I denne tråden er det mye synsing rundt et komplekst tema, så prøver her med litt oppklarende info:

Dersom en og samme ladebrikke er registrert hos et ladeselskap (Mer) og en 3. partsaktør (Fortum) så vil normalt ladeselskapets registrering trumfe 3. partsregistrering. Laderen vil først søke etter brikke id i egen database før den søker etter dette i en ekstern database. Her kan det dog være unntak basert på hvor og hvordan liste over godkjente brikker ligger og oppdateres.

Ordningen med såkalt universelle ladebrikker er egentlig ikke helt lovlig. Det er lov dersom ladeselskapene ikke tilbyr roaming (3. partsbetaling), mens det ved roaming kan være ulovlig. Grunnen er at faren for duplikat-kundeforhold hvor kunden ikke med sikkerhet vet hvilket selskap som gjennomfører transaksjonen og til hvilken pris. Dette problemet oppstår først og fremst dersom en brikke er registrert hos flere likeverdige 3. partsaktører.

Senario:
Dersom Mer ønsker å bli en 3. partsaktør, lik det Fortum C&D, og har registrert samme ladebrikke som Fortum og en kunde lader hos en ladeselskap som samarbeider med begge, så vil det potensielt bli en konflikt om hvem som eier kunden og kunden har ingen garanti for hvem han får regningen fra.

Dette er en av grunnene til at Elbilforeningen for sine betalende medlemmer har faset ut den sorte ladebrikken og i lag med samarbeidspartner lanserte "Ladeklubben" og den blå ladebrikken.

Internasjonalt, i alle fall i Europa, så jobber ladebransjen med å avlive såkalt universelle ladebrikker gjennom standardisering. I dette standariseringsarbeidet vil hver tilbuder, om det er ladeselskap(CPO som også har eMSP del) eller rene 3. part(eMSP) som Ladeklubben eller Forum ha egne ladebrikker.
Ladebrikkene skal nå fortrinnsvis ha et unikt serienummer (UID) inne i brikken og ha en ekstern EMA-ID som består av landskode og parts-id + løpenummer ulik fra UID. For Norsk elbilforening sin del så startet brikken med NO-NEF-******-*.


Det kan ellers nevnes at Fortum Charge & Drive i 2019-2020 ble det delt i to avdelinger. Den ene avdelingen ble til Recharge og er et ladeselskap/CPO og den andre delen beholdt navnet og ble en eMSP. Alle hurtig. og lynladestasjoner ble overført til Recharge, mens alt av kundeforhold forble under Fortum.
I 2020 kom det ny medeier inn i Recharge og i 2021-2022 solgte Forutm sitt delerieskapi Recharge til eksterne eiere. Forum og andre 3. parts tilbydere var de som eide kundeforholdene til sluttbrukere.
I 2024 startet Recharge opp sin egen eMSP virksomhet parallelt med at de har 3. parts tilbydere sim selger lading i deres nettverk. Recharge følger ellers standarden på ladebrikker som nevnt over og bruker samme systemleverandør som Elbilforeningen

Om noen er i tvil: Fortum består og tar imot nye kunder som kan lade på tvers av ladeselskaper, på lik linje med  Ladeklubben fra Norsk elbilforening.


Lite hjertesukk til slutt: Fortum, Mer, Eviny mf. bør droppe universelle løsninger og gå for standarisering og roaming. Sistnevnte har Mer startet med og det er bra!

Sitat fra: overskyet på fredag 22. juli 2022, klokken 12:16
Du må lade relativt mye med ladeklubben for at det der skal lønne seg. Det ser alle.

Nå er det en gang slik at Ladeklubben er et medlems gode for medlemmer av Elbilforeningen. Tekniske driften dekkes av Elbilforeningen og prisene i Norge er lik innkjøpspris. Dette er på ingen måte noe som finansierer Elbilforeningen, for den finansieres av medlemskontingent og annen kommersiell aktivitet slik som Nordic EV sumit.

Prisbildet på lading kommer til å bli mer komplekst enn hva det har vært tidligere. Det er ikke utenkelig at prisene hos ladeaktørene kan komme til å variere fra sted til sted (By, korridor eller bygd), så vel som gjennom uka og sesongsvingninger. Enda mer komplisert blir det i takt med at ulike 3. partstilbydere hekter dette på sine abonnement.

For å kunne sammenligne noe så har Elbilforeningen laget denne sammenlignings kalkulatoren:

https://elbil.no/ladekalkulator-med-prissammenligning/

Ris, ros eller innspill til kalkulatoren kan gis til meg på snorre @elbil. no

Laderne som settes opp i Finnmark skal ha tilstrekkelig lang kabel til at det ikke skal være noe problem å få ladet, slik det er på enkelte Tritium Veefil ladere hos Fortum/Recharge og Grønn Kontakt/Mer, selv om ladeluken er på siden, foran eller bak.

I 2013 laget DSB, direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, en rapport/artikkel hvor de frarådet drive-in ladestasjoner. Begrunnelsen var faren for ulykker ved å rydde ut fra ladeplass, enn om man rygget inn eller hadde en Drive-Tru lading.

Begrunnelsen for at man har såpass mange Drive-In lokasjoner er basert på bilmodellene frem til 2015, da Enova sine første store stønadsrunde startet, som var foran eller bak. Da i kombinasjon med at det på det stadiet var lettere å få plass til slike stasjoner en Drive-Tru, som krever mer plass. 

Sitat fra: turfsurf på tirsdag 17. november 2020, klokken 20:43

Sitat fra: emurof på tirsdag 17. november 2020, klokken 20:35

Det må da gå an å "straffe" de som tar opp uforholdsmessig mye tid på laderen? Tesla klarer det jo, så hvorfor skulle ikke andre kunne gjøre noe lignende?

De fleste andre gjør nettopp dette. Tar en «parkeringsavgift» pr minutt man blir stående etter lading.

Tidsavgiften løper jo hele veien, unntatt hos CK, Ionity og e-on.

Gjenstår å se om det blir et problem her da. Tipper vel feilparkering blir et større problem.

Det er ikke gitt at disse ladestasjonene rammes av effekttariff. Det finnes nettselskap som har tariffer som enten har høyt innslagspunkt før effekttariff slår inn, eller har bunnfradrag. Jeg er temmelig sikker på at G7-selskaåpene + Ishavskraft som drifter ladenettverket har funnet en løsning. ;-)

Alle ladestasjonene skal bygges med 2*22 kW, 1*50 kW og 1>150 KW lader. Det er kun det Enova betaler for og skulle det bygget noe mer eller annerledes måtte utbygger hentet penger fra egen lomme.

Disse ABB-laderne tillater ikke simultanlading CCS-Chademo, men skal kunne om det stilles inn for det, kunne sette lading i kø. Grunnen er kravet om galvanisk skille, noe denne versjonen ikke har.

Det ligger i kortene at Ishavsveien vil innføre tidskomponent, feks etter 20-30 minutter) dersom det er nødvendig.

Sitat fra: Ellemelle på onsdag 28. oktober 2020, klokken 12:03

Sitat fra: jkirkebo på onsdag 28. oktober 2020, klokken 10:48
Ikke enig, fast kabel er noe dritt. For det første utelukker man alle bilene med type 1 inntak, for det andre er faste kabler sterkt utsatt for slitasje og skader. Dermed er det mye større sjanse for at man kommer til en defekt ladestasjon. Jeg bruker mye heller min egen type 2 kabel, som ligger lett tilgjengelig i frunken. Det er ingen grunn til å grave den ned

Det er en EU forordning som pålegger alle offentlig tilgjengelige AC ladestasjoner å ha en type 2 kontakt, så en eventuell fast kabel vil bare komme i tillegg til kontakten. Altså pose og sekk.

Edit: Eller var det en NEK?

EU direktivet slår vel bare fast at Mode 3 Type 2 er EU-standard på lading. Tror ikke den sier noe om at det ikke kan være fast kabel. Type2 støpsel har dog blit praktisert av hensyn til biler med type 1kontakt.

Usikker. Mulig fokuset er å få flest mulig ladestasjoner i drift, for så å fikse feil i lag med ABB.

Tak over hurtigladere kommer når markedet er stort nok for det. Vi må huske på den reisen dette med hurtiglading har hatt i Norge de siste 6-10 årene. Vi har gått fra at ladestasjonene sto i stupmørke på de minst populære p-plassene som ikke en gang var egnet for søppelcontainere, til at de, hovedsakelig, er synlig og ikke er singelladere. Vi har gått fra at bensinstasjonbransjen egentlig ikke ville ha det på sitt område, til at de tre-fire største kjedene nå implementerer dette på området.

Tak over handler dels om økonomi, dels prioriteringer og dels tometeutnyttelse*2. Enn så lenge så lever de mest av illeluktende flytende drivstoff som de har volum på og etablert infrastruktur i bakken for. Tak over er videre søknadspliktig i henhold til plan og bygningsloven og hver bensinstasjon har et maks tomteutnyttelse for bygningsmasse. Da får vi dessverre i en overgangsperiode løsningene vi har i dag. Kjedene sier ellers at tak er grisedyrt å etablere i Norge.

Tidligere så var NEK og DSB usikre på sikkerheten knyttet til å plassere ladere tett ved drivstoffpunper, hvor kravet var p-plass + 5 meter. I ettertid  er dette redusert noe, men fortsatt et avstandskrav. Frykten var/er elgnist + eksplosiv drifstoffgass i et føre var perspektiv.

 

Samuelsberg/Løkvoll i Kåfjord er som nevnt operativ
Storslett/Nordreisa ved Circle K er operativ

Bufjord er operativ
Alta er operativ

Máze Kautokeino er ferdig og blir operativ om en uke

I tillegg kommer trolig 10 andre lokasjoner i løpet av november til å bli ferdigstilt. Stasjonene blir synlig i Elbilappen eller andre apper som bruker data fra Nobil når det er ferdigmeldte. Det er slik at selv om strømmen er på så kan det være at ABB som leverer HW har behov for fintjuning før de blir operativ og deretter lukkes med tilgangskontroll og betaling før jul en gang.

Ishavsveien-app leveres av Vattenfall InCharge til Ishavskraft som drifter kundegrensesnittet på vegne av de 7 kraftselskapene som eier ladestasjoene i sitt nettområde. 

Det kommer leskur på samtlige lokasjoner. Dog forhindrer ikke det at disse kan fyke full av snø om vindretning eller plasseringen slik at det skjer.

Alle hurtigladere mener jeg har innebygget varmeaparat som vil sørge for at kondens fjernes innvendig, men om det er nok til at snø ikke legger seg på laderne kommer litt an på. G7 plikter, som alle de andre, å se til laderne ukentlig så det er jo håp om at de fjerner snø som hindrer bruk.

Dagslysbile fra Bossekop i Alta

Sitat fra: jonasali på tirsdag 15. september 2020, klokken 13:22

Sitat fra: el-snorre på mandag 14. september 2020, klokken 12:52
Alta Kraftlag er med i G7 nettforsynings samarbeidet og G7 er de som samlet skal bygge alle lokasjonene i Finnmark. Alle parter bygger det de reker før vinteren setter inn og flesteparten av lokasjonene vil forsøksvis bli ferdig før nyttår. Noen av lokasjonene tar det tid å få på plass nok strømkapasitet, hvor nye nettstasjoner må på plass (med de utfordringer det kan by på).

Gitt at G7 lander på eks neste generasjons ABB-ladere i kombinasjon med tradisjonell 50 kW så vil man samlet kunne lade 3 biler på DC og 2 på AC samtidig om plassen tillater det.

G7 får støtte fra Enova og Enova gir kun støtte til minimumskravet 1*50+1*150+ dobbel AC så det kommer trolig ikke mer en det. Men man kan jo håpe at de planlegger for økt kapasitet fra nettstasjon.

Vet du noe som helst om prisene for bruk av laderne, appmuligheter også videre? Det sies jo at det er Ishavskraft som skal stå for dette. Men det er jo total stillhet om dette.

Laderne vil ingå i nye Ishavsveien, som ikke må forveksles med Ishavsveien AS noen år tilbake. Det kommer en ny APP levert av InCharge (Vattenfall) med navnet Ishavsveien. Det er Ishavskraft AS som formelt vil stå som drifter av alle de 25 nye lokasjonene på vegen av G7 partnerne.

Prismodell og pris er ikke lansert, men grunn til å være optimist.

Alta Kraftlag er med i G7 nettforsynings samarbeidet og G7 er de som samlet skal bygge alle lokasjonene i Finnmark. Alle parter bygger det de reker før vinteren setter inn og flesteparten av lokasjonene vil forsøksvis bli ferdig før nyttår. Noen av lokasjonene tar det tid å få på plass nok strømkapasitet, hvor nye nettstasjoner må på plass (med de utfordringer det kan by på).

Gitt at G7 lander på eks neste generasjons ABB-ladere i kombinasjon med tradisjonell 50 kW så vil man samlet kunne lade 3 biler på DC og 2 på AC samtidig om plassen tillater det.

G7 får støtte fra Enova og Enova gir kun støtte til minimumskravet 1*50+1*150+ dobbel AC så det kommer trolig ikke mer en det. Men man kan jo håpe at de planlegger for økt kapasitet fra nettstasjon.

Laderne er bygget opp med powermoduler på 40 kW hvorav hver powermodul er delt i 20+20 kW og kan dele effekt i step på 20 når ladestasjonen er fullt opp å kjøre.

Det er nok ikke RFID-leseren som er svak men heller kommunikasjonen som er litt treig og det jobbes med å bedre dette. Ladestasjonen er den første kommersielle av denne typen.

Til de som ønsker å teste laderen anbefaler jeg at man tester QR-koden som dukker opp, samt å trykke på batterisymbolet, da får man mye nyttig info. :-)