Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Hva er det med strømprisene?

Startet av Mobileum, fredag 16. juli 2021, klokken 13:06

« forrige - neste »

RJK

På tide å la være å følge avsporingsforsøkene, og komme tilbake til topic!

:police: :police: :police:
Hyundai Kona Dark knight metallic med soltak - Kø# 2500, bil utlevert mars -19
Bosted Oslo

Elbilforum admin


arthur

Sitat fra: Ketill Jacobsen på onsdag 22. mars 2023, klokken 21:12
Sitat fra: arthur på onsdag 22. mars 2023, klokken 18:05Hva med, forsøksvis, holde seg til sak og ikke være så fokusert på person så får du mere fokus på fakta?

"Drivstofforbruket forteller oss da at de årlige CO2-utslippene fra ett containerskip tilsvarer om lag 56 000 biler, så lenge containerskipet seiler 174 000 kilometer på ett år, og hver av bilene kjører 15 000 kilometer i samme periode."

Et containerskip slipper ut like mye svovelgasser som 104 444 444 biler, altså om lag 100 millioner biler. Det er dobbelt så mange biler som i regnestykket i Facebook-innlegget, og Hassum har dermed god dekning for påstanden, så lenge det er snakk om svovelutslipp. Hadde vi regnet med EUs krav til svovelinnhold i bildrivstoff ville regnestykket vist mer enn 150 millioner biler.

https://forskning.no/klima-forurensning/stemmer-det-at-utslippene-fra-et-containerskip-tilsvarer-50-millioner-biler/287052

Sånn, nå kan du tygge deg gjennom kommentarer, innlegg og linker og kanskje roe deg ned litt?


Et stort skip som går døgnet rundt og året rundt (174.000 km tilsvarer ca 5.000 timer med en hastighet på 35 kmt) og bruker ca 50 millioner liter drivstoff, har en formidabel transportkapasitet.

Ellers skal jeg medgi at jeg var litt for rask knytte dine opprinnelige tall til svovelutslipp.

De tall og eksempler du fremsetter er det ingen uenighet om, men du mister ponget som ledet opp til diskujonen nå mht å legge ned smelteverkene i Norge, og hvorfor.

Bauxite/alumina transporteres i bulkskip mens ferdige prdukter går på containerskip (to helt forskjellig tyåe skip! eller på lastebil/tog.

Hvorfor skal man sende et bulkskip i ballast fra Norge (!) til Autralia for å hent en last med alumina, en last som på opprinnelsestedet i Australia er omdannet fra bauxite til alumina for å primært tilsette energi i Norge hvor det heller ikke er noe marked av betydning for det ferdige produktet, aluminium i forksjellige former og fasonger? Energien som kreves befinner seg også på utskipningsstedet i Australia!

Jeg ser andre har kommentert som om jeg mener at vi IKKE skal bruke aluminium, men noe annet, hvilket jeg over godet ikke har sagt, ment, nevnt eller hevdet, så igjen; la oss holde oss til sak og kommentere hva som er sagt (skrevet), ikke noe annet. Hvis noe er uklart kan man enkelt stille et spørsmål og slik få avklart eventuelle misforståelser.

Leser ellers i dag at:

Matematiker: De siste utenlandskablene har ikke ført til større prissmitte – tvert imot
Hvis de nyeste kablene til Tyskland og Storbritannia hadde ført med seg større prissmitte, så burde de norske prisene ha ligget nærmere de tyske etter at forbindelsene åpnet. I stedet er det motsatt.

Det skriver Kristoffer Rypdal, professor emeritus i anvendt matematikk ved UiT, i en kronikk i Nordnorsk Debatt.

Han har sett nærmere på strømprisene og tallene for eksport av strøm fra Sør-Vestlandet de siste årene. Hans konklusjon er at de to siste kablene ikke har gjort prissmitten fra de europeiske strømprisene større. Heller tvert imot.


Jeg kan selvfølgelig iIKKE gå god for de påstander han fremsetter, men uansett litt interresante påstander!

Miev 2014 - solgt
Kona 2018 - solgt
Kia e-Niro 2019 - solgt
Seat Mii Electric - november 2020- tilbakelevert
Hyundai Kona - april 2021
Polestar2 -desember 2022

hELgenen

Skal prøve å dra denne tråden inn på rett spor igjen ved å ta opp en problemstilling de færreste her inne kanskje er orientert om. Det handler om NBM og hvordan dette vil påvirke strømprisene de neste 5-10 årene.

NBM står for Nordic Balancing Model :

"The Nordic Balancing Model (NBM) is the program for updating the
Nordic balancing process in order to facilitate increased volumes of
variable renewable energy in the system, European market
integration and improved balancing market efficiency, while
maintaining operational security in the most cost-effective manner"

Dette er initiert av TSO'ene i samarbeid med EU - altså nettselskapene som drifter motorveiene i Norden - Statnett,SVK,Fingrid og Energinet. Formålet er som beskrevet over - men i praksis er det en revolusjon av kraftmarkedet som vil kreve massive investeringer for alle aktører og som etter min egen mening både vil øke kostnadene for sluttkundene,øke sansynligheten for omfattende feil i sentralnettet samt legge opp en infrastruktur som  vil kunne gjøre det enklere for stater som Kina og Russland å påvirke driften av nettet. Det er massive diskusjoner mellom nettselskaper og produksjonsselskaper omkring ulike elementer i denne omfattende planen. Tidligere er nevnt flytbasert kapasitetsberegning som så inngår i nordpools prisalgortime, men det ligger mye,mye mer her.
F.eks overgang til 15 minutter oppløsning helt ned til sluttkunder på sikt. Det som i dag definerer f.eks effektariffer er de 3 høyeste timene gjennom måneden - nå legger man opp at man på sikt kan gå over til f.eks de 3 høyeste 15 minuttene (ingen endelig beslutning på det er tatt ennå så vidt meg bekjent,men det legges tilrette for dette slik at det kan innføres på sikt). Det legges også inn åpning for at flere nye former for kraftproduksjon kan være med i systemdriften ved å tilby markedssreserver for nett stabilitet. I praksis kan en f.eks se for seg vindparker som holder produksjon tilbake ved pitche selve bladene for å så tilby den ekstra effekten de kan som systemtjenester. Mao. mye energi vi kunne fått levert billig ut til sluttkunder kan nå holdes tilbake for å tilby en tjeneste som er bedre betalt for eiere av vindkraft - en vindkraft som ofte ikke er eid av norske selskaper og som naturligvis heller ikke bidrar like mye til felleskapet som f.eks vannkraften. Mye er spennende og bra med det som dyttes frem av planer, men det TSO'ene tror de tjener på billigere drift vil etter min mening helt klart resultere i høyere kraftpris til sluttkundene fordi investeringene som kreves er formidable - og det man får igjen er ikke en bedre og sikrere kraftforsyning...

Dette er dessverre alt for teknisk til at folk flest klarer å holde seg orientert - men det vil helt klart påvirke kraftprisene fremover. Og det burde være en samfunnsdebatt omkring dette fordi nå ser det ut som TSO'ene engasjerer blårusser for å vise til reduserte kostnader på sin balanse - som helt klart vil dytte økte kostnader over på  produksjonsleddet. Og vi vet alle hvordan det går med kraftprisen dersom produsentene får økte kostnader....

Electric cars in Norway

På Debatten nå: Statkrafts millionbonuser hisser til debatt.

Sjefen må forsvare enorme bonuser. Er detr rart folk med høye strømregninger blir lei!

Motorwatt

Tesla S75D - 09/2018
__________________________________________________________________________________________________________

Electric cars in Norway

#6531
Sitat fra: Motorwatt på torsdag 23. mars 2023, klokken 21:41Det er milliard bonuser

Ja det har du helt rett i... den teksten kopierte jeg fra NRK TV og den teksten var overskriften på kveldens debattprogram.

Her er saken og jeg synes dette er bare trist å lese om dette:

https://www.dn.no/statkraft-sjefen-far-hoyere-bonus-for-dyr-strom/2-1-1277439

hELgenen

Sitat fra: Electric cars in Norway på torsdag 23. mars 2023, klokken 21:40På Debatten nå: Statkrafts millionbonuser hisser til debatt.

Sjefen må forsvare enorme bonuser. Er detr rart folk med høye strømregninger blir lei!

Helt naturlig å bli sint og oppgitt når man leser om dette og så kobler det til egen strømregning - slik f.eks Moxness og LO representanten gjorde. Men det viser dessverre også en total mangel på kompetanse. Alle store kraftprodusenter har minst 3 aktiviteter som i sum utgjør inntektsstrømmen. Det er :

  • Finansiell trading
  • Finansiell sikringshandel
  • Fysisk handel

Finansiell trading handler om å gå ut og inn av posisjoner - og jo mer volatilt markedet er - jo mer er det å tjene.
Finansiell sikringshandel er som navnet sier - en handel der man sikrer en andel av verdien av forventet produksjon. Man selger eller kjøper altså en viss mengde forventet produksjon til en avtalt pris. Så nettes dette regnskapsmessig opp mot fysisk handelspris.  De 2 første elementene her er altså finansielle instrumenter som ikke handles på Nordpool - men på finansielle børser f.eks Nasdaq. Det siste elementet her er fysisk handel som handles på Nordpool og som setter prisen på fysisk kraft og således din og min strømregning.

Så vidt jeg forstår så tjente Statkraft store penger på finansiell trading i 2018,2019,2021 og 2022, men tapte store penger på finansiell sikringshandel i 2021. Og det er summen av Finansiell trading + finansiell sikringshandel og fysisk handel som utgjør inntektsstrømmen for selskapet.
Bonusene som omtales er så vidt jeg forstår summen av bonuser utbetalt for alle 3 aktiviteter, men at de store bonusene ble utbetalt på finansiell trading som i stor grad ble utført på kontinentet gjennom en filial i Düsseldorf.

De som arbeider med finansiell handel har tradisjonelt alltid bedt om å få en provisjon av inntekten de genererer.
Hvor mye de kan generere avhenger av egen dyktighet, elementer av flaks, elementer av muligheter samt hvor stor lommebok selskapet kan stille til disposisjon for traderen. Er selskapet finansielt svært solid kan det gi traderen mulighet til å ta store posisjoner og følgelig få mulighet til å generere store inntekter, men også øke risikoen for selskapet.  Warren hadde et godt poeng ved å påpeke at det ikke var åpenhet rundt risikoen selskapet tok til enhver tid. Hvor mye man kunne risikere å tape er noe offentligheten ikke får vite dessverre.

Uansett - man kan ikke se seg blind på bonuser og koble det opp mot egen kraftpris slik f.eks Moxness og LO representanten gjorde. Moxness må en anta spilte dum og uvitende i et forsøk på å samle stemmer. LO representanten var generelt forferdet over at et selskap kan dele ut slike store bonuser og lot tilsynelatende å glemme at selskapet - selv om det er statseid kraftselskap, også opererer i et internasjonalt finansmarked hvor de må konkurrere med betingelser til tradere i dette markedet. Man kunne sikkert ment at selskapet ikke bør drive med trading og således ikke trenger å ansette folk som krever provisjon av overskuddet de genererer. Men det er litt som Stavrum var inne på - her har traderende til Statkraft faktisk hentet inn milliardbeløp fra utlandet og dyttet pengene rett inn statskassen - de har, sagt på en flåsete måte, "raidet" finansmarkedet på kontinentet. På veien til sluttlinjen på resultatregnskapet har Statkraft måttet gi fra seg en viss andel av inntekten i provisjon. Det er litt som en god eiendomsmegler som klarer å skaffe en fantastisk pris på boligen og krever en viss %-andel i provisjon. Ingen selgere klager om prisen går langt over forventning. I debatten i går så gikk Moxness og LO lederen hardt ut og mente at provisjonen var for høy samt feilaktig koblet det til kraftprisene man må betale i Norge.

Er vel ofte slik det blir i debatter - lite fakta kommer på bordet - og følelser og meninger kastes om hverandre i et forsøk på å male egen kake.

arthur

Godt innlegg fra hELgenen!

Det jeg reagerer på (uten å kjenne avtalene konkret) er at med tanke på størrelsen på bonusene og antall ansatte dette gjelder (traderne= så kan  det se ut som at det ikke er noen øvre grense for hvor store bonusene kan bli, eksempelvis ikke over en viss prosentdel av grunnlønn. En annen ting er at det kan synes som om det tap de påførte selskapet året før ikke ble motregnet mot fortjenesten de oppnådde i påfølgende år.

At selskapet setter grenser for hvor stor eksponering traderne kan ha/ta mot markedet er en selvfølge. men frykter at her har de ordninger hvor de kan tjene nærmest ubegrenset og arbeidsgiver tar alle tap de måtte påføre selskapet.

Gi traderne med dokumenterte resultater en attraktiv fast lønn, gjerne med muloighter for å (for)tjene bonus, men ha klare og tydelige begrensninger på hvor store disse kan bli for her synes det ikke å være tilfelle når man ser beløp avsatt til bonuser! 
Miev 2014 - solgt
Kona 2018 - solgt
Kia e-Niro 2019 - solgt
Seat Mii Electric - november 2020- tilbakelevert
Hyundai Kona - april 2021
Polestar2 -desember 2022

hELgenen

Sitat fra: arthur på fredag 24. mars 2023, klokken 07:28Godt innlegg fra hELgenen!

En annen ting er at det kan synes som om det tap de påførte selskapet året før ikke ble motregnet mot fortjenesten de oppnådde i påfølgende år.


Jeg tror det er så enkelt at det er individuelle bonuser og at de som arbeider med sikringshandel (der tapet ble gjort) - ikke er de samme menneskene som arbeider med trading.  Det er jo ganske typisk trading miljøer at man gjerne vil ha indidivuelle bonuser - ikke team bonuser. At man tilsynelatende ikke har satt en øvre grense på bonusen vs f.eks fastlønn er også noe snodig - men det skyldes vel sikkert også at disse traderene ikke vil ha slike avtaler - i alle fall må en anta at dette er opportunister som i bunn og grunn ikke ser verdien av å arbeide i team.

arthur

Ja, teambonuser bær være det riktige og av grunner som du vel nevner? I alle fall mener jeg at det bør være slik for de jobber for et og samme selskap og det vil gjøre noe med helheten i så måte, ikke bare en gjeng med individualister som tenker på bonus fremfor alt annet og går det til h...te så finner de seg en ny jobb og har allerede skummet (mer enn) nok fløte!
Miev 2014 - solgt
Kona 2018 - solgt
Kia e-Niro 2019 - solgt
Seat Mii Electric - november 2020- tilbakelevert
Hyundai Kona - april 2021
Polestar2 -desember 2022

Ketill Jacobsen

Sitat fra: arthur på torsdag 23. mars 2023, klokken 16:13De tall og eksempler du fremsetter er det ingen uenighet om, men du mister ponget som ledet opp til diskujonen nå mht å legge ned smelteverkene i Norge, og hvorfor.



Jeg skjønner jo inderlig godt hva du mener! Som jeg har vist er energibruken/ressursbruken ved å sende alumina fra Brasil til Norge minimal i forhold til energi og kostnader ved å lage aluminiumet i Norge (men CO2-fri og billig strøm). Slik jeg ser det er det heller du som ikke skjønner opplagte sammenhenger og er ganske opphengt i ditt eget resonnement!

arthur

Jo takk, har for lengst skjønt at du ikke ser noe poeng i å forstå mitt, og andres (ref link) poeng så da foreslår jeg i all vennskapelighet at vi legger denne diskusjonen død. Blir ellers litt som diskusjonen med Christian Ringnes og Kaski hvor de ikke kunne bli enige om det ene tallet var større enn det andre og hva det i realiteten betød, og betyr!
Miev 2014 - solgt
Kona 2018 - solgt
Kia e-Niro 2019 - solgt
Seat Mii Electric - november 2020- tilbakelevert
Hyundai Kona - april 2021
Polestar2 -desember 2022

Ketill Jacobsen

Sitat fra: arthur på fredag 24. mars 2023, klokken 13:07Jo takk, har for lengst skjønt at du ikke ser noe poeng i å forstå mitt, og andres (ref link) poeng så da foreslår jeg i all vennskapelighet at vi legger denne diskusjonen død. Blir ellers litt som diskusjonen med Christian Ringnes og Kaski hvor de ikke kunne bli enige om det ene tallet var større enn det andre og hva det i realiteten betød, og betyr!

Skjønner at det er opportunt for deg å avslutte en diskusjon som har feilet for din del. Som sagt forstår jeg dine poenger. Samlet sett har du ikke noe poeng. Det er poenget. Hvilken link referer du til?

Counterpointer

Sitat fra: hELgenen på torsdag 23. mars 2023, klokken 17:26Skal prøve å dra denne tråden inn på rett spor igjen ved å ta opp en problemstilling de færreste her inne kanskje er orientert om. Det handler om NBM og hvordan dette vil påvirke strømprisene de neste 5-10 årene.

NBM står for Nordic Balancing Model :

"The Nordic Balancing Model (NBM) is the program for updating the
Nordic balancing process in order to facilitate increased volumes of
variable renewable energy in the system, European market
integration and improved balancing market efficiency, while
maintaining operational security in the most cost-effective manner"

Dette er initiert av TSO'ene i samarbeid med EU - altså nettselskapene som drifter motorveiene i Norden - Statnett,SVK,Fingrid og Energinet. Formålet er som beskrevet over - men i praksis er det en revolusjon av kraftmarkedet som vil kreve massive investeringer for alle aktører og som etter min egen mening både vil øke kostnadene for sluttkundene,øke sansynligheten for omfattende feil i sentralnettet samt legge opp en infrastruktur som  vil kunne gjøre det enklere for stater som Kina og Russland å påvirke driften av nettet. Det er massive diskusjoner mellom nettselskaper og produksjonsselskaper omkring ulike elementer i denne omfattende planen. Tidligere er nevnt flytbasert kapasitetsberegning som så inngår i nordpools prisalgortime, men det ligger mye,mye mer her.
F.eks overgang til 15 minutter oppløsning helt ned til sluttkunder på sikt. Det som i dag definerer f.eks effektariffer er de 3 høyeste timene gjennom måneden - nå legger man opp at man på sikt kan gå over til f.eks de 3 høyeste 15 minuttene (ingen endelig beslutning på det er tatt ennå så vidt meg bekjent,men det legges tilrette for dette slik at det kan innføres på sikt). Det legges også inn åpning for at flere nye former for kraftproduksjon kan være med i systemdriften ved å tilby markedssreserver for nett stabilitet. I praksis kan en f.eks se for seg vindparker som holder produksjon tilbake ved pitche selve bladene for å så tilby den ekstra effekten de kan som systemtjenester. Mao. mye energi vi kunne fått levert billig ut til sluttkunder kan nå holdes tilbake for å tilby en tjeneste som er bedre betalt for eiere av vindkraft - en vindkraft som ofte ikke er eid av norske selskaper og som naturligvis heller ikke bidrar like mye til felleskapet som f.eks vannkraften. Mye er spennende og bra med det som dyttes frem av planer, men det TSO'ene tror de tjener på billigere drift vil etter min mening helt klart resultere i høyere kraftpris til sluttkundene fordi investeringene som kreves er formidable - og det man får igjen er ikke en bedre og sikrere kraftforsyning...

Dette er dessverre alt for teknisk til at folk flest klarer å holde seg orientert - men det vil helt klart påvirke kraftprisene fremover. Og det burde være en samfunnsdebatt omkring dette fordi nå ser det ut som TSO'ene engasjerer blårusser for å vise til reduserte kostnader på sin balanse - som helt klart vil dytte økte kostnader over på  produksjonsleddet. Og vi vet alle hvordan det går med kraftprisen dersom produsentene får økte kostnader....

Problemet med disse systemene er at de er veldig kronglete å forstå. Minner om kryptovaluta, hedgefond, valutamegling eller andre systemer som mest av alt bidrar til at prosenten på toppen tar mesteparten av kaka og resten står mer eller mindre med lua i hånda.
Og uansett hva som forsøkes å gjøre for å regulere så tar de ikke ansvar. Exit serien er basert på virkelige karakterer og holdningen til samfunnsansvar er jo ikke påtagelig.

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA