Hva er det med strømprisene?

[goggo]

JVi har LOS og bundet til Agder Energi som leverandør, Agder energi er vel som jeg har forstått de dyreste i landet på nettleie nå. De vil ha økt nettleie for å jevne ut forbruket for å slippe å bygge ut strømnettet, men det blir vel slik at de får økte inntekter uten å bygge ut strømnettet likevel, så ender vel med enda høyere nettleie for å tvinge folk til å flytte forbruk ergo enda mer inntekt til Agder energi osv osv osv og slik ruller vel ballen.

Ja, Agder Energi har veldig liten prisdifferanse på dag/natt, faktisk bare 10 øre.
Dessuten er de er en av de få nettleverandørene (den eneste?) som ikke har redusert nettleie i helga.
Så med de store endringene i strømpris over døgnet nå så kan man i Agder faktisk se helt bort fra energileddet når man planlegger sitt strømforbruk, og heller planlegge kun ut i fra å holde seg på lavest mulig kapasitetstrinn.

mvh
Hugo

[jkirkebo]

Ja, Agder Energi har veldig liten prisdifferanse på dag/natt, faktisk bare 10 øre.
Dessuten er de er en av de få nettleverandørene (den eneste?) som ikke har redusert nettleie i helga.
Så med de store endringene i strømpris over døgnet nå så kan man i Agder faktisk se helt bort fra energileddet når man planlegger sitt strømforbruk, og heller planlegge kun ut i fra å holde seg på lavest mulig kapasitetstrinn.

Ingen redusert nettleie i helgen hos Norgesnett heller. Riktignok har vi 12,5 øre i differanse mellom dag og natt men dagprisen er 4,25 øre dyrere enn hos Agder Energi (56,76 øre).

[THE]

Nettselskapet mitt (Sygnir) har ikke forskjellig energiledd på natt og dag, og det er heller ikke billigere i helgene. Ingen intensiv til å flytte forbruk fra dagtid, men greitt slik det er nå at laveste strømpris like gjerne kan være mellom kl. 13 og 18 på en torsdag som mellom kl 01 og 05 en lørdag.

[daktari]

Elvia har en puslete fordel natt og helg.
Pris - øre/kWh
Dag 43,10
Natt/Helg 36,85

[daktari]

God kronikk fra Eric Nævdal om behovet for forsyningssikkerhet.

Det er på det området Statkraft og NVE har feilet totalt i sine vurderinger før de satte igang utenlandskablene.

https://www.dn.no/innlegg/strompris/energi/elektrifisering/kronikk-vi-har-strompriser-som-det-norske-samfunnet-ikke-er-konstruert-for-a-hanskes-med/2-1-1262268

[hELgenen]

Elvia har en puslete fordel natt og helg.
Pris - øre/kWh
Dag 43,10
Natt/Helg 36,85

Jeg både ser og forstår behovet for å ha ulike satser i ulike nett - men jeg ser ikke poenget med  ulike ordninger.  At noen IKKE har ulike satser dag/natt - andre har det - at noen også har ulike satser på hverdag og helg osv.

Dette skaper lite transparent mellom ulike selskaper. Selv om det er monopolvirksomhet underlagt strenge regler mhp. utbytte så oppfatter jeg det som ekstremt uheldig at man ikke har sammen regelverk på hvordan nettleien er bygget opp. Det gjør det unødig vanskelig å sammenligne selskaper uten å måtte gå inn i regnskapene. Slikt skaper bare rom for spekulasjoner og er rett og slett svært uheldig over tid.

Så jeg vil nesten oppfordre alle her inne og spørre sitt nettselskap hvorfor de har/ikke har egne satser på kveld/natt/helg osv - og vise til andre selskaper som har andre ordninger.

Er det en journalist her inne som leser dette - eller noen som kjenner en journalist - så få gjerne vedkommende til å spørre NVE hvorfor man skal ha ulike implementasjoner av nettleie i landet. Burde ikke implementasjonen være lik, men satsene ulike?

Produsententene har EU forordninger som KREVER åpenhet og transparent ut i markedet, mens nettselskapene kan sy sammen sine egne ordninger uten at noen stiller spørsmålstegn - det kan da umulig være formålstjenelig for Norge som land at man sitter og syr sammen ulike ordninger. F.eks forstår jeg at man i Sogn (Sygnir) ikke har noen intensiver til å flytte forbruket innad i døgnet via energileddet, mens man i Agder har det.  Dermed får man ikke hele den aggregerte virkningen som TSO /Statnett ønsker på sentralnettet.

Nei - her er det fortsatt mye som burde tas tak i!

[Counterpointer]

Det er hyggelig å lese; «Uvanlig høye inntekter gjør at Statnett setter forbrukstariffen til null fra første april og ut året. Dette betyr at norske strømbrukere og industri får nærmere fire milliarder i redusert nettleie i 2022.»

https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2022/fire-milliarder-til-norske-strombrukere/?fbclid=IwAR38ZgJ1Oi1SUsKkx5fB2fDBgGWU6Y-0GwMxypnCRmmO2J7KP8w7a4llsug&fs=e&s=cl

Så da er det jo åpenbart at nettleien går opp Som en rekke poster viser over.

Må ta med ett sitat til; «Statnett legger til grunn at reduksjonen kommer nettkundene til gode så snart som mulig.»

[hELgenen]

Det er hyggelig å lese; «Uvanlig høye inntekter gjør at Statnett setter forbrukstariffen til null fra første april og ut året. Dette betyr at norske strømbrukere og industri får nærmere fire milliarder i redusert nettleie i 2022.»

https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2022/fire-milliarder-til-norske-strombrukere/?fbclid=IwAR38ZgJ1Oi1SUsKkx5fB2fDBgGWU6Y-0GwMxypnCRmmO2J7KP8w7a4llsug&fs=e&s=cl

Så da er det jo åpenbart at nettleien går opp Som en rekke poster viser over.

Må ta med ett sitat til; «Statnett legger til grunn at reduksjonen kommer nettkundene til gode så snart som mulig.»

Nettselskapene i sør norge har større utgifter til å dekke nettap, som prises til spotpris, enn hva de betaler til statnett i avgift for å ta ut kraft av sentralnettet. Skulle de totale kostnadene for nettselskapene  ha gått ned måtte statnett betale penger for at disse tok ut kraft fra sentralnettet.  Mao er effekten av spotpris > reduserte nettariffer.

Forklart enkelt slik at alle forstår: Gitt at butikken betaler 1 krone til Visa hver gang kunden betalte med Visa og Visa plutselig satte avgiften til 0 samtidig som butikken måtte betale 2 kroner ekstra i innkjøpspris på f eks melk.så er netto effekten av dette 1 krone ekstra for kunden å betale for melken gitt uforandret margin for butikken.

Mhp statnett og flaskehalsinntekter så deles gevinsten på dette 50/50 mellom de ulike operatørene på hver side av flaskehalsen. Så dette er i praksis "bompenger" som deles likt på hver side av en kabel.

Tror alle nå er inneforstått med at priseffekten på kraften veier tyngst mhp hva sluttkunden må betale i sum for nettleien. Det renner mer penger inn til Statnett enn de klarer å sile tilbake til sluttkunden. Regjeringen vil heller ikke sile alle pengene de tjener både på nett og kraft tilbake til sluttkundene da de er redde for at dette vil gi høyere rente.

Så regjeringen forsøker å beskytte de med mye gjeld da effekten av økt rente > effekten av økte kraftpriser.

De forsiktige,de som ikke tillot seg,eller hadde råd til til å være med på forbruksveksten ved å ta opp store lån skiter regjeringen i da disse kanskje ikke anses å være en del av flokken som stemte frem dagens regjering?

Uansett,regjeringen frykter økte renter mer enn økte kraftpriser og agerer deretter selv om de ikke tør si det rett ut.

[Radial]

Uansett,regjeringen frykter økte renter mer enn økte kraftpriser og agerer deretter selv om de ikke tør si det rett ut.

Uten å ha gått dypt i inflasjonens:
Ville reduserte satser på energi i form av pristak på strøm og noe lignende på drivstoff, redusert prisveksten og dermed også redusert inflasjonen?

[filtvet]

Har oppdaget om vi feks bruker ovn + vannkoker i max 5 minutter så telles det som 1 times makseffekt. Ganske merkelig? Burde det ikke deles på 5/60?

[Orbit]

De netteierne jeg har (Elvia + Stannum) baserer seg på snitteffekt gjennom klokketimen for beregning av effektledd på nettleien (som du forventer), ikke toppeffekt slik du ser ut til å erfare. Hvilket nettselskap er dette?

[hELgenen]

Har oppdaget om vi feks bruker ovn + vannkoker i max 5 minutter så telles det som 1 times makseffekt. Ganske merkelig? Burde det ikke deles på 5/60?

Ifølge NVE er det SNITTEFFEKTEN OVER TIMEN som gjelder - ikke momentanverdi:

Nettleien vil fortsatt bestå av to ledd. Et fastledd og et energiledd. De fleste nettselskaper har valgt en modell der fastleddet har ulike trappetrinn. Hvilket trinn du står på blir bestemt av gjennomsnittet av de timene i måneden du brukte mest strøm (i løpet av et døgn). Det er vanlig å benytte gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. Fordi døgnmaksene dine kan variere fra måned til måned, ut ifra hvor mye strøm du bruker samtidig, kan du påvirke fastleddet og nettleien din mer enn før. Holder du deg innenfor trinnet, betaler du det samme. Greier du å jevne ut forbruket ditt, slik at du kommer på et lavere trinn, betaler du mindre. Har du mye samtidig forbruk og ikke tilpasser deg, kan du gå opp ett trinn, og må betale mer i fastledd."

kilde :

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/kunde/nett/ny-nettleie-fra-1-juli-2022/

Så om nettselskapet ditt prøver seg ville jeg bare henvist til dette og spurt om det vil bli rapportert til NVE

[hELgenen]

Uansett,regjeringen frykter økte renter mer enn økte kraftpriser og agerer deretter selv om de ikke tør si det rett ut.

Uten å ha gått dypt i inflasjonens:
Ville reduserte satser på energi i form av pristak på strøm og noe lignende på drivstoff, redusert prisveksten og dermed også redusert inflasjonen?

Nei - reduserte avgifter gir mer disponibel inntekt til å dytte inn i økonomien på andre områder.

For å redusere inflasjonen må en ta pengene til folk slik at de ikke har råd til å bruke så mye...
Mao. kjøle ned økonomien... Det er nedkjøling en må ha for å stoppe inflasjon.

Etter pandemien så mangler det folk, varer osv..og dette presser både lønninger og priser i været.
Så fikk vi krigen i Ukraina som har sin egen innvirkning på økonomien der en del råvarer har gått rett til himmels.

Det er, slik jeg leser det, en del diskusjon blant økonomer om ikke alle disse effektene vi nå ser i verdensøkonomien etterhvert vil gi rekyl tilbake der vi går rett fra en situasjon der økonomien skulle opp på beina igjen fort - til å rase ned i resesjon raskt.

Mao. Vi kan få en periode fremover med raskt stigende rente på verdensmarkedet inntil man ser en slags balanse igjen. Deretter kan det jo tenkes at en del land ønsker mer fart i økonomien igjen og rentene kan falle noe tilbake igjen. 

Jeg mener at denne kompensasjonspakken for strøm har gitt ett lite bidrag til høyere rente - men hvor mye vet jeg ikke. Trolig ikke all verden, men det er helt klart at regjeringen er redd for å bruke mer av dette selv om kraftprisene går til himmels. F.eks ser vi at industri og næring ikke får ett øre.  Jeg vil tro at alt dette er en ekstrem vanskelig balansegang for regjeringen. En kan si mye om finansministeren, men innerst inne vil han garantert ikke ha galloperende strømpriser og bensinpriser - men han er bundet og bastet og sliter veldig med å finne fungerende virkemidler for å motvirke alle de økte utgiftene folk flest får om dagen. Og "go guten/jenta" er jo tydeligvis alle de som har mye lån...De har prioritert #1 mhp. beskyttelse.

De fattige, som da heller ikke har lån, møtes med såkalte målrettede tiltakspakker for å hjelpes til å stå imot prisstigningen. De andre med MYE gjeld er mer sårbar for rentestigning og det er disse som først og fremst står hjertet nærmest for AP og SP. Kjernevelgeren  til SP har vel gjerne tatt opp store lån for å investere i gårdsdrift - ofte med lån til over pipa. Og økte driftstoff utgifter må da balanseres mot økte rente utgifter....

Jeg synes personlig ikke at man burde styre finanspolitikken etter hvor mye gjeld folk har - men det er jo det man gjør faktisk i Norge. Dermed kan man ikke bruke alle pengene staten renner over med fra gass,olje og kraftkrise.
Og jeg mener også at disse målrettede tiltakene mot de såkalte "svakeste" aldri vil treffe de virkelig svake, f.eks minstepensjonister osv. - fordi det krever at den som kan få slike penger faktisk gjør krav på dem - og det skjer nok kun blant de sterkeste og tøffeste blant disse med lavest inntekt.

Jeg synes at de som har gått all-in med elbillån,huslån, lån på driftsbygning osv. burde få den største smellen og heller fokusere alt på å få kontroll på prisstigning - men regjeringen tør ikke og vil ikke gå denne veien da det blir for tøft for deres egne kjernevelgere. Dermed beskyttes de som tok en risiko med å ta opp mye gjeld.....

I bagkrunnen har du bankene som egentlig startet denne galskapen ved å kaste "gratis" penger etter folk og fikk boligprisveksten til himmels. De pushet på regjeringen i sin tid og fikk økt lånerammen fra ca 2.5 ganger inntekt til 5 ganger inntekt. Bakgrunnen for dette var at de ville øke sin inntjening ved å øke volumet de lånte ut. Så når renten går opp og de kanskje i starten her får store marginer så renner de over av penger  - det er bare å se på hvordan bankene har ekstreme overskudd om dagen.

Litt avsporing på slutten her - men dette med avgiftsreduksjoner og tiltakspakker for strøm har altså mange andre fasetter som slår ut mhp. renter i andre enden...Og det vi ser nå har vi nok kanskje aldri sett tidligere og dermed er det litt ukjent farvann man beveger seg i.....

[arthur]

Det er mange sosialøkonomer som nettopp har påpekt at for sterke subsidier(støtte) på strøm (og bensin/diesel) vil være negativt for rentenivået, også Vedum har vist til økonomer i så måte, og ja, regjeringen (med rette etter mitt syn) er mer nervøs for høy(ere) rente enn for noe høye strømpriser. Det er lettere å økonomisere med bruken av energi enn med sitt boliglån!
Nå skal vi vel samtidig nevne at rentenivået er "unormalt" lavt og derfor har jo også bankene fått beskjed om at lån som innvilges må gis på basis av at låntagerne vil tåle en betydelig renteøkning (fem prosentpoeng?) hvilket er vanskelig å forstå for de mange som KUN har opplevd lav, og stadig lavere, rente på lån! Og som vanlig er det kun egeninteressen som betyr noe for folk flest, og populistene byter dette for å fyre opp under misnøyen blant folk. SP's problem som de populister de er, er at de sitter i posisjon og alt går motsatt vei av hva de hevdet ville skje om, hvis eller når de kom i posisjon.

[hELgenen]

Det er vel kun i Norge man har ført en finanspolitikk siste 30 år som har "tvunget" unge mennesker til å ta opp store lån.  Boligjakten på tv viste vel med all tydelighet hvordan meglere har dyttet opp prisen på boliger. Istedenfor å vurdere hva en bolig er er verdt var gjennomgangsmelodien å høre hvor mye penger man kunne stille.

Og nå sitter regjeringen der og er kjørt opp i et hjørne hvor de må hjelpe de som har kjøpt over evne. Jeg synes det er etisk vanskelig å forsvare en 30 års forbruksvekst basert på lånte penger. De snusfornuftige som ikke har pushet lånegrenser taper jo på dette,mens bruk og kast tankesettet der man dunker inn mer enn hva man trenger støttes videre.

Å tjene penger på bolig har vært enklere enn å pusse tennene siste 30 år. Dette håper jeg det blir en slutt på slik at en større andel penger blir investert i arbeidsplasser som ikke er styrt av boligbygging fremover.

En avsporing av tråden dette også,men det gir et innblikk i hvilke dilemmaer regjeringen sitter i mhp strømpakkene og hvordan de agerer og prioriterer.