Hva er det med strømprisene?

[Idiot]

Du må selv passe på og ikke gå nært vindmøllene.

Ja tenk det du at vi fortsatt må tenke litt selv å ikke overlate alt til alle andre å tenke for oss.

[hELgenen]

Vind og sol skal få lov til å blåse og skinne på mengder av uberørt natur i generasjoner fremover. Alt for Norge!

Dette er jo veien det ser ut til å gå med stø kurs bortsett fra noen storsatning på kjernekraft. Lover godt for fremtiden. Glad jeg ikke har unger.

Jeg har barn..og håper selvfølgelig at neste generasjon også kan få muligheten til å oppleve samme natur som jeg har fått. Dessverre blir det stadig mindre av den som ikke er berørt av mennesker. Det er jo wr svik mot kommende generasjoner å bruke opp naturen.

[ToWalkOrDrive]

Vind og sol skal få lov til å blåse og skinne på mengder av uberørt natur i generasjoner fremover. Alt for Norge!

Dette er jo veien det ser ut til å gå med stø kurs bortsett fra noen storsatning på kjernekraft. Lover godt for fremtiden. Glad jeg ikke har unger.

Jeg har barn..og håper selvfølgelig at neste generasjon også kan få muligheten til å oppleve samme natur som jeg har fått. Dessverre blir det stadig mindre av den som ikke er berørt av mennesker. Det er jo er svik mot kommende generasjoner å bruke opp naturen.

Er helt enig med hELgenenen der. Dersom 100 vindmøller var nok for hele det norske behovet er en sak. Men når du trenger 5-9.000 vindmøller for å dekke 150 TWh så viser det at det ikke er vits å hoppe på det toget nå. Norge er ikke så stort som en skulle tro.

En bør heller ha is i magen, og få Statkraft og Equinor til å se på lavthengende internasjonale / hav-muligheter, og sol, men mest som et miljøalibi for å fortsette å produsere verdens reneste olje og gass.

Poenget er at det er enorme endringer i kraftutbyggingen nå, noe mange ser, sånn at en ønsker ikke å rasere norsk natur bare for å få småpenger igjen når sol-utbyggingen er "ferdig".

[hELgenen]

Du må selv passe på og ikke gå nært vindmøllene.

Ja tenk det du at vi fortsatt må tenke litt selv å ikke overlate alt til alle andre å tenke for oss.

Poenget er vel at vindmøllene begrenser ferdselen over store områder langt utenfor der møllene står også. Har selv sett på iskast live og det kan bli voldsomme dimensjoner over disse sverdene. Møller må også stoppes når man skal bevege seg i området for vedlikehold. Ikke uvanlig å stoppe flere møller enn de man skal jobbe på når is kan oppstå. Så sånn sett blir jo ekstra store arealer berørt i perioder av året samt at kostnaden for vedlikehold blir større når flere møller enn de man skal jobbe på også må stoppes.

Det er mange sider ved møllene som folk som ikke har erfaring med dem ikke forstår. Har endret mitt syn på dem gjennom årenes løp og ser ikke noe positivt med dem lengre. De er kun egnet for raske penger gitt at man kan selge prosjekter på rot eller selge parken med en gang den er oppført. Da har man størst sjanse på å skaffe seg en gevinst...men samfunnet rundt blir jo som regel sittende med alle ulempene dessverre.

[Ketill Jacobsen]

[quote. Dersom 100 vindmøller var nok for hele det norske behovet er en sak. Men når du trenger 5-9.000 vindmøller for å dekke 150 TWh så viser det at det ikke er vits å hoppe på det toget nå.

Å snakke om 5 til 9.000 turbiner er grovt demagogisk og lyder som noe fra Motvind. Om en bygger ut på land opp til 40 TWh, så krever det ca 790 nye vindturbiner.
150 TWh som hva vi behøver er et alt for høyt tall. Om vi går ut fra et behov på 90 og 25 på land, behøves 65 TWh på havet. Dette kan dekkes av ca 570 nye turbiner (20 MW og 65% kapasitetsfaktor).
Ditt tall på 5-9.000 turbiner er fullstendig meningsløst og har ingen relasjon til realtetene.
Kan opplyse at per 18. november 2024 har Norge 1393 turbiner som produserer ca 15 TWh (SSB).

[Counterpointer]

[quote. Dersom 100 vindmøller var nok for hele det norske behovet er en sak. Men når du trenger 5-9.000 vindmøller for å dekke 150 TWh så viser det at det ikke er vits å hoppe på det toget nå.

Å snakke om 5 til 9.000 turbiner er grovt demagogisk og lyder som noe fra Motvind. Om en bygger ut på land opp til 40 TWh, så krever det ca 790 nye vindturbiner.
150 TWh som hva vi behøver er et alt for høyt tall. Om vi går ut fra et behov på 90 og 25 på land, behøves 65 TWh på havet. Dette kan dekkes av ca 570 nye turbiner (20 MW og 65% kapasitetsfaktor).
Ditt tall på 5-9.000 turbiner er fullstendig meningsløst og har ingen relasjon til realtetene.
Kan opplyse at per 18. november 2024 har Norge 1393 turbiner som produserer ca 15 TWh (SSB).

Nå er du også vel optimistisk på både størrelse og kapasitetsfaktor? Etter SSB sine tall så vil 25 TWh landvind være ca 2300 vindmøller, det er fremdeles et høyt antall når vi snakker om master som er opp mot 200 m høye.
Jeg tror uansett at flytende havvind blir for dyrt og landvind har ikke nok oppslutning.
Vi har en del vindmøller på land men de skaper mer konflikt enn de skaper strøm. Fosen er ett eksempel på bråk, og Nord Odal ett eksempel på teknisk feil som laget laaaang stillstand. Finnes mange flere.

Og jeg er definitivt ikke Motvind type, men ikke veldig pro heller lengre. Jo mere tall som kommer på bordet og hvilke effekter vindkraft har på systemet, så er det utfordringer.

Vi må få mer lagring på plass før vi kan utnytte den variable kraften som allerede er etablert både i Norge og i enden av det som nå er eksportkabler.

Kan egentlig ikke skjønne at vi ikke kunne hatt plass til noen flere pumpe kraftverk. Noen flere store fjellvann med tilhørende demninger burde vi som stort fjellland kunne klare!

«Europas aller største pumpekraftverk i Linthal. Med 1450 MW installert kapasitet er det Europas tredje største, bare forbigått av Franske Grand Maison (1800 MW) og britiske         Dinorwig (1728 MW). På verdensbasis, der amerikanske Bath (3003 MW) er størst, plasserer Linthal seg som nummer tretten.»

I Norge har vi;
« Det er installert ti pumpekraftverk i Norge, på til sammen 1369 MW, som pumper vannet fra 103 til 465 høydemeter opp i overforliggende magasin. Norges kraftigste pumpekraftverk er i Saurdal, som også pumper opp i et av Europas største vannkraftsmagasin Blåsjø.» (Store Norske leksikon)

[Electric cars in Norway]

Vi har en del vindmøller på land men de skaper mer konflikt enn de skaper strøm. Fosen er ett eksempel på bråk, og Nord Odal ett eksempel på teknisk feil som laget laaaang stillstand. Finnes mange flere.

Dette er godt skrevet 

Blir litt lei meg jeg når jeg leser her inne forslag om å legge nye vindmølle felt nær hyttefelt! Foreslår felles befaring til en av de voldsomme vindmølle parkene vi har i Norge. Man kan ikke trives i bo eller ha hytte nært noe slikt.

Jeg har vært på noen befaringer jeg...

[arthur]

https://www.nettavisen.no/okonomi/reindrift-opptar-40-prosent-av-norges-areal-naringen-gar-med-90-millioner-i-underskudd/s/5-95-1652522

Snakk om å melke kua!

[hELgenen]

[quote. Dersom 100 vindmøller var nok for hele det norske behovet er en sak. Men når du trenger 5-9.000 vindmøller for å dekke 150 TWh så viser det at det ikke er vits å hoppe på det toget nå.

Å snakke om 5 til 9.000 turbiner er grovt demagogisk og lyder som noe fra Motvind. Om en bygger ut på land opp til 40 TWh, så krever det ca 790 nye vindturbiner.
150 TWh som hva vi behøver er et alt for høyt tall. Om vi går ut fra et behov på 90 og 25 på land, behøves 65 TWh på havet. Dette kan dekkes av ca 570 nye turbiner (20 MW og 65% kapasitetsfaktor).
Ditt tall på 5-9.000 turbiner er fullstendig meningsløst og har ingen relasjon til realtetene.
Kan opplyse at per 18. november 2024 har Norge 1393 turbiner som produserer ca 15 TWh (SSB).

Hvor mange vindmøller man trenger til 40TWh avhenger jo av størrelsen på vindmøllene og hvor man plasserer dem.

Vindmøller på land bør nok ikke være for store - for jo større de er - jo større konflikt skaper de.
Dessuten krever store møller også en del større infrastruktur mhp vei og mulig fysisk plassering osv..

De møllene jeg kjenner godt har en størrelse fra 2.5 MW til ca 5 MW. Eksempel på vindmøller på land kan være f.eks : Odal vindkraftverk.


https://odalvind.no/wp-content/uploads/2022/01/Odal-Vindkraftverk-MTA-og-detaljplan-2021.12.22.pdf

Disse er totalt 216.5 Meter høye med en ytelse på ca 4.8 MW pr mølle - det er ekstreme størrelser mhp utseende - egentlig helt vilt ekstremt når man kommer nær opp til dem.

Jeg tror ikke man vil klare å bygge noen større møller på land uten at folk går helt bananas.

Så skal man ta regnestykket så vil jeg anta en kapasitetsfaktor tilsvarende 2900 timer.
Da må man bygge grovt sett ca 2900 møller. I praksis må man nok bygge flere om alle skal stå på land - dette fordi man trolig aldri vil akseptere like store møller som man f.eks finner i Odal overalt på land. Noen større enn de man har i Odal tror jeg heller ikke noe på. Så kanskje vi skal runde opp til ca 3000 møller. Det tror jeg er et mer reellt tall skal man komme opp i 40TWh og gitt at man klarer å finne plass til dem på land. Bygger man havvind i tillegg så vil jo tallet gå ned.
Men la oss si  man ønsker å bygge 10 møller i snitt pr park - altså ca 300 parker. Det er 357 kommuner i dette landet - og la oss si 100 kommunerer har egnet areal. Da blir det jo nesten 3 vindparker i hver kommune det..Da sier det seg selv at dette vil påvirke veldig mange i de berørte kommuner..

[Counterpointer]

Her er ett bilde av Tyskland sine ca 30 000 vindmøller. Kun som en referanse.

[hELgenen]

https://www.nettavisen.no/okonomi/reindrift-opptar-40-prosent-av-norges-areal-naringen-gar-med-90-millioner-i-underskudd/s/5-95-1652522

Snakk om å melke kua!

Vel,kraftselskapene taper enormt med penger pga regelverk rundt laks også. Man kunne jo lett betalt alle laksefiskere og grunneiere direkte for inntektstap..Men det handler ofte om mer enn bare penger. Slik er det vel også med reindriften. Økonomi kan ikke trumfe alt. Våre politikere vil jo også i ren klima panikk dytte milliarder av milliarder på havvind. Og hvor er fornuften mhp økonomi med det nye regjeringskvartalet..10 m senking av en vei til mangfoldige milliarder..Mye rart som skjer som er helt ulogisk mhp økonomi...

[Idiot]

[quote. Dersom 100 vindmøller var nok for hele det norske behovet er en sak. Men når du trenger 5-9.000 vindmøller for å dekke 150 TWh så viser det at det ikke er vits å hoppe på det toget nå.

Å snakke om 5 til 9.000 turbiner er grovt demagogisk og lyder som noe fra Motvind. Om en bygger ut på land opp til 40 TWh, så krever det ca 790 nye vindturbiner.
150 TWh som hva vi behøver er et alt for høyt tall. Om vi går ut fra et behov på 90 og 25 på land, behøves 65 TWh på havet. Dette kan dekkes av ca 570 nye turbiner (20 MW og 65% kapasitetsfaktor).
Ditt tall på 5-9.000 turbiner er fullstendig meningsløst og har ingen relasjon til realtetene.
Kan opplyse at per 18. november 2024 har Norge 1393 turbiner som produserer ca 15 TWh (SSB).

Hvor mange vindmøller man trenger til 40TWh avhenger jo av størrelsen på vindmøllene og hvor man plasserer dem.

Vindmøller på land bør nok ikke være for store - for jo større de er - jo større konflikt skaper de.
Dessuten krever store møller også en del større infrastruktur mhp vei og mulig fysisk plassering osv..

De møllene jeg kjenner godt har en størrelse fra 2.5 MW til ca 5 MW. Eksempel på vindmøller på land kan være f.eks : Odal vindkraftverk.


https://odalvind.no/wp-content/uploads/2022/01/Odal-Vindkraftverk-MTA-og-detaljplan-2021.12.22.pdf

Disse er totalt 216.5 Meter høye med en ytelse på ca 4.8 MW pr mølle - det er ekstreme størrelser mhp utseende - egentlig helt vilt ekstremt når man kommer nær opp til dem.

Jeg tror ikke man vil klare å bygge noen større møller på land uten at folk går helt bananas.

Så skal man ta regnestykket så vil jeg anta en kapasitetsfaktor tilsvarende 2900 timer.
Da må man bygge grovt sett ca 2900 møller. I praksis må man nok bygge flere om alle skal stå på land - dette fordi man trolig aldri vil akseptere like store møller som man f.eks finner i Odal overalt på land. Noen større enn de man har i Odal tror jeg heller ikke noe på. Så kanskje vi skal runde opp til ca 3000 møller. Det tror jeg er et mer reellt tall skal man komme opp i 40TWh og gitt at man klarer å finne plass til dem på land. Bygger man havvind i tillegg så vil jo tallet gå ned.
Men la oss si  man ønsker å bygge 10 møller i snitt pr park - altså ca 300 parker. Det er 357 kommuner i dette landet - og la oss si 100 kommunerer har egnet areal. Da blir det jo nesten 3 vindparker i hver kommune det..Da sier det seg selv at dette vil påvirke veldig mange i de berørte kommuner..

Dette er jo i beste fall bare idealisme. Det er ikke noe ekstremt med Odal. Det er turbiner på størrelse med Siemens Gamesa 4.x som det er installert mye av. Siemens Gamesa produserer nå 5.x som er neste generasjon. Du har for øvrig rett i at størrelsen innlands blir veldig begrenset av infrastruktur for å få det inn. Utover det så er dette størrelser som er installert. Odal er bra på årsproduksjon pr turbin. Odal kommune har gjort en god utredning her, da dette kansje er de beste forholdene på østlandet.
Odal har fått ny skipark som følge av at de tidligere ubrukelige skogsveiene nå faktisk kan benyttes av befolkningen.
https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/innlandet/nyheter/2021/odal-skipark/

I antall turbiner er Odal lenger nede på 12 plass.

Jeg finner ikke igjen kommentaren om inntektstap men om det viser seg å være tekniske problemer som spores til produsent så vil det kompenseres. Selskap som Siemens Gamesa har forsikringene sine i orden, dette er ikke cowboyer sånn det fremstilles. Det er ingen hemmelighet at de har hatt utfordringer med 4.X https://www.reuters.com/business/energy/siemens-energy-resumes-sales-its-troubled-4x-onshore-wind-turbine-2024-09-05/

Keep it saklig.

https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vindkraftverk_i_Norge

Skiforeningen hadde aldri lagt dette senteret der hvis det var sånn overhengende fare for å bli spiddet av 8m istapper som du skal ha det til bare fordi du må parkere bilen din i området.

"Iskast kan forekomme under spesielle værforhold om vinteren. Det antas av det vil være fare for iskast mellom 10 og 20 dager i året, men perioden med risiko vil være fra oktober til april. I denne perioden bør man unngå å komme nærmere enn 250 meter fra plasseringen av turbinen."

https://odalvind.no/fakta-om-vindkraftverket/

Iskastvarsel:

https://vind.nettbrygga.com/odal.php

[Idiot]

Hvor stort område er brukt til vindkraftverket?
Det er ingen tvil om at det går med store arealer ved utbygging av vindkraftverk, og det kan virke veldig stort når man ser på planområdet som ligger til grunn for en konsesjonssøknad. Men det som kalles planområde er noe helt annet enn det området som faktisk blir bygget ned av vindkraftverket.

Hvorfor var planområdet så stort?
Ved oppstart av planarbeidet var det et stort område som fikk betegnelsen planområde – se bilder nederst i artikkelen.
Innenfor planområdet ble det gjennomført nøye kartlegging av vindforhold, dyr, fugler, myr, gammelskog, truede arter, hekkeplasser, terrenget, eksisterende veier og krav til utforming av veier med tanke på lange transporter.
Basert på kartleggingen ble det valgt turbinplasseringer og deretter tegnet inn oppstillingsplasser til turbiner og kraner, mellomlagringsplasser, trafostasjoner og veier.

Vindkraftverket bruker 1,63 prosent av planområdet
Odal Vindkraftverk består av to områder: Engerfjellet og Songkjølen, og planområdene var henholdsvis på 6,0 og 12,8 kvadratkilometer. Områdene som er «brukt» er henholdsvis 0,01 (99425 m2) og 0,21 (206064 m2) kvadratkilometer på Engerfjellet og Songkjølen. Dette er arealer som er gruset, og utgjør 1,63 prosent av planområdet, men det omfatter ikke veiskråninger og områder som har blitt restaurert/revegetert.

Men mange vil nok si at vi har «brukt» større deler av planområdet, fordi turbinene er dominerende i terrenget og de «bruker» også et stort luftareal.

Naturen kan tilbakeføres når konsesjonstida er over
Konsesjonen til vindkraftverket varer i 30 år. Når denne tiden nærmer seg slutten kan vindkraftverket enten søke om forlenget drift dersom det er teknisk mulig, eller søke om å sette opp nye turbiner. Dersom vindkraftverket ikke søker, eller får avslag fra myndighetene, skal anlegget tilbakeføres. Turbiner og oppstillingsplasser vil bli fjernet, men veiene vil bli værende.

Kartet under viser planområdet på Songkjølen markert med rødt. Det som er markert med svart er det området som faktisk er brukt/gruslagt til vei og oppstillingsplasser.

https://odalvind.no/hvor-stort-omrade-er-brukt-til-vindkraftverket/

[automat]

Argumentere mot vindkraften er faktabasert. Fakta er at vindparkene vil bygge ned vesentlig mer natur enn kjernekraft for å få tilsvarende mengde energi. Man må f.eks bygge massivt med overkapasitet i installert ytelse for å få samme mengde energi vind som kjernekraft.

Nei, mye argumentasjon mot vindkraft som kommer frem i offentligheten er ikke faktabasert. Med Motvind som stor bidragsyter. Men alle former for kraftproduksjon har ulemper, også vindkraft.

Kjernekraft er litt tabloid sagt; for dyrt, kommer for seint, har for umoden teknologi (SMR) og har et uløst avfallsproblem.

Her er en liten analyse:
https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/er-norske-kjernekraftplaner-realistiske

https://www.energiomstillingen.no/ er skrevet av som jobber for Høyres stortingsgruppe, og som er pro havvind. Men har en interessant gjennomgang av av problematikken med kjernekraft.

Vi må gjerne utrede kjernekraft, men vi kan ikke sitte stille å vente på at dette kanskje kan redde det kommende energiunderskuddet vårt.

Landbasert vindkraft er den billigste og raskeste å bygge ut (hvis vi ser bort fra folkelig motstand). Og det har et lavere miljøavtrykk enn vannkraften vår. Mesteparten av den ble bygget ut i en tid der vi ikke brydde oss så mye om naturinngrep. Og nå er vi så vant til det at vi ikke tenker over det.

Ikke derved sagt at landbasert vind skal løse alle våre kraftutfordringer. Men det kan være et bidrag der utbyggingen ikke har for store konsekvenser.

[turfsurf]

Landbasert vind og bunnfast havvind må til som en midlertidig løsning, men samtidig må man begynne å legge til rette for å få erfaring med kjernekraft.

På sikt må man ha ned både klimaavtrykket og naturinngrepene, og der er det bare kjernekraft som kan dekke begge deler, sammen med ett bidrag fra sol og termisk energi.

På samme viset som at man sløser milliarder på havvind burde man gi tillatelse og støtte til utbygging av kjernekraft, så man kan bygge kompetanse og erfaring.