Hva er det med strømprisene?

[Electric cars in Norway]

Counter,,,googla nå og du har rett...

https://www.bytt.no/erfaringer/strom/berum-energi/ybeoba/svindel-samarbeider-med-stromstotte

https://www.europower.no/bransjestruktur/nytt-selskap-skal-forhandle-om-strom-under-navnet-stromstotte--vi-synes-navnet-treffer-veldig-bra/2-1-1305111

[arthur]

Mye "artig" lesing her:

https://www.elklagenemnda.no/artikkelarkiv/

[Egil S]

Og det er tusen ganger verre for de som ikke har oversikt og muligheter til å orientere seg samtidig som de har dårlig råd. Dette sammenfaller desverre ofte.

Dette blir jo bedre når ordningene med støtte basert på faktisk timespris kommer på plass.

Som jo mange her på forumet er i mot fordi de da ikke kan game systemet så mye.

Jeg er motstander av støtteordninger på slike ting som strøm.
Det skal overhode ikke være nødvendig å ha støtteordning på strøm i det heletatt, strøm skal være en tjeneste som skal koste en fornuftig pris alle har råd til.
Å lage masse ekstra byråkrati for å ha støtteordninger for et primærbehov som strøm er så hinsides at jeg ikke finner ord.

Hva er det neste som skal stige til meningsløse priser og nye støtteordninger innføres? Vann, renovasjon, matvarer?
En liter melk koster 80-100kr, men så skal du få tilbake 90% av snittprisen på en måned som overstiger 30kr???

[arthur]

Vann, avløp og renovasjon er en tjeneste som vi alle får til den enkelte kommunes SELVKOST!

[Egil S]

Vann, avløp og renovasjon er en tjeneste som vi alle får til den enkelte kommunes SELVKOST!

Denne så jeg rett etter jeg postet innlegget over.

https://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/varsler-om-sjokkpriser-og-store-regninger-for-vann-og-avlop-6.158.943293.b479c3e225

Ser ut som artikkelen er oppdatert, når jeg så den på mobilen var den litt kortere og der tok de til ordet for støtteordninger fordi mange ville slite med så høye avgifter m.a.o. det vi har på strøm.
Jeg ser det nå er endret til å sette et pristak på tjenestene.

Men det tyder på at løsningen for mange er at man skal dele ut stønad i hytt og vær istedenfor å sørge for et prisnivå som folk kan leve med.

[RJK]

De svakest stilte har trolig i tillegg til strømstøtten også bostøtte og ekstra bidrag til å betale strømregningen om de ikke allerede bor et sted hvor hvrkren husleie eller strømpris er en del av deres daglige bekymringer da det dekkes av fellesskapet, deg og meg, gjennom skatteregningen

Husker det debattprogrammet - Debatten på nrk - der Fredrik spurte en av de mødrene som gråt og da ble selv Fredrik rørt. Jeg også. De som er vanskelig stilt til vanlig har fått det enda verre er mitt inntrykk. Det er bare trist.

SNIP

Det igjen må ikke medføre at vi alle skal oppføre oss som om NAV har ubegrenset med midler og at vi alle kan sette oss tilbake og overlate alt ansvar til "andre". Vi ser noen merkelige holdninger der ute; De rike skal straffes slik at de stikker av, vel med mindre de spiller fotball eller gitar for da kan de tjene ubegrenset og vi klapper alle sammen og heier på dem.

SNIP

Her må det være en gedigen misforståelse ute og går.

Grunnen til at man ønsker innføring av fastpris, eventuelt en høy strømstøtte-sats som starter med en lavere egenandel i disse tidene med spinnville strømpris, er jo nettopp det at dette bør ikke være NAV sin jobb.

Folk som har relativt normale eller noe under normale inntekter skal i utgangspunktet klare seg selv med penger til strøm, mat, husleie og de andre utgiftene man alle har.

Men nå er det stadig flere som bikker på feil side og må ha hjelp fra NAV, og de som allerede er så dårlig stilt, må nå ha enda mere hjelp. Men selv sosialklienter får jo reduksjon i inntektene om de mottar ekstrastønad til å dekke økte strømutgifter.

Det ender altså opp med enda større utgifter over NAVs budsjetter, samtidig som staten håver inn pga de samme, høye strømprisene.

Den endringen i strømstøtten vil nok lette problemene for de fleste, og spesielt de som ikke har evne og/eller kunnskap nok til å flytte forbruket til de billigste timene for å "vinne over strømstøtte-ordningen. Ulempen er som flere har antydet, mindre incitament til å flytte forbruket til timer som reduserer presset på strømnettet.

Må riktignok si at selv har jeg svært store problemer med å se at det er et reelt problem siden nettet uansett må takle perioder med høyt samtidig forbruk på visse vinterdager med svært kaldt vær i store deler av landet.

Som f.eks. dager/perioder med vedvarende høyttrykk og stort nedkjøling av bakken. Og spesielt om det sammenfaller med store høytidsdager da "alle" skal være hjemme og spise mat til tradisjonelt fastsatte tidspunkter, og maten fort tar timer å lage/steike.

Heldigvis fikk vi mye nedbør svært seint på høsten/tidlig vinter, samtidig som vi unngikk kulden som noen ganger kommer og gjør livet surt for de fleste. Og som vi vet, høyttrykk om vinteren betyr lite/null vind, slik at strøm og gasspriser hadde blitt skyhøye. Og enda værre hadde det blitt om ikke magasinene hadde fått normaliserte nivåer.

[turfsurf]

Jeg er motstander av støtteordninger på slike ting som strøm.
Det skal overhode ikke være nødvendig å ha støtteordning på strøm i det heletatt, strøm skal være en tjeneste som skal koste en fornuftig pris alle har råd til.
Å lage masse ekstra byråkrati for å ha støtteordninger for et primærbehov som strøm er så hinsides at jeg ikke finner ord.

Det er jeg helt enig i.

Poenget var at flere her på forumet klagde når regjeringen la frem støtte basert på timespris, som vil gjøre det mye enklere og tryggere for de som ikke kan automatisere og / eller justere forbruk etter priser som mange her på forumet (inklusiv meg) gjør.

Ellers burde det vel hete refusjonsordning, ikke støtte...

[Electric cars in Norway]

Det er jeg helt enig i.

Ja det er jeg enig i også, men nå har det blitt som det har blitt med støtteordninger for strøm. Strømmen burde vært normalt lav for oss i norge (les ti til femten øre) som er en vannkraftnasjon.

[hELgenen]

Jeg er motstander av støtteordninger på slike ting som strøm.
Det skal overhode ikke være nødvendig å ha støtteordning på strøm i det heletatt, strøm skal være en tjeneste som skal koste en fornuftig pris alle har råd til.
Å lage masse ekstra byråkrati for å ha støtteordninger for et primærbehov som strøm er så hinsides at jeg ikke finner ord.

Det er jeg helt enig i.

Poenget var at flere her på forumet klagde når regjeringen la frem støtte basert på timespris, som vil gjøre det mye enklere og tryggere for de som ikke kan automatisere og / eller justere forbruk etter priser som mange her på forumet (inklusiv meg) gjør.

Ellers burde det vel hete refusjonsordning, ikke støtte...

Støtteordninger gjør strømmen dyrere totalt sett.  Innretningen på støtteordningen kan også ha betydning for
hvor mye dyrere strømmen blir. Den ordningen som regjeringen går over på fra høsten vil gjøre strømmen dyrere totalt sett enn dagens ordning.

Fra høsten av vil husholdningene skjermes ennå mer for volatile priser. Dermed er intensivene for å redusere eget forbruk i takt med prisen mindre. Det igjen vil medføre at markedsprisen må kompensere for dette slik at man får den forbruksresponsen på pris slik systemet er avhengig av for å komme i balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Generelt er det slik at all type støtteordning har en kostnad. Den økte kostnaden må bæres av noen - og når f.eks husholdninger slipper - vel da må den bæres av f.eks industri/næring. 

I praksis så er dagens kraftpriser en økt skatt som regjeringen vil bruke til omfordeling.

Å drive omfordeling har en kostnad - her er et lite tenkt eksempel :
Tenk deg en bonde som har 10 epler som selges på byens torg hver dag. Prisen er 10 kr stykket - verdien er altså 100 kroner for bonden og kostnaden for samfunnet for å få disse 10 eplene er altså 100 kroner.

Så kommer staten og sier at fordi noen av de fattigste ikke har råd til eplene vil de ha 3 av eplene selv til selvkost a 3 kroner stykket direkte av bonden. Bonden ser på tallene og skjønner at selger han de 7 andre eplene til 10 kroner stykket og 3 stk til 3 kroner stykket så vil han jo sitte igjen med kun 79 kroner - ikke 100 kroner.
For å klare driften går jo ikke dette rundt - så han må dekke inn kostnaden slik at han igjen kan sitte igjen med 100 kroner. Så han regner på det og kommer frem til at prisen pr eple på torget må økes til (100-9)/=13 kroner stykket. Da vil han igjen sitte med 100 kroner....Men så var det dette med de 3 eplene som staten krever inn da..Dette betyr at han i tillegg til å reise på torget må han levere disse til statens representant. Slikt koster jo en del og bonden finner ut at det koster 2 kroner pr eple i adminstrasjon og frakt. Det må jo også dekkes inn.
Så bonden må nå ha 100 kr + 3x2 = 106 kroner for i realiteten sitte igjen med det samme som før.  Så da må jo prisen bli (106-9)=13.85 kr pr stk. Det er jo egentlig et dumt tall tenker bonden - folk kan jo ikke betale eplene med 85 øre, 1 krone er jo minste enhet - så da setter jeg prisen til 14 kroner stk.

Og staten da - hva med de? Jo de tar imot 3 epler - men statens representant synes jo de også må ta seg betalt for sin jobb - Etter å ha tenkt seg litt om synes de at 1 av 3 epler må de jo ha for jobben. Så da tar de ett eple og bestemmer seg for å dele ut 2. Men staten må jo ha dekket inn verdien av sine tjenester etter selvkost prinsippet. Det kostet staten 3x3 = 9 kroner. Så da må de ha betalt 9 kr for 2 epler. Men siden vi kun bruker hele kroner - så blir prisen 5 kroner for disse 2 eplene.

Så hva er samfunnsregnskapet for dette?
Jo samfunnet har fått 9 stk epler i omløp i samfunnet - ikke 10 stk som før. Prisen for den vanlige kunden har økt fra 10 kroner til 14 kroner. 2 av samfunnets innbyggere har fått 2 epler til 5 kroner stykket - altså en støtteordning på 5 kr.

Kostnaden for samfunnet for at 20% av innbyggerne skal få redusert pris er :

7 x 14 + 3x1 + 2x5 = 111 kroner

Mao. har det kostet samfunnet 111 kr vs 100 kroner. Ikke bare det - men samfunnet har ikke fått 10 stk epler, men kun 9 stk epler til befolkningen.

[arthur]

I motsetning til argumentene som fremføres her så er det regelmessige nyheter mht fyllingsgrad i vannmagasinene, og for landet som helhet er nivået nå på medianen, 7,6 prosentpoeng (!) over fjoråret og 19,6 prosentpoeng over minimumsnivået. Og forøvrig ser det ut til at prisene har stabilisert seg på et høyt nivå, men laaaaang lavere enn hva mange her spådde for bare kort tid siden.

For året som helhet (2023) ligger per i dag prisen an til å bli rundt halvparten av fjorårets pris.

Don't worry, be happy!

[hELgenen]

I motsetning til argumentene som fremføres her så er det regelmessige nyheter mht fyllingsgrad i vannmagasinene, og for landet som helhet er nivået nå på medianen, 7,6 prosentpoeng (!) over fjoråret og 19,6 prosentpoeng over minimumsnivået. Og forøvrig ser det ut til at prisene har stabilisert seg på et høyt nivå, men laaaaang lavere enn hva mange her spådde for bare kort tid siden.

For året som helhet (2023) ligger per i dag prisen an til å bli rundt halvparten av fjorårets pris.

Don't worry, be happy!

Hva prisen vil bli for 2023 vet ingen ennå.
Det som vil ha størst betydning for kraftprisen er hvordan gassprisen vil utvikle seg. Korrelasjon gass/kraftpris er blitt større med økt overføringskapasitet til kontinentet.
Og gassprisen sin utvikling er igjen avhengig av internasjonale forhold.
Deretter er det jo stor betydning hvordan magasinutviklingen vil bli gjennom sommeren og inn i høsten.
Hva fyllingsgraden er nå betyr egentlig lite så fremt vi har nok vann til vårkulminasjonen som normalt inntrer i rundt uke 17 - det er mengden av vann i snøen som ligger der og hvordan vårløsningen vil foregå som betyr noe for fremtidige priser.
Hva kraftprisen blir gjennom sommeren har også ganske lite å si for den totale kostnaden for husholdninger gjennom sommeren da forbruket av naturlige årsaker vil være lavt.

[THE]

Det er jeg helt enig i.

Ja det er jeg enig i også, men nå har det blitt som det har blitt med støtteordninger for strøm. Strømmen burde vært normalt lav for oss i norge (les ti til femten øre) som er en vannkraftnasjon.

Strøm til 10-15 øre/kWh er nok veldig urealistisk over tid. All billig vannkraft er bygd ut, og kostpris på strømmen fra nye vannkraftutbygginger ligger rundt 35 øre/kWh mener jeg å huske. Dvs. at strømprodusentene må få betalt mer enn 35 øre/kWt for at det skal være lønnsomt å bygge ut ny kraft. I tillegg er det usikkerhet rundt beskatning som regjeringen skaper og krav til avkastning på utbyggingen, og ikke bare inndekking av utgifter. Nå er det slik at hvis vi vil ha billigst mulig strøm, så må vi godta landbasert vindkraft. Årsaken er at på nye prosjekter er det beregnet lavere kostpris på strøm fra nye landbaserte vindkraftutbygginger enn fra ny vannkraft.

Jeg har ikke noe tro på at strømprisen over tid vil ligge under 40-45 øre/kWh + mva. uansett hvordan samfunnet innretter seg. Om vi sier nei til vindkraft på land, så er mitt tips at vi må plusse på ganske mange % på den prisen også. Så har vi muligheten til å få billig, eller gratis kraft, gjennom overføringskablene til utlandet når de produserer med overskudd fra uregulerbar vind og sol. Uansett vil ikke prisen i Norge bli så lav som i Europa pga. at norsk kraftproduksjon i stor grad er regulerbar, og blir stengt ned når det er gratis strøm å importere. For at de lave europeiske prisene skal smitte 100% over til det norske markedet så må vi ha mye større overføringskapasitet til Europa, og det fører jo til at norske strømprodusenter kan eksportere større volum ved høy pris på kontinentet, og dermed enda tettere kobling mot europeiske strømpriser på både godt og vondt.

Redigert: Legger inn link som viser kostnader på utbygging av ny strømproduksjon. https://forskning.no/finans/na-er-vindkraft-den-billigste-energiformen-i-norge/2081656

[Counterpointer]

Legger inn bare et utsnitt siden det er Pluss+ artikkel jeg ikke har tilgang til.

Selv om jeg dessverre har null tro på at noen vinner frem i retten på generelt grunnlag hadde det vært interessant å hørt om Høyesterett mente strømprisen brøt med menneskerettighetene. Det burde være like beskyttet som retten til å utøve kultur.

[ToWalkOrDrive]

Legger inn bare et utsnitt siden det er Pluss+ artikkel jeg ikke har tilgang til.

Selv om jeg dessverre har null tro på at noen vinner frem i retten på generelt grunnlag hadde det vært interessant å hørt om Høyesterett mente strømprisen brøt med menneskerettighetene. Det burde være like beskyttet som retten til å utøve kultur.

Veldig bra at noen orker å ofre noe for saken. Hadde dette vært i Frankrike hadde stortinget vært dynget ned i kumøkk og biler veltet i gatene. Litt rart det ikke er vurdert i Høyesterett siden så mange mener det kan være ulovlig. På den annen side: dersom høyesterett hadde sagt: "De høye prisene er ulovlig", så ville nok bare Arbeiderpartiet sagt: "Det var dumt høyesterett synes det var ulovlig. Vi skal sette ned en komité som skal om 506 dager, dersom noen protesterer, vurdere å sette ned en til komité, for å finne en løsning på dette. Høyesterett har ikke sagt konkret hva som må gjøres, så dette er veldig vanskelig. Men vi følger situasjonen nøye." 

[arthur]

I motsetning til argumentene som fremføres her så er det regelmessige nyheter mht fyllingsgrad i vannmagasinene, og for landet som helhet er nivået nå på medianen, 7,6 prosentpoeng (!) over fjoråret og 19,6 prosentpoeng over minimumsnivået. Og forøvrig ser det ut til at prisene har stabilisert seg på et høyt nivå, men laaaaang lavere enn hva mange her spådde for bare kort tid siden.

For året som helhet (2023) ligger per i dag prisen an til å bli rundt halvparten av fjorårets pris.

Don't worry, be happy!

Hva prisen vil bli for 2023 vet ingen ennå.

Det er vel ikke vanskelig å være enige om (?), men nettopp derfor skrev jeg "ligger an til" som er en kombinasjon av hva vi vet om prisen så langt i år i kombinasjon med hva markedet sier (handler/omsetter til) for resten av året. Det samme kan sies om inflasjon, arbeidsledighet, antall konkurser osv hvilket jeg har prøvd å påpeke en rekke ganger her på forumet.

Så kan vi jo lytte til ekspertene som f.eks før jul sa at renten vil holde seg på 2,75%, korrigert av de samme ekspertene etter jul til 3 % og nå justert igjen til 3,25% som betyr at de har justert forventingene med over 18% (2,75% til 3,25%), men så lenge ekspertene fortsetter å predike så vil de jo til slutt får rett, muligens. Eller vi kan sette vår lit til at apekatten vet bedre. (kjent forsøk referert til tidligere)