Sitat fra: tho på fredag 06. juni 2014, klokken 13:33
(...) Men hva er største kostnaden for operatøren? (Utenom investering) (...)

Drift og vedlikehold av betalingsløsning?

Sitat fra: Rio på tirsdag 13. mai 2014, klokken 08:16
Jeg sier at dersom de ville (fra økonomiske/politiske/markedsmessige) perspektiv, så er det INTET teknisk problem for BMW å lage en "i8" (altså, en elbil som konkurrerer med Tesla). De har ingeniørene, og det er ikke akkurat "rocket science".

Jeg synes det Tesla har gjort er kjempetøft, men det som er spesielt er at de har våget å satse. Det tekniske (mesteparten) er ikke spesielt nytt - utover at de har distribuert batteripakker godt i bilen.

Selve motoren, laderen, inverteren, hvordan kontrollere Li-batterier, har vært velkjent i årevis. Det som er spesielt er et utrolig godt design for en elbil, og hvor sterkt de har satset.

Det jeg kan peke på av reell teknisk innovasjon fra Tesla på elbilfronten er tanken om å bruke veldig små enkeltceller i batteriet. Av en eller annen grunn har tilsynelatende alle andre vært mest opptatt av å lage store enkeltceller, muligens for å få mest mulig batteri på minst mulig volum, eller kanskje fordi de ikke hadde Teslas ymse løsninger for å drive ned produksjonskosten pr enkeltcelle. Til og med selskaper som er helt enestående på andre tekniske områder (eks Boeing med Dreamliner) har gått i denne fella så det kan ikke ha vært helt åpenbart at små enkeltceller er veien å gå.

Dette gir noe større volum på batteriet, men, det gir også en fantastisk mulighet til temperaturregulering noe som fører til lavere brannrisiko og mulighet for påfølgende innovasjon innen ekstrem hurtiglading.

Jeg kan ikke komme på noe annet Tesla har gjort som ikke bare er god gammel batteri- og elmotor-teknologi i ny innpakning. Alle deres andre fordeler kommer som direkte resultat av de etablerte bilprodusentenes uvillighet til å lage en elbil som kan konkurrere med deres egne eksisterende bilmodeller.

Jeg må si at jeg tviler veldig på at Tesla kommer til å bruke metal-air-batterier, selv som ren rekkeviddeforlenger. Dette er batterier som må fylles på fysisk "drivstoff" etter de er gått tomme og Tesla vil med det begynne å komme veldig dårlig ut av sammenligninger med bensin- og dieselbiler som vil ha mye lettere for å finne fyllepunkter for sine behov enn det Teslaer vil. Dette ville være et skritt tilbake mot forbrenningsmotorens tankegang, og igrunn en liten falitterklæring for tanken om at batteribilen er en fullgod erstatning for mer tradisjonelle biltyper.

Jeg tror dette bare er én av mange tekniske utviklinger batteriteamet til Tesla har gjort, at oppfinnelsen er god nok til at de mener det er formålstjenlig å ta ut patent på den, og at de ikke selv har tenkt å bruke den i sin nåværende form.

Har det kommet noen faktiske uttalelser fra ledelsen i Tesla som tilsier at de planlegger å bruke denne typen batteri? (Egentlig mer en brenselcelle enn et batteri spør du meg, men så er ikke jeg fagmann.)

Når laderen er så steike dyr som disse chademo-greiene er så er det lett å forstå at man blir nødt til å ta betalt for brukstid på utstyret. Strømprisen blir i denne sammenhengen nærmest uinteressant.

Dette er noe av grunnen til at Tesla har valgt å gå for enklest mulig teknisk løsning på sine superladere: da blir kostnaden dominert av strømutgiftene under drift og dette har de formulert strategier for å kunne dekke inn uten å belaste brukerne ytterligere etter bilkjøp.

Var det ikke slik at det originalt ikke var moms på kollektivtransport, men så lobbyet transportselskapene for at det skulle komme en lav momssats på det (6%?) slik at de med det kunne trekke 24% på inngående moms? (Så har kanskje tallene økt til 8 og 25 siden.)

Det hele virket litt pervertert på meg når det foregikk men uansett, det er moms på bussen fordi busselskapet gikk med lua i hånda til Pappa Stat og ba ydmykt om værsåsnill å få moms på bussbilletten. Jeg mener det ble sagt den gangen dette foregikk at endringen ville gi like dyr eller billigere buss pga den positive effekten fra trekk på inngående moms.

Sitat fra: Mippen på tirsdag 29. april 2014, klokken 12:00
Som jeg nevnte er ikke en bil en luksusting med mindre det er en luksusbil eller et "leketøy".

Det er jo en smakssak da, hva man mener er luksus og ikke. Etter tradisjonell norsk tankegang så er det å sette seg inn i en flunkende ny bil og kjøre den hjem, unødvendig luksus og dette betaler man skjorta for. Egentlig skal man kjøpe seg fem år gammel bruktbil og være strålende fornøyd med det. (Ikke ta femtallet for seriøst, har ikke forsket på nøyaktige avgiftsgrenser.)

Sitat(...) mens en vanlig familiebil blir straffet slik at en liten familie må kjøre rundt i gamle miljøfiendtlige og utrygge biler. Det er ikke rett en plass.

Jeg har vagt registrert ellers i avgiftsdebatt at enkelte har tatt fram et argument om at det norske avgiftsregimet straffer sikkerhetsutstyr og med det fører til et mindre trygt trafikkbilde for alle. Jeg har ikke klart å oppfatte hvordan man evt bortforklarer eller vrir seg bort fra slike argumenter.

Sitat fra: Mippen på mandag 28. april 2014, klokken 15:35

Sitat fra: Bent på mandag 28. april 2014, klokken 15:17
Særskatt på luksusgjenstander (eks. ny eller dyr bil) er en del av denne tenkemåten: siden det er så mye avgifter på dyr bil så er det bare de som som har god råd som gidder å kjøpe dyr bil og man skviser med det mere penger ut av folk som faktisk har råd til å betale disse pengene. Det er tross alt frivillig om man vil kjøpe ny dyr bil kontra kjøpe en billigere brukt (eller forsåvidt bruke buss, sykkel osv for de som bor slik til). De betaler dermed etter evne, som du etterlyser, og motivasjonen deres for å punge ut er at de vil ha mere luksus. (Hvorvidt det er slik for bil at sikkerhet er lik luksus i denne sammenhengen vet jeg lite om.)

Det der er ren misunnelse tankemåte. At ingen skal få lov til å eie dyrere ting enn andre.

Grunntanken er rent pragmatisk: man skviser der man kan. Og det ville være kontraproduktivt om man la avgiftene så høyt at ingen ville kjøpe dyr bil for det ville jo ikke føre til økte inntekter til staten.

At man kanskje har klart å få gjennomslag for politikken pga en underliggende misunnelseskultur i velgermassen er en litt annen sak.

Sitat(...)
Sikker på at pipen hadde fått en annen lyd her inne dersom det ble like avgifter på elbiler.

Når man først snakker om luksus så hvorfor er det mer greit at noen som har råd kjøper seg en tesla når en tilsvarende bil hadde vært uoppnåelig for de fleste andre. Hvorfor skal ikke det være luksusavgift på en slik når det er avgifter på alle andre biler utenom elbiler. Hvorfor skal man måtte betale ekstra fordi man trenger bil men ikke kan ha en elbil?

Dersom det var mva på elbiler så ville de stort sett bli for dyre til å kjøpe for alt annet enn meget spesielt interesserte. Staten er mer interessert i å øke elbilandelen enn å skvise elbilkjøpere så her er avgiftene tatt bort. Dette er ikke en naturlig tilstand men igjen et helt pragmatisk tiltak for å oppnå andre mål så som internasjonale miljøforpliktelser. Det er jo ellers helt åpenbart at en Tesla etter tradisjonell tankegang "burde" være neddynget med luksusavgifter.

Sitat fra: Mippen på mandag 28. april 2014, klokken 21:56
Jeg ser ikke problemet at man betaler skatt etter evne, i den forstand etter hva man tjener.

Dette er to forskjellige ting. Bare for å ta det mest nærliggende eksempelet, meg selv, så har ikke jeg kone, unger, hund eller dyre hobbyer. Jeg har derfor betydelig høyere betalingsevne enn en tilfeldig annen person med min inntekt men stor familie. Det er så mange faktorer som går inn i å bestemme reell betalingsevne hos den enkelte borger at dette kan ikke staten ha noen forhåpning om å danne seg et fullgodt bilde av på egen hånd. Skatt på luksus er derfor et utmerket verktøy for å motivere den enkelte til selv å bestemme hvor mye ekstraskatt han vil betale hvert år, og dette ser vi gjenspeilet bl.a. i bilavgiftene (som riktignok har blitt dreiet noe over i miljøretning over det siste tiåret eller så).

Sitat fra: Mippen på mandag 28. april 2014, klokken 12:35
(...) Skattesystemet burde ha vært slik at alle som har inntekt burde betale etter evne. At mva gir ekstra inntekter til felleskapet og at dette fordeles på de ulike velferdstilbudene. Folk som har penger handler mer og betaler på den måten både mer i inntektskatt og MVA. (...)

Særskatt på luksusgjenstander (eks. ny eller dyr bil) er en del av denne tenkemåten: siden det er så mye avgifter på dyr bil så er det bare de som som har god råd som gidder å kjøpe dyr bil og man skviser med det mere penger ut av folk som faktisk har råd til å betale disse pengene. Det er tross alt frivillig om man vil kjøpe ny dyr bil kontra kjøpe en billigere brukt (eller forsåvidt bruke buss, sykkel osv for de som bor slik til). De betaler dermed etter evne, som du etterlyser, og motivasjonen deres for å punge ut er at de vil ha mere luksus. (Hvorvidt det er slik for bil at sikkerhet er lik luksus i denne sammenhengen vet jeg lite om.)

Fritak på fylkesveiferger var aldri et statlig elbilinsentiv. Staten gir bare fritak på riksveiferger.

Personlig forsto jeg aldri hvorfor det i det hele tatt var lovet fritak på fylkesveifergene: staten har ikke krevd det, og det finnes egentlig ikke noe finansiering for tiltaket. Dette ser vi nå resultatet av og i etterpåklokskapens lys er det åpenbart at dette fritaket var direkte uansvarlig fra fylkeskommunens side. Man har lovet et insentiv man ikke egentlig har råd til, dette har påvirket folks adferd, og nå som man må trekke det tilbake pga noe som burde vært forutsigbar pengemangel så sitter de som har kjøpt elbil med skjegget i postkassa.

Det ville vært langt bedre om fylkeskommunen hadde vært bevisst sin egen begrensning i utgangspunktet og aldri gitt noe fritak på fylkesveifergene, så hadde vi heller ikke fått all denne private feilinvesteringen i elbil for pendlere.

Det eneste potensielle lyspunktet, hvis slikt kan kalles et lyspunkt, er at dette kanskje kan tvinge fram ekstraordinære tilskudd fra staten for å vedlikeholde tilbudet og i så fall er jo pendlerne reddet. Men dette er vel ikke akkurat den saksgangen man ønsker når man skal etablere statlige støttetiltak.

Sitat fra: Mippen på mandag 28. april 2014, klokken 09:15
Hadde avgiftene bileierene betalte gått til det de kom fra skulle jeg ikke ha klaget, men når avgiftene i stedet går til velferdstilbud som vil alt har betalt for gjennom skatter og andre avgifter føler man seg virkelig lurt.

Det er vel ingen grunn til å føle seg lurt da, all den tid du visste (eller burde iallefall ha visst) dette før du kjøpte bilen. I verste fall kan man føle seg melket, som vel gjerne er det som skjer her.

Du er i den uheldige situasjonen at akkurat det du liker (å ha dyr eller ny bil?) tilfeldigvis er blant de ting som er tungt avgiftsbelagt i Norge. Lignende kan man føle seg melket når man nyter en sigarett, eller en god vin. Eller importert ost.

Sitat fra: Muffinman på fredag 25. april 2014, klokken 20:51
Har hørt et ubekreftet rykte om at jeg blir boende ikke så langt unna en SC. (...)  Basert på tidligere spekulasjoner rundt Stjørdal, ryktet jeg nettopp hørte og det faktum at det planlegges andre typer hurtigladere på stedet tipper jeg det dukker opp en i området rundt Aspøya, eller muligens knutepunktet Krifast på Bergsøya.

Det er ikke mye servicefasiliteter på den gamle Krifast-stasjonen. Da tror jeg heller på at de etablerer seg i forbindelse med f.eks Fjordsenteret på Aspøya: http://www.fjordsenteret.no/

Sitat fra: Amoss på fredag 25. april 2014, klokken 20:32
Hva med via den økonomiske fordelen samfunnet har av raskt og effektivt samferdsel? I f.eks. Sverige benyttes dette som grunn god nok til å betale for hele utbyggingen av veinettet uten nevneverdig brukerfinansiering om jeg har forstått rett.

Jeg har inntrykk av at gjengs oppfatning i store deler av politisk miljø i Norge er at bedre vei bare fører til mere bilkjøring og at det som sådan ikke er noe poeng i seg selv å bygge bedre vei: den blir bare like full allikevel.

Sitat fra: Mippen på onsdag 23. april 2014, klokken 11:35

Sitat fra: Bent på onsdag 23. april 2014, klokken 10:55

Sitat fra: Mippen på tirsdag 22. april 2014, klokken 22:04
Er med på at det er slik det fungerer, men syns ikke det er riktig å fordele det slik. Syns avgifter som er relatert til trafikk skal gå til det. Andre skatter og avgifter kan gå til velferd, sykehus, eldreomsorg mm. (...)

Hvorfor skulle ikke skatt på andre områder gå til de tingene de er direkte relatert til?

Skatteinngang fra lønnsinntekt burde gå kun til tiltak i arbeidslivet. Skatteinngang fra oljevirksomhet burde gå til å styrke oljevirksomheten. Skatteinngang fra privat formue burde gå til å styrke bankvesenet, osv.

Hva er det som gjør trafikk veldig spesielt her slik at det bare er bilavgifter som skal øremerkes sitt eget område?

Fordi det er noe som hele samfunnet drar nytte av. På grunn av dårlig infrastruktur er det både dyrt og tidkrevdne å reise i dette landet. Veiene har generelt dårlig standard mange steder som igjen fører til dyre utgifter for vedlikehold.  Hadde man laget sikrere og bedre veier hadde reisetiden blitt kortere, det hadde blitt mindre ulykker som igjen koster samfunnet mindre penger. Det hadde blitt lettere for transportfirma å drive virksomhet etter som kostnadene og tiden for transport hadde gått ned. (...)

Jo, men lignende argumentasjon kan også gjøres for å investere i et velorganisert arbeidsliv eller et velregulert bankvesen. Hva er det som er så spesielt med trafikk i sammenhengen at vi her må ha øremerkede inntekter? At vi har behov for å finansiere veier er ikke i seg selv et særlig overbevisende argument, all den tid vi har behov for å finansiere en lang rekke tiltak og trafikk ikke ellers skiller seg ut som åpenbart mer samfunnskritisk enn en rekke andre budsjettposter.

Et relevant eksempel er NRK: her har vi en øremerket avgift som samles inn fra TV-eiere og som går til kringkasting. Argumentasjonen her er at NRK trenger forutsigbare rammeforhold og media er så politisk betent at å overlate dette til årlige budsjettvedtak fra Stortinget ville være direkte ødeleggende for NRKs frie rolle som samfunnskommentator. Finnes det noe lignende argumentasjon som er egnet til å framtvinge øremerking av veimidler? (Annet enn bompenger burde jeg vel legge til.)

SitatVeiavgiften er uansett en spesiell avgift. Den ble først startet for nesten 100 år siden for å skattelegge folk som kjøpte seg bil. Det var med andre ord en slags misunnelse avgift. Senere ble det sagt av politikerene at den var for å betale for veiene vi bruker slik at de kunne bruke penger på vedlikehold og samferdsel. Siden svært lite av dette gikk til dette formålet skiftet de senere navn på den til årsavgift for å vri seg unna.

De fleste andre skatter og avgifter har ikke meg bekjent blitt lovet at de skal brukes til annet enn å gå til en pott som igjen fordeles etter hva som er fornuftig å bruker penger på gjennom statsbudsjettet mm.

Dette høres umiddelbart ut som et meget vagt og ullent løfte som man vanskelig kan kategorisk si er brutt. Siden alle penger som går inn i statskassen går ut igjen på budsjettet er det antagelig lett å argumentere for at veiavgiften faktisk blir brukt for å finansiere vei. Eksempelvis, dersom man i sin tid så at samferdsel førte til årlige utgifter på kr 1 mill som man hadde problemer med å finne dekning for, så ville det gi mening å sette opp en veiavgift som er slik at den gir tilsammen kr 1 mill i inntekt til statskassen. Det ville ikke være nødvendig å øremerke denne millionen til vei, for vei betaler man jo allerede for. Man trengte bare å dekke det underskuddet som man hadde pådratt seg gjennom utgifter til samferdsel.

SitatSom billist føler man at man betaler for tingene flere ganger. (...)

Men dette er da ikke noe spesielt for bil. Du betaler skatt på lønnen du får, og så betaler du skatt for å ha denne lønnen på konto (hvis du har nok formue), og så betaler du moms av disse pengene når du etterhvert kjøper noe for dem, og så betaler arvingene dine arveavgift på dette du kjøpte den dagen de arver det. Allerede har du betalt skatt og avgift fire ganger på samme pengebeløp, helt uten å involvere bil. Det er engang bare slik skattesystemet vårt er organisert over hele fjøla.

Sitat fra: Mippen på onsdag 23. april 2014, klokken 10:10
Helt enig med amoss. Er med på at vi må betale for ar samfunnet skal gå rundt men det vi betaler står ikke i forhold til det vi får igjen, og det er helt ulogisk at vi skal måtte betale mer for å eksempelvis omregistrere en ny bil i forhold til en gammel miljøbombe.

Vi betaler mye mer enn det vi får igjen og blir på toppen "straffet"'fordi vi eier biler.

Det er vel ingen stor hemmelighet at mye av bilavgiftene i Norge historisk ble innført som en fin måte å melke rikingene på. Endel av dette har etterhvert blitt overført til miljøavgifter, noe som gjør det enklere å forsvare dem, men noe av den gamle melkekua er da fremdeles igjen så som omregistreringsavgiften.

Så kan jeg vel påpeke at det grovt sett finnes to tenkemåter bak skatteinnkreving.

Den første, og den som er enklest å forsvare, er at man skattlegger ting man vil ha mindre av og aktiviteter man ikke ønsker at folk skal drive med men ikke vil forby direkte. F.eks. skattlegger man CO2, tobakk, alkohol og andre politisk ukorrekte ting. Den store ulempen med denne metoden er at grunntanken er at hvis man skattlegger det så vil folk gjøre mindre av det og i den grad dette faktisk lykkes så er skattepolitikken selvødeleggende: lykkes man så stopper skatteinngangen.

Så man må også ha sine forutsigbare melkekyr og må bruke metode to, som er å skattlegge ting man vet folk vil gjøre en masse av enten det er skatt på det eller ikke. Derfor skattlegger man lønnsinntekt, kapitalinntekt, formue, overdragelser, osv. Disse skattene er vanskeligere å forsvare annet enn med "et sted må vi ta pengene fra".

Bilavgifter har elementer av begge disse og det er veldig problematisk å få gjort noe med skattene i metode to fordi grunnpoenget "staten må ha penger og det er her vi tar dem fra" står meget sterkt, selv om det kan være vanskelig å forsvare hvorfor det spesifikt er herifra de skal tas.

Sitat fra: Mippen på tirsdag 22. april 2014, klokken 22:04
Er med på at det er slik det fungerer, men syns ikke det er riktig å fordele det slik. Syns avgifter som er relatert til trafikk skal gå til det. Andre skatter og avgifter kan gå til velferd, sykehus, eldreomsorg mm. (...)

Hvorfor skulle ikke skatt på andre områder gå til de tingene de er direkte relatert til?

Skatteinngang fra lønnsinntekt burde gå kun til tiltak i arbeidslivet. Skatteinngang fra oljevirksomhet burde gå til å styrke oljevirksomheten. Skatteinngang fra privat formue burde gå til å styrke bankvesenet, osv.

Hva er det som gjør trafikk veldig spesielt her slik at det bare er bilavgifter som skal øremerkes sitt eget område?