Hva er det med strømprisene?

[arthur]

«Bråket» rundt 13 kr kWh var bare en brøkdel av hva det blir når den reelt blir 13kr kWh.

Når? Når er det?

[arthur]

Sannheten, kjære medsamfunnsdebattant Electric cars in Norway, er at strømmen i Norge er billig. Fra SSB:
"Kilde: SSB. Prisen gikk noe ned på 90-tallet, men har siden tusenårsskiftet steget markant. Mellom 1970 og 1990 betalte husstander og jordbruk i snitt 62,5 øre per kilowattime. Etter 1991 har husstandene betalt i snitt 87,7 øre per kilowattime."
I 1980 var gjennomsnittsinntekten rundt kr 86.000,- i året, og disse betalte altså 62,5 øre/kwt i gj.snitt.
DE betalte dyrt for strømmen, de, jf inntekt. De kunne heller ikke flexe med forbruket sitt gjennom dagen for å unngå strømpris-topper.

Hvor lenge skal debatten rundt de tidligere 13 kr/kwt (hvor staten refunderte mesteparten, men det er det best å holde tyst om, for oppstandelsen/skandalens skyld) få leve, tro?

Vel,nå var ikke nettleie og strøm delt tidligere..

Hva med da å lage en oversikt hvor denne er inkludert og se dette opp mot lønnsnivået for så å se hvor dyr strømmen i realiteten er hensyntatt inntekten vi har nå for å betale strømmen med?

Sjekket SSB og de har ikke sammenlignbare tall lengre tilbake en 2012.
Jeg har selv tilgang til tall tilbake til 1996 som jeg sikkert kunne generere ut en graf for - men prisene har nok steget mer enn lønnsutviklingen som en kan se på de to grafene jeg har lagt ved :

Prisene har gått fra ett snitt på ca 30 til 90 - altså en 3 dobling, eller 300%
Lønningene har derimot kun steget fra ca 500k til 650k - en økning på 30%
Mao har strømprisen her steget 10 ganger så mye relativt sett.
Og da har jeg ikke tatt inn nettleie og offentlige avgifter i regnestykket.

Så jeg tror vi må slå fast at prisen på elektrisitet har steget noe voldsomt sammenlignet med lønnsutviklingen..

Her er kildene :

https://www.ssb.no/en/statbank/table/09366/tableViewLayout1/

https://www.ssb.no/en/statbank/table/11417/chartViewColumn/

Jeg er heller ikke stor tilhenger av snittpriser da jeg mener de pynter for mye på regneskapet også - den faktiske prisen folk betaler er jo ofte mer fordi man ikke klarer å ta ut kraften til snittpris.

Men det jeg vet er rett er at prisen på kraft gikk noe ned etter at man begynte med markedsbaserte priser etter 1992 - men så begynte man også å få mer avgifter og nettleie - og de siste årene har det jo gått bare en vei.

Sannheten, kjære medsamfunnsdebattant Electric cars in Norway, er at strømmen i Norge er billig. Fra SSB:
"Kilde: SSB. Prisen gikk noe ned på 90-tallet, men har siden tusenårsskiftet steget markant. Mellom 1970 og 1990 betalte husstander og jordbruk i snitt 62,5 øre per kilowattime. Etter 1991 har husstandene betalt i snitt 87,7 øre per kilowattime."
I 1980 var gjennomsnittsinntekten rundt kr 86.000,- i året, og disse betalte altså 62,5 øre/kwt i gj.snitt.
DE betalte dyrt for strømmen, de, jf inntekt. De kunne heller ikke flexe med forbruket sitt gjennom dagen for å unngå strømpris-topper.

Hvor lenge skal debatten rundt de tidligere 13 kr/kwt (hvor staten refunderte mesteparten, men det er det best å holde tyst om, for oppstandelsen/skandalens skyld) få leve, tro?

Vel,nå var ikke nettleie og strøm delt tidligere..

Hva med da å lage en oversikt hvor denne er inkludert og se dette opp mot lønnsnivået for så å se hvor dyr strømmen i realiteten er hensyntatt inntekten vi har nå for å betale strømmen med?

Sjekket SSB og de har ikke sammenlignbare tall lengre tilbake en 2012.
Jeg har selv tilgang til tall tilbake til 1996 som jeg sikkert kunne generere ut en graf for - men prisene har nok steget mer enn lønnsutviklingen som en kan se på de to grafene jeg har lagt ved :

Prisene har gått fra ett snitt på ca 30 til 90 - altså en 3 dobling, eller 300%
Lønningene har derimot kun steget fra ca 500k til 650k - en økning på 30%
Mao har strømprisen her steget 10 ganger så mye relativt sett.
Og da har jeg ikke tatt inn nettleie og offentlige avgifter i regnestykket.

Så jeg tror vi må slå fast at prisen på elektrisitet har steget noe voldsomt sammenlignet med lønnsutviklingen..

Her er kildene :

https://www.ssb.no/en/statbank/table/09366/tableViewLayout1/

https://www.ssb.no/en/statbank/table/11417/chartViewColumn/

Jeg er heller ikke stor tilhenger av snittpriser da jeg mener de pynter for mye på regneskapet også - den faktiske prisen folk betaler er jo ofte mer fordi man ikke klarer å ta ut kraften til snittpris.

Men det jeg vet er rett er at prisen på kraft gikk noe ned etter at man begynte med markedsbaserte priser etter 1992 - men så begynte man også å få mer avgifter og nettleie - og de siste årene har det jo gått bare en vei.

/quote]

I 1990 var strømprisen til forbruker 45,9 øre. Kilde; https://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

I 2024 er den fra 27 til 58 øre avhengig av hvilken del av landet man bor i. Her må det legges til moms og nettleie. Moms 25% pluss nettleie rundt 50 øre gir en pris totalt på 85 til 125 øre per kWt. Og dette er i år, et år hvor folk klager på strømprisen, hevder bedrifter går konkurs og at folk sulter? Seriøst?

I 1990 var snittlønn i Norge 190.000 og i 2024? Tja, rundt 700.000!

I rest my case! 

[Counterpointer]

Hvor lenge skal debatten rundt de tidligere 13 kr/kwt (hvor staten refunderte mesteparten, men det er det best å holde tyst om, for oppstandelsen/skandalens skyld) få leve, tro?

Grunnen til at den faktiske prisen er interessant er fordi som vi har sett fra før vi hadde strømstøtte at fleksibiliteten til å flytte forbruk er begrenset for private (og store deler av næringslivet).
Strømstøtte er en midlertidig ordning og vi har ingen garanti for hvordan den utformes og heller ikke om den i det hele tatt vil fortsette.

Vi har både energiminister og statsminister som sier at det største problemet med strømprisene er at de er ulike i de forskjellige strømsonene. Derfor jobbes det nå mest med å fjerne flaskehalser. Dette vil gi alle dyr strøm og kanskje senke prisene i NO2 med noen øre.

«Bråket» rundt 13 kr kWh var bare en brøkdel av hva det blir når den reelt blir 13kr kWh.

BTW;
Skjønner ikke hvor 58 kr kWh kom fra, det er 47 eller 48 kr kWh som er makspris fra flere kilder som bør vite både priser og kurs.
Hvis jeg forstår prisen riktig så er det allerede på 24kr pr kWh dyrere med strøm pr time enn vi tjener i brutto nasjonalprodukt 🙈

quote author=Counterpointer link=msg=1155251 date=1734884684]

Hvor lenge skal debatten rundt de tidligere 13 kr/kwt (hvor staten refunderte mesteparten, men det er det best å holde tyst om, for oppstandelsen/skandalens skyld) få leve, tro?

Grunnen til at den faktiske prisen er interessant er fordi som vi har sett fra før vi hadde strømstøtte at fleksibiliteten til å flytte forbruk er begrenset for private (og store deler av næringslivet).
Strømstøtte er en midlertidig ordning og vi har ingen garanti for hvordan den utformes og heller ikke om den i det hele tatt vil fortsette.

Vi har både energiminister og statsminister som sier at det største problemet med strømprisene er at de er ulike i de forskjellige strømsonene. Derfor jobbes det nå mest med å fjerne flaskehalser. Dette vil gi alle dyr strøm og kanskje senke prisene i NO2 med noen øre.

«Bråket» rundt 13 kr kWh var bare en brøkdel av hva det blir når den reelt blir 13kr kWh.

BTW;
Skjønner ikke hvor 58 kr kWh kom fra, det er 47 eller 48 kr kWh som er makspris fra flere kilder som bør vite både priser og kurs.
Hvis jeg forstår prisen riktig så er det allerede på 24kr pr kWh dyrere med strøm pr time enn vi tjener i brutto nasjonalprodukt 🙈

link=msg=1155238 date=1734866538]

Hvor lenge skal debatten rundt de tidligere 13 kr/kwt (hvor staten refunderte mesteparten, men det er det best å holde tyst om, for oppstandelsen/skandalens skyld) få leve, tro?

Grunnen til at den faktiske prisen er interessant er fordi som vi har sett fra før vi hadde strømstøtte at fleksibiliteten til å flytte forbruk er begrenset for private (og store deler av næringslivet).
Strømstøtte er en midlertidig ordning og vi har ingen garanti for hvordan den utformes og heller ikke om den i det hele tatt vil fortsette.

Vi har både energiminister og statsminister som sier at det største problemet med strømprisene er at de er ulike i de forskjellige strømsonene. Derfor jobbes det nå mest med å fjerne flaskehalser. Dette vil gi alle dyr strøm og kanskje senke prisene i NO2 med noen øre.

«Bråket» rundt 13 kr kWh var bare en brøkdel av hva det blir når den reelt blir 13kr kWh.

BTW;
Skjønner ikke hvor 58 kr kWh kom fra, det er 47 eller 48 kr kWh som er makspris fra flere kilder som bør vite både priser og kurs.
Hvis jeg forstår prisen riktig så er det allerede på 24kr pr kWh dyrere med strøm pr time enn vi tjener i brutto nasjonalprodukt 🙈

Maks pris pr bud er 4000 Euro/Mwh,eller
40 Euro pr kWh
Det gir 40Eur x 12kr/eur = 48 kr
Og så kommer moms på toppen.
48 x 1.25 = 60 kr/kWh

Så der har du svarer på hvor disse 58 kr kommer fra. Det er 40 eur/kWh som makspris i markedet multiplisert med moms og Euro kurs..da får du prisen på selve kraften..så kommer det noen flere avgifter oppe på toppen der igjen..

Takk 👍🏼

Da skjønner jeg det😁

[arthur]

Historiske strømpriser fra 1950 til 2020 med detaljert oversikt over hvilket elementer som utgjør prisen/e;


https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiNWI3NmY2ZjctNWQyMC00YjAxLThjMWUtNTlhMTYwZGNmNzljIiwidCI6ImUzNzZjZWYzLTM5YjAtNDMyNi05ZTUyLTg2YmQ2OWM0ZGU3OSIsImMiOjh9&pageName=ReportSection

[hELgenen]

https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiNWI3NmY2ZjctNWQyMC00YjAxLThjMWUtNTlhMTYwZGNmNzljIiwidCI6ImUzNzZjZWYzLTM5YjAtNDMyNi05ZTUyLTg2YmQ2OWM0ZGU3OSIsImMiOjh9&pageName=ReportSection

De tallene du kommer med her ser ikke korrekt ut - en skal huske på at energiloven kom inn 1990 og i 1993 så ble statnett marked etablert, forløperen til Nordpool, med daglige spotpriser. Før det var det Samkjøringens marked for tilfeldig kraft som var gjeldende. Det som fremkommer i regjeringens omtale av dette så kan man se at snittprisen fra 1991 til 20021 var ca 33 øre i 2021 kroner



Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/?ch=5


Jeg har også vært inne i SSB sine statistikker fra 1990 tallet og legger her ved et eksempel :

Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :

https://www.ssb.no/a/kortnavn/elkraftpris/arkiv/

Det du legger frem her Arthur stemmer ikke med den virkeligheten som SSB viser til og den regjeringen selv har brukt i sine offentlige utredninger.

Jeg tror at om noe - så må prisene du legger frem i beste fall være inklusive alle avgifter nettleier (Vi hadde jo ikke noen nettleiemodell tidligere)

Uansett så er det en historikk her tilbake til 1990 tallet med i snitt vesentlig lavere priser enn det man har hatt de siste 3 årene i Norge. Og disse prisene ligger nærmere 3 gangen det man hadde tidligere.

Å sammenligne priser langt tilbake i tid, før 1993 da statnett marked (Nordpool) startet opp, er ikke en enkel oppgave fordi systemet ikke var det samme som i dag og hva som inngikk og ikke inngikk i prisen var forskjellig. Rentenivået var annerledes og lønnsniåvet var annerledes. Det var mao et helt annet samfunn som man ikke med enkelhet kan sammenligne seg med.

[Counterpointer]

Interessant fra Storm Geo, som tydeligvis bruker andre kriterier enn DNV.
Det de skriver høres fornuftig ut selv om det strider mot noen hjertesaker som f.eks kjernekraft.

Les selv og gjør opp din egen mening.


—————————-

Går Norge virkelig mot kraftunderskudd?
Debatten om Norges kraftbalanse har de siste årene blitt preget av en utbredt oppfatning om at landet står overfor et stort kraftunderskudd og skyhøye strømpriser i nær fremtid. Vår ferske langtidsanalyse peker imidlertid på et annet og mer nyansert bilde.

Publisert 8. des.
Article lead
Lave estimater: Hovedscenarioet til StormGeo inkluderer kun to GW havvindkapasitet, langt unna Norges offisielle målsettingen om 30 GW havvind innen 2040.
Forsyning
Del
Sigbjørn Seland
Analysesjef i StormGeo

Ifølge analysen er det nemlig mer sannsynlig at Norge fortsatt har et kraftoverskudd i 2030, selv om overskuddet vil være mindre enn i dag.
Kraftbalansen i 2030
Med et forbruk på 135–140 TWh har Norge i dag et kraftoverskudd på 15–20 TWh. Analysen anslår at dette overskuddet vil reduseres til 5–10 TWh innen 2030. Årsaken er en forventet økning i kraftforbruket på rundt 15 TWh frem mot 2030, drevet av elektrifisering av transport og olje- og gassindustrien samt etablering av datasentre for kunstig intelligens (AI). Samtidig forventes en moderat økning i kraftproduksjonen fra landbasert vindkraft og solkraft.
Usikkerheter i forbruksveksten
To områder peker seg ut som usikre når det gjelder fremtidig kraftforbruk: AI og grønt hydrogen. Vi anslår at datasentre knyttet til AI og digitalisering forbruker rundt 4 TWh mer i 2030, men dette tallet kan variere betydelig. For grønt hydrogen har optimismen fra tidligere år kjølnet. Mange prosjekter har blitt kansellert eller utsatt på grunn av høye kostnader, og vi anslår at hydrogenproduksjonen kun vil kreve to TWh i 2030.

Hydrogenets utfordringer knyttes til lønnsomhet. Uten offentlige pålegg om overgang til hydrogen som energibærer finnes det lite etterspørsel. Dette har ført til en drastisk nedskalering av tidligere storslåtte planer.
Kraftkrevende industri
Norge har en kraftkrevende industri som årlig forbruker rundt 35 TWh. Denne sektoren har imidlertid vist seg å være sårbar for økonomiske skift. Treforedlingsindustrien, for eksempel, bruker i dag bare halvparten så mye kraft som før finanskrisen i 2007–2008. En lignende utvikling kan ramme andre deler av den kraftkrevende industrien.
Ny kraftproduksjon
På produksjonssiden venter vi en økning på ca. 7 TWh fra landbasert vindkraft og solkraft innen 2030. Denne økningen er basert på at prosjekter med lav utbyggingskostnad og god lønnsomhet vil få gjennomslag, selv om arealkonflikter kan bremse noen initiativer. Vind- og solkraftprosjekter er fortsatt attraktive for investorer, og det antas at kommuner og utbyggere vil finne modeller som demper lokal motstand.
Prisforventninger
Med den beskrevne utviklingen forventer vi kraftpriser i Sør-Norge på i overkant av 70 øre/kWh i 2030, mens prisene i Midt- og Nord-Norge anslås til rundt 60 øre/kWh. Dette er relativt moderate priser sammenlignet med det mange frykter.
Havvind og kjernekraft
På lengre sikt forventes Norge å beholde et kraftoverskudd gjennom en begrenset utbygging av landvind, solkraft og havvind. Hovedscenarioet inkluderer kun 2 GW havvindkapasitet: Sørlige Nordsjø II med 1,5 GW og Utsira Nord med 0,5 GW. Dette er langt unna den offisielle målsettingen om 30 GW havvind innen 2040, som ifølge analysen vil kreve svært store subsidier. Analysen antar at subsidier for havvind vil opphøre etter hvert, noe som vil stoppe videre investeringer.
Kjernekraft anses som økonomisk ulønnsomt og inkluderes derfor ikke i den modellerte kraftbalansen frem mot 2050.
Konklusjon
Selv om Norge står overfor økt elektrifisering og nye krav til kraftproduksjon, er det lite som tyder på at vi går mot et dramatisk kraftunderskudd innen 2030. Forbruksveksten ser ut til å bli moderat og delvis avhengig av offentlige krav og subsidier. På produksjonssiden er lønnsomhet en sterk driver, og selv om konflikter om arealbruk kan hemme veksten, er det sannsynlig at ny utbygging vil finne sted.
Med en moderat satsing på havvind, kombinert med økt fokus på landbasert vindkraft og solkraft, anslås Norge å kunne opprettholde et kraftoverskudd på lang sikt, selv om dette gradvis kan avta. Dette vil sannsynligvis bidra til moderate strømpriser, selv om variasjoner i prisnivået forventes å øke.

[hELgenen]

Interessant fra Storm Geo, som tydeligvis bruker andre kriterier enn DNV.
Det de skriver høres fornuftig ut selv om det strider mot noen hjertesaker som f.eks kjernekraft.

Les selv og gjør opp din egen mening.


—————————-

Går Norge virkelig mot kraftunderskudd?

Jeg synes ikke den diskusjonen er så interessant egentlig - med økene forbruk går vi jo gradvis mot kraftunderskudd - det er en realitet. Hvor raskt - vel det kan man jo diskutere, men før vi er der - så er vi nok innom en del scenarier der effektunderskudd slår inn.

Og jeg er mer bekymret for effektunderskudd de neste årene. Vi hadde jo ekstreme priser her for kun kort tid siden - hva om dette hadde skjedd når f.eks sentrale deler av Østlandet med 10-20 minusgrader ute?
Da ville vi sett industri måtte stoppe og kanskje kjøpesentre stenge?

Det er jo dette som er farlig - og dette vil nok skje lenge før vi ser kraftunderskuddet forsvinne.
Og det vil nok kunne skje OGSÅ selv om vi bygger massivt med vind - og selv med kabler mot EU.
Det er for stor korrelasjon mellom vind i landene rundt Nordsjøen og lave kraftpriser og tilsvarende lite vind og høye kraftpriser. Og dersom man bygger mer forbruk gjennom Tik-Tok, Google,Morrow osv..så vil de kunne være akkurat store nok til å knekke effektbalansen vår lenge før vi ser noe energiunderskudd.
Og verdien av kablene vil jo være liten om også landene på andre siden av dem faktisk også har lite regulerbar effekt tilgjengelig samtidig som behovet vårt er stort.....Da knekker det hele rett og slett sammen. Og vi beveger oss raskere mot dette utfallet, enn ett energiunderskudd.

Måten systemet håndterer denne utfordringen på i dag er å "jukse" det til ved å la produsentene holde igjen effekt fra spotmarkdet. Dette grepet gir 2 effekter :

1. Man kan få koblet ut forbruk i spot nomineringen slik at de ikke er på drift neste døgn
2. Man har noe effekt stående i bakhånd som kan effektuereres.

Men dersom det er snakk om 2-3 timer - vel så er det ikke gitt at begge sider av balansen går opp.
Forbrukeren som skulle stoppe sitt forbruk - kanskje finner ut at den heller vi holde driften i gang denne korte perioden.  La oss si han fikk tilslag på 10 timer utkobling og får da pengene det er verdt for disse 10 timene. Så ser han at i driftsdøgnet er det 3 timer som er dyre og som i realiteten vil gi tap for denne bedriften. Da kan man se for seg scenarioer der denne bedriften IKKE kobler ut - tar pengene for 10 timer - så satser på at straffen (ubalanseprisen) ikke blir så høy at man går med tap - og så håper på at Statnett har effektreserver som kan trigges for å dekke dette. Da kan man komme i en situasjon der vern slår inn og kobler bort en del forbruk....Mao blir det svart en kort periode for en del abonnenter...

Jeg er mer bekymret for slike scenarioer de neste 5 årene, enn at vi skal sitte som netto importør av kraft gjennom ett år.........

[ToWalkOrDrive]

Har ikke fått lest alt som er blitt lagt inn, men gjennomsnittspris for hele Norge er ikke så veldig relevant for de i NO2, selv om den og er veldig mye høyere enn for 10 år siden. At trøndere fortsatt har lav pris hjelper ikke folk i sør-vest (NO2), mens trøndere drar ned gjennomsnittsprisen.

Sånn ellers registrerer jeg at Arthur føler det er helt greit at Staten sitter igjen med superprofitt på strøm så lenge markedsprisen er høy, og at aller helst ser han at han skal betale 400 kroner for en dusj, dersom noen finner på å lage en drikkevannsbørs, sånn at en kan koble prisen for drikkevann/dusjvann opp mot Imsdalvann, som koster 21,90 for 0,5 liter. Da vil Staten bli enda rikere, slik at Staten 100% kan eie alt, og vi vil har Arthurs perfekte kommunistiske samfunn hvor alle vil få utdelt brød på NAV.

[arthur]

https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiNWI3NmY2ZjctNWQyMC00YjAxLThjMWUtNTlhMTYwZGNmNzljIiwidCI6ImUzNzZjZWYzLTM5YjAtNDMyNi05ZTUyLTg2YmQ2OWM0ZGU3OSIsImMiOjh9&pageName=ReportSection

De tallene du kommer med her ser ikke korrekt ut - en skal huske på at energiloven kom inn 1990 og i 1993 så ble statnett marked etablert, forløperen til Nordpool, med daglige spotpriser. Før det var det Samkjøringens marked for tilfeldig kraft som var gjeldende. Det som fremkommer i regjeringens omtale av dette så kan man se at snittprisen fra 1991 til 20021 var ca 33 øre i 2021 kroner



Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/?ch=5


Jeg har også vært inne i SSB sine statistikker fra 1990 tallet og legger her ved et eksempel :

Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :

https://www.ssb.no/a/kortnavn/elkraftpris/arkiv/

Det du legger frem her Arthur stemmer ikke med den virkeligheten som SSB viser til og den regjeringen selv har brukt i sine offentlige utredninger.

Jeg tror at om noe - så må prisene du legger frem i beste fall være inklusive alle avgifter nettleier (Vi hadde jo ikke noen nettleiemodell tidligere)

Uansett så er det en historikk her tilbake til 1990 tallet med i snitt vesentlig lavere priser enn det man har hatt de siste 3 årene i Norge. Og disse prisene ligger nærmere 3 gangen det man hadde tidligere.

Å sammenligne priser langt tilbake i tid, før 1993 da statnett marked (Nordpool) startet opp, er ikke en enkel oppgave fordi systemet ikke var det samme som i dag og hva som inngikk og ikke inngikk i prisen var forskjellig. Rentenivået var annerledes og lønnsniåvet var annerledes. Det var mao et helt annet samfunn som man ikke med enkelhet kan sammenligne seg med.

Linken jeg la ut viser jo hva prisen var og hvordan denne var satt sammen så skjønner ikke helt ditt spørsmål/benektelse? Har jo levd en stund og har i alle år brukt en krone som prisen på strøm inkludert ALLE avgifter!

"Norges vassdrags- og energiverks beregninger viser at ny gjennomsnittlig elektrisitetspris pr. 1. januar 1990 for salg til husholdninger og jordbruk ser ut til å bli 45,9 øre/kWh, inkludert
elavgift og merverdiavgift. Dette er en økning på 6,7% fra
01.01.89."

https://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

[hELgenen]

https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiNWI3NmY2ZjctNWQyMC00YjAxLThjMWUtNTlhMTYwZGNmNzljIiwidCI6ImUzNzZjZWYzLTM5YjAtNDMyNi05ZTUyLTg2YmQ2OWM0ZGU3OSIsImMiOjh9&pageName=ReportSection

De tallene du kommer med her ser ikke korrekt ut - en skal huske på at energiloven kom inn 1990 og i 1993 så ble statnett marked etablert, forløperen til Nordpool, med daglige spotpriser. Før det var det Samkjøringens marked for tilfeldig kraft som var gjeldende. Det som fremkommer i regjeringens omtale av dette så kan man se at snittprisen fra 1991 til 20021 var ca 33 øre i 2021 kroner



Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/?ch=5


Jeg har også vært inne i SSB sine statistikker fra 1990 tallet og legger her ved et eksempel :

Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :

https://www.ssb.no/a/kortnavn/elkraftpris/arkiv/

Det du legger frem her Arthur stemmer ikke med den virkeligheten som SSB viser til og den regjeringen selv har brukt i sine offentlige utredninger.

Jeg tror at om noe - så må prisene du legger frem i beste fall være inklusive alle avgifter nettleier (Vi hadde jo ikke noen nettleiemodell tidligere)

Uansett så er det en historikk her tilbake til 1990 tallet med i snitt vesentlig lavere priser enn det man har hatt de siste 3 årene i Norge. Og disse prisene ligger nærmere 3 gangen det man hadde tidligere.

Å sammenligne priser langt tilbake i tid, før 1993 da statnett marked (Nordpool) startet opp, er ikke en enkel oppgave fordi systemet ikke var det samme som i dag og hva som inngikk og ikke inngikk i prisen var forskjellig. Rentenivået var annerledes og lønnsniåvet var annerledes. Det var mao et helt annet samfunn som man ikke med enkelhet kan sammenligne seg med.

Linken jeg la ut viser jo hva prisen var og hvordan denne var satt sammen så skjønner ikke helt ditt spørsmål/benektelse? Har jo levd en stund og har i alle år brukt en krone som prisen på strøm inkludert ALLE avgifter!

"Norges vassdrags- og energiverks beregninger viser at ny gjennomsnittlig elektrisitetspris pr. 1. januar 1990 for salg til husholdninger og jordbruk ser ut til å bli 45,9 øre/kWh, inkludert
elavgift og merverdiavgift. Dette er en økning på 6,7% fra
01.01.89."

https://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

Disse prisene er inkl. Det vi i dag omtaler som nettleie.

Videre har det lite relevans mhp situasjonen etter energiloven av 1990.

[Ingeniøren]

God Jul folkens 

[Electric cars in Norway]

God Jul folkens 

Jepp - same same

Og så sier jeg som han med sjegg: ho ho ho er det noen snille barn her? 

[Counterpointer]

God Jul folkens 

God jul 🎅🏼

[arthur]

https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiNWI3NmY2ZjctNWQyMC00YjAxLThjMWUtNTlhMTYwZGNmNzljIiwidCI6ImUzNzZjZWYzLTM5YjAtNDMyNi05ZTUyLTg2YmQ2OWM0ZGU3OSIsImMiOjh9&pageName=ReportSection

De tallene du kommer med her ser ikke korrekt ut - en skal huske på at energiloven kom inn 1990 og i 1993 så ble statnett marked etablert, forløperen til Nordpool, med daglige spotpriser. Før det var det Samkjøringens marked for tilfeldig kraft som var gjeldende. Det som fremkommer i regjeringens omtale av dette så kan man se at snittprisen fra 1991 til 20021 var ca 33 øre i 2021 kroner



Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/?ch=5


Jeg har også vært inne i SSB sine statistikker fra 1990 tallet og legger her ved et eksempel :

Du kan ikke vise dette vedlegget.

Kilde :

https://www.ssb.no/a/kortnavn/elkraftpris/arkiv/

Det du legger frem her Arthur stemmer ikke med den virkeligheten som SSB viser til og den regjeringen selv har brukt i sine offentlige utredninger.

Jeg tror at om noe - så må prisene du legger frem i beste fall være inklusive alle avgifter nettleier (Vi hadde jo ikke noen nettleiemodell tidligere)

Uansett så er det en historikk her tilbake til 1990 tallet med i snitt vesentlig lavere priser enn det man har hatt de siste 3 årene i Norge. Og disse prisene ligger nærmere 3 gangen det man hadde tidligere.

Å sammenligne priser langt tilbake i tid, før 1993 da statnett marked (Nordpool) startet opp, er ikke en enkel oppgave fordi systemet ikke var det samme som i dag og hva som inngikk og ikke inngikk i prisen var forskjellig. Rentenivået var annerledes og lønnsniåvet var annerledes. Det var mao et helt annet samfunn som man ikke med enkelhet kan sammenligne seg med.

Linken jeg la ut viser jo hva prisen var og hvordan denne var satt sammen så skjønner ikke helt ditt spørsmål/benektelse? Har jo levd en stund og har i alle år brukt en krone som prisen på strøm inkludert ALLE avgifter!

"Norges vassdrags- og energiverks beregninger viser at ny gjennomsnittlig elektrisitetspris pr. 1. januar 1990 for salg til husholdninger og jordbruk ser ut til å bli 45,9 øre/kWh, inkludert
elavgift og merverdiavgift. Dette er en økning på 6,7% fra
01.01.89."

https://publikasjoner.nve.no/Epublikasjon/1990/Epublikasjon1990_01.pdf

Disse prisene er inkl. Det vi i dag omtaler som nettleie.

Videre har det lite relevans mhp situasjonen etter energiloven av 1990.

Hvor mange ganger må jeg egentlig gjenta meg selv? Prisen til forbruker ALT, ABSOLUTT ALT, var i 1990 46 øre per kWt mens den i dag er 1,00 til 1,50 per kWt avhengig av hvor man bor i landet. Snittlønn i 1990 var 190.000 mens den i 2020 er rundt 700.000. Så igjen, er strømmen i dag dyrere enn den var i 1990 når man tar hensyn til lønnen man mottar? Svaret er NEI, det er den ikke, men BILLIGERE!

Fortsatt ujlart?

[tronde]

Hvor mange ganger må jeg egentlig gjenta meg selv? Prisen til forbruker ALT, ABSOLUTT ALT, var i 1990 46 øre per kWt mens den i dag er 1,00 til 1,50 per kWt avhengig av hvor man bor i landet. Snittlønn i 1990 var 190.000 mens den i 2020 er rundt 700.000. Så igjen, er strømmen i dag dyrere enn den var i 1990 når man tar hensyn til lønnen man mottar? Svaret er NEI, det er den ikke, men BILLIGERE!

Fortsatt ujlart?

Hvorfor i all verden bruker du snittlønn for å bevise hva folk har råd til?