Ok, jeg tolket denne setningen: "Selv i den minste Teslaen, med et batteri på 60 kWt, er det problemfritt" ("til forskjell fra den de brukte"), slik at de brukte en 85.

Uansett, si at en med et 85kWh batteri hadde klart seg med 7 timer ladepause, mye tid det og.

Til kommentaren om "prøv med en hydrogenbil" må en sammenligne med "prøv med en batteribil for ti år siden". Dersom en byttet ut batteriene i en Tesla med hydrogentanker, kunne en  trolig kjørt non-stop uten fylling.

Edit:
1738 km * 0.08 liter/km * 14 kr/l   = 1950 kr
1738 km * 0.20 kW/km * 1kr/kWh =   350 kr
1950 - 350 = 1600 kr spart med 5 timer ladetid

Tror jeg går for hydrogen når det kommer.

Jeg har også snakket med elektrikern som jeg bruker, for å finne en "snarevei" på hvordan man jeg kan få ladet bilene uten å skaffe dokumentasjon. Men slik som anlegget mitt er idag, så vil energi1 fange opp en skjevbelastet trafo med en gang, og da står navnet mitt på toppen av lista over mistenkte siden vi har oppgitt to elbiler.

Mercedes B lader med bare 3 kW (230V, 13A) og skjevt om du ikke har 400V trefas, enten inn i huset, eller kjøper et beist av en 230/400V trafo og lager ditt eget 400V TN-nett.

eGolf lader også skjevt med max 3,7 kW.

Bestill to blå 230V 16A trefase kontakter i garasjen: "låner av og til en stor byggtørke og industristøvsuger når jeg mekker bil". Sørg for jordfeilautomater på kursene..

For hjemmelading sitter laderen i bilen og det er til syvende og sist laderen som bestemmer hvor stor effekt som trekkes.

Veggboksen er bare en kraftig kontakt med styreelektronikk. Elektronikken blir programmert slik at den vet hvor mye kursen kan belastes med. Når du plugger i kommuniserer veggboksen og bilen og  bilen får beskjed om ladefart.

I enkelte systemer kan ladefarten endres underveis, f. eks. dersom to biler er tilkoblet, så deler de på tilgjengelig effekt. Når en er fulladet, får den andre full effekt.

Om nettet skjevbelastes er avhengig av om laderen i bilen er enfas, tofas eller trefas. At netteier skal kunne oppdage dette er ytterst tvilsomt. Nær all last i husholdningen er tilfeldig koblet mellom fasene og inn og utkobling er tilfeldig. Å skille ut f.eks. en 16a batteribil fra all annen last er umulig. En 32A kan en kanskje finne, men tviler.

Volt: bra forklaring.
Ampére: bytte til en variant av; "kan sammenlignes med hvor åpen en vannkran er"?

V (trykk) + A (åpning) = stor mengde strøm W.

Ellers fin guide!

Ampère: "kan sammenlignes med hvor mye vann som renner i ledningen"
Strøm er noe som renner, beveger seg, ikke et hinder. Det finner en f.eks. i en konstantstrømregulator.

Kan du finne et annet ord for "laderegulator"?
Eks. den kjente "kladden". Imo regulerer den ingenting, den forteller laderen i bilen hvor stor effekt laderen i bilen får lov å trekke. Det er mao laderen i bilen som regulerer belastningen. Den eneste reguleringen kladden og nettet gjør er å trippe sikringen om laderen i bilen er for sulten.

Ellers bra tiltak.

Hva får Mercedesen av effekt om du bruker det Mercedes omtaler som 208-230V?

Dersom en i et 230V IT-nett kobler en last mellom to faser, omtaler som sagt Montørhåndboka og lærestoff dette som en to-faselast. Det ut fra at lasten er koblet til to faseledere. Dersom samme last kobles mellom en fase og N i et 230/400V TN-nett, omtaler samme montørhåndbok dette som en en-faselast.

Fra Mercedes Wallbox: "Mains voltage: 3x 230-400V / 208-240V"

Hva betyr dette?  Er boksen trefas eller er den noen steder koblet 400V trefas+N TN og andre steder 230V to-fas, IT?

Dersom den kobles tofas IT, så blir nettet like skjevbelastet med denne boksen.