Hva er det med strømprisene?

[Ketill Jacobsen]

Hvilken planet er det Øverland befinner seg på? Til tross for ekstreme strømpriser er det intet som tyder på lavere strømbruk. Selv har jeg alltid prøvd å minimalisere min strømbruk og over år klart å halvere strømforbruket fra ca 24.000 kWh til 12.000 kWh i mindre enebolig bygd i 1966 (kun strøm, ingen annen energi). Det er det ulykksalige med strøm at det er svært vanskelig å skru ned forbruket og det finnes knapt alternativer.

Det er grundig dokumentert at priselastisitet på strøm er ekstremt liten.

Denne gigantiske løgnen om at det blir massiv sløsing med strøm på grunn av lav pris er jo nå uttrykkelig tilbakevist. Nå har vi hatt strømpriser opp mot 10 kroner og når det ikke reduserer forbruket er argumentet steindødt. Virker det ikke ene veien virker det heller ikke omvendt.
At samfunnet også er tilpasset en realistisk strømpris med infrastruktur og oppbygging, burde være temmelig innlysende.

Det er tydeligvis en gruppe med steinharde fanatikere som har en blanding av motiver for å ha en ekstrem avkastning på norsk strømproduksjon. Det er en salig blanding av «miljøforkjempere med Mesiaskompleks», markedsliberalister uten samfunnsfølelse, strømbaroner og deres lakeier, samt en underskog av troll.

Mesterlig oppsummering!

[arthur]

Å hevde at strømprisen er opp mot ti kroner er teknisk sett riktig en time, eller kanskje to, på en enkelt dag, men når staten tar 80% av den regningen så betyr det at de aller fleste IKKE behøver å hverken senke temperaturen inne eller går konkurs, heldigvis.

Forøvrig er det mange næringsdrivende som nå har, eller vil, øke sine priser grunnet økte utgifter til både strøm, drivstoff og sågar økte lønninger! Trolig vil også alle "her" oppleve en økt inntekt enten dette kommer som lønn, trygd, pensjon eller hva det måtte være, eller?

[hELgenen]

Å hevde at strømprisen er opp mot ti kroner er teknisk sett riktig en time, eller kanskje to, på en enkelt dag, men når staten tar 80% av den regningen så betyr det at de aller fleste IKKE behøver å hverken senke temperaturen inne eller går konkurs, heldigvis.

Forøvrig er det mange næringsdrivende som nå har, eller vil, øke sine priser grunnet økte utgifter til både strøm, drivstoff og sågar økte lønninger! Trolig vil også alle "her" oppleve en økt inntekt enten dette kommer som lønn, trygd, pensjon eller hva det måtte være, eller?

Staten tar IKKE 80% av din strømregning - dette er med respekt å melde - ren desinformasjon.

Her kan man lese hvordan støtten beregnes :

https://support.tibber.com/nb/articles/5830269-hvordan-blir-stromstotten-kompensert-for-tibber-kunder-vinter-21-22

I korthet tar staten å dekker 80% av overskytende snittpris ref. nordpool over 70 øre på inntil 5000 kwh for en husholdning.

De ALLER fleste husholdninger har en snittpris langt over nordpool sin snittpris fordi kraftprisen følger forbruket og således betaler man mer pr- kwh når forbruket er mer. I praksis så dekker staten altså mindre enn det ordlyden i støtten gir inntrykk av.

Og når det kommer til årets lønnsoppgjør og hva hver og en sitter igjen med etter dette så er utgangspunktet partene i arbeidslivet bruker basert på en årlig prisvekst, 3.3% som i realiteten ingen av partene egentlig tror på .

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/z7PvlO/kraftig-oppjustert-prisvekst-til-loennsforhandlingene

I USA har man allerede satt opp renten flere ganger - og Norge vil trolig følge etter med flere justeringer.
Mange offentlige budsjetter har også fått økte kostnader som følge av blant annet økte kraftpriser. Dette vil de kompensere for ved å øke sine priser (dette selv om det offentlige totalt sett drar inn enorme verdier på kraftproduksjonen - men man opererer jo med ulike budsjetter for hver sektor som hver og en skal balansere - så om en del går til himmels, så vil de andre måtte øke sine rammer). Den samme tendensen ser man overalt i samfunnet - avgiftene og prisene øker - og de tallene vi leser om er vesentlig større enn 3.3%. F.eks skal jo bomringen rundt oslo øke sine satser med 30-40%.

https://www.nrk.no/osloogviken/okte-priser-i-bomringen-i-oslo-1.-september-1.15883536

Mao - det som man går inn i lønnsforhandlingene med som referanse for forventet prisvekst - har liten eller ingen rot i virkeligheten. Men uansett skal disse 3.3% brukes som ramme.  Dette vil ende med at de aller,aller fleste vil oppleve å få mindre igjen for sine penger i 2022,2023 og kanskje ennå flere år fremover enn hva som var tilfelle i f.eks 2021.  Kort fortalt - de aller fleste av oss vil bli fattigere relativt sett enn vi var i 2021.

Og en vesentlig bidragsyter for dette er de økte kraftprisene - eller, som jeg velger å omtalte det, den økte skjulte skatten som hentes inn via høye kraftpriser.  Det offentlige klarer ikke håndtere de økte inntektene på en effektiv måte - de vil dra inn pengene raskt og effektivt over strømregningen, så øke sine egne priser på offentlige tjenester, sende en ny økt regning der - mao. krone for krone dra inn mer og mer penger før de oppdager at kundene deres - hver og en av oss - faktisk ikke har råd lenger. Da må de inn å kutte utgifter i sine egne budsjetter og tilby ennå mindre tilbake til oss innbygger for en ennå høyere pris. Denne multiplikator effekten er dessverre ikke noe som treffer oss over natten slik pumpeprisene på diesel gjør fossillkundene - men det er som et digert lokomotiv som når det først har begynt å rulle skal det mye, svært mye til for å stoppe det. Og alt dette er i stor grad initert av en gedigen tabbe av en beslutning om økt overføringskapasitet på utenlandskabler i 2021 som så trigger økte priser på energi - som igjen trigger økte priser på alle tjenester - og som sakte men sikkert vil gjøre oss alle fattigere fordi staten aldri kan eller vil bruke like som de får inn som følge av handlingsregelen.

[Gnilre]

Å hevde at strømprisen er opp mot ti kroner er teknisk sett riktig en time, eller kanskje to, på en enkelt dag, men når staten tar 80% av den regningen så betyr det at de aller fleste IKKE behøver å hverken senke temperaturen inne eller går konkurs, heldigvis.

For den enkelte strømforbruker er det noe å hente på å redusere strømforbruket i enkelttimer som har høy pris fordi strømprisen blir kompensert for gjennomsnittet over en hel måned. Så hvis strømstøtten blir 80 øre/kWh nå i mars betyr det at du må betale 520 øre/kWh for strømmen i en enkelttime hvis strømprisen er 600 øre/kWh. Jeg er litt usikker på om alle har fått det med seg.
For min del lar jeg det gå sport i å slå spotprisen, dvs ha en lavere månedspris som enkelt kan regnes ut fra strømregningen enn det nordpool presenterer på sine sider. For oss med elbiler som lader om natten er det ganske enkelt å få til egentlig.

[THE]

Å hevde at strømprisen er opp mot ti kroner er teknisk sett riktig en time, eller kanskje to, på en enkelt dag, men når staten tar 80% av den regningen så betyr det at de aller fleste IKKE behøver å hverken senke temperaturen inne eller går konkurs, heldigvis.

Forøvrig er det mange næringsdrivende som nå har, eller vil, øke sine priser grunnet økte utgifter til både strøm, drivstoff og sågar økte lønninger! Trolig vil også alle "her" oppleve en økt inntekt enten dette kommer som lønn, trygd, pensjon eller hva det måtte være, eller?

Problemet er jo at det bare er noen som får denne kompensasjonen på 80 % av det som overstiger 70 øre/kWt u/mva. 70 øre/kWt u/mva er uansett svindyrt sammenlignet med det vi er vant med å betale for strøm, og de fleste bedrifter og alle sekundærboliger må betale hele regning selv uten kompensasjon.

Med 8 kr/kWt inkl. mva som er det dyreste vi har hatt en enkelttime betyr det 6,4 kr/kWt eksl. mva. at vi betaler 70 øre selv og staten tar bitte litt av toppen, men ikke 80% av det over 70 øre. Hvis snittprisen i måneden er 1,7 kr/kWt + mva så betaler staten 80 øre/kWt i kompensasjon pr. kWt forbrukt den måneden. Da må vi uansett betale 5,7 kr + mva., totalt 7,1 kr/kWt inkl mva. for forbruk den timen. Det vil dermed være veldig smart å flytte forbruk fra dyre timer til rimeligere timer selv med kompensasjonen fra staten.

Etter min mening må strømmarkedet reguleres på en annen måte om målet er at vi skal eksportere strøm til høyest mulig pris. Innenlands forbruk må da tilbys forbrukere til en fornuftig pris, og ikke engelsk eller tysk markedspris. Sett gjerne et tak på hvor mye strøm man kan få kjøpt til fastpris. F.eks. kan man få inntil 5000 kWt/mnd i desember-februar i kalde innlandsstrøk og indre strøk i Nord Norge, men maks 3000 kWt/mnd i mildere kyststrøk, og f.eks. 1500 kWt/mnd. om sommeren. Og lavere grenser for fritidsboliger. Alt forbruk som overstiger fastpris/makspris blir fakturert etter markedspris slik som spot-pris blir nå. Man vil sikre at norske forbrukere får en rimelig og forutsigbar pris, man vil fremdeles ha et intensiv for å spare strøm, og produsentene kan tjene penger på eksport av overskuddsenergi. I tillegg mener jeg at Enova må tilby gode støtteordninger til alle tiltak som medfører energisparing (etterisolering, bytte av vinduer, varmepumper (også luft/luft)), og det må også være mulig med egeninnsats og fremdeles ha krav på støtte.

[goggo]

Noen som vet hvilken formel de har kommet frem til denne gang for beregning av nettleien? Det står i NRK artikkelen at aktørene er enige, men ikke nøyaktig hva de er enige om.
https://www.nrk.no/norge/enige-om-forslag-til-ny-nettleie-1.15893096

Mvh
Hugo

[Vidar_S]

Noen som vet hvilken formel de har kommet frem til denne gang for beregning av nettleien? Det står i NRK artikkelen at aktørene er enige, men ikke nøyaktig hva de er enige om.
https://www.nrk.no/norge/enige-om-forslag-til-ny-nettleie-1.15893096

Mvh
Hugo

Dagbladet ser jeg også har plukket dette opp: https://dinside.dagbladet.no/okonomi/dette-betyr-nettleie-forslaget-for-deg/75638012

Den største forskjellen såvidt jeg ser det er anbefalingen om at "Fastleddet bør ikke baseres på maksforbruk i én enkelttime". Jeg regner med det fremdeles blir opp til de ulike nettselskapene å komme frem til en formel for sine kunder. Ender muligens opp på et snitt av de 2-5 timene med høyest forbruk(?)

En annen forskjell er vel "Energiledd som utgjør minst 50 prosent av nettselskapets inntekter."  I den forrige forskriften var det vel sagt at energileddet skulle være maksimalt 50%, så da vil en større del av nettleien knyttes til forbruket istedenfor at fastleddet vil være dominerende.

[ToWalkOrDrive]

Med de strømprishoppene om morgenen / ettermiddagen (og støtte kun for snittprisen) så kan folk gjøre noen ting for å redusere strømregningen:
- bytte ut termostatene i gulvvarme til å kunne nattsenke temperaturen, og da la den være ekstra senket i peak-tidene
- dersom en har panelovner så kan en kjøpe tidsur som skrur de av om morgenen og ettermiddagen i rom en ikke bruker på de tidspunktene.

For de som har vedlikeholdsvarme i de 450.000 hyttene i Norge så gjelder det og å ha tidsur du plugger panelovnene i, om du ikke har smartovner, som er avhengig av åpne wifi-nettverk. Er ekstreme prisforskjeller på strøm om morgen/ettermiddag i forhold til resten av døgnet. Er og viktig å tette utettheter på hytter...som har NULL i støtte fra staten....og klok isolering vil raskt bli lønnsomt... jækla sosialister....drit og dra...

[hELgenen]

Noen som vet hvilken formel de har kommet frem til denne gang for beregning av nettleien? Det står i NRK artikkelen at aktørene er enige, men ikke nøyaktig hva de er enige om.
https://www.nrk.no/norge/enige-om-forslag-til-ny-nettleie-1.15893096

Mvh
Hugo

Det er vel bare en masse innspill til endringer som ikke er forskriftsfestet ennå. Mao. dette er ikke avklart.

Ellers er det verdt å merke seg følgende illusjon er gjeldende hos våre politikere nå :

"Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Elisabeth Sæther (Ap), sier det er viktig å få på plass nye netttariffer fordi det både vil spare penger og bevare naturen."

Politikere flest, inkl. AP har ØNSKET høyere kraftpriser for å BYGGE UT MER kraftproduksjon.
Så dette med å bevare naturen er ren og skjær illusjon eller regelrett løgn.

Det er jo slik at Klima trumfer Miljø hele veien om dagen - så dette med å bevare naturen er noe omtrent alle politikere på Stortinget har kastet på havet for lengst. Vi har jo som samfunn gått fra å være opptatt av naturvern til å forbruke naturen på land som erstatning for fossile kilder for å beholde den økonomiske veksten. Så istedenfor å pumpe opp olje vil langt på nær alle såkalte miljøpartier isteden hugge ned skog,rive opp utmark og tapetsere landskapet med f.eks nye vindmøller. Noen har gått så langt at de gjerne så at ennå flere kabler til utlandet ble etablert slik at vi kan brenne bort ennå mer skog/landskap for å produsere vindkraft slik at de på kontinentet skal slippe å bygge ned ennå mer av sine landskap eller beholde kjernekraften for å opprettholde sine mål om økonomisk vekst og skroting av gass fra Russland. Et bilde jeg har på netthinnen er Støre som reiser ned til Europa med Norges natur pakket i kofferten og leverer det på offeralteret til Brussel. Nå med krigen i Ukraina er det vel ennå mer sannsynlig at akkurat det vil skje. Det er forøvrig ingen politikere som noen gang har lagt frem ulike alternativer for det norske folk om hva vi bør gjøre i energipolitikken - de kjører sitt eget løp der informasjonen ikke er åpent tilgjengelig for folk flest - ulike kjensgjerninger og fakta holdes dessverre tilbake fra den offentlige debatten noe jeg med selvsyn dessverre har opplevd. 

[ToWalkOrDrive]

......
Forøvrig er det mange næringsdrivende som nå har, eller vil, øke sine priser grunnet økte utgifter til både strøm, drivstoff og sågar økte lønninger! Trolig vil også alle "her" oppleve en økt inntekt enten dette kommer som lønn, trygd, pensjon eller hva det måtte være, eller?

.....
Og når det kommer til årets lønnsoppgjør og hva hver og en sitter igjen med etter dette så er utgangspunktet partene i arbeidslivet bruker basert på en årlig prisvekst, 3.3% som i realiteten ingen av partene egentlig tror på .

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/z7PvlO/kraftig-oppjustert-prisvekst-til-loennsforhandlingene

I USA har man allerede satt opp renten flere ganger - og Norge vil trolig følge etter med flere justeringer.
Mange offentlige budsjetter har også fått økte kostnader som følge av blant annet økte kraftpriser. Dette vil de kompensere for ved å øke sine priser (dette selv om det offentlige totalt sett drar inn enorme verdier på kraftproduksjonen - men man opererer jo med ulike budsjetter for hver sektor som hver og en skal balansere - så om en del går til himmels, så vil de andre måtte øke sine rammer). Den samme tendensen ser man overalt i samfunnet - avgiftene og prisene øker - og de tallene vi leser om er vesentlig større enn 3.3%. F.eks skal jo bomringen rundt oslo øke sine satser med 30-40%.

https://www.nrk.no/osloogviken/okte-priser-i-bomringen-i-oslo-1.-september-1.15883536

Mao - det som man går inn i lønnsforhandlingene med som referanse for forventet prisvekst - har liten eller ingen rot i virkeligheten. Men uansett skal disse 3.3% brukes som ramme.  Dette vil ende med at de aller,aller fleste vil oppleve å få mindre igjen for sine penger i 2022,2023 og kanskje ennå flere år fremover enn hva som var tilfelle i f.eks 2021.  Kort fortalt - de aller fleste av oss vil bli fattigere relativt sett enn vi var i 2021.

Og en vesentlig bidragsyter for dette er de økte kraftprisene - eller, som jeg velger å omtalte det, den økte skjulte skatten som hentes inn via høye kraftpriser.  Det offentlige klarer ikke håndtere de økte inntektene på en effektiv måte - de vil dra inn pengene raskt og effektivt over strømregningen, så øke sine egne priser på offentlige tjenester, sende en ny økt regning der - mao. krone for krone dra inn mer og mer penger før de oppdager at kundene deres - hver og en av oss - faktisk ikke har råd lenger. Da må de inn å kutte utgifter i sine egne budsjetter og tilby ennå mindre tilbake til oss innbygger for en ennå høyere pris. Denne multiplikator effekten er dessverre ikke noe som treffer oss over natten slik pumpeprisene på diesel gjør fossillkundene - men det er som et digert lokomotiv som når det først har begynt å rulle skal det mye, svært mye til for å stoppe det. Og alt dette er i stor grad initert av en gedigen tabbe av en beslutning om økt overføringskapasitet på utenlandskabler i 2021 som så trigger økte priser på energi - som igjen trigger økte priser på alle tjenester - og som sakte men sikkert vil gjøre oss alle fattigere fordi staten aldri kan eller vil bruke like som de får inn som følge av handlingsregelen.

Det var meget bra skrevet hELgenen. Bare for å kommentere lønnsoppgjøret så er det egentlig enda verre. Det som må legges til er at prisøkningen frem til nå siste 12 måneder har vært mye høyere enn de tok som utgangspunkt ved forrige års lønnsforhandlinger. Selve konsumprisindeksen fra februar 2021 til februar 2022 viser en økning i prisene på 4,2%, mens de formlene de tar utgangspunkt i foran lønnsoppgjøret kun ser fremover og prognoser for prisøkning. LO og NHO er av en eller annen grunn enige i at en ikke skal ta hensyn til disse 4,2% og tapt kjøpekraft. Når det nå er brudd allerede i lønnsforhandlingene, selv om lønnskravet sannsynligvis er 3,5% eller mindre (ref tidligere antydninger og handelspartneres oppgjør) så ender en jo opp med at vanlige folk blir lurt nok en gang. De må bare innse at alle de økte prisene, inkludert mat, ikke er noe som blåser forbi.

[arthur]

Å hevde at strømprisen er opp mot ti kroner er teknisk sett riktig en time, eller kanskje to, på en enkelt dag, men når staten tar 80% av den regningen så betyr det at de aller fleste IKKE behøver å hverken senke temperaturen inne eller går konkurs, heldigvis.

Forøvrig er det mange næringsdrivende som nå har, eller vil, øke sine priser grunnet økte utgifter til både strøm, drivstoff og sågar økte lønninger! Trolig vil også alle "her" oppleve en økt inntekt enten dette kommer som lønn, trygd, pensjon eller hva det måtte være, eller?

.... og alle sekundærboliger må betale hele regning selv uten kompensasjon.

Neida, får full støtte på vår sekundærbollig så det er feil! Du mener kanskje fritidsboliger?

[Orbit]

Noen som vet hvilken formel de har kommet frem til denne gang for beregning av nettleien? Det står i NRK artikkelen at aktørene er enige, men ikke nøyaktig hva de er enige om.

Litt mer konkret her, men dette er nok overordnede prinsipper hvor hver netteier kan gjøre justeringer. For elbilllading, ser det ut til at det kan bli fordelatig å skyve lading til natt, selv om det gir høyere snitteffekt i den perioden:

Detaljene i forslaget:

1. Den delen av nettleien som avgjøres av hvor mange kilowattimer du bruker per måned (energileddet) skal utgjøre minst halvparten av nettselskapets inntekter.

2. Forenklet system: energileddet skal variere ut fra tiden på døgnet for å oppmuntre til å flytte forbruk til tider med ledig kapasitet i nettet, men for enkelhets skyld bør den begrenses til å skille mellom dagtid og nattestid og helg.

3. Den faste delen av nettleien (fastleddet) skal være basert på hvor mange watt du bruker på én gang (hvor mye kapasitet du legger beslag på i nettet). Den bør ikke baseres på det maksimale forbruket i en enkelt time, men bør baseres på flere timer eller en periode.

4. Den nye nettleien bør innføres fra 1. juli som planlagt

5. Den nye nettleien bør evalueres høsten 2024, for å se om den må justeres

[THE]

Å hevde at strømprisen er opp mot ti kroner er teknisk sett riktig en time, eller kanskje to, på en enkelt dag, men når staten tar 80% av den regningen så betyr det at de aller fleste IKKE behøver å hverken senke temperaturen inne eller går konkurs, heldigvis.

Forøvrig er det mange næringsdrivende som nå har, eller vil, øke sine priser grunnet økte utgifter til både strøm, drivstoff og sågar økte lønninger! Trolig vil også alle "her" oppleve en økt inntekt enten dette kommer som lønn, trygd, pensjon eller hva det måtte være, eller?

.... og alle sekundærboliger må betale hele regning selv uten kompensasjon.

Neida, får full støtte på vår sekundærbollig så det er feil! Du mener kanskje fritidsboliger?

OK. trodde både sekundærboliger og fritidsboliger var unntatt støtteordningen. Lurer på hvorfor sekundærboliger skal få støtte, men ikke fritidsboliger?

[turfsurf]

OK. trodde både sekundærboliger og fritidsboliger var unntatt støtteordningen. Lurer på hvorfor sekundærboliger skal få støtte, men ikke fritidsboliger?

Svaret på det er vel fordi politikerne ikke har greid å få hodet ut av der sola aldri skinner...

[hELgenen]

OK. trodde både sekundærboliger og fritidsboliger var unntatt støtteordningen. Lurer på hvorfor sekundærboliger skal få støtte, men ikke fritidsboliger?

Svaret på det er vel fordi politikerne ikke har greid å få hodet ut av der sola aldri skinner...

Det bare viser at våre politikere ikke helt har kontroll på hva de gjør og ikke gjør...