Alt du vil vite om elbillading, men var redd for å spørre om

[Griffel]

Med litt illustrasjoner blir nok dette bra.
Kommentarer i vedlegg:

[TorC]

Godt tiltak!

Det har vært nevnt tidligere, men bringer til torgs min mening:
Vannanalogien halter litt. Jeg er enig i at trykkanalogien er korrekt, men ampereanalogien stemmer ikke helt. Vannet flyter jo fortere dess høyere trykket er. Og volt og ampere er jo ikke det samme.

Jeg ville heller ha sammenliknet ampere med tykkelsen på røret. (og evt. sikringen som en form for kran).  Dess tykkere røret er jo større menge vann kan renne gjennom. Ganger man vanntrykk med størrelsen på røret vil man få ut hvor mange liter i timen som renner ut. Hvis trykket blir for stort i et slikt rør så sprekker det, akkurat som en ledning som brenner av.

Siden du starter såpass "basic" ville jeg kanskje også lagt inn et ekstra eksempel under kwt. "eller 1 kw i 22 timer".
Flytt hurtigladeeksempelet til seksjonen med hurtiglading. Det er bare forvirrende at det står der.

For at guiden skal være mer "varig" ville jeg endret delen om batterikapasitet. Det er jo allerede idag biler på markedet med 36 kwt (MB).  Hva med å endre det til: de fleste små og mellomstore biler har idag en kapasitet på mellom 20 og 40 kwt, mens enkelte større har biler har vesentlig større kapasitet.

Siden dette skal være basic ville jeg også presisert at enfas/trefas gjelder kun AC.

Men uansett, bra tiltak!

[sn0le]

Vannanalogien holder faktisk.... vann.

Hvis du har en krets med 12 V og en last med en motstand på 4 ohm så blir resultatet 3A.
Øker du spenningen til 24V så vil strømmen da bli 6A.

På samme måte vil du presse xx antall liter vann pr sekund gjennom et rør av en viss dimensjon, og hvis du øker trykket så renner det mere vann pr sekund gjennom det samme røret.

kWh kan man sammenligne med vannmengde man har i en beholder.

Se for deg at du skal fylle badekaret ditt. Det rommer f.eks 300 liter.
Du åpner krana og får et visst trykk.
Det trykket gir deg 1 liter i sekundet.
Da tar det 300 sekunder å fylle badekaret.
Hvis du derimot åpner krana mere og får et høyere trykk slik at du nå får 2 liter pr sekund så tar det kun 150 sekunder å fylle badekaret.
Du ender opp med 300 liter vann i badekaret i begge tilfeller, men siden trykket er høyere så får man en høyere vanngjennomstrømning i rørene og fyller opp badekaret på halve tiden.

[Hyperstress]

@snole

Eksempel:
Mulig jeg tenker for mye her nå, men la oss si at du ønsker å holde (vann) strømmen A konstant på 1m/s, og så ønsker du dobbelt så mye vann ut fra røret kW. Derfor dobler du V. Så langt er vi enig? Men dersom V skal være trykk så funker det ikke, men om V er størrelsen på røret så funker det.

[TorC]

Vannanalogien holder faktisk.... vann.

Hvis du har en krets med 12 V og en last med en motstand på 4 ohm så blir resultatet 3A.
Øker du spenningen til 24V så vil strømmen da bli 6A.

På samme måte vil du presse xx antall liter vann pr sekund gjennom et rør av en viss dimensjon, og hvis du øker trykket så renner det mere vann pr sekund gjennom det samme røret.

kWh kan man sammenligne med vannmengde man har i en beholder.

Se for deg at du skal fylle badekaret ditt. Det rommer f.eks 300 liter.
Du åpner krana og får et visst trykk.
Det trykket gir deg 1 liter i sekundet.
Da tar det 300 sekunder å fylle badekaret.
Hvis du derimot åpner krana mere og får et høyere trykk slik at du nå får 2 liter pr sekund så tar det kun 150 sekunder å fylle badekaret.
Du ender opp med 300 liter vann i badekaret i begge tilfeller, men siden trykket er høyere så får man en høyere vanngjennomstrømning i rørene og fyller opp badekaret på halve tiden.

Bare så vi snakker om det samme så siterer jeg teksten her:

"Strøm måles i ampère (f. eks. en 16 ampere kurs hjemme), og kan sammenlignes med
hvor raskt vann flyter."

Det er altså denne analogien jeg mener ikke holder helt vann.
Hurtigheten på vannet mener jeg handler utelukkende om trykk, ikke om menge vann. Godt mulig det blir semantikk, men logikken brister i så fall siden man kan lett tro at begge handler om trykk.

Jeg er helt enig i din forklaring, og det var akkurat det jeg forsøkte å forklare.

Jeg ser imidlertid at min påstand om at "Hvis trykket blir for stort i et slikt rør så sprekker det, akkurat som en ledning som brenner av. " ikke er korrekt siden man selvsagt kan kjøre ekstremt høy spenning i en ledning uten at den brenner, det er selvsagt effekten som tas ut som brenner ledningen.

Krananalogien er grei isolert sett hvis man skal forklare hvordan noe trekker eller forbruker strøm, men halter hvis man skal forklare mer generelt.

Jeg har ikke hørt noen analogier som passer perfekt, men strøm er strøm...

[TorC]

@snole

Eksempel:
Mulig jeg tenker for mye her nå, men la oss si at du ønsker å holde (vann) strømmen A konstant på 1m/s, og så ønsker du dobbelt så mye vann ut fra røret kW. Derfor dobler du V. Så langt er vi enig? Men dersom V skal være trykk så funker det ikke, men om V er størrelsen på røret så funker det.

Hvis røret er x mm (amp) og du dobler trykket (V) får du dobbelt så mye ut i andre enden.

Jeg tror du gjerne kan gjøre det motsatt, men jeg tror folk flest tenker at trykk og spenning er samme "type" ord som er lette å forstå som sammenlikning.

Kanskje det egentlig kan være en bedre analogi å gjøre det motsatt, for da passer faktisk min sammenlikning med "Hvis trykket blir for stort i et slikt rør så sprekker det, akkurat som en ledning som brenner av. "

[sn0le]

Jeg leste teksten som er utgangspunktet.

Tolket "hvor raskt vann flyter" som en dårlig formulering på antall liter pr sekund.

Hvis man bruker trykk som analogi for spenning (Volt) og strømmen av vann (mengde pr tidsenhet) som analogi for elektrisk strøm (Ampere) så vil man kunne bruke tykkelsen på røret som en analogi for tverrsnitt på kabel.

For mye trykk, og dermed høy vanngjennomstrømning, kan skade røret.
I elektroverdenen så vil for mye strøm igjennom en kabel fører til varmgang i kabelen og potensielt brann.

Mener å ha lest om brannslanger som tok fyr pga enorm vanngjennomstrømning under en storbrann. De mente det ble ført så mye vann gjennom slangene at de gikk varme. Om det stemmer aner jeg ikke, strøm er det jeg driver med, er ingen rørlegger.

[Griffel]

Sammenligner en med vann er: trykk = spenning, vannmengde (kg/sek) = strøm,
friksjon i rør = motstand. Effekt er produkt av trykk og vannmengde. (Tenk på turbin = motor).
Energien ligger i reservoaret i trykkenden av røret. Når basenget er tomt er det ikke mer effekt å hente ut. (kg vann og høydeforskjell)

[TorC]

Jeg leste teksten som er utgangspunktet.

Tolket "hvor raskt vann flyter" som en dårlig formulering på antall liter pr sekund.

Hvis man bruker trykk som analogi for spenning (Volt) og strømmen av vann (mengde pr tidsenhet) som analogi for elektrisk strøm (Ampere) så vil man kunne bruke tykkelsen på røret som en analogi for tverrsnitt på kabel.

For mye trykk, og dermed høy vanngjennomstrømning, kan skade røret.
I elektroverdenen så vil for mye strøm igjennom en kabel fører til varmgang i kabelen og potensielt brann.

Mener å ha lest om brannslanger som tok fyr pga enorm vanngjennomstrømning under en storbrann. De mente det ble ført så mye vann gjennom slangene at de gikk varme. Om det stemmer aner jeg ikke, strøm er det jeg driver med, er ingen rørlegger.

Jeg tolket "hvor raskt vann flyter" som hvor mange meter vannet tilbakela på en viss tidsenhet. Dette viser jo at det åpenbart er en ugrei formulering.

Etter å ha tenkt meg litt om vil jeg faktisk påstå at V bør være dimensjonen på røret, og A være trykket. Da kan man drite i friksjon i røret som skaper varme (hvem kan relatere seg til dette?). Jeg tror imidlertid at alle forstår at et rør har en begrenset evne til å holde trykk. Alle forstår at hvis man kjører inn for høyt trykk i et rør så vil den sprekke og skape skader (altså varmgang).

Ved å bruke V som størrelsen på røret, og A som trykk vil man kunne påstå at man kan øke størrelsen på røret uten at det kan skade røret, men hvis man øker trykket kan man skade røret.

[Hyperstress]

Er med på tanken om at det er lettest for folk å sammenligne spenning med vanntrykk.
Om en tenker et vannkraftverk så vil det da i mitt hode henge sammen slik at V er vanntrykket, A er dimensjon på røret og kW er effekten som kan hentes ut fra turbinen, slik griffel nevnte.

Edit: dette er jo egentlig det griffel sa tidligere, men beskrivelsen «vannmengde» er litt bedre enn «dimensjon på røret», da det godt kan renne liten vannmengde i stort rør, tilsvarende som at det godt kan gå lite strøm i tykk Kabel.

[turfsurf]

Er med på tanken om at det er lettest for folk å sammenligne spenning med vanntrykk.
Om en tenker et vannkraftverk så vil det da i mitt hode henge sammen slik at V er vanntrykket, A er dimensjon på røret og kW er effekten som kan hentes ut fra turbinen, slik griffel nevnte.

Edit: dette er jo egentlig det griffel sa tidligere, men beskrivelsen «vannmengde» er litt bedre enn «dimensjon på røret», da det godt kan renne liten vannmengde i stort rør, tilsvarende som at det godt kan gå lite strøm i tykk Kabel.

U=I*R. Dimensjon på røret er da lik R, vanngjennomstrømming lik A.

[Griffel]

For å vise hvor god analogien med vann i rør er, (også rent matematisk) her er et tidligere innlegg:
(1l vann er ca. 1kg vann = den orginale definisjon på kg, før kg prototypen)

Det er en ganske grei sammenheng mellom effekt, trykk og volum per tidsenhet.

Effekten er lik produktet av trykk og gjennomstrømming. Men en må holde tunga litt rett i munnen når det gjelder enheter. Dersom en bruker SI enheter er det rett fram.

SI enheten for trykk er pascal (Pa). 1 bar som er omtrent det samme som en atmosfære eller 9,8 m vannsøyle blr 100 000 Pa. Enheten for tid er sekund, og enheten for lengde er meter. Enheten for volum blir da m³, og mengde m³/S

600l/time er 0,00017 m³/S, 0,3 bar er 30 000 Pa Effekten som går med til å flytte dette blir 5W. Virkningsgrad på motor og pumpe gjør at motoren må være en god del større, men det blir nok relativ likt for like typer av pumpe.

Finner du en høytrykksspyler med 160 bar og 500 l/timen og et effektforbruk under 2,2 kW så vet du at det er umulig.

At et rør kan sammenlignes med leder. Motstanden (friksjonen) øker med lengde , og minker med økt tverrsnitt, akkurat som kabel.

[sn0le]

Grunnen til at jeg foretrekker å si at trykket tilsvarer spenning er at om du har 2 batteripoler som begge har 12V potensiale så vil det ikke gå strøm mellom de om du kobler de sammen. (Jada Griffel, jeg vet at selv noen få mV forskjell vil føre til strøm ).

Det kan man og over sette til rør.
Hvis du har et rør med vann i, men med likt trykk på begge sidene så vil vannet ikke bevege seg i røret.
Et godt eksempel på det er et slange som henges opp som en U på veggen.
Fyll vann i den slangen, beveger vannet seg? Nei.
Hvis du kobler på en vanntilførsel på den ene siden av U'en og tilfører vann, hva skjer da? Da begynner vannet å renne gjennom slangen.

[Ferry]

Vanntrykk er en fin sammenligning med elektrisk spenning. Det er nettopp den sammenligningen som ble brukt i læreboka mi fra 80-tallet, Elektronikk For Alle Del 1. Jeg har møtt sammenligningen flere ganger seinere i skoleverk og arbeid.

Vannstrøm tilsvarer elektrisk strøm. Mengde pr. tidsenhet, f.eks liter/sekund eller kubikkmeter/minutt. Ikke bland inn hastighet, det gir ingen mening. Elektronene forflytter seg svært langsomt. Derimot er forplantningshastigheten svært høy. En kan tenke seg at en leder allerede er full av elektroner, og så fort det dyttes inn noen ekstra i enden, så tyter det noen ut i motsatt ende. Men det er ikke de samme elektronene. Det blir som i en vannslange som ligger full med vann. Så fort det dyttes vann inn i en ende så kommer et vann ut i motsatt ende.

Motstand er en hindring for strømmen, som en innsnevring på et rør. En strupeventil tilsvarer et potmeter, en enveisventil virker som en diode. Transistoren er en fjernstyrt ventil osv.

Effekt er spenning ganger strøm, eller trykk ganger vannstrøm. Hvis fallhøyden, og dermed trykket, er stor kan selv en liten vannstrøm gi høy effekt. Motsatt kan stor vannføring i ei rolig elv også gi mye effekt. Stor vannføring og stor fallhøyde gir enorm effekt.

Analogien med rør som sprekker pga. trykk og ledninger som brenner av er jeg ikke enig i. Ledninger brenner av pga. høy strøm og dertil effektutvikling i motstanden de yter. Det er ikke særlig høy spenning å måle over en ledning selv om det går mye strøm.
Et rør som sprekker pga. trykk kan heller sammenlignes med en ledning som utsettes for høyere spenning enn isolasjonen tåler. Da blir den ødelagt selv om det ikke går noen strøm. Og vannrøret kan fint sprekke uten at det flyter vannstrøm gjennom.

[Igloo]

Vanntrykk er en fin sammenligning med elektrisk spenning. Det er nettopp den sammenligningen som ble brukt i læreboka mi fra 80-tallet, Elektronikk For Alle Del 1. Jeg har møtt sammenligningen flere ganger seinere i skoleverk og arbeid.

Vannstrøm tilsvarer elektrisk strøm. Mengde pr. tidsenhet, f.eks liter/sekund eller kubikkmeter/minutt. Ikke bland inn hastighet, det gir ingen mening. Elektronene forflytter seg svært langsomt. Derimot er forplantningshastigheten svært høy. En kan tenke seg at en leder allerede er full av elektroner, og så fort det dyttes inn noen ekstra i enden, så tyter det noen ut i motsatt ende. Men det er ikke de samme elektronene. Det blir som i en vannslange som ligger full med vann. Så fort det dyttes vann inn i en ende så kommer et vann ut i motsatt ende.

Motstand er en hindring for strømmen, som en innsnevring på et rør. En strupeventil tilsvarer et potmeter, en enveisventil virker som en diode. Transistoren er en fjernstyrt ventil osv.

Effekt er spenning ganger strøm, eller trykk ganger vannstrøm. Hvis fallhøyden, og dermed trykket, er stor kan selv en liten vannstrøm gi høy effekt. Motsatt kan stor vannføring i ei rolig elv også gi mye effekt. Stor vannføring og stor fallhøyde gir enorm effekt.

Analogien med rør som sprekker pga. trykk og ledninger som brenner av er jeg ikke enig i. Ledninger brenner av pga. høy strøm og dertil effektutvikling i motstanden de yter. Det er ikke særlig høy spenning å måle over en ledning selv om det går mye strøm.
Et rør som sprekker pga. trykk kan heller sammenlignes med en ledning som utsettes for høyere spenning enn isolasjonen tåler. Da blir den ødelagt selv om det ikke går noen strøm. Og vannrøret kan fint sprekke uten at det flyter vannstrøm gjennom.

+1