Hva er det med strømprisene?

[hELgenen]

Men vi har jo råd til begge deler...både havvind og alt det andre.....

Jeg er ikke enig i dette. Jeg mener politikere i dag opptrer irrasjonelt og handler i klimafrykt.

Dermed får vi saker som dette :

https://www.nrk.no/innlandet/vil-unnga-at-solkraft-blir-like-kontroversielt-som-vindkraft-1.16427534

Nå vil folk rive ned natur og miljø i ren panikk for klima. De kunne ha boltet solceller på hvert bygg i Oslo Sentrum isteden - men neida - de skal rive ned natur. Så jeg forstår godt at noen vil ta tak i dette før konflikten blir for stor.

[Radial]

Ironisk nok, den nye nettleiemodellen som skal prøve å hindre høye effektuttak - lammer nå solcelle-produksjonen til de som vil selge.

Man må altså kanskje utføre disse dyre oppgraderingene uansett? Akkurat som jeg sa vi bare "skulle gjort" tidligere i tråden.
Heller litt overdimensjonert nett enn underdimensjonert, da har man fleksibilitet.. som feks solcelle-energi med høye effekter (totalt sett) inn i strømnettet igjen også.

[RJK]

Ironisk nok, den nye nettleiemodellen som skal prøve å hindre høye effektuttak - lammer nå solcelle-produksjonen til de som vil selge.

Man må altså kanskje utføre disse dyre oppgraderingene uansett? Akkurat som jeg sa vi bare "skulle gjort" tidligere i tråden.
Heller litt overdimensjonert nett enn underdimensjonert, da har man fleksibilitet.. som feks solcelle-energi med høye effekter (totalt sett) inn i strømnettet igjen også.

Helt korrekt. Og vi må jo ha nett som tåler toppene i de kalde årstidene. At det da skal være et problem nå som været er fint og forbruket lavt, er rett og slett tragisk og patetisk, samt ironisk på samme tid.

[hELgenen]

Helt korrekt. Og vi må jo ha nett som tåler toppene i de kalde årstidene. At det da skal være et problem nå som været er fint og forbruket lavt, er rett og slett tragisk og patetisk, samt ironisk på samme tid.

Bare for å korrigere deg 180 grader! Det du sier der er en total misforståelse av hva som faktisk skjer.
Forbruket som mates inn fra solceller i fordelingsnettet kan fort bli MYE høyere enn forbruket som tas ut en kald vinterdag. Poenget er at når solen står på så mater ALLE solceller inn effekten samtidig i et gitt fordelingsnett i et definert geografisk område - når solen skinner hos deg - så skinner den også hos naboen - bokstavelig talt.

Når kulden setter inn er det noen som kommer hjem kl 14,15,16 osv..og noen er ikke hjemme i det hele tatt - så den samlede effekten en kald vinterdag er aldri antall hus multiplisert med maks effekt pr hus. Historisk har man brukt velanders formel som dimensjonerende faktor for å beregne effekten som nettet skal håndtere. Deretter har man benyttet økonomisk dimensjonering på kabler/ledninger basert på denne effekten. Så først finner man frem til maks samlet effekt som forventes i fordelingsnettet basert på en forventet samtidighet. Deretter kjører man økonomisk dimensjonering på dette som i praksis ALLTID vil gi høyere dimensjonering på kabel en rent teknisk dimensjonering. 
Dermed overdimensjonerte man gjerne i fordelingsnettet tidligere. MEN - samtidigheten på den effekten man benyttet i prosjekteringen ble aldri slik som solceller vil bidra med. Kort fortalt - man trenger nå ENNÅ større kabler. Og da har jeg ikke tatt hensyn til at når det er varmt så er tapet ennå større - mao om sommeren krever samme effekt ennå større dimensjon enn samme effekt på vinterstid. Jeg har prosjektert hundrevis av fordelings anlegg på hele østlandet i min tidligere jobb og dette med solceller snur bildet totalt på hodet.

Her er en rapport fra Statnett som forklarer litt om utfordringene :

https://publikasjoner.nve.no/rme_eksternrapport/2020/rme_eksternrapport2020_09.pdf

Om produksjonen er høyere enn lasten om vinteren, kan det til slutt bli innmatingseffekten sommerstid som er den dimensjonerende belastningen i lavspentnettet.

Eneste fornuftige løsning er krav om lagring dersom solcellene overstiger en viss størrelse.
F.eks 6-7 kw . Dette fordi man ellers vil tvinge nettselskapene til å ta en formidabel investering.
Og hele formålet med disse smarte målerne i sin tid var faktisk at nettselskapene skulle kunne redusere
sine investeringer. Man diskuterte heftig i bransjen om denne investeringen på mangfoldige milliarder med nye smartmålere ville være formålstjenelig - og trumfkortet den gangen var nettopp mindre investeringsbehov i nettet.

Det er nemlig ekstremt dyrt - mye dyrere enn å dra frem en fiberkabel.

Nå står nettselskapene overfor en ny utfordring...og det viktige her er at man må bruke hodet og sikre at man kan
ta vare på energien som genereres...så lagring må til...Ellers vil vi stoppe produksjonen og risikere en overinvestering i anlegg - som igjen vil medføre en total unødvendig rasering av natur og miljø......

[RJK]

Helt korrekt. Og vi må jo ha nett som tåler toppene i de kalde årstidene. At det da skal være et problem nå som været er fint og forbruket lavt, er rett og slett tragisk og patetisk, samt ironisk på samme tid.

Bare for å korrigere deg 180 grader! Det du sier der er en total misforståelse av hva som faktisk skjer.
Forbruket som mates inn fra solceller i fordelingsnettet kan fort bli MYE høyere enn forbruket som tas ut en kald vinterdag. Poenget er at når solen står på så mater ALLE solceller inn effekten samtidig i et gitt fordelingsnett i et definert geografisk område - når solen skinner hos deg - så skinner den også hos naboen - bokstavelig talt.

Når kulden setter inn er det noen som kommer hjem kl 14,15,16 osv..og noen er ikke hjemme i det hele tatt - så den samlede effekten en kald vinterdag er aldri antall hus multiplisert med maks effekt pr hus. Historisk har man brukt velanders formel som dimensjonerende faktor for å beregne effekten som nettet skal håndtere. Deretter har man benyttet økonomisk dimensjonering på kabler/ledninger basert på denne effekten. Så først finner man frem til maks samlet effekt som forventes i fordelingsnettet basert på en forventet samtidighet. Deretter kjører man økonomisk dimensjonering på dette som i praksis ALLTID vil gi høyere dimensjonering på kabel en rent teknisk dimensjonering. 
Dermed overdimensjonerte man gjerne i fordelingsnettet tidligere. MEN - samtidigheten på den effekten man benyttet i prosjekteringen ble aldri slik som solceller vil bidra med. Kort fortalt - man trenger nå ENNÅ større kabler. Og da har jeg ikke tatt hensyn til at når det er varmt så er tapet ennå større - mao om sommeren krever samme effekt ennå større dimensjon enn samme effekt på vinterstid. Jeg har prosjektert hundrevis av fordelings anlegg på hele østlandet i min tidligere jobb og dette med solceller snur bildet totalt på hodet.

Her er en rapport fra Statnett som forklarer litt om utfordringene :

https://publikasjoner.nve.no/rme_eksternrapport/2020/rme_eksternrapport2020_09.pdf

Om produksjonen er høyere enn lasten om vinteren, kan det til slutt bli innmatingseffekten sommerstid som er den dimensjonerende belastningen i lavspentnettet.

Eneste fornuftige løsning er krav om lagring dersom solcellene overstiger en viss størrelse.
F.eks 6-7 kw . Dette fordi man ellers vil tvinge nettselskapene til å ta en formidabel investering.
Og hele formålet med disse smarte målerne i sin tid var faktisk at nettselskapene skulle kunne redusere
sine investeringer. Man diskuterte heftig i bransjen om denne investeringen på mangfoldige milliarder med nye smartmålere ville være formålstjenelig - og trumfkortet den gangen var nettopp mindre investeringsbehov i nettet.

Det er nemlig ekstremt dyrt - mye dyrere enn å dra frem en fiberkabel.

Nå står nettselskapene overfor en ny utfordring...og det viktige her er at man må bruke hodet og sikre at man kan
ta vare på energien som genereres...så lagring må til...Ellers vil vi stoppe produksjonen og risikere en overinvestering i anlegg - som igjen vil medføre en total unødvendig rasering av natur og miljø......

Det scenariet ditt krever vel 100 % utbredelse av solcellepaneler i nabolaget. Mulig det kan være såpass i ett og annet område med stor overvekt av eneboliger og 2-3 og 4-delte boenheter, men generelt sett er vel tallet langt lavere. Kanskje godt under 50 % de fleste steder. Og enda lavere der det er mye blokk-bebyggelse.

Vi har jo tilsvarende "skrekkscenarie" med julaften eller nyttårsaften der studenter og andre i familien kommer hjem, man har julebakst og langtidsstekt julemat i mange av dagens timer, og så skal selvsagt "alle" spise i 4-5-tiden, og kaffe og kaker stå klare til gaveåpningen kl. 6, så også de yngste kan være våken og med på dette, som tross alt er for dem.

Og selvsagt faller dette på årets kaldeste vinterdag, bare for å gjøre det helt komplett. Ja, så skal alle sitte med mobilen til lading samtidig som man skal forevige dette med bilder og snaps og posting på instagram, facebook, twitter og Tiktok, og sikkert noen plattformer til.

[hELgenen]

Juleribbetoppen er en myte..
Effektmaks i Norge skjer ikke da.
Jeg har selv sittet og sett på denne juleribbetoppen live flere år..bare glem det hele.

[turfsurf]

Etter hvert som elbiler når full utbredelse så må man investere i lokalnett. Elbiler kan skape større last i flere timer enn mange solcelleanlegg.

Det er bare å begynne å investere, når alt skal elektrifiseres så må alt dimensjoneres bedre.

Bedre å lage ett robust nett i Norge enn flere utenlandskabler.

[THE]

Hvis vi vil ha billigere strøm er det bare noen få alternativer som kan bygges ut. Landbasert vind og ny vannkraft ligger på kostpris på 35-40 øre/kWt. Bakkemonterte solkraftanlegg kan også være aktuelt.

Bunnfast havvind har kostpris på ca 80 øre/kWt og flytende havvind kostpris på ca 115-130 øre/kWt. Dvs. at utbygging av havvind kan aldri bli lønnsomt om vi skal få lavere strømpriser. I tillegg er realiteten at salgsprisen fra havvindanleggene ofte vil ligge mellom -10 øre/kWt og noen få øre/kWt, dvs. at det må enorme subsidier til for å drifte installasjonene i all overskuelig framtid.

Min mening er at det hadde vært mye mer gunstig å spytte inn disse 23 mrd. subsidiekronene som skal brukes til havvind i første omgang til ENØK-tiltak via Enova. Støtte til ENØK,  batteribanker, solcelle på bygg osv. kan bidra til redusert forbruk, forbruk på mer gunstig tidspunkt og også en god del ny energiproduksjon. Havvind vil ofte produsere når vi ikke har behov for strømmen, og skal i tillegg bare brukes i innenlands. Jeg tror det medfører at en stor del av vindmøllene må stanses når det er gode vindforhold fordi det ikke er mulig å bli kvitt strømmen. Jeg er egentlig tilhenger av både vindkraft- og solkraftutbygging, men da må det tenkes mer helhetlig på energisystemer for at det skal ha noen hensikt.

Hvor har du priser på 80 øre fra? Dagger Bank ble bygget med pris på 45 øre per kWh og tilsvarende priser og lavere for siste tyske og danske utbygginger (bunnfaste turbiner i Nordsjøen). Dessuten så behøver Norge mer strøm, og hvor skal strømmen komme fra om ikke fra havvind? Har du noe bedre og billigere alternativ? Tør også minne om at snittpris for strøm i NO1 (Oslo) var på 192 øre per kWh i 2022. Ikke det at det er en normalpris. Vi bør ned på det prisen var tidligere altså ca 35 øre. Ny strøm har alltid vært dyrere en mesteparten av strømmen som kommer fra nedbetalt vannkraft. Kanskje må vi igjen subsidiere vindkraft (og all annen ny kraft) for at ny kraft skal interessere de som bygger ut? Sammenhengene er ikke mer kompliserte enn angitt her!

Ketill Jacobsen, du bør vel lære deg å lese bedre før du kritiserer. Dogger Bank Havvindpark ligger på en bank i sjøen, der dybden er rundt 35 til 50 meter, så her står disse fast i havbunnen. De er altså ikke flytende, men faste.

Om du skal kritisere @THE sine priser for flytende havvind, så bør du se på faktisk flytende vindparker, og ikke komme drassende med tall for bunnfaste anlegg. Der er jo tallene hans lik de du selv viser til, nemlig i området 35-40 øre.

Jeg har sett flere beregninger av kostnader for forskjellige typer kraftproduksjon. Ketill Jakobsen hevder korrekt at jeg har kommet med ca. 80 øre/kWt som kostpris på strøm fra bunnfast havvind. Landbasert vind, vil si vindkraft plassert på fast land, f.eks. slik som det omstridte Fosen-prosjektet. Her er en artikkel som viser til pris for landfast havvind på ca. 85 øre/kWt som snittpris på internasjonal produksjon (https://www.finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2022/06/14/7881482/33-gw-havvind-et-historisk-tapsprosjekt). Det er ingenting som er bedre enn om kostnadene er lavere enn jeg tror.

Ellers mener jeg at vi må bygge ut vind- og solenergi, men det må være i kombinasjon med regulerbar kraft. Dvs. at vi MÅ bygge ut andre energikilder OG energilagingssystemer parallelt for å kunne utnytte sol- og vindenergi på en god måte. Nå er det begrenset hvor mye mer vi kan bygge ut av ny vannkraft i Norge, men vi kan sikkert oppgradere flere eksisterende vannkraftanlegg med nye/flere turbiner for å øke effekt. Pumpekraft er et potensiale på flere vannkraftanlegg, dette kan være med å bidra til å ta unna noe av overproduksjonen fra sol- og vind når det er gode forhold og lavt forbruk. Batterilagring for å håndtere kortere perioder med overproduksjon er en mulighet, lagring i form av hydrogen en mulighet som også kan brukes både i industriprosesser, som drivstoff i skip, som langtidslagring mtp. produksjon av strøm. Uansett kan vi ikke (Europa som helhet) basere seg på at all strøm skal komme fra sol- og vindkraft. Det er ikke praktisk mulig å bygge ut store nok lagringsmedier for å håndtere de enorme forskjellene i produksjon fra vind- og solenergi, det vil i alle fall bli veldig kostbart, og medføre at strøm med høy produksjonspris blir enda mye dyrere.

[Ingeniøren]

Og der kom tillatelsen fra Glitre Nett om å sende mine 10 kW ut på nettet    - (Puh )

[ToWalkOrDrive]

Her er en sak som tar opp en av problemene med solcelle anlegg.

https://www.nettavisen.no/okonomi/da-rebekka-skulle-ta-i-bruk-solcellepanelet-fikk-hun-sjokkbeskjeden/s/5-95-1126118

Som jeg har skrevet før i denne tråden så vil nye solcelle anlegg kunne øke nettleien for alle kunder. Så i praksis tvinges alle kunder å være med på å dekke inn investering andre gjør i sitt anlegg...En ganske absurd situasjon,men reell.

Kanskje hun kunne hentet en av de mange forlatte gravemaskinene på landet, og fått laget et vinsj/generator-system som heiset opp gravemaskinen ved hjelp av solcellestrømmen, og når hun trenger strømmen igjen så senkes gravemaskinen og vinsjen/generatoren genererer strøm igjen... Funker sikkert bra siden hun har gård, og dermed god plass. Kan evt senkes ned i en tom silo 

Er for øvrig overrasket over hvor mange forlatte gravemaskiner som står rundt omkring på sør-vestlandet. Sikkert dårlig returordning.

[ToWalkOrDrive]

Men vi har jo råd til begge deler...både havvind og alt det andre.....

Jeg er ikke enig i dette. Jeg mener politikere i dag opptrer irrasjonelt og handler i klimafrykt.

Dermed får vi saker som dette :

https://www.nrk.no/innlandet/vil-unnga-at-solkraft-blir-like-kontroversielt-som-vindkraft-1.16427534

Nå vil folk rive ned natur og miljø i ren panikk for klima. De kunne ha boltet solceller på hvert bygg i Oslo Sentrum isteden - men neida - de skal rive ned natur. Så jeg forstår godt at noen vil ta tak i dette før konflikten blir for stor.

Ser det står et regnestykke hvor mye strøm de kan få ut på disse solcelleparkene. Regner en det om per mål så er det altså 75000 kWh per mål....så ca 3 eneboliger per mål.... Ikke fantastisk...

kanskje Norge heller bør investere i solcellebedrifter i Spania, så kan de stå ute i øde solrike områder der...så kan Tyskerne kjøpe denne strømmen i stedet for norskere strøm.

[Ingeniøren]

Her er en sak som tar opp en av problemene med solcelle anlegg.

https://www.nettavisen.no/okonomi/da-rebekka-skulle-ta-i-bruk-solcellepanelet-fikk-hun-sjokkbeskjeden/s/5-95-1126118

Som jeg har skrevet før i denne tråden så vil nye solcelle anlegg kunne øke nettleien for alle kunder. Så i praksis tvinges alle kunder å være med på å dekke inn investering andre gjør i sitt anlegg...En ganske absurd situasjon,men reell.

Kanskje hun kunne hentet en av de mange forlatte gravemaskinene på landet, og fått laget et vinsj/generator-system som heiset opp gravemaskinen ved hjelp av solcellestrømmen, og når hun trenger strømmen igjen så senkes gravemaskinen og vinsjen/generatoren genererer strøm igjen... Funker sikkert bra siden hun har gård, og dermed god plass. Kan evt senkes ned i en tom silo 

Er for øvrig overrasket over hvor mange forlatte gravemaskiner som står rundt omkring på sør-vestlandet. Sikkert dårlig returordning.

Dette er vel kanskje et eksempel på egeninnsats på tak og overlate den siste biten til elektrikeren, som vi snakket om lengre opp. Da går det gjerne slik og vet ikke om jeg synes så veldig synd på dama...

En seriøs aktør, som min, melder dette inn i god tid slik at ting er avklart før man går i gang.

[Ketill Jacobsen]

Jeg har sett flere beregninger av kostnader for forskjellige typer kraftproduksjon. Ketill Jakobsen hevder korrekt at jeg har kommet med ca. 80 øre/kWt som kostpris på strøm fra bunnfast havvind. Landbasert vind, vil si vindkraft plassert på fast land, f.eks. slik som det omstridte Fosen-prosjektet. Her er en artikkel som viser til pris for landfast havvind på ca. 85 øre/kWt som snittpris på internasjonal produksjon (https://www.finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2022/06/14/7881482/33-gw-havvind-et-historisk-tapsprosjekt). Det er ingenting som er bedre enn om kostnadene er lavere enn jeg tror.

Ellers mener jeg at vi må bygge ut vind- og solenergi, men det må være i kombinasjon med regulerbar kraft. Dvs. at vi MÅ bygge ut andre energikilder OG energilagingssystemer parallelt for å kunne utnytte sol- og vindenergi på en god måte. Nå er det begrenset hvor mye mer vi kan bygge ut av ny vannkraft i Norge, men vi kan sikkert oppgradere flere eksisterende vannkraftanlegg med nye/flere turbiner for å øke effekt. Pumpekraft er et potensiale på flere vannkraftanlegg, dette kan være med å bidra til å ta unna noe av overproduksjonen fra sol- og vind når det er gode forhold og lavt forbruk. Batterilagring for å håndtere kortere perioder med overproduksjon er en mulighet, lagring i form av hydrogen en mulighet som også kan brukes både i industriprosesser, som drivstoff i skip, som langtidslagring mtp. produksjon av strøm. Uansett kan vi ikke (Europa som helhet) basere seg på at all strøm skal komme fra sol- og vindkraft. Det er ikke praktisk mulig å bygge ut store nok lagringsmedier for å håndtere de enorme forskjellene i produksjon fra vind- og solenergi, det vil i alle fall bli veldig kostbart, og medføre at strøm med høy produksjonspris blir enda mye dyrere.

Det er litt tragisk at du siterer Jan Emblemsvåg som er Norges fremste klovn i forskningsverden. Det han kommer med har lite med realitetene å gjøre. Når det gjelder priser på strøm fra bunnfaste vindturbiner er historiske data for kostnader fullstendig ubrukelig da prisene har gått ned år for år. En må derfor se på de tre siste representative prosjektene og her er Dogger Bank et godt eksempel.

Med hensyn til strømbalanse til enhver tid, så er det bare å se på hva Tyskland gjør. Landet skal ha 80% av all strøm fra fornybart i 2030 og samtidig elektrifisere for å redusere bruk av fossile brensler (altså sterkt økende strømproduksjon for å erstatte energien fra fossilt). I takt med at kull fases ut i 2030 vil Tyskland bygge ut gasskraftverk for å sikre strømbalanse til enhver tid. Naturgassen til gasskraftverkene vil etter hvert erstattes av hydrogen. Tyskland har altså en enkel løsning med etter hvert 100 fornybar energi, null bruk av fossile brensler og garantert balanse til enhver tid (gasskraftverk, fem ganger høyere strømproduksjon, stor andel strøm til fremtidens drivstoff hydrogen, ingen særlig økning i behovet for øyeblikkelig strøm).

Til RJK er det bare å si: les innlegg før du kommenterer dem!

[THE]

Her er kilden jeg har brukt tidligere når jeg har sett på kostpris på strømproduksjon. https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/

Det er vel også slik at utbyggingskostnader for flytende havvind vil reduseres etter hvert som teknologien modnes. Uansett så vil jeg tro at flytende installasjoner på store dyp krever vesentlig her vedlikehold enn landbaserte anlegg. I tillegg er det store investeringer som skal til på nettsiden for å knytte havvind til kraftnettet, så det er veldig optimistisk å tro at havvind skal komme ned på samme kostpris pr kWt som det vi har vært vant til å betale for strømmen tidligere.

Ellers lurer jeg på om du har noen oppdaterte tall på kostnad for hydrogenproduksjon? Tidligere har det vært hevdet (uten at jeg vet om det er riktig) at produksjonsanlegg for grønn hydrogen er så dyr at det er behov for produksjon 24/7 for å få økonomi i dette. Med stor overproduksjon av strøm fra sol- og vindkraft deler av tiden så må nok hydrogenproduksjon ta unna mye av dette overskuddet, men hvis det er ulønnsomt å bygge ut hydrogenanlegg uten at man kan produsere 24/7 så har man kanskje ikke løst så mye hvis ikke staten skal gå inn med kjempesubsidier til denne industrien også?

[Ketill Jacobsen]

Her er kilden jeg har brukt tidligere når jeg har sett på kostpris på strømproduksjon. https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/

Det er vel også slik at utbyggingskostnader for flytende havvind vil reduseres etter hvert som teknologien modnes. Uansett så vil jeg tro at flytende installasjoner på store dyp krever vesentlig her vedlikehold enn landbaserte anlegg. I tillegg er det store investeringer som skal til på nettsiden for å knytte havvind til kraftnettet, så det er veldig optimistisk å tro at havvind skal komme ned på samme kostpris pr kWt som det vi har vært vant til å betale for strømmen tidligere.

Ellers lurer jeg på om du har noen oppdaterte tall på kostnad for hydrogenproduksjon? Tidligere har det vært hevdet (uten at jeg vet om det er riktig) at produksjonsanlegg for grønn hydrogen er så dyr at det er behov for produksjon 24/7 for å få økonomi i dette. Med stor overproduksjon av strøm fra sol- og vindkraft deler av tiden så må nok hydrogenproduksjon ta unna mye av dette overskuddet, men hvis det er ulønnsomt å bygge ut hydrogenanlegg uten at man kan produsere 24/7 så har man kanskje ikke løst så mye hvis ikke staten skal gå inn med kjempesubsidier til denne industrien også?

For hydrogen regner en etter hvert å komme ned på en pris på rundt 10 kr per kg, altså ca 30 øre per kWh (om ca 10 år). I dag produseres solstrøm ned til 10 øre per kWh og NEL påstår at hydrogen koster ca det doble av strømkost. EU satser på to ting 1) utfasing av alle fossile brensler ca 2040 2) hydrogen skal for det meste erstatte fossil energi til transport, til prosessindustri (stål, jern, sement etc) og til ammoniakk som er en meget stor anvendelse (fornybar strøm->hydrogen->ammoniakk). My tyder på at energi i fremtiden blir billigere enn dagens energi (mest basert på fossil energi). En ser det jo allerede i dag. Gasskraftverk har ikke vært lønnsomme på mange år, de fleste kullkraftverk er ikke lønnsomme, atomkraft behøver store subsidier (ser bort fra 2021 og 22 som var unntaksår). Strøm har også den fordel at en får ut ca to til tre ganger mer nyttig energi i forhold til fossilt.

Ellers sett deg inn hva Elon Musk sier om fremtidens energi og hvilke planer EU har og hva IEA sier om verdens energifremtid. De mener stort sett det samme, fossilt ut, storstilt elektrifisering (mye via hydrogen), strøm basert på sol og vind, atomkraft en ubetydelig rolle.