Hva er det med strømprisene?

[arthur]

"- Forholder oss ikke til realitetene
- Vi har en arbeidsledighet som er blant de laveste i historien, økonomien er kjempegod! Det er vekst i reallønn, i aksjemarkedet og i boligmarkedet. Det er helt ubegripelig at folk synes at vi har en dårlig økonomi i Norge i dag, sier Andreassen."

"- Lider vi av en slags «fantom-fattigdom»?

- Nettopp! Vi så det samme før valget i USA, vurderingen av økonomien var fullstendig frakoblet realitetene på en måte vi aldri før har sett i historien. Halvparten av folket mente økonomien var verre enn noen gang før, men det stemte ikke med noe vi kunne se som økonomer, sier Andreassen."

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-lider-av-fantom-fattigdom/82421669

For å gjenta meg selv, man kan ikke se blindt på snittet og si "vi har det så flott".


Ja, gjennomsnittlig har vi det bedre, kanskje med unntak av noen turbulente år med høy prisstigning. Men samtidig vet vi at noen personer i dette landet drar snittet godt opp.

Ikke snitt, ikke median, ingen måte å se det på i det hele tatt siden noen, veldig få i prosent, men en del mennesker dog, sliter med sin økonomi?

ANdelen som eier bolig i Norge er høy, høy i forhold til alle andre land, veldig bra.

"18 prosent av personer i starten av 20-årene bor i en eid bolig i Norge. Dette er mer enn 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle land. 53 prosent i slutten av 20-årene og 70 prosent i starten av 30-årene bor i eid bolig. Snittet for hele Europa er henholdsvis 25 og 46 prosent." Kilde; SSB

Andelen som bor alene har økt, men allikevel går ikke andelen som eier egen bolig ned, hvorfor ikke? Kan det være.....nei, skal slutte å nevne at "vi" har det ganske bra, det har vi ikke.

Du får fortsette å bo under en nedbetalt sten, og tro at de som "måtte" betale 4-5 millioner for hus for 4 år siden har det flott.

Dessverre, for mange, vil et nytt boligkrakk være en stadig større trussel for folk flest.

De som har mye gjeld på bolig, og har håpet på at gjeldsgraden vil gå raskt ned med de stadig økende boligprisene, kan fort få en hverdag med gjeldsgrad over 100 % når plutselig boligverdien synker brått.

Vi hadde et boligkrakk etter toppen i 1987, et fall på (for vår del) 30-40% da vi kjøpte på toppen høsten 1987, men det eneste vi gjorde med det var å ikke gjøre noen ting og etter noen år så gikk verdien opp igjen og har gjort det siden med noen veldig få dupper. Dette er da i et sentralt strøk på Østlandet.

Men hva er problemet med det hvis man allikevel ikke skal selge? Og hvis gjeldsgraden går over 100% så b.lir vel ikke lånet dyrere + betjene? Og skal man selge for å kjøpe noe større, eller dyrere, så vil jo et fall i markedsprisen gjøre "avstanden" oppover MINDRE, og derved LETTERE å kunne gjennomføre? Men du mener vel kanskje at løsningen e rå leie? Og da til en subsidiert pris eller markedspris? Og hvis det skal være til subsidiert pris hvem skal i så fall subsidiere disse? Og hvor mange vil bygge for utleie hvis leieprisen ikke dekker investeringen? Og hva vil det bety for igangsettelse av NYE boliger?

[RJK]

"- Forholder oss ikke til realitetene
- Vi har en arbeidsledighet som er blant de laveste i historien, økonomien er kjempegod! Det er vekst i reallønn, i aksjemarkedet og i boligmarkedet. Det er helt ubegripelig at folk synes at vi har en dårlig økonomi i Norge i dag, sier Andreassen."

"- Lider vi av en slags «fantom-fattigdom»?

- Nettopp! Vi så det samme før valget i USA, vurderingen av økonomien var fullstendig frakoblet realitetene på en måte vi aldri før har sett i historien. Halvparten av folket mente økonomien var verre enn noen gang før, men det stemte ikke med noe vi kunne se som økonomer, sier Andreassen."

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-lider-av-fantom-fattigdom/82421669

For å gjenta meg selv, man kan ikke se blindt på snittet og si "vi har det så flott".


Ja, gjennomsnittlig har vi det bedre, kanskje med unntak av noen turbulente år med høy prisstigning. Men samtidig vet vi at noen personer i dette landet drar snittet godt opp.

Ikke snitt, ikke median, ingen måte å se det på i det hele tatt siden noen, veldig få i prosent, men en del mennesker dog, sliter med sin økonomi?

ANdelen som eier bolig i Norge er høy, høy i forhold til alle andre land, veldig bra.

"18 prosent av personer i starten av 20-årene bor i en eid bolig i Norge. Dette er mer enn 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle land. 53 prosent i slutten av 20-årene og 70 prosent i starten av 30-årene bor i eid bolig. Snittet for hele Europa er henholdsvis 25 og 46 prosent." Kilde; SSB

Andelen som bor alene har økt, men allikevel går ikke andelen som eier egen bolig ned, hvorfor ikke? Kan det være.....nei, skal slutte å nevne at "vi" har det ganske bra, det har vi ikke.

Du får fortsette å bo under en nedbetalt sten, og tro at de som "måtte" betale 4-5 millioner for hus for 4 år siden har det flott.

Dessverre, for mange, vil et nytt boligkrakk være en stadig større trussel for folk flest.

De som har mye gjeld på bolig, og har håpet på at gjeldsgraden vil gå raskt ned med de stadig økende boligprisene, kan fort få en hverdag med gjeldsgrad over 100 % når plutselig boligverdien synker brått.

Vi hadde et boligkrakk etter toppen i 1987, et fall på (for vår del) 30-40% da vi kjøpte på toppen høsten 1987, men det eneste vi gjorde med det var å ikke gjøre noen ting og etter noen år så gikk verdien opp igjen og har gjort det siden med noen veldig få dupper. Dette er da i et sentralt strøk på Østlandet.

Men hva er problemet med det hvis man allikevel ikke skal selge? Og hvis gjeldsgraden går over 100% så b.lir vel ikke lånet dyrere + betjene? Og skal man selge for å kjøpe noe større, eller dyrere, så vil jo et fall i markedsprisen gjøre "avstanden" oppover MINDRE, og derved LETTERE å kunne gjennomføre? Men du mener vel kanskje at løsningen e rå leie? Og da til en subsidiert pris eller markedspris? Og hvis det skal være til subsidiert pris hvem skal i så fall subsidiere disse? Og hvor mange vil bygge for utleie hvis leieprisen ikke dekker investeringen? Og hva vil det bety for igangsettelse av NYE boliger?

Nei, sitter du fint i jobben og beholder inntekten så du fortsatt kan betjene lånet uten større problemer, er det kun et lite papirtap og kanskje litt høyere renter i en periode.

Men, som jeg utrykkelig skrev men som du så lettvint hoppet over, er at dersom man da får problemer med å klare lånet, kanskje i samband med at man og får en periode med arbeidsledighet, så er det fort en personlig katastrofe og tragedie.

Synes du fremstår som en med svært begrenset evne/vilje til empati for de som er dårligere stilt enn deg, og således traller videre på at det går bra for gjennomsnittet, selv når man har påpekt hvor feilaktig bilde man kan sitte igjen med ved å bare se på dette, og ikke mer bak tallene!

Men sagt mitt for i dag! Så fortsatt god jul til alle, uansett hvordan man personlig står stilt i disse tider.

Og spesielt til de som sliter, ønskes et godt nytt år og håp om at man kan få noen gode lyspunkter i året som kommer!

Og godt valg når det er valgtider!

[hELgenen]

Vi hadde et boligkrakk etter toppen i 1987, et fall på (for vår del) 30-40% da vi kjøpte på toppen høsten 1987, men det eneste vi gjorde med det var å ikke gjøre noen ting og etter noen år så gikk verdien opp igjen og har gjort det siden med noen veldig få dupper. Dette er da i et sentralt strøk på Østlandet.

Men hva er problemet med det hvis man allikevel ikke skal selge? Og hvis gjeldsgraden går over 100% så b.lir vel ikke lånet dyrere + betjene? Og skal man selge for å kjøpe noe større, eller dyrere, så vil jo et fall i markedsprisen gjøre "avstanden" oppover MINDRE, og derved LETTERE å kunne gjennomføre? Men du mener vel kanskje at løsningen e rå leie? Og da til en subsidiert pris eller markedspris? Og hvis det skal være til subsidiert pris hvem skal i så fall subsidiere disse? Og hvor mange vil bygge for utleie hvis leieprisen ikke dekker investeringen? Og hva vil det bety for igangsettelse av NYE boliger?

Vel - en tidligere arbeidskollega av meg MÅTTE selge under dette krakket pga en skillsmisse.
Begge parter ble sittende med betydelig gjeld og null  bolig og det gikk mange år før de igjen kunne kjøpe noe de selv eide. Så dette at man dytter stadig mer penger inn i bolig - åpner for stadig høyere gjeldsgrad med påfølgende galloperende priser - det kan fort ende i tragedie og annet styggedom ved et krakk. Dessverre ser ikke våre "ansvarlige" politikere denne siden av saken heller. Og det ser tilsynelatende ut til at man støtter de som ønsker raske penger - dvs. eiendomsutviklere og andre som lever av å kjøpe og selge i et oppadgående marked. Og i bunn av denne verdikjeden står bankene og politikerene og pumper inn penger - og de fleste pengene som trykkes opp havner hos de som hopper inn og ut hele tiden - ikke de som bare vil ha seg et sted å bo...De yngste settes jo i en slags knipe - de MÅ ta opp så mye lån som bare banken kan gi dem for å "vinne" konkurransen om et sted å bo. Hele samfunnet med arbeidsgivere og LO står jo gjerne bak der og skal "hjelpe" også. Blant annet, som jeg nevnte før her - så blir lønnsøkningene stort sett delt ut til de yngre arbeidstagere i starten av sin karriere slik at man enklere kan komme inn på boligmarkedet. Og sånn sett fyrer man opp boligmarkedet og bedder for et nytt krakk en gang i fremtiden...

[Counterpointer]

Alle finansmarkeder som er basert på renter vil få krakk. Rentes rente effekten gjør dette til en slags nødvendighet.
Historisk har det jo vært krakk i både stor og liten skala med ujevne mellomrom.

Men hva det egentlig har med strømprisen å gjøre kan en lure. Nå ser det jo ut som strømmarkedet også får sine «krakk» og det er kundene som må dekke opp.

Muligens er Islam inne på noe viktig med sitt religiøse forbud mot renter 🤷🏻

[tronde]

I stedet for å måtte lese innlegg etter innlegg som påpeker hvor dumt noe er, ikke se på snitt, ikke se på median, ikke se på noen ting annet enn å klage, hvorfor ikke si noe om HVA man skal se på, eller sammenligne med eller hva dette måtte hete, i et HISTORISK perspektiv mht hvor dyr, eller billig, strømmen er i dag?

Og hvor dyr strømmen var i kroner og øre kan man se på nordpool og legge til moms og hva den enkelte måtte betale i nettleie. Som tidligere sagt så kommer man da frem til en pris på en krone til en krone og femti ør (da har jeg tatt i) og hvordan står den prisen seg i forhold til en pris på femti øre for 34 år siden, 1990?

Kan man bruke minstepensjon i 1990 og i år for sammenligning eller finnes det absolutt INGEN måte å sammenligne noe som helst med?

Vel, vel , nå har jeg jo blitt forsøkt overbevist av enkelte her at man ikke bør, eller burde, ha kjøpt egen bolig, men leid gjennom livet så jeg vet for egen del hvem jeg IKKE skal lytte til her hva angår personlig økonomi!

Problemet ditt er at du mer eller mindre har bestemt deg for at dette er enkelt å finne ut av. Jeg foreslo at du kanskje skulle fundere litt på om det faktisk er en enkel måte å å finne svaret. Har du prøvd den veien, eller har du låst deg fullstendig fast i at det må være enkelt?

Det du prøver å finne ut av omhandler til en stor del mennesker. Mennesker er noe annet enn skruer og muttere, og det finnes ingen enkel formel som beskriver mennesket.

[Electric cars in Norway]

Mennesker er noe annet enn skruer og muttere, og det finnes ingen enkel formel som beskriver mennesket.

Vel vel noen har jo sett på det også  

If a human body were broken into single atoms, we would arrive at an empirical formula H15750 N310 O6500C2250 Ca63 P48 K15 S15 Na10 Cl6 Mg3 Fe1. The relative numbers of atoms in this differ from the composition by weight because atoms have.

http://www.eoht.info/page/Human%20molecular%20formula#:~:text=If%20a%20human%20body%20were,S15%20Na10%20Cl6%20Mg3%20Fe1.

#Romjulahumor

[Ingeniøren]

Alle finansmarkeder som er basert på renter vil få krakk. Rentes rente effekten gjør dette til en slags nødvendighet.
Historisk har det jo vært krakk i både stor og liten skala med ujevne mellomrom.

Men hva det egentlig har med strømprisen å gjøre kan en lure. Nå ser det jo ut som strømmarkedet også får sine «krakk» og det er kundene som må dekke opp.

Muligens er Islam inne på noe viktig med sitt religiøse forbud mot renter 🤷🏻

Kanskje på tide å lage en egen tråd dere bare kaller Politikk - jeg har i alle fall gått lei 

[arthur]

Vi hadde et boligkrakk etter toppen i 1987, et fall på (for vår del) 30-40% da vi kjøpte på toppen høsten 1987, men det eneste vi gjorde med det var å ikke gjøre noen ting og etter noen år så gikk verdien opp igjen og har gjort det siden med noen veldig få dupper. Dette er da i et sentralt strøk på Østlandet.

Men hva er problemet med det hvis man allikevel ikke skal selge? Og hvis gjeldsgraden går over 100% så b.lir vel ikke lånet dyrere + betjene? Og skal man selge for å kjøpe noe større, eller dyrere, så vil jo et fall i markedsprisen gjøre "avstanden" oppover MINDRE, og derved LETTERE å kunne gjennomføre? Men du mener vel kanskje at løsningen e rå leie? Og da til en subsidiert pris eller markedspris? Og hvis det skal være til subsidiert pris hvem skal i så fall subsidiere disse? Og hvor mange vil bygge for utleie hvis leieprisen ikke dekker investeringen? Og hva vil det bety for igangsettelse av NYE boliger?

Vel - en tidligere arbeidskollega av meg MÅTTE selge under dette krakket pga en skillsmisse.
Begge parter ble sittende med betydelig gjeld og null  bolig og det gikk mange år før de igjen kunne kjøpe noe de selv eide. Så dette at man dytter stadig mer penger inn i bolig - åpner for stadig høyere gjeldsgrad med påfølgende galloperende priser - det kan fort ende i tragedie og annet styggedom ved et krakk. Dessverre ser ikke våre "ansvarlige" politikere denne siden av saken heller. Og det ser tilsynelatende ut til at man støtter de som ønsker raske penger - dvs. eiendomsutviklere og andre som lever av å kjøpe og selge i et oppadgående marked. Og i bunn av denne verdikjeden står bankene og politikerene og pumper inn penger - og de fleste pengene som trykkes opp havner hos de som hopper inn og ut hele tiden - ikke de som bare vil ha seg et sted å bo...De yngste settes jo i en slags knipe - de MÅ ta opp så mye lån som bare banken kan gi dem for å "vinne" konkurransen om et sted å bo. Hele samfunnet med arbeidsgivere og LO står jo gjerne bak der og skal "hjelpe" også. Blant annet, som jeg nevnte før her - så blir lønnsøkningene stort sett delt ut til de yngre arbeidstagere i starten av sin karriere slik at man enklere kan komme inn på boligmarkedet. Og sånn sett fyrer man opp boligmarkedet og bedder for et nytt krakk en gang i fremtiden...

Er det de som "hopper inn og ut" som presser prisene på boliger? I min verden så er det å selge en billig og å kjøpe en annen ikke noe som endrer bildet av tilbud og etterspørsel! At prisen, eller verdien, av en bolig skyldes vel i stor grad økning i kostnadene ved å bygge en billig, en kostnadsøkning som skyldes en kombinasjon av en rekke faktorer, ikke minst lønninger? At lønnsøkningen/e stort sett tilfaller yngre mennesker var en ny vri og noe som jeg ikke finner noen dekning for å hevde.

Noterer at du er kritisk til det meste her, men finner ikke så mange gode forslag til løsning/er?

[arthur]

I stedet for å måtte lese innlegg etter innlegg som påpeker hvor dumt noe er, ikke se på snitt, ikke se på median, ikke se på noen ting annet enn å klage, hvorfor ikke si noe om HVA man skal se på, eller sammenligne med eller hva dette måtte hete, i et HISTORISK perspektiv mht hvor dyr, eller billig, strømmen er i dag?

Og hvor dyr strømmen var i kroner og øre kan man se på nordpool og legge til moms og hva den enkelte måtte betale i nettleie. Som tidligere sagt så kommer man da frem til en pris på en krone til en krone og femti ør (da har jeg tatt i) og hvordan står den prisen seg i forhold til en pris på femti øre for 34 år siden, 1990?

Kan man bruke minstepensjon i 1990 og i år for sammenligning eller finnes det absolutt INGEN måte å sammenligne noe som helst med?

Vel, vel , nå har jeg jo blitt forsøkt overbevist av enkelte her at man ikke bør, eller burde, ha kjøpt egen bolig, men leid gjennom livet så jeg vet for egen del hvem jeg IKKE skal lytte til her hva angår personlig økonomi!

Problemet ditt er at du mer eller mindre har bestemt deg for at dette er enkelt å finne ut av. Jeg foreslo at du kanskje skulle fundere litt på om det faktisk er en enkel måte å å finne svaret. Har du prøvd den veien, eller har du låst deg fullstendig fast i at det må være enkelt?

Det du prøver å finne ut av omhandler til en stor del mennesker. Mennesker er noe annet enn skruer og muttere, og det finnes ingen enkel formel som beskriver mennesket.

Nå er det vel du som hevder at jeg tar feil og/eller ikke skjønner noe av dette, men du overlater til meg å finne ut hva som er riktig heller enn å forklare meg hva som er riktig? Litt sånn omvendt bevisførsel som jeg har liten sans for og ikke faller for "fristelsen" til å bite på!

[arthur]

"- Forholder oss ikke til realitetene
- Vi har en arbeidsledighet som er blant de laveste i historien, økonomien er kjempegod! Det er vekst i reallønn, i aksjemarkedet og i boligmarkedet. Det er helt ubegripelig at folk synes at vi har en dårlig økonomi i Norge i dag, sier Andreassen."

"- Lider vi av en slags «fantom-fattigdom»?

- Nettopp! Vi så det samme før valget i USA, vurderingen av økonomien var fullstendig frakoblet realitetene på en måte vi aldri før har sett i historien. Halvparten av folket mente økonomien var verre enn noen gang før, men det stemte ikke med noe vi kunne se som økonomer, sier Andreassen."

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-lider-av-fantom-fattigdom/82421669

For å gjenta meg selv, man kan ikke se blindt på snittet og si "vi har det så flott".


Ja, gjennomsnittlig har vi det bedre, kanskje med unntak av noen turbulente år med høy prisstigning. Men samtidig vet vi at noen personer i dette landet drar snittet godt opp.

Ikke snitt, ikke median, ingen måte å se det på i det hele tatt siden noen, veldig få i prosent, men en del mennesker dog, sliter med sin økonomi?

ANdelen som eier bolig i Norge er høy, høy i forhold til alle andre land, veldig bra.

"18 prosent av personer i starten av 20-årene bor i en eid bolig i Norge. Dette er mer enn 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle land. 53 prosent i slutten av 20-årene og 70 prosent i starten av 30-årene bor i eid bolig. Snittet for hele Europa er henholdsvis 25 og 46 prosent." Kilde; SSB

Andelen som bor alene har økt, men allikevel går ikke andelen som eier egen bolig ned, hvorfor ikke? Kan det være.....nei, skal slutte å nevne at "vi" har det ganske bra, det har vi ikke.

Du får fortsette å bo under en nedbetalt sten, og tro at de som "måtte" betale 4-5 millioner for hus for 4 år siden har det flott.

Dessverre, for mange, vil et nytt boligkrakk være en stadig større trussel for folk flest.

De som har mye gjeld på bolig, og har håpet på at gjeldsgraden vil gå raskt ned med de stadig økende boligprisene, kan fort få en hverdag med gjeldsgrad over 100 % når plutselig boligverdien synker brått.

Vi hadde et boligkrakk etter toppen i 1987, et fall på (for vår del) 30-40% da vi kjøpte på toppen høsten 1987, men det eneste vi gjorde med det var å ikke gjøre noen ting og etter noen år så gikk verdien opp igjen og har gjort det siden med noen veldig få dupper. Dette er da i et sentralt strøk på Østlandet.

Men hva er problemet med det hvis man allikevel ikke skal selge? Og hvis gjeldsgraden går over 100% så b.lir vel ikke lånet dyrere + betjene? Og skal man selge for å kjøpe noe større, eller dyrere, så vil jo et fall i markedsprisen gjøre "avstanden" oppover MINDRE, og derved LETTERE å kunne gjennomføre? Men du mener vel kanskje at løsningen e rå leie? Og da til en subsidiert pris eller markedspris? Og hvis det skal være til subsidiert pris hvem skal i så fall subsidiere disse? Og hvor mange vil bygge for utleie hvis leieprisen ikke dekker investeringen? Og hva vil det bety for igangsettelse av NYE boliger?

Synes du fremstår som en med svært begrenset evne/vilje til empati for de som er dårligere stilt enn deg, og således traller videre på at det går bra for gjennomsnittet, selv når man har påpekt hvor feilaktig bilde man kan sitte igjen med ved å bare se på dette, og ikke mer bak tallene!

Sånn rent generelt så synes jeg man skal holde seg for god til å komme med den type person karakteristikker. Like lite som jeg kjenner deg kjenner vel du meg?

Tar man en titt på programmet "Gjeldsfellen" så ser man "gode" eksempler på at det ikke bare er uflaks involvert, men selvfølgelig finnes det personer som har hatt uflaks og/eller kommet i en vanskelig situasjon hvilket jeg ALDRI har benektet!

Jeg ser heller ikke at du kommer med noen konkrete forslag til løsninger?

[hELgenen]

Noterer at du er kritisk til det meste her, men finner ikke så mange gode forslag til løsning/er?

Joda - jeg har luftet løsning der man reduserer direkte prissmitte mellom EU og Norge, beholder kablene og fjerner strømstøtten.

Løsningen er enkel - og det morsomme, i alle fall for meg, er at EU selv har tatt grunntanken i forslaget og vil lage en lignende løsning der man får omsatt både kraft og systemtjenester i en og samme auksjon.

Kanskje ikke alle er klar over dette,så jeg skal forklare kort:

I dag har vi flere auksjoner i kraftmarkedet.

Først den som setter spotprisen i markedet - den såkalte hovedauksjonen som gir spotprisene alle snakker om.

Deretter følger IDA-1,IDA-2,IDA-3.
Disse IDA auksjonene er frittstående auksjoner på samme måte som hovedauksjonen der aktørene kan komme med bud. Den store forskjellen mellom hovedauksjonen og de andre er at man får litt endret kapasiteter mellom snitt i nettet og aktørene får mulighet til å selge/kjøpe nye volum med tilhørende nye priser. I prinsippet kjører man samme type auksjon som hovedauksjonen (samme algoritme) - bare flere ganger. IDA-1 og IDA-2 gjelder neste døgn - IDA-3 inneværende døgn.

Det er litt forskjell i tidsoppløsning på hovedauksjon og de andre da man har valgt 15 min på IDA som såkalt MTU, mens hovedauksjonen enn så lenge er på time...(dette vil endres til 15 MIN på hovedauksjon også - det jobber man med)

Alle disse IDA auksjonene er kommet som et tillegg til hovedauksjonen. Bransjen har i mange år også hatt det såkalte Xbid markedet, eller Elbas som det het tidligere. Her kan aktørene kjøpe og selge fysisk kraft løpende gjennom døgnet seg imellom - dette markedet består den dag i dag og lever nå altså side med side med hovedauksjonen,IDA-1,IDA-2,IDA-3.

Ut over dette har man ulike markeder for systemstøtte, som slik mFRR EAM,aFRR,FCR,mFRR CM osv osv..De siste her er altså markeder beregnet mellom TSO'ene (altså Statnett,Fingrid,SVK osv) og produsentene på ulike tjenester for å stabilisere driften av nettet. Alle markedene prises etter marginalprising.....

Så har EU, via en arbeidsgruppe i ACER, tatt initativ til en "forenkling" her ved at man forsøker å se om det er mulig å omsette systemtjenestene SAMMEN og SAMTIDIG med spotmarkedet. I bunn og grunn handler det bare om ulike kostnadsbeskrivelser som kan sees på som attributter til de enkelte bud.

Så tilbake til forslaget :
Man kan kjøre prissetting på hovedauksjonen i 2 steg der man hadde EN prissetting MED f.eks eksport over kablene og en prissetting der man IKKE hadde med eksport, kun import.
Dermed ville man fått 2 priser og 2 ulike sett med volum som aktørene måtte forholde seg til. Da ville man altså fått en EGEN eksport pris og volum og en egen innenlands pris som var hensyntatt import. Staten vil dermed IKKE kunne løfte prisen i Norge og skumme fløten som følge av direkte prissmitte og kunne i teorien fjernet hele strømstøtten. Og aktørene som faktisk stod for eksporten ble veldig synlig samtidig som de fikk ekstra betalt for eksporten.

Det er selvfølgelig ulemper med denne løsningen - og det er at staten får mindre penger og at aktørene som skal bygge ny kapasitet nå kun må forholde seg til vekst i innenlands forbruk og hvilke priser man der kan oppnå. Sånn sett vil det nok kunne legge et lokk på økt utbygging av fornybar kraft.  En annen ulempe vil jo være at man vil legge et press på politikere til å bygge ut MER kapasitet til EU slik at flere av produsentene kunne få ta del i Europeiske priser - og siden argumentet om prissmitte pr. def forsvinner med egen prissetting - så slipper politikere å forholde seg til denne type argumentasjon selv om det i PRAKSIS med mer kapasitet vil medføre nettopp det. Men man bremser i alle fall prissmitten og tar mer politisk kontroll på eksporten ved et slikt grep - på en måte kan man si man kjøper seg litt mer tid og kontroll.

Alt dette er 100% gjennomførbart - det krever bare små justeringer i dagens oppsett, MEN det må aksepteres av ACER.
For Norge som land vil det bety at man har MER kontroll på eksport.
Import vil IKKE bli berørt - kun eksport.

Jeg har ikke gravd dypt i hjernebarken på denne løsningen, så det kan være andre sider med dette som ikke er gjennomtenkt - men at det fysisk er mulig, det vet jeg 100%. EU allerede selv akseptert tankesettet da de jobber for en lignende variant av dette for å få til en felles samtidig prissetting på 2 ulike produkter - systemtjeneste og vanlig kraft til forbruk.

[turfsurf]

Jeg greier bare ikke å forstå hvorfor Norge ikke skal begynne å tilrettelegge for kjernekraft, og mere spesifikt SMR konstruerte MSR Thorium reaktorer i ett distribuert nett med stor grad av lokal produksjon.

https://youtu.be/jSFo_92cJ-U?si=h1Jo_H1qPiZKPk6y

[RJK]

"- Forholder oss ikke til realitetene
- Vi har en arbeidsledighet som er blant de laveste i historien, økonomien er kjempegod! Det er vekst i reallønn, i aksjemarkedet og i boligmarkedet. Det er helt ubegripelig at folk synes at vi har en dårlig økonomi i Norge i dag, sier Andreassen."

"- Lider vi av en slags «fantom-fattigdom»?

- Nettopp! Vi så det samme før valget i USA, vurderingen av økonomien var fullstendig frakoblet realitetene på en måte vi aldri før har sett i historien. Halvparten av folket mente økonomien var verre enn noen gang før, men det stemte ikke med noe vi kunne se som økonomer, sier Andreassen."

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-lider-av-fantom-fattigdom/82421669

For å gjenta meg selv, man kan ikke se blindt på snittet og si "vi har det så flott".


Ja, gjennomsnittlig har vi det bedre, kanskje med unntak av noen turbulente år med høy prisstigning. Men samtidig vet vi at noen personer i dette landet drar snittet godt opp.

Ikke snitt, ikke median, ingen måte å se det på i det hele tatt siden noen, veldig få i prosent, men en del mennesker dog, sliter med sin økonomi?

ANdelen som eier bolig i Norge er høy, høy i forhold til alle andre land, veldig bra.

"18 prosent av personer i starten av 20-årene bor i en eid bolig i Norge. Dette er mer enn 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle land. 53 prosent i slutten av 20-årene og 70 prosent i starten av 30-årene bor i eid bolig. Snittet for hele Europa er henholdsvis 25 og 46 prosent." Kilde; SSB

Andelen som bor alene har økt, men allikevel går ikke andelen som eier egen bolig ned, hvorfor ikke? Kan det være.....nei, skal slutte å nevne at "vi" har det ganske bra, det har vi ikke.

Du får fortsette å bo under en nedbetalt sten, og tro at de som "måtte" betale 4-5 millioner for hus for 4 år siden har det flott.

Dessverre, for mange, vil et nytt boligkrakk være en stadig større trussel for folk flest.

De som har mye gjeld på bolig, og har håpet på at gjeldsgraden vil gå raskt ned med de stadig økende boligprisene, kan fort få en hverdag med gjeldsgrad over 100 % når plutselig boligverdien synker brått.

Vi hadde et boligkrakk etter toppen i 1987, et fall på (for vår del) 30-40% da vi kjøpte på toppen høsten 1987, men det eneste vi gjorde med det var å ikke gjøre noen ting og etter noen år så gikk verdien opp igjen og har gjort det siden med noen veldig få dupper. Dette er da i et sentralt strøk på Østlandet.

Men hva er problemet med det hvis man allikevel ikke skal selge? Og hvis gjeldsgraden går over 100% så b.lir vel ikke lånet dyrere + betjene? Og skal man selge for å kjøpe noe større, eller dyrere, så vil jo et fall i markedsprisen gjøre "avstanden" oppover MINDRE, og derved LETTERE å kunne gjennomføre? Men du mener vel kanskje at løsningen e rå leie? Og da til en subsidiert pris eller markedspris? Og hvis det skal være til subsidiert pris hvem skal i så fall subsidiere disse? Og hvor mange vil bygge for utleie hvis leieprisen ikke dekker investeringen? Og hva vil det bety for igangsettelse av NYE boliger?

Synes du fremstår som en med svært begrenset evne/vilje til empati for de som er dårligere stilt enn deg, og således traller videre på at det går bra for gjennomsnittet, selv når man har påpekt hvor feilaktig bilde man kan sitte igjen med ved å bare se på dette, og ikke mer bak tallene!

Sånn rent generelt så synes jeg man skal holde seg for god til å komme med den type person karakteristikker. Like lite som jeg kjenner deg kjenner vel du meg?

Tar man en titt på programmet "Gjeldsfellen" så ser man "gode" eksempler på at det ikke bare er uflaks involvert, men selvfølgelig finnes det personer som har hatt uflaks og/eller kommet i en vanskelig situasjon hvilket jeg ALDRI har benektet!

Jeg ser heller ikke at du kommer med noen konkrete forslag til løsninger?

Jeg skrev dette basert på hva du selv skriver her inne og i flere andre tråder. Derfor var jeg sterkt bevist på å skrive "fremstår", og ikke kom med noen bastant karakteristikk.

Nei, jeg vet veldig lite om deg som person, bare på hva du faktisk skriver. Og ut i fra det du skriver, etterlater du altså et inntrykk, som jeg beskrev.

Nå var hele svaret, et tilsvar på din kommentar om at du klarte deg fint gjennom et boligkrakk, og jeg påpekte at det gikk nok fint for flere andre, men sterkt i kontrast til hva endel opplevde, som ikke var i en like solid posisjon.

Det var aldri meningen å komme med en løsning her, bare en beskrivelse av realiteten.

Men en av løsningene som ville lettet problemet for mange, er jo å faktisk komme med en klart sterkere pakke på strømkostnadene. F.eks. en fornuftig max-pris på f.eks 0,50 kr/kWh.

Og få ned andelen av "andelsbidrag" i form av nettleie (både fast og bevegelig) som blir kastet på de private, når mesteparten av økningen i forventet strømbruk er på bedriftene.

En tredje ting ville vært å redusert moms på mat til f.eks.5 %, ihvertfall den maten som selges i butikkene. Det er det viktigste markedet for mat som man tilbereder hjemme, og som påvirker de fleste mest.

At den momsen faller rimeligere enn moms på mat fra/hos serveringssteder (energistasjoner, kiosker, gatekjøkken, caféer og restauranter og tilsvarende), er akseptabelt så lenge reglene er klare, og ikke gir for stor mulighet til å utnytte smutthull.

Vil man unne seg den "luksusen" det er å kjøpe mat som serveres en, så må man uansett ta høyde for at det normalt sett koster mer enn å kjøpe varer på butikken som i større grad må bearbeides litt før det serveres, selv om det selvsagt og selges endel varer som krever lite til ingen bearbeiding, inkludert varm mat fra disken inni butikker som tilbyr dette.

[hELgenen]

Jeg greier bare ikke å forstå hvorfor Norge ikke skal begynne å tilrettelegge for kjernekraft, og mere spesifikt SMR konstruerte MSR Thorium reaktorer i ett distribuert nett med stor grad av lokal produksjon.

https://youtu.be/jSFo_92cJ-U?si=h1Jo_H1qPiZKPk6y

Jeg er enig at Norge burde legge penger i dette. F.eks gjennom en felles nordisk eller skandinavisk satsing.
Hva om Norge la en milliard årlig inn i dette på å få på plass en reaktor de neste 10 årene sammen med tilsvarende midler fra våre naboland? Isteden kaster man bort energi og penger på batteri fabrikker. Det er tullete bruk av penger.

Vi bor i et land langt mot nord der det er kaldt - vi vil alltid være avhengig av mye energi. Da må vi stikke fingeren i jorda og sikre at vi har gode løsninger på vårt fremtidige energibehov. Å kaste bort penger på batterfabrikker - det har man penger til. Fabrikker som ikke vil tilføre oss mer energi  - men forbruke mer energi.
Det er jo helt tullete logikk man driver med. Enten må vi SPARE eller så må vi LAGE ny energi - vi kan ikke finne opp nye måter å FORBRUKE en ressurs vi i dag ser vi vil få en mangel på....Jeg forstår meg rett og slett ikke på logikken til f.eks SV som vil kaste penger etter batterifabrikker

[RJK]

Nå vil de 4 største nettselskapene at Staten kutter på momsen.

At det samtidig ligger bak en frykt for opprør mot hele ordningen med nettselskap, ligger tydeligvis tung på vektskålen her, i tillegg til skjevfordelingen på hvem som få kostnaden for nettutbyggingen. der de private husholdningene som forventes å bruke mindre, likevel får økte kostnader til nettleien til tross for forventet nedgang i forbruket.

Det pekes og på at Storbritannia med sine 85 millioner innbyggere har 6 nettselskaper, mens vi i Norge med ca 5 millioner, har rundt 80 nettselskap. Det pekes på at man kunne fått både stordriftsfordeler og bedre fordeling av kostnadene på denne måten.

Men mva vil de altså ha ned til 15 %, mens Regjeringen er skeptisk! Samtidig pekes det på at mva beregnes før strømstøtten er trukket fra, men inkludert alle avgifter, så det blir mva på avgifter, noe som burde vært ulovlig.

Redusert sats på mva til strøm, samt å kun beregne av pris eks avgifter, ville gitt store lettelser til private forbrukere (inkludert hytte-eierne (mitt tillegg)), og kunne muligens redusert behovet for strømstøtte i første omgang!

https://www.vg.no/nyheter/i/lwlqB3/nettselskaper-vil-kutte-moms-paa-nettleien