Hva er det med strømprisene?

[arthur]

Den rådyre strømmen gjøres jo langt billigere for oss vanlige forbrukere med de støtteordninger som allerede fungerer i dag, og som vil bli forlenget, trolig ytterligere forbedret ved press fra SV vil jeg tro.

Mulig støtteordningene fungerer for noen (SV?), men jeg har ikke fått ei krone i støtte selv om strømmen er mange ganger dyrere enn før.

Hva er dagens spotpris i Sykkylven? Stemmer det agt den er 22,59 øre og derfor "litt" under hva de fleste andre betaler og nokså langt under den prisen som myndighetene har satt som berettiget til støtte grunnet høye priser?

[cra]

Hva er dagens spotpris i Sykkylven? Stemmer det agt den er 22,59 øre og derfor "litt" under hva de fleste andre betaler og nokså langt under den prisen som myndighetene har satt som berettiget til støtte grunnet høye priser?

I inneværende time er min pris 143 øre, etter en topp for et par timer siden på 254. Snittpris i dag er 97.
Edit: Dette er strømpris inkl. avgifter. Nettleia kommer på toppen.

Jeg er godt klar over at mitt område ikke er det dyreste, men vi var oppe i femkroneren flere ganger i vinter. Folk je gkjenner som har dårligere råd og dyrere pris har ikek fått støtte, mens andre som har bedre råd og lavere priser får støtte. Systemet de har i dag er fullstendig bingo, og helt uforutsigbart.

[arthur]

Fast pris seks måneder Sykkylven 39 øre Rissa Kraftlag.

[filtvet]

Si hvis det blir fredsavtale i Ukraina, noe krigseksperter ikke tror vil skje før om lenge, så vil det jo og spørs om verden stopper sanksjonene mot Russland / hvor lenge de lar være å kjøpe russisk olje og gass. Ser at USA begynner å bruke av oljereservene sine. De må og fylles opp igjen når tilgangen på olje blir bedre, så etterspørselen etter olje og gass kan fort være veldig høy i forhold til tilbudet i lang tid, resulterende i høye priser. Men for Norges del vil jo det føre til at mange bedrifter i Norge går bra (særlig oljerelaterte), og etterspørre arbeidskraft, som øker lønningene. Ser det er veldig mange ledige jobber for tiden, så er lov å håpe på god lønnsvekst fremover.

Ehh, hvilke "sanksjoner"? Usa har doblet olje-importen fra russland siden i fjor og import fra russland ligger vel på ca 20% av sitt forbruk. Og og en hel masse produkter er unntatt fra "sanksjoner" (bla gjødsel).  Men slikt kommer ikke frem i media.....

At du ikke lenger kan kjøpe junkfood fra macdonalds i russland er tydeligvis viktigere. (men fremdeles Burgerking). Det hele er et teater.

[Electric cars in Norway]

At du ikke lenger kan kjøpe junkfood fra macdonalds i russland er tydeligvis viktigere. (men fremdeles Burgerking). Det hele er et teater.

Ja der stengte brått 540 mac Donalds... jeg så ikke den komme.....

[Electric cars in Norway]

Fast pris seks måneder Sykkylven 39 øre Rissa Kraftlag.

arthur den har du eller?

[arthur]

Nei, betinger at man f.eks bor i nettopp Sykkylven.

[arthur]

Si hvis det blir fredsavtale i Ukraina, noe krigseksperter ikke tror vil skje før om lenge, så vil det jo og spørs om verden stopper sanksjonene mot Russland / hvor lenge de lar være å kjøpe russisk olje og gass. Ser at USA begynner å bruke av oljereservene sine. De må og fylles opp igjen når tilgangen på olje blir bedre, så etterspørselen etter olje og gass kan fort være veldig høy i forhold til tilbudet i lang tid, resulterende i høye priser. Men for Norges del vil jo det føre til at mange bedrifter i Norge går bra (særlig oljerelaterte), og etterspørre arbeidskraft, som øker lønningene. Ser det er veldig mange ledige jobber for tiden, så er lov å håpe på god lønnsvekst fremover.

Ehh, hvilke "sanksjoner"? Usa har doblet olje-importen fra russland siden i fjor og import fra russland ligger vel på ca 20% av sitt forbruk. Og og en hel masse produkter er unntatt fra "sanksjoner" (bla gjødsel).  Men slikt kommer ikke frem i media.....

Joda, det fremkommer i klartekst, eksempelvis her; https://www.reuters.com/business/energy/us-imports-russian-oil-refined-products-2022-03-08/

[stefse]

Strømmen i Storbritannia og Tyskland vil alltid være dyrere enn i Norge av naturlige årsaker. På sikt vil det bli gjort endringer i demokratiet i Norge som får slutt på dette selvplageriet, men ikke før det svir nok, for mange nok. Foreløpig har 600 000 har engasjert seg på FB og av dem igjen er det kanskje 1/3 som klarer å samle seg om et parti som støtter en løsning på dette. Altså ingen reell løsning i sikte på kort sikt.

[filtvet]

Si hvis det blir fredsavtale i Ukraina, noe krigseksperter ikke tror vil skje før om lenge, så vil det jo og spørs om verden stopper sanksjonene mot Russland / hvor lenge de lar være å kjøpe russisk olje og gass. Ser at USA begynner å bruke av oljereservene sine. De må og fylles opp igjen når tilgangen på olje blir bedre, så etterspørselen etter olje og gass kan fort være veldig høy i forhold til tilbudet i lang tid, resulterende i høye priser. Men for Norges del vil jo det føre til at mange bedrifter i Norge går bra (særlig oljerelaterte), og etterspørre arbeidskraft, som øker lønningene. Ser det er veldig mange ledige jobber for tiden, så er lov å håpe på god lønnsvekst fremover.

Ehh, hvilke "sanksjoner"? Usa har doblet olje-importen fra russland siden i fjor og import fra russland ligger vel på ca 20% av sitt forbruk. Og og en hel masse produkter er unntatt fra "sanksjoner" (bla gjødsel).  Men slikt kommer ikke frem i media.....

Joda, det fremkommer i klartekst, eksempelvis her; https://www.reuters.com/business/energy/us-imports-russian-oil-refined-products-2022-03-08/

Så Usa skal heller støtte islamister i iran og saudi-arabia? Nei, dette ender ikke bra. Tviler på at feks israel er veldig begeistret for at iran får katapult i sitt atomprogram.

[arthur]

Hva import av olje angår så kommer man ikke unna det enkle faktum at de store/største eksportørene alle er land som vel ikke rager høyest på lister over demokratier med åpenhet og pressefrihet;

1. Saudi
2. Russland
3. Irak
4. UAE

mens den klart største produsenten (trolig til manges overraskelse?) er USA og på fjerde plass kommer Canada, et land som sjelden eller aldri nevnes.

Nå er jo første runde av lønnsforhandlingene i mål, en økning på 3,7% som anslås å være litt over forventet prisstigning/inflasjon. At denne er beheftet med stor grad av usikkerhet tror jeg de fleste vil være enige om, ikke minst grunnet krigen i Ukraina og effekten av denne både kortsiktig og langsiktig. Vi er i litt ukjent farvann!

Så blir det påpekt høye drivstoffpriser, høy strømpris og hva med rentenivået. Vel, hva drivstoff priser, og til dels strømpriser, angår så knytter mye av usikkerheten seg til krigen i Ukraina. Hva rentenivået angår så vil sikkert noen hevde at det ikke er tatt hensyn til, iberegnet i inflasjonsnivået/forventningene, men det var vel heller ikke tilfelle over de nokså mange år da rentenivået har gått ned?

[Øystein16]

Fast pris seks måneder Sykkylven 39 øre Rissa Kraftlag.

arthur den har du eller?

For folk i Sør-Norge har det for mars månad vore like gunstig med fastpris på 156 øre/kWt. For februar tilsvarande ca 89 øre, som er den dyraste prisen me nokon gong har betalt - i januar/februar 2003. Då var renta på huslånet 8 %, årsforbruket ca 40% høgare og bilen gjekk på bensin.

[Counterpointer]

https://kraftnytt.no/2022/03/30/94-prosent-lavere-magasinfylling-enn-normalen-for-arstida-i-norge/



https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/magasinstatistikk/




Vanskelig å spå om fremtiden, men det var mange som sa noe om magasinfylling i denne tråden i fjor høst. Ser ikke ut som trenden belager seg på et tørrår, heller at det kjøres bevisst mot minimumsnivå.

Hvor langt ned slipper de nivået? (før det forhåpentligvis kommer vann fra fjellet)

[02jan]

Stusser litt på tallene media presenterer, er det jeg som missforstår disse ? eller er den en bevist måte å tilsløre realitetene ?

9,4 prosent lavere en "normalåret" står det , det er jo relativt beskjedent avvik tenker jeg å blar videre. Men mener man egentlig 9,4 prosentpoeng av et normalår ? hva er så normal % på denne tiden av året ?  30-40% , isåfall er avviket ca 25%.

Det andre her slår de plutselig sammen all kraftproduksjon sammen, vi vet jo nå at landet er delt i 2 og Sør og Nord ikke lenger er koblet sammen. Dvs ser vi på feks området for SØR-ØST i landet , så er fyllingsgraden under 15% (slik jeg leser tallene).

JA er ingen fagmann eller ekspert, men gått mye i fjellet her i SørNorge , og ikke sett så lite vann, Snøskavler eller så små isbreèr som jeg så i høst.  Tar vel noen 100 eller 1000 år å bygge opp isbreène igjen - men tipper det holder noen år til med å kalkulere inn smeltevann fra breène får folk forstår tegning her. Svært lite nedbør har det også vært denne vinter.  Kan så klart komme en masse nedbør nå utover året som balanserer regnskapet men det blir ren spekulasjon.

Spørsmålet mitt er, om det er da lov til å stille spørsmålstegn til, hvorfor vannmagasin tappes ned kraftig på våren?
Er det for å sikre at ikke vi får en flomsituasjon (magasinene er ikke dimensjonert for å holde på vannet)?
Eller er det for at man kan maksimere prisene ved å redusere tilbudet av vann.
Mye enklere å selge lite til høy pris enn å ha en masse jobb med å administrere og vedlikeholde store vannmengder til lavere pris.

Jeg har forsøkt å sette meg inn i bussinessen til landets 400+ stømselskaper og skal jeg invester litt aksjer der vil jeg foretrekke at de tømmer ut vannet så raskt som mulig både for å slippe ekstra vedlikeholdsutgifter på vannmagasin og kunne maksimere strømprisen.
Ser for meg at det er mange kunder i dette markedet, slik at det vil muligheter for god avkastning fremover. For meg ser dette ut som den nye oljen som den neste generasjon kan leve av (obs, ironi).

[hELgenen]

De aller fleste magasiner i sør norge og landet forøvrig kan ikke lagre et helt årstilsig - derfor MÅ de tømmes for
at vann ikke skal renne forbi driftsklare maskiner. Man har noe man kaller reguleringsgrad - dvs. hvor mange ganger klarer man å lagre det årlige tilsiget - eller matematisk : magasinvolum/midlere avløp.
F.eks har Glommsvassdraget en reguleringsgrad på 16% - dvs at her kan man ikke lagre mer enn ca 16% av forventet årstilsig.

Andre godt regulerte vassdrag har gjerne en reguleringsgrad på 0.8 - og noen av de største magasinene i landet har en reguleringsgrad over 2. Men stort sett ligger de fleste under 1.0 og nærmere 0.5 enn 1.
Så har man slukeevne - altså hvor mye vann som kraftstasjonen under magasinet kan håndtere under drift.
Er den lav sett opp mot magasinvolumet -  så tar det lang tid å tømme et magasin - og tilsvarende - er den høy så går det fortere å tømme magasinet.

Dette sammen med prognoser for vann til magasinene og prisforventninger på kraft styrer hvordan man skal disponere kraften. Konspirasjonsteorier om tømming av vannmagasiner for å presse opp prisen er tøv fra ende til annen. Det er ingen innen bransjen som ønsker at landet skal havne i en situasjon der en er tom for vann. Men - de eneste mekanismene man har nå er pris og magasin  restriksjoner - ofte også innslag av selvpålagte magasinrestrisjoner nettopp for å unngå å gå tom eller begrense flom.

Normalfylling er et begrep som jeg tror er på vei vekk - se heller på medianverdien i rapportene til NVE - den forteller egentlig mer om  situasjonen enn normalfyllingen.

Prissettingen på kraften i Norge har historisk sett vært knyttet til magasinfylling og forventet tilsig samt prisen på alternative  energikilder man har utveksling mot - typisk har dette vært kull. De siste 10-15 årene har vi fått stadig større innslag av vind,sol samt fått faset ut kull og kjernekraft. Dette har gjort at man i større grad nå får gass som definerer marginalprisen - altså er det prisen på den energikilden som oftere og oftere må balansere ut markedsprisen. Dette sammen med økt utvekslings kapasitet mot kontinentet har gjort vårt at nordiske system i større grad enn tidligere styres av gasspriser. Utvekslingskapasiteter er ikke noe som gradvis kommer slik som f.eks tilsig til magasinene - det kommer i store jafs slik som vi har sett i 2021 hvor det plutselig ble 2800
MW mer kapasitet til England og Kontinentet. Slike brå endringer vil også kunne medføre brå endringer av prisbildet man historisk sett har hatt i Norge. Det kan også brått påvirke ulike komparative fordeler landene imellom. F.eks ser vi nå en klar og tydelig trend som viser at Sør Norge over tid faktisk har fått en høyere pris enn Sør og Midt Sverige. 

Prisnivåene vi ser nå er skremmende høye sett med norske øyne - og de er også høye sett med Europeiske øyne. Men en senere  normalpris i Tyskland  vil også fremstå som svært høy sett med norske øyne skulle vi få importert den i større grad enn før.  Og usikkerheten fremover er jo hva som vil skje dersom vår komperative fordel mhp. kraftpriser raseres bort -  vil da industri og næring flytte ut - med befolkningen krypende etter?

Og mengden fornybar energi som skal til for å kompensere for  2800 MW eksport 8760 timer i året - er ikke 2800 MW - men trolig nærmere 10.000 MW. Sånn sett virker den økte eksportkapasiteten som gearing  mhp. hvor mye fornybart man må bygge ut - og da bare for å kompensere.
Ser man videre på forventet forbruksvekst så skal det jo  ennå mer til.

De som i stillhet jubler over situasjonen er selvfølgelig politikere som i egenskap av å ha stor
offentlig eierskap i kraftproduksjon har fått et nytt effektiv våpen i å kontrollere disponibel inntekt til husholdninger på. Videre vil klimaforkjempere juble fordi dette løfter selvbildet om norges bidrag i klimakampen. Det er ingen hemmelighet at klima trumfer miljø i alt og ett hos stadig flere - særlig - yngre mennesker. De ser ingen større verdi i å ta vare på naturen i Norge  når de er overbevist om at verden er i ferd med å gå under som følge av klima-endringer.  Sett med slike øyne er det jo på en måte rasjonelt også - men spørsmålet de burde stilt seg er jo hvorvidt klimakampen globalt kan vinnes ved å ofre norsk natur - eller bør man se på andre alternativer før man går løs på miljøet og naturen?

Økt overføringskapasitet mot kontinentet kan fort vise seg å være startskuddet på en storstilt nedbygging av norsk natur.  Derfor er jeg helt overbevis om at den økte eksportkapasiten vi allerede har fått - 
på sikt vil gi både vedvarende høyere priser og mindre urørt natur.

Følelsen av å ha spilt bort alle pengene i et håp om storgevinst for så å bli sittende igjen på bar bakke med et nedbrent hus er et bilde jeg sitter med på netthinnen dessverre.......