Sitat fra: Electric cars in Norway på søndag 08. oktober 2023, klokken 22:09Ja, styringsrenten slår ut negativt på mange måter. Slik er det med skatt også. Men begge to er gode verktøy for å styre Norge på en god kurs.... selv de patetiske norske rikingene som reiser til Sveits mener noe annet. «Ryk å reis» til de sier som hu partilederen jeg ikke husker navnet på..sa det så godt...

Kirsti Bergstø, leder i SV som sa dette. Men tror ikke hun forstår hvorfor folk som eier bedrifter må flytte til Sveits. Usikker på om din kommentar er ironisk ment, men håper du forstår det.

Sitat fra: geear på søndag 23. juli 2023, klokken 16:42Jeg er ganske sikker på at sinkene og jeg har veldig forskjellig oppfatning av hva som er trygg forbikjøring eller hastighet/kjøring generelt, hadde vi vært like der hadde de ikke kjørt 67 km/t på alle rettstrekkene samme om det er 50 eller 80-sone, og 48 km/t i svinger som fint kan tas i 80. Og jeg blir like irritert av at de fortsetter i 67 i 50-sona som jeg blir av at de kjører 67 i 80-en.

Kjenner meg igjen der, men jeg kaller dem 70-kjørere (omtrent 67, da). Kjører ofte en strekning med fartsgrenser mellom 40 og 70, og irriterer meg over å ligge bak de som kjører under 60 i 70-sonene. Men i 40-sonene forsvinner de fra meg. Det samme skjer på E18 nordover gjennom Vestfold hvor det trappes ned fra 110 til 80 gjennom Drammen. Jeg kjører forbi de som ligger i 90-100 i 110 sonen, men de kjører forbi meg igjen i 80-sonen.

Kanskje mange ikke helt forstår hva de runde skiltene med et tall inni egentlig betyr? Eller de føler at det er for mange endringer i fartgrensen, så de bestemmer seg bare for et passende gjennomsnitt?

Enig med Thon jeg... patetisk av disse Sveits gutta som rømmer landet for å få mer mer mer penger til seg selv...og vil ikke dele med Norge som gav de mulighetene til å bli så rike. De kan bare ryke&reise som hu dama sa på tv.
[/quote]

Antar at denne kommentaren er en form for ironi/humor, ellers fremstår du ytterst naiv og uopplyst. Dama på TV regner jeg med er Kirsti Bergstø (SV), ikke akkurat anerkjent som ekspert på samfunnsøkonomi. Men ved å bidra til å presse norske bedriftseiere ut av landet redder hun kanskje noen arbeidsplasser i norske bedrifter, i det minste på kort sikt. Når eierne bor i Sveits slipper de å ta ut unødig store utbytter, dermed kan mer av verdiene bli i bedriften og brukes til drift og investeringer.

Er det ikke 4250kg totalvekt som gjelder for elektrisk kjøretøy klasse B? Da bør det bli grei nyttelast.

For å trekke henger av noen størrelse trengs antagelig BE uansett.

Men Statens Vegvesen bryr seg ikke om ubetydeligheter som tekniske fakta og kan ha innsigelser dersom det ikke er oppført i vognkortet....

Sitat fra: DagfinnN på torsdag 23. februar 2023, klokken 18:58
Svært mange stemmer kun etter sin egen lommebok og har blikket limt fast til bankens kontoutdrag, dessverre. Idealisme finnes ikke blant disse.

For å være idealist må du først ha tilstrekkelig i lommeboken. De som knapt får det til å gå rundt har ikke mulighet til å være idealister. Men dette er ofte vanskelig å forstå for idealister som ikke bekymrer seg om egen kontoutskrift.

Sitat fra: hELgenen på tirsdag 07. februar 2023, klokken 08:02
Isteden får vi servert det ene utvalget etter det andre som leverer rapporter på linje med hva man får fra chatGPT.

ChatGPT fungerer overraskende bra, synes jeg. Regjering/politikere bruker mest en betaversjon av ChatGPP 😉

Sitat fra: hELgenen på fredag 20. januar 2023, klokken 07:36
Prisdannelsen skjer forøvrig 100% matematisk - så her er det egentlig ikke rom for tolkning - bare avklaring og forståelse på input. Og er det noe jeg virkelig har savnet i denne debatten er nettopp å opplyse folket hvor hvordan prisdannelsen skjer. Mange tror også at aktørene nesten vilkårlig justerer prisene sine - mens det også her i stor grad baserer seg på en matematisk modell. Så prisdannelsen er 100% matematikk, og input til algoritmen for prisdannelsen er også i stor grad matematikk i alle fall på tilbudssiden der man dytter inn prognoser og ren fakta og ender opp med et forslag til pris på sine kraftstasjoner.

100% matematisk betyr vel uansett at det er en algoritme som beregner prisen basert på diverse input og forhåndsdefinerte betingelser. Algoritmen og betingelsene er definert av noen, altså subjektivt og basert på erfaringer og forventninger. Når betingelsene endrer seg (høyere overføringskapasitet, energiewende, krig, AP-regjering) kan algoritmen gå 'bananas' selv om den er 100% matematisk og foret med fakta. Min teori er at det er noen P, I og D faktorer som bør justeres i denne algoritmen for å tilpasse den til dagens situasjon.

Det er de høye strømprisene i sør som får mest oppmerksomhet, naturlig nok. Begrunnelsene som gis er varierende, mest tiltro har jeg vel til hELgenens forklaringer om at algoritmene for prissetting ikke er tilpasset dagens situasjon. Har selv noe erfaring med reguleringsteknikk for industrielle prosesser. Der kan det også oppstå merkelige situasjoner dersom prosessens parametre plutselig går langt utenfor det som var forutsatt da reguleringen ble programmert.

Mange roper etter maxpris, men kan være enig med de som mener det kan forstyrre prissettingen. Det er nok en bedre løsning å justere parameterne i Nordpools algoritmer til den nye virkeligheten (flere kabler til et umettelig marked). For oss som er tilknyttet fjernvarme ser vi jo nå at maxpriser utnyttes til det fulle; fjernvarme får ikke koste mer enn spotpris på strøm, men det betyr jo at den alltid koster det selv om produksjonskostnadene ikke øker tilsvarende.

Noe jeg har tenkt på i det siste er likevel om man burde innføre en minimumspris på strøm. I Nord-Norge er jo situasjonen like merkelig som i sør, med motsatt fortegn. Strømpriser under 1 øre pr. kWh er antagelig langt under produksjonspris. Det gir ingen mening, og er vel neppe gunstig på lengre sikt. Hva ville ulempen være ved å sette en nedre grense på f.eks. 20 øre pr. kWh? Mulig jeg får noen nordlendinger på nakken nå, men det er vel bedre at kraftselskapene får tilstrekkelig inntekter til drift, vedlikehold og fornyelse enn at strømregningen forsvinner helt?

Det virker jo også her som algoritmene ikke henger med, forbruket av strøm øker jo ikke drastisk selv om prisen går mot 0. Vil tro at nordlendingene bruker akkurat den strømmen de trenger i år som i alle foregående år – forbruket avhenger i praksis av været/utetemperaturen. Kan ikke tenke meg at det kokes vann utendørs i stor skala nordpå bare fordi det er billig.

Et par professorer var nylig i media og mente nordmenn måtte redusere forbruket sitt for å få billigere strøm, likeledes at forbruket ville gå rett i taket dersom det ble satt en maxpris på 70-80 øre. Begge deler er vel like urealistisk, strøm er jo ikke en unødvendig vare man kjøper når man har lyst og råd som f.eks. sjokolade og jordbær. I følge Klassekampen er strømforbruket helt stabilt siste 2 år, dvs. 'vanlige folk' bruker ikke mer enn de trenger uansett pris. Selv i gamle dager (2021) med priser rundt 35 øre pr. kWh investerte folk i varmepumper, Glava og isolerglass for å redusere forbruket og spare penger på energi. Men de bruker også det de trenger fordi de må. Mange har jo ikke noe alternativ; olje er forbudt, ved krever pipe, gass er ikke utbredt i Norge, solceller har hittil vært for entusiaster.

Sitat fra: hemi på onsdag 22. juni 2022, klokken 12:15
"Det er ingenting de kan gjøre"

Har også merket meg at dette er unnskyldningen Støre hele tiden bruker når han blir spurt om tiltak. Men regjeringen følger jo situasjonen veldig nøye, da....

Hadde han vært leder i en hvilken som helst bedrift som gikk dårlig og svart det samme på spørsmål fra aksjonærene hadde han vært skiftet ut for lengst. Hva skal til for å få til regjeringsskifte, evnt. skrive ut nyvalg?

Sitat fra: hELgenen på onsdag 16. mars 2022, klokken 18:25

Sitat fra: Counterpointer på onsdag 16. mars 2022, klokken 17:25
Merkelig hvordan en også ser helt bort fra at det er norske kunder som betaler høy pris på 100 TW for at strømprodusentene skal selge de siste 15 TW til blodpris.

Så enkelt kan marginalprising forklares. En annen sannhet som ingen tør si høyt er at dersom vi ikke hadde satt på drift disse 2 nye kablene i 2021 så hadde vi ikke hatt noen blodpris - dette er fakta - ikke synsing - men de som vet enten tør ikke, eller bevisst ikke velger, å gå ut og si det høyt.  Det er også det en konsekvens av konseptet marginalprising.........

Marginalprising virker som et snodig konsept skreddersydd for produsenter i et marked der kundene ikke kan la vær å kjøpe. Etter det jeg har forstått melder de ulike produsentene inn hva de vil/kan selge av strøm og hvilken pris de ønsker for den til Nordpool. Den som har den høyeste prisen 'vinner', og det setter prisen også for de som tilbød lavere pris. Mao., det motsatte av konkurranse til forbrukernes beste.

Tenk om f.eks. jordbærbønder kunne solgt på samme måte. Dersom en bonde meldte inn 10 kurver til 100,- pr. kurv til Bærpool så måtte alle de andre bøndene også selge sine bær til 100,- pr. kurv. Fint for bøndene, ikke for kundene.

Også snodig at prisen man kan få for 15TWh solgt ut av landet definerer prisen på de 100TWh man selger innenlands. De fem prisområdene vi har innenlands er definert begrunnet i begrensninger i overføringskapasitet. Ville tro at overføringskapasiteten til utlandet også er begrenset, men tydeligvis ikke nok til å definere utlandet som eget prisområde.

Har merket denne vinteren at jeg ofte får meldingen 'Regen disabled'. Skjer ved utetemperaturer fra +2-3C og kaldere, selvsagt ved ingen eller begrenset forvarming. Må forvarme ganske lenge for å unngå meldingen.

Etter ca. 5-10 min. kjøring forsvinner meldingen og gul stiplet strek begynner å jobbe seg nedover i wattmeteret.

Tidligere fikk jeg meget sjelden denne meldingen, og det var alltid noe regen å hente selv ned mot -10C. Åpenbart må batteriet nå opp på en mye høyere temperatur før regen tillates. Er dette en av funksjonene i softwarepakken som begrenser ladehastigheten?

Statnett har delt Norge i 5 prisområder. Etter det jeg forstår er områdene definert basert på produksjon, etterspørsel og overføringskapasitet. Hensikten er å balansere tilbud med etterspørsel, dvs. stabilisere priser.

Nå er de tre sydligste områdene blitt mer ustabile grunnet utenlandskablene som øker etterspørselen, men som har begrenset kapasitet. Når etterspørselen overstiger tilbudet (kapasiteten) øker prisene, og siden kablene er tilknyttet eksisterende prisområder påvirkes prisen i hele området.

Kan det være en idé å definere egne prisområder for utenlandskablene? F.eks. TY1, DA1 og GB1 for h.h.v. Tyskland, Danmark og Storbritannia. Da kan prisene i disse områdene, dvs. eksport/import settes uavhengig av de fem prisområdene innenlands.

Sitat fra: Rafa ali på søndag 31. januar 2021, klokken 14:08
52.5-24=27.5kwt bilen bruke andre ting enn reale km.

Dette er energien brukt til forvarming.

12V batteriet lades fra hovedbatteriet hele tiden. Alt i bilen drives av 12V batteriet, bortsett fra motorene og varme-elementet til varming av kupé og hovedbatteri. Forvarming sliter ikke noe mer på 12V batteriet enn annet forbruk.

Tror 12V batteriet regnes som en slitedel. Koster ikke så mye å bytte, ble gjort av mobile service på 45min. på min bil.

Når du kjører mange korte småturer i det kalde været vi har nå bruker du mye strøm fra hovedbatteriet til varming. Dermed går rekkevidden drastisk ned. Energi brukt til forvarming regnes ikke med i snittforbruket, men du ser jo at % SOC på hovedbatteriet reduseres betraktelig til tross for få km kjørt. Differansen er energien du har brukt til forvarming.