ganger høyere enn resten av landet.

Hva er kommentaren fra «Distriktsenergi» jo da, problemet er ikke at prisen er høy i ett område, det er flaskehalsene som er problemet, de forhindrer jo at ikke prisen er like høy overalt. 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/femdobbelt-sa-dyr-strom-i-sor-norge-som-resten-av-landet-1.16518309

Hvor mye strøm må NO1 produsere for at de skal få en slik flaskehals som ville gjort prisen normal der også? Antagelig er det vel 2800 MWh som skal til for å kompensere, eller et annet sykt tall.

At disse folka som argumenterer for høyere priser klarer å sove godt om natta er helt utrolig 🙈

[Electric cars in Norway]

At disse folka som argumenterer for høyere priser klarer å sove godt om natta er helt utrolig 🙈

Counter.....spot on!👍

[Electric cars in Norway]

Ja, jeg har hytte, fire biler (to el), stor enebolig, tre barn. Har også utendørs oppvarmet basseng og når jeg har lyst til å komme meg ut av kontoret hender det at jeg flyr helikopter til jobb, til og med på dagstur i blant. Noe mer du lurte på? 

What? Har du solgt din Bombardier Challenger 350? Vi kjøpte de jo likt, nede på fabrikken...eller husker jeg feil? Anyway....Den jet'en hadde jeg ikke klart meg uten, assa. Jeg kjøpte min Bombardier Challenger 350 lik Petter Stordalen hadde i 2016 og jeg selger den aldri! 


#lørdagshumor


https://e24.no/naeringsliv/i/op13zW/petter-stordalen-kjoeper-ny-privatjet

[Electric cars in Norway]

Forstå strømstøtte og prissystemet på strøm krever en egen mastergrad på emnet og jeg vil påstå det likevel er vanskelig å se begrunnelsene da de spriker i diverse retninger.

Counter.....nææææ det ække sååå vanskelig.... Se bilde på oppgaven under.... Jeg tror denne oppgaven skal løses slik: sett din kulepenn helt på strekene helt til venstre og følg så den streken du valgte slavisk helt til du kommer ut helt til høyre.... Da har du løst oppgaven....

NB blir du fanget av flaskehalsen så må du som i monopol gå rett i fengsel og deretter starte helt på nytt på venstresiden når du slipper ut... så er «det påånn igjen», som Halfdan S synger.....


#lørdagshumor


https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hva-er-budomraader-og-flaskehalser/

[Counterpointer]

Forstå strømstøtte og prissystemet på strøm krever en egen mastergrad på emnet og jeg vil påstå det likevel er vanskelig å se begrunnelsene da de spriker i diverse retninger.

Counter.....nææææ det ække sååå vanskelig.... Se bilde på oppgaven under.... Jeg tror denne oppgaven skal løses slik: sett din kulepenn helt på strekene helt til venstre og følg så den streken du valgte slavisk helt til du kommer ut helt til høyre.... Da har du løst oppgaven....

NB blir du fanget av flaskehalsen så må du som i monopol gå rett i fengsel og deretter starte helt på nytt på venstresiden når du slipper ut... så er «det påånn igjen», som Halfdan S synger.....


#lørdagshumor


https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hva-er-budomraader-og-flaskehalser/

kjempelett 😂🥸

[hELgenen]

Forstå strømstøtte og prissystemet på strøm krever en egen mastergrad på emnet og jeg vil påstå det likevel er vanskelig å se begrunnelsene da de spriker i diverse retninger.

Counter.....nææææ det ække sååå vanskelig.... Se bilde på oppgaven under.... Jeg tror denne oppgaven skal løses slik: sett din kulepenn helt på strekene helt til venstre og følg så den streken du valgte slavisk helt til du kommer ut helt til høyre.... Da har du løst oppgaven....

NB blir du fanget av flaskehalsen så må du som i monopol gå rett i fengsel og deretter starte helt på nytt på venstresiden når du slipper ut... så er «det påånn igjen», som Halfdan S synger.....


#lørdagshumor


https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hva-er-budomraader-og-flaskehalser/

kjempelett 😂🥸

For info - systemprisen er prisen som man ville hatt i norden om man fjernet alle flaskehalser mellom områder. Se her :

https://www.nordpoolgroup.com/en/trading/Day-ahead-trading/Price-calculation/#:~:text=The%20system%20price%20is%20an,calculated%20for%20all%20bidding%20areas.

Det er altså en "virtuell" pris gitt forutsetning om null flaskehalser.

Dersom man f.eks lurer på konsekvensene vil bli om man bygger ut mer overføringskapasitet så er det egentlig så enkelt at dersom man øker overføringskapasitet - altså reduserer eller fjerner flaskehalser, så vil prisen bli høyere der den var lavere, og lavere der den var høyere. Fordi man har marginalprising så er gjerne oppsiden på prisen høyere enn nedsiden. Man tenderer altså til å få vektet inn en høyere faktor fra prisen fra det høyeste prisområdet ved nedbygging av flaskehalser. Og så er det gjerne slik at oppsiden på prisen er ennå høyere når etterspørselen er størst. Det betyr enkelt sagt at prisen vil ligge nærmere tidligere makspriser fra det området med høyest pris når etterspørselen er størst. Det er jo forsåvidt det vi har registrert med større overføringskapasitet til kontinentet - at prisen gjerne spretter opp på Tysk,Nederland eller UK priser i Sør Norge når etterspørselen er høy. Ettersom mange forbrukere betaler   forbruk x pris time for time - så vil dette ha større effekt for lommeboken for den som blir berørt enn hva gjennomsnittsbetraktninger og slike analyser viser. Når noen sier at prisen vil øke med 8-15 øre i snitt,så gir det jo null mening dersom prisen øker med 2 kroner i snitt 7 uker på vinteren der kanskje 60-70% av årsforbruket ligger. At man kanskje på årbasis er nede på 8-15 øre har da null betydning dersom man ikke får frem kostnadseffekten for forbrukere på årsbasis. Mao. man må regne med priser time for time gjennom et år mot forventet årsprofil på forbruk - så vidt jeg kan se har ingen som har lagt frem analyser gjort dette.
Dermed viser ikke analysene de faktiske konsekvensene for forbrukerene. Spesielt de som ikke får strømstøtte vil kunne rammes hardt. Da snakker vi generelt om industri og næring som da må hente ut sine ekstra kostnader hos kundene sine. Dersom de ikke klarer å gjøre det vil de rett og slett måtte flytte sin næring til andre land der man kan komme bedre ut av det.

[ToWalkOrDrive]

Nå er magasinene uten for NO1 smekkfulle, men i eksportområdet er de på 75% og strømprisen er fem ganger høyere enn resten av landet.

Hva er kommentaren fra «Distriktsenergi» jo da, problemet er ikke at prisen er høy i ett område, det er flaskehalsene som er problemet, de forhindrer jo at ikke prisen er like høy overalt. 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/femdobbelt-sa-dyr-strom-i-sor-norge-som-resten-av-landet-1.16518309

Hvor mye strøm må NO1 produsere for at de skal få en slik flaskehals som ville gjort prisen normal der også? Antagelig er det vel 2800 MWh som skal til for å kompensere, eller et annet sykt tall.

At disse folka som argumenterer for høyere priser klarer å sove godt om natta er helt utrolig 🙈

Ja, ganske drøyt at vi har hatt en ekstremt våt måned og så har heller ikke NO2-vannmagasinene økt mer enn normalt for årstiden (ekstrem eksport). Der er og magasinene 3/4 fulle, som er litt mindre enn snittet. NO2 prisene har vært litt høyere enn NO1 og, pga kablene.

[RJK]

Nå er magasinene uten for NO1 smekkfulle, men i eksportområdet er de på 75% og strømprisen er fem ganger høyere enn resten av landet.

Hva er kommentaren fra «Distriktsenergi» jo da, problemet er ikke at prisen er høy i ett område, det er flaskehalsene som er problemet, de forhindrer jo at ikke prisen er like høy overalt. 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/femdobbelt-sa-dyr-strom-i-sor-norge-som-resten-av-landet-1.16518309

Hvor mye strøm må NO1 produsere for at de skal få en slik flaskehals som ville gjort prisen normal der også? Antagelig er det vel 2800 MWh som skal til for å kompensere, eller et annet sykt tall.

At disse folka som argumenterer for høyere priser klarer å sove godt om natta er helt utrolig 🙈

Ja, ganske drøyt at vi har hatt en ekstremt våt måned og så har heller ikke NO2-vannmagasinene økt mer enn normalt for årstiden (ekstrem eksport). Der er og magasinene 3/4 fulle, som er litt mindre enn snittet. NO2 prisene har vært litt høyere enn NO1 og, pga kablene.

Dette er vel en kombinasjon av at mesteparten av nedbøren falt på østsiden, og magasinene har aller størst kapasitet på vestsiden. Hans kunne sånn sett tatt turen lengre vest slik at det ble mer balansert mot forskjellen i ubenyttet lagringskapasitet.

Så kommer i tillegg effekten av at man kan eksportere mer fra NO2 når det er godt med vann i magasinene nå, så man har ikke hatt det store behovet for å "importere" fra øst.

Nå vet jeg ikke helt hvor flinke vi er til å styre dette selv, og om begrensningen har ligget i overføringskapasitet mellom NO1 og NO2, slik at NO2 ikke har kunnet utnyttet særlig mer av produksjon i NO1 når man ev slapp ned vann for å ha lagringskapasitet til å ta i mot all nedbøren fra  Hans.

Tenker dette er noe @hELgenen sikkert kan svare bedre på.

[Counterpointer]

Forstå strømstøtte og prissystemet på strøm krever en egen mastergrad på emnet og jeg vil påstå det likevel er vanskelig å se begrunnelsene da de spriker i diverse retninger.

Counter.....nææææ det ække sååå vanskelig.... Se bilde på oppgaven under.... Jeg tror denne oppgaven skal løses slik: sett din kulepenn helt på strekene helt til venstre og følg så den streken du valgte slavisk helt til du kommer ut helt til høyre.... Da har du løst oppgaven....

NB blir du fanget av flaskehalsen så må du som i monopol gå rett i fengsel og deretter starte helt på nytt på venstresiden når du slipper ut... så er «det påånn igjen», som Halfdan S synger.....


#lørdagshumor


https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hva-er-budomraader-og-flaskehalser/

kjempelett 😂🥸

For info - systemprisen er prisen som man ville hatt i norden om man fjernet alle flaskehalser mellom områder. Se her :

https://www.nordpoolgroup.com/en/trading/Day-ahead-trading/Price-calculation/#:~:text=The%20system%20price%20is%20an,calculated%20for%20all%20bidding%20areas.

Det er altså en "virtuell" pris gitt forutsetning om null flaskehalser.

Dersom man f.eks lurer på konsekvensene vil bli om man bygger ut mer overføringskapasitet så er det egentlig så enkelt at dersom man øker overføringskapasitet - altså reduserer eller fjerner flaskehalser, så vil prisen bli høyere der den var lavere, og lavere der den var høyere. Fordi man har marginalprising så er gjerne oppsiden på prisen høyere enn nedsiden. Man tenderer altså til å få vektet inn en høyere faktor fra prisen fra det høyeste prisområdet ved nedbygging av flaskehalser. Og så er det gjerne slik at oppsiden på prisen er ennå høyere når etterspørselen er størst. Det betyr enkelt sagt at prisen vil ligge nærmere tidligere makspriser fra det området med høyest pris når etterspørselen er størst. Det er jo forsåvidt det vi har registrert med større overføringskapasitet til kontinentet - at prisen gjerne spretter opp på Tysk,Nederland eller UK priser i Sør Norge når etterspørselen er høy. Ettersom mange forbrukere betaler   forbruk x pris time for time - så vil dette ha større effekt for lommeboken for den som blir berørt enn hva gjennomsnittsbetraktninger og slike analyser viser. Når noen sier at prisen vil øke med 8-15 øre i snitt,så gir det jo null mening dersom prisen øker med 2 kroner i snitt 7 uker på vinteren der kanskje 60-70% av årsforbruket ligger. At man kanskje på årbasis er nede på 8-15 øre har da null betydning dersom man ikke får frem kostnadseffekten for forbrukere på årsbasis. Mao. man må regne med priser time for time gjennom et år mot forventet årsprofil på forbruk - så vidt jeg kan se har ingen som har lagt frem analyser gjort dette.
Dermed viser ikke analysene de faktiske konsekvensene for forbrukerene. Spesielt de som ikke får strømstøtte vil kunne rammes hardt. Da snakker vi generelt om industri og næring som da må hente ut sine ekstra kostnader hos kundene sine. Dersom de ikke klarer å gjøre det vil de rett og slett måtte flytte sin næring til andre land der man kan komme bedre ut av det.

Du er god til å forklare mekanismene 👍🏼

Del 1: spørsmål
Forstår jeg det riktig når det virker som du fremdeles er tilhenger av strømbørs (Nordpool ikke den finansielle) systemet, selv om du ønsker noen tilpasninger av det (f.eks toprissystem )?
For min del, fra mitt ståsted, så virker prissystemet på strøm å ha falt helt sammen, fra å «ha tjent oss godt» til å bli et «markedsliberalistisk helvete» som tyner livskiten ut av de svakeste og er blitt ett skakt fordelingssystem som svekker fellesskapsfølelsen.

Del to: synspunkter

Jeg synes strøm er så grunnleggende at den burde eies av fellesskapet og selges med minimal fortjeneste til alle i Norge. Lik pris over hele landet til alle private. Forretning og industri kunne hatt fra lik pris opp til skyhøy for type bitcoinfabrikker og TikTok servere som jeg personlig mener er feil bruk av energi.

Nettleie burde også være ett felles ansvar som kunne finansieres av staten og deretter prises inn i skatter/avgifter etter behov. Vi burde ha et elnett som tåler noen solceller uten at det skal være den enkeltes ansvar. Samme som vei, skole, helsetjenester ol.

Elektrifisering av olje og gass eller andre gigaprosjekter må være selvfinansiert og ikke gå på bekostning av folk, slik som det har gjort så langt. Egne oppsett av sol/vind/bølgekraft/atomenergifusjon/atomenergifisjon/geoenergi mfl bør være normen for slike prosjekter.

CCS (co2 lagring/fangst) er jeg veldig skeptisk til effekten av, men kan være en mulighet i oljeindustrien som allerede har borret for å ta ut olje/gass.

[RJK]

Forstå strømstøtte og prissystemet på strøm krever en egen mastergrad på emnet og jeg vil påstå det likevel er vanskelig å se begrunnelsene da de spriker i diverse retninger.

Counter.....nææææ det ække sååå vanskelig.... Se bilde på oppgaven under.... Jeg tror denne oppgaven skal løses slik: sett din kulepenn helt på strekene helt til venstre og følg så den streken du valgte slavisk helt til du kommer ut helt til høyre.... Da har du løst oppgaven....

NB blir du fanget av flaskehalsen så må du som i monopol gå rett i fengsel og deretter starte helt på nytt på venstresiden når du slipper ut... så er «det påånn igjen», som Halfdan S synger.....


#lørdagshumor


https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hva-er-budomraader-og-flaskehalser/

kjempelett 😂🥸

For info - systemprisen er prisen som man ville hatt i norden om man fjernet alle flaskehalser mellom områder. Se her :

https://www.nordpoolgroup.com/en/trading/Day-ahead-trading/Price-calculation/#:~:text=The%20system%20price%20is%20an,calculated%20for%20all%20bidding%20areas.

Det er altså en "virtuell" pris gitt forutsetning om null flaskehalser.

Dersom man f.eks lurer på konsekvensene vil bli om man bygger ut mer overføringskapasitet så er det egentlig så enkelt at dersom man øker overføringskapasitet - altså reduserer eller fjerner flaskehalser, så vil prisen bli høyere der den var lavere, og lavere der den var høyere. Fordi man har marginalprising så er gjerne oppsiden på prisen høyere enn nedsiden. Man tenderer altså til å få vektet inn en høyere faktor fra prisen fra det høyeste prisområdet ved nedbygging av flaskehalser. Og så er det gjerne slik at oppsiden på prisen er ennå høyere når etterspørselen er størst. Det betyr enkelt sagt at prisen vil ligge nærmere tidligere makspriser fra det området med høyest pris når etterspørselen er størst. Det er jo forsåvidt det vi har registrert med større overføringskapasitet til kontinentet - at prisen gjerne spretter opp på Tysk,Nederland eller UK priser i Sør Norge når etterspørselen er høy. Ettersom mange forbrukere betaler  forbruk x pris time for time - så vil dette ha større effekt for lommeboken for den som blir berørt enn hva gjennomsnittsbetraktninger og slike analyser viser. Når noen sier at prisen vil øke med 8-15 øre i snitt,så gir det jo null mening dersom prisen øker med 2 kroner i snitt 7 uker på vinteren der kanskje 60-70% av årsforbruket ligger. At man kanskje på årbasis er nede på 8-15 øre har da null betydning dersom man ikke får frem kostnadseffekten for forbrukere på årsbasis. Mao. man må regne med priser time for time gjennom et år mot forventet årsprofil på forbruk - så vidt jeg kan se har ingen som har lagt frem analyser gjort dette.
Dermed viser ikke analysene de faktiske konsekvensene for forbrukerene. Spesielt de som ikke får strømstøtte vil kunne rammes hardt. Da snakker vi generelt om industri og næring som da må hente ut sine ekstra kostnader hos kundene sine. Dersom de ikke klarer å gjøre det vil de rett og slett måtte flytte sin næring til andre land der man kan komme bedre ut av det.

Du er god til å forklare mekanismene 👍🏼

Del 1: spørsmål
Forstår jeg det riktig når det virker som du fremdeles er tilhenger av strømbørs (Nordpool ikke den finansielle) systemet, selv om du ønsker noen tilpasninger av det (f.eks toprissystem )?
For min del, fra mitt ståsted, så virker prissystemet på strøm å ha falt helt sammen, fra å «ha tjent oss godt» til å bli et «markedsliberalistisk helvete» som tyner livskiten ut av de svakeste og er blitt ett skakt fordelingssystem som svekker fellesskapsfølelsen.

Del to: synspunkter

Jeg synes strøm er så grunnleggende at den burde eies av fellesskapet og selges med minimal fortjeneste til alle i Norge. Lik pris over hele landet til alle private. Forretning og industri kunne hatt fra lik pris opp til skyhøy for type bitcoinfabrikker og TikTok servere som jeg personlig mener er feil bruk av energi.

Nettleie burde også være ett felles ansvar som kunne finansieres av staten og deretter prises inn i skatter/avgifter etter behov. Vi burde ha et elnett som tåler noen solceller uten at det skal være den enkeltes ansvar. Samme som vei, skole, helsetjenester ol.

Elektrifisering av olje og gass eller andre gigaprosjekter må være selvfinansiert og ikke gå på bekostning av folk, slik som det har gjort så langt. Egne oppsett av sol/vind/bølgekraft/atomenergifusjon/atomenergifisjon/geoenergi mfl bør være normen for slike prosjekter.

CCS (co2 lagring/fangst) er jeg veldig skeptisk til effekten av, men kan være en mulighet i oljeindustrien som allerede har borret for å ta ut olje/gass.

Om det meste i del 2: "Hear hear".

Den eneste tingen jeg er tildels uenig i, er det med CCS. Spesielt det S-en står for. Å lagre gass for fremtiden, er for meg som å fylle en grop med søppel, og så grave litt jord over, og tro søpla forsvinner av seg selv.

Men er det en ting vi burde ha lært, er at det meste forblir ganske intakt, om det ikke rimelig raskt blir brutt ned. Ofte er jo arkeologi basert på å grave i det som var datidens "søppelfyllinger (om de hadde slikt) eller i bakken der det stod hus og leirplasser, eller huler, i nærheten. Der finner man mye som mennesker bare har kastet fra seg eller mistet.

Jeg tror svaret er at man må utvikle løsninger så man skaper mindre CO2 og andre gasser og utslipp i utgangspunktet, så det blir mindre å rense i ettertid. Og med rense, så tenker jeg at det er bedre å reformatere dette til gjenbruk i en eller annen form.

Der er jo og "slektningen" til CCS, CCU - "Carbon Capture and Utilize" langt bedre. Få det i en form hvor vi kan benytte restene til noe fornuftig, fremfor å bruke det til å få presset mere olje og gass ut av brønner som er på grensen til å måtte stenges.

For det er det siste som jeg anser som hovedpunktet med CCS, få tak i mer gass og olje som kan brennes, og fortsette forurensningen. Så flott om man da kan få andre land til å betale for at vi skal kunne produsere mer fra de gamle brønnene, som de fremdeles kjøper produkter fra.

[hELgenen]

Del 1: spørsmål
Forstår jeg det riktig når det virker som du fremdeles er tilhenger av strømbørs (Nordpool ikke den finansielle) systemet, selv om du ønsker noen tilpasninger av det (f.eks toprissystem )?
For min del, fra mitt ståsted, så virker prissystemet på strøm å ha falt helt sammen, fra å «ha tjent oss godt» til å bli et «markedsliberalistisk helvete» som tyner livskiten ut av de svakeste og er blitt ett skakt fordelingssystem som svekker fellesskapsfølelsen.

Den Nordiske elbørsen har fungert svært bra og jeg er sterk tilhenger av en slik børs i Norden.
Både den fysiske og den finansielle.
Men jeg er svært bekymret for hva den økte overføringskapasiteten til kontinentet gir av ulike utslag.
Jeg mener Norden, og Norge spesielt, er i en særstilling mhp sitt behov og bruk av elektrisk kraft.
Vår infrastruktur og avhengighet av elektrisitet er fundamentalt forskjellig fra det man finner på kontinentet. Videre ser jeg at prisingen av elektrisk kraft på kontinentet er ekstrem volatilt - det skyldes rett og slett at man ikke har den fleksibiliteten man finner i Norge og Norden. Ulikheter kan være et formidabelt fortrinn, men i dette tilfelle er det etter min mening ikke det nettopp fordi vårt eget land er så avhengig av stabil leveranse av elektrisitet til en fordelaktig pris. Så en slik volatil pris der oppsiden på prisen kan svinge enormt vil ikke forbrukere kunne forholde seg til - hverken husholdninger eller industri. Videre ser en at når EU tok over styringen av markedene så har man sett på markedet fra EU sitt ståsted - og man har hatt en merkelig tro på at markedet skal fikse alt og ikke sett de ulike utfordringene ulike land har. Man har også kommet med merkelige grep som å øke maksimalprisen på spot og rk priser i den tro at man skal lokke frem andre tilbydere, mens det man i realiteten gir intensiver til et mer ustabilt kraftmarked der prisene lokker "hyenene" for å si det slik. Om maks prisen er 1000 EURO eller 10.000 EURO burde jo strengt tatt ikke bety noe da det ikke finnes teknologier som er så dyre som 1000 EURO eller 10.000 EURO. For å si det det på denne måten - står det på legepakningen at man ikke skal ta mer enn 4 paracet pr dag så blir det ikke noe bedre å ta 400 tabletter - snarere tvert imot. Jeg er generelt tilhenger av markedet, men det må være et velfungerende marked med masse tilbydere som kan konkurrere. Det som er skrekken med marginalprising er jo at prisen kan gå i 100 EURO steg pr MW  eller høyere når det blir effektmangel. Mao. kan prisen den ene timen være 20 EURO, og så neste 150 EURO mens forbruksforskjellen mellom de to timene kan være et fåtall MW. Da er ikke markedet velfungerende for å si det slik - og da lokkes hyene frem. Det finnes enkle grep man kan gjøre i prissettingen for å hindre dette - men EU gjennom ACER setter foten ned for slike prisdiskriminerende grep. Våre politikere tør heller ikke forhandle med EU på dette området - så da har man isteden laget disse strømpakkene og satser på at man kan bygge seg ut av problemene. Utfordringen er jo at landet, og hele velferdsstaten i mellomtiden kan risikere å bygges ned.

[ToWalkOrDrive]

Nå er magasinene uten for NO1 smekkfulle, men i eksportområdet er de på 75% og strømprisen er fem ganger høyere enn resten av landet.

Hva er kommentaren fra «Distriktsenergi» jo da, problemet er ikke at prisen er høy i ett område, det er flaskehalsene som er problemet, de forhindrer jo at ikke prisen er like høy overalt. 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/femdobbelt-sa-dyr-strom-i-sor-norge-som-resten-av-landet-1.16518309

Hvor mye strøm må NO1 produsere for at de skal få en slik flaskehals som ville gjort prisen normal der også? Antagelig er det vel 2800 MWh som skal til for å kompensere, eller et annet sykt tall.

At disse folka som argumenterer for høyere priser klarer å sove godt om natta er helt utrolig 🙈

Ja, ganske drøyt at vi har hatt en ekstremt våt måned og så har heller ikke NO2-vannmagasinene økt mer enn normalt for årstiden (ekstrem eksport). Der er og magasinene 3/4 fulle, som er litt mindre enn snittet. NO2 prisene har vært litt høyere enn NO1 og, pga kablene.

Dette er vel en kombinasjon av at mesteparten av nedbøren falt på østsiden, og magasinene har aller størst kapasitet på vestsiden. Hans kunne sånn sett tatt turen lengre vest slik at det ble mer balansert mot forskjellen i ubenyttet lagringskapasitet.

Så kommer i tillegg effekten av at man kan eksportere mer fra NO2 når det er godt med vann i magasinene nå, så man har ikke hatt det store behovet for å "importere" fra øst.

Nå vet jeg ikke helt hvor flinke vi er til å styre dette selv, og om begrensningen har ligget i overføringskapasitet mellom NO1 og NO2, slik at NO2 ikke har kunnet utnyttet særlig mer av produksjon i NO1 når man ev slapp ned vann for å ha lagringskapasitet til å ta i mot all nedbøren fra  Hans.

Tenker dette er noe @hELgenen sikkert kan svare bedre på.

Nei, det er en myte at "mesteparten falt på østsiden". Grunnen til at det gikk så ille på østsiden er at alt samles opp i samme dal, og at det er så mye flate områder, og så har en ikke laget en skikkelig bred og dyp "elveleie" vannet kan gå. På vestlandet går det meste ned i havet et sted.

Norges største vannkraftverk er forresten i NO2 (over 3 TWh i året), og her regnet det over 300 mm i juli. Men det er ganske lett å se på statistikken hvor all strømmen går - Den går til Tyskland, Danmark, Storbrittania og Nederland - fra NO2. AKKURAT NÅ vises at en eksporterer så mye remmer og tøy kan tåle...dermed får en ikke bygget opp vannmagasinene mer enn en gjør, selv om vannstanden har steget over 20 meter i Blåsjø, som er det største vannet. Nedenfor ser en også hvor mye vi netto har eksportert (det grønne) og importert (det lille sorte).

Misforstå meg rett - jeg synes det er bra vi kan hjelpe litt til med Europa, samtidig som vi selv tjener penger på strøm, men at vi skal flate ut på 75% synes jeg er litt tidlig...da bør en heller ha litt is i magen, og bygge opp magasinene litt til, og kunne selge strømmen til vinteren heller...kan jo og tjene mer til Europa.

[Counterpointer]

Del 1: spørsmål
Forstår jeg det riktig når det virker som du fremdeles er tilhenger av strømbørs (Nordpool ikke den finansielle) systemet, selv om du ønsker noen tilpasninger av det (f.eks toprissystem )?
For min del, fra mitt ståsted, så virker prissystemet på strøm å ha falt helt sammen, fra å «ha tjent oss godt» til å bli et «markedsliberalistisk helvete» som tyner livskiten ut av de svakeste og er blitt ett skakt fordelingssystem som svekker fellesskapsfølelsen.

Den Nordiske elbørsen har fungert svært bra og jeg er sterk tilhenger av en slik børs i Norden.
Både den fysiske og den finansielle.
Men jeg er svært bekymret for hva den økte overføringskapasiteten til kontinentet gir av ulike utslag.
Jeg mener Norden, og Norge spesielt, er i en særstilling mhp sitt behov og bruk av elektrisk kraft.
Vår infrastruktur og avhengighet av elektrisitet er fundamentalt forskjellig fra det man finner på kontinentet. Videre ser jeg at prisingen av elektrisk kraft på kontinentet er ekstrem volatilt - det skyldes rett og slett at man ikke har den fleksibiliteten man finner i Norge og Norden. Ulikheter kan være et formidabelt fortrinn, men i dette tilfelle er det etter min mening ikke det nettopp fordi vårt eget land er så avhengig av stabil leveranse av elektrisitet til en fordelaktig pris. Så en slik volatil pris der oppsiden på prisen kan svinge enormt vil ikke forbrukere kunne forholde seg til - hverken husholdninger eller industri. Videre ser en at når EU tok over styringen av markedene så har man sett på markedet fra EU sitt ståsted - og man har hatt en merkelig tro på at markedet skal fikse alt og ikke sett de ulike utfordringene ulike land har. Man har også kommet med merkelige grep som å øke maksimalprisen på spot og rk priser i den tro at man skal lokke frem andre tilbydere, mens det man i realiteten gir intensiver til et mer ustabilt kraftmarked der prisene lokker "hyenene" for å si det slik. Om maks prisen er 1000 EURO eller 10.000 EURO burde jo strengt tatt ikke bety noe da det ikke finnes teknologier som er så dyre som 1000 EURO eller 10.000 EURO. For å si det det på denne måten - står det på legepakningen at man ikke skal ta mer enn 4 paracet pr dag så blir det ikke noe bedre å ta 400 tabletter - snarere tvert imot. Jeg er generelt tilhenger av markedet, men det må være et velfungerende marked med masse tilbydere som kan konkurrere. Det som er skrekken med marginalprising er jo at prisen kan gå i 100 EURO steg pr MW  eller høyere når det blir effektmangel. Mao. kan prisen den ene timen være 20 EURO, og så neste 150 EURO mens forbruksforskjellen mellom de to timene kan være et fåtall MW. Da er ikke markedet velfungerende for å si det slik - og da lokkes hyene frem. Det finnes enkle grep man kan gjøre i prissettingen for å hindre dette - men EU gjennom ACER setter foten ned for slike prisdiskriminerende grep. Våre politikere tør heller ikke forhandle med EU på dette området - så da har man isteden laget disse strømpakkene og satser på at man kan bygge seg ut av problemene. Utfordringen er jo at landet, og hele velferdsstaten i mellomtiden kan risikere å bygges ned.

Da har jeg forstått deg riktig. Fremstår som en stor hindring å være for et system som krever reguleringer som er forbudt av EU for at det skal fungere for oss i Norge.
Ser at vi er enige om at noe må gjøres, og det er ikke støtteordninger og heller ikke basere seg på å skifte strømleverandør så ofte at du kan leve av bonusen.
Problemet med å endre systemet er at det er det ikke stort flertall for andre steder enn blant folk flest, og det er ikke de som bestemmer.

[Counterpointer]

Forstå strømstøtte og prissystemet på strøm krever en egen mastergrad på emnet og jeg vil påstå det likevel er vanskelig å se begrunnelsene da de spriker i diverse retninger.

Counter.....nææææ det ække sååå vanskelig.... Se bilde på oppgaven under.... Jeg tror denne oppgaven skal løses slik: sett din kulepenn helt på strekene helt til venstre og følg så den streken du valgte slavisk helt til du kommer ut helt til høyre.... Da har du løst oppgaven....

NB blir du fanget av flaskehalsen så må du som i monopol gå rett i fengsel og deretter starte helt på nytt på venstresiden når du slipper ut... så er «det påånn igjen», som Halfdan S synger.....


#lørdagshumor


https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hva-er-budomraader-og-flaskehalser/

kjempelett 😂🥸

For info - systemprisen er prisen som man ville hatt i norden om man fjernet alle flaskehalser mellom områder. Se her :

https://www.nordpoolgroup.com/en/trading/Day-ahead-trading/Price-calculation/#:~:text=The%20system%20price%20is%20an,calculated%20for%20all%20bidding%20areas.

Det er altså en "virtuell" pris gitt forutsetning om null flaskehalser.

Dersom man f.eks lurer på konsekvensene vil bli om man bygger ut mer overføringskapasitet så er det egentlig så enkelt at dersom man øker overføringskapasitet - altså reduserer eller fjerner flaskehalser, så vil prisen bli høyere der den var lavere, og lavere der den var høyere. Fordi man har marginalprising så er gjerne oppsiden på prisen høyere enn nedsiden. Man tenderer altså til å få vektet inn en høyere faktor fra prisen fra det høyeste prisområdet ved nedbygging av flaskehalser. Og så er det gjerne slik at oppsiden på prisen er ennå høyere når etterspørselen er størst. Det betyr enkelt sagt at prisen vil ligge nærmere tidligere makspriser fra det området med høyest pris når etterspørselen er størst. Det er jo forsåvidt det vi har registrert med større overføringskapasitet til kontinentet - at prisen gjerne spretter opp på Tysk,Nederland eller UK priser i Sør Norge når etterspørselen er høy. Ettersom mange forbrukere betaler  forbruk x pris time for time - så vil dette ha større effekt for lommeboken for den som blir berørt enn hva gjennomsnittsbetraktninger og slike analyser viser. Når noen sier at prisen vil øke med 8-15 øre i snitt,så gir det jo null mening dersom prisen øker med 2 kroner i snitt 7 uker på vinteren der kanskje 60-70% av årsforbruket ligger. At man kanskje på årbasis er nede på 8-15 øre har da null betydning dersom man ikke får frem kostnadseffekten for forbrukere på årsbasis. Mao. man må regne med priser time for time gjennom et år mot forventet årsprofil på forbruk - så vidt jeg kan se har ingen som har lagt frem analyser gjort dette.
Dermed viser ikke analysene de faktiske konsekvensene for forbrukerene. Spesielt de som ikke får strømstøtte vil kunne rammes hardt. Da snakker vi generelt om industri og næring som da må hente ut sine ekstra kostnader hos kundene sine. Dersom de ikke klarer å gjøre det vil de rett og slett måtte flytte sin næring til andre land der man kan komme bedre ut av det.

Du er god til å forklare mekanismene 👍🏼

Del 1: spørsmål
Forstår jeg det riktig når det virker som du fremdeles er tilhenger av strømbørs (Nordpool ikke den finansielle) systemet, selv om du ønsker noen tilpasninger av det (f.eks toprissystem )?
For min del, fra mitt ståsted, så virker prissystemet på strøm å ha falt helt sammen, fra å «ha tjent oss godt» til å bli et «markedsliberalistisk helvete» som tyner livskiten ut av de svakeste og er blitt ett skakt fordelingssystem som svekker fellesskapsfølelsen.

Del to: synspunkter

Jeg synes strøm er så grunnleggende at den burde eies av fellesskapet og selges med minimal fortjeneste til alle i Norge. Lik pris over hele landet til alle private. Forretning og industri kunne hatt fra lik pris opp til skyhøy for type bitcoinfabrikker og TikTok servere som jeg personlig mener er feil bruk av energi.

Nettleie burde også være ett felles ansvar som kunne finansieres av staten og deretter prises inn i skatter/avgifter etter behov. Vi burde ha et elnett som tåler noen solceller uten at det skal være den enkeltes ansvar. Samme som vei, skole, helsetjenester ol.

Elektrifisering av olje og gass eller andre gigaprosjekter må være selvfinansiert og ikke gå på bekostning av folk, slik som det har gjort så langt. Egne oppsett av sol/vind/bølgekraft/atomenergifusjon/atomenergifisjon/geoenergi mfl bør være normen for slike prosjekter.

CCS (co2 lagring/fangst) er jeg veldig skeptisk til effekten av, men kan være en mulighet i oljeindustrien som allerede har borret for å ta ut olje/gass.

Om det meste i del 2: "Hear hear".

Den eneste tingen jeg er tildels uenig i, er det med CCS. Spesielt det S-en står for. Å lagre gass for fremtiden, er for meg som å fylle en grop med søppel, og så grave litt jord over, og tro søpla forsvinner av seg selv.

Men er det en ting vi burde ha lært, er at det meste forblir ganske intakt, om det ikke rimelig raskt blir brutt ned. Ofte er jo arkeologi basert på å grave i det som var datidens "søppelfyllinger (om de hadde slikt) eller i bakken der det stod hus og leirplasser, eller huler, i nærheten. Der finner man mye som mennesker bare har kastet fra seg eller mistet.

Jeg tror svaret er at man må utvikle løsninger så man skaper mindre CO2 og andre gasser og utslipp i utgangspunktet, så det blir mindre å rense i ettertid. Og med rense, så tenker jeg at det er bedre å reformatere dette til gjenbruk i en eller annen form.

Der er jo og "slektningen" til CCS, CCU - "Carbon Capture and Utilize" langt bedre. Få det i en form hvor vi kan benytte restene til noe fornuftig, fremfor å bruke det til å få presset mere olje og gass ut av brønner som er på grensen til å måtte stenges.

For det er det siste som jeg anser som hovedpunktet med CCS, få tak i mer gass og olje som kan brennes, og fortsette forurensningen. Så flott om man da kan få andre land til å betale for at vi skal kunne produsere mer fra de gamle brønnene, som de fremdeles kjøper produkter fra.

RJK tror egentlig vi er ganske enige om CCS også.

Jeg skriver at jeg er skeptisk. Burde også presisert at at det å fylle tomme olje/gassbrenner med CO2 kan være et alternativ. Bruke det for å utvinne mer er tvilsom business i likhet med elektrifisering av sokkel.

Bruk av co2 er der det kan gjøres er jo no brainer, vi burde ikke produsere ting vi allerede har for mye av 👍🏼

[RJK]

Nå er magasinene uten for NO1 smekkfulle, men i eksportområdet er de på 75% og strømprisen er fem ganger høyere enn resten av landet.

Hva er kommentaren fra «Distriktsenergi» jo da, problemet er ikke at prisen er høy i ett område, det er flaskehalsene som er problemet, de forhindrer jo at ikke prisen er like høy overalt. 

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/femdobbelt-sa-dyr-strom-i-sor-norge-som-resten-av-landet-1.16518309

Hvor mye strøm må NO1 produsere for at de skal få en slik flaskehals som ville gjort prisen normal der også? Antagelig er det vel 2800 MWh som skal til for å kompensere, eller et annet sykt tall.

At disse folka som argumenterer for høyere priser klarer å sove godt om natta er helt utrolig 🙈

Ja, ganske drøyt at vi har hatt en ekstremt våt måned og så har heller ikke NO2-vannmagasinene økt mer enn normalt for årstiden (ekstrem eksport). Der er og magasinene 3/4 fulle, som er litt mindre enn snittet. NO2 prisene har vært litt høyere enn NO1 og, pga kablene.

Dette er vel en kombinasjon av at mesteparten av nedbøren falt på østsiden, og magasinene har aller størst kapasitet på vestsiden. Hans kunne sånn sett tatt turen lengre vest slik at det ble mer balansert mot forskjellen i ubenyttet lagringskapasitet.

Så kommer i tillegg effekten av at man kan eksportere mer fra NO2 når det er godt med vann i magasinene nå, så man har ikke hatt det store behovet for å "importere" fra øst.

Nå vet jeg ikke helt hvor flinke vi er til å styre dette selv, og om begrensningen har ligget i overføringskapasitet mellom NO1 og NO2, slik at NO2 ikke har kunnet utnyttet særlig mer av produksjon i NO1 når man ev slapp ned vann for å ha lagringskapasitet til å ta i mot all nedbøren fra  Hans.

Tenker dette er noe @hELgenen sikkert kan svare bedre på.

Nei, det er en myte at "mesteparten falt på østsiden". Grunnen til at det gikk så ille på østsiden er at alt samles opp i samme dal, og at det er så mye flate områder, og så har en ikke laget en skikkelig bred og dyp "elveleie" vannet kan gå. På vestlandet går det meste ned i havet et sted.

Norges største vannkraftverk er forresten i NO2 (over 3 TWh i året), og her regnet det over 300 mm i juli. Men det er ganske lett å se på statistikken hvor all strømmen går - Den går til Tyskland, Danmark, Storbrittania og Nederland - fra NO2. AKKURAT NÅ vises at en eksporterer så mye remmer og tøy kan tåle...dermed får en ikke bygget opp vannmagasinene mer enn en gjør, selv om vannstanden har steget over 20 meter i Blåsjø, som er det største vannet. Nedenfor ser en også hvor mye vi netto har eksportert (det grønne) og importert (det lille sorte).

Misforstå meg rett - jeg synes det er bra vi kan hjelpe litt til med Europa, samtidig som vi selv tjener penger på strøm, men at vi skal flate ut på 75% synes jeg er litt tidlig...da bør en heller ha litt is i magen, og bygge opp magasinene litt til, og kunne selge strømmen til vinteren heller...kan jo og tjene mer til Europa.

Synes egentlig du sier mye av det samme som meg, men samtidig sier jeg tar feil. F.eks. så sier jeg jo at lagringskapasiteten er størst vestpå. Når du sier at Norges største vannkraftverk er i NO2, så bekrefter du jo bare det jeg skrev. De har de største bassengene (=mer lagringskapasitet), og derved og de største kraftverkene. Ergo kan de lettere ta vare på den nedbøren som siger inn til kraftverkene.

Ja, selvsagt gikk nedbøren som falt på Østlandet ned i gjennom de 3 store hovedårene for vann, og alle skulle mer eller mindre ned på samme tid og nesten samme vei. Ut i havet skal det jo til slutt uansett, men det kommer jo veldig an på både geografien og hvordan befolkningen er bosatt, og hvordan veinettet er bygd opp.

Elver som går fort ut i havet uten å passere bebyggelse som bor helt nede i vannkanten, er det  mindre fare for. Og man må jo og se dette i forhold til hvordan nedbøren ellers fordeles mellom områdene.

De fleste veiene og togstrekningene som ble berørt, var såvidt jeg fikk med meg, på den østlige delen av landet. Og slik virket og kjernen for nedbøren å treffe.

Jeg ser at Bergen fikk litt mere nedbør gjennom de 30 siste dagene (178,0 mm) enn Oslo (164,1 mm) på 14 nedbørsdager mot 20 nedbørsdager i Oslo, selv om Oslo hadde den våteste dagen (57,3 mm mot 45,3 mm). Men dette er bare de 2 byene.

Oslo: https://www.yr.no/nb/historikk/graf/1-72837/Norge/Oslo/Oslo/Oslo?q=siste-30-dager
Bergen: https://www.yr.no/nb/historikk/graf/1-92416/Norge/Vestland/Bergen/Bergen?q=siste-30-dager

Når vi snakker om nedbøren som falt over Sør-Norge, så er jo det viktigste kriteriet om det faller i området som renner vestover og ut mot kysten i forhold til det som renner ned i øst, og det som mest av alt renner ned til Sørlandet.

Så må jeg si jeg ikke er så vant til å lete disse tallene for områdene det gjelder, og du sitter kanskje med mer tilgang til infoen og er mer vant til å lete opp de riktige tallene, som kanskje er bak murer som krever tilgang for å få sett..

Jeg kan selvsagt ta feil her, så har du gode tall som skiller på hvilken side av fjellene nedbøren falt, og i hvilke mengder, så er det bare å dele.

Så er det jo og det jeg skriver om at det er via kablene fra NO2 det nå hovedsakelig eksporteres fra, og da blir selvsagt prisene deretter for disse områdene. Så der er vi jo faktisk enige, der og.

Det jeg spurte om, var om du Helgenen så noen god grunn til at NO1 ikke eksporterte mer til NO2 for å motvirke prisene litt mere. Er det flaskehalser som gjør at man ikke eksporterte mer den veien, at NO2 ikke ville "kjøpe" fra NO1 eller at man var mer opptatt med å motvirke skadene fra Hans, enn å produsere på det vannet som ble sluppet ut? Altså at det ikke gikk gjennom turbinene.