Det er ikke radaren alene sin skyld, men modellen den er trent opp på.
Derfor sier jeg det er feil å ikke ta med radar i opptreningen av modellen.
Kamera og radar vil kunne utfylle hverandre bra. Når kamera ser et bilde av en vei på en plakat vil radar vite at her er det noe muffens.

Utrolig toskeskap å fjerne radar. En billig 77GHz radar inn fusion systemet ville hindret alle disse uhellene hvor optisk deteksjon har lurt bilen. Dette er pr i dag et av de store minusene med Teslas selvkjøring. Det går ikke langt imellom rapporter om krasjing i objekter som har lett for å forsvinne i kamerabasert modell, men som ville vært flagget med svært tydelig radarsignatur. (F.eks havarerte biler på veiskulder på autobahn)

Å velge å ikke lære opp systemet på radar viser at dette kommer til å bli et problem i lang tid fremover.
Alle tyskerne bruker radar aktivt. Antagelig Kina-bilene også.

Analytikerne er på farten igjen. Selvsagt mener det alle det samme, og med de samme gitte forutsetningene.
Tyskland og England skal fortsette å by opp marginalprisene gjennom kabler, og dermed sette prisen på et produkt de bare kjøper ~5% av volumet på. Resten av volumet selges til andre enn dem selv og blir nordmenns problem. I dette tilfellet er det staten som skal "ta regningen" hvilket i praksis bare betyr at pengene flyttes rundt i sirkel, mens ganske riktig, de samme analytikerne og kraftkorpset tjener på alskens påfunn rundt denne runddansen av penger. Pluss at næringslivet sliter enda mer enn før. Rettferdig skal vist det være.

https://www.nrk.no/vestland/kostnad-av-noregspris_-regjeringa-kan-ha-bomma-med-opptil-3-milliardar-1.17254396

I styringen av EL systemet i Norge sitter det folk som er svært opptatt av marked, og det minste lille skur skal betale timespriser og slå apparater av og på for at noen skal tjene penger.
Ingen brydde seg om slikt da nettet ble bygget ut. Man hadde riktignok overforbrukstariff en periode, men disse ble etterhvert avskaffet, i tråd med de politiske linjene.
Nå er de politiske linjene at bukken ikke bare skal passe havresekken, men bukken skal i tillegg implementere et system for passing av andres havresekker for å sikre at hans egen havresekk får det beste kornet i seg og alltid er fyllt opp.

Sitat fra: hELgenen på søndag 02. februar 2025, klokken 21:59

Sitat fra: stefse på søndag 02. februar 2025, klokken 21:16MFRR CM hva gjør dette, er det en reguleringstjeneste for å holde frekvensen?

mFRR CM er et kapasitetsmarked for regulerkraft. Det er et marked som skal sikre at systemoperatøren - i Norge statnett - har nok reserver for å balansere forbruk og produksjon. Så aktørene får betalt for å stille bud på mFRR markedet (regulerkraftmarkedet) - og for å kunne stille disse må man trekke dem bort fra spotmarkedet. Mao betaler Statnett aktørene for å ha tilgang til å kunne regulere produksjon opp eller ned for å skape balanse mellom forbruk og produksjon.

Det er en av flere verktøy statnett bruker for å sikre at vi har en stabil drift av nettet slik at vi ikke får utilsiktet utfall.

Eksempel 1.

I driftsdøgnet synker frekvensen - det betyr at forbruket er større enn produksjonen. Blir frekvensen for lav så kobler vern ut produksjon eller forbruk - mao det blir svart.
For unngå dette kan statnett aktivere mer produksjon hos en produsent. For å sikre at noen produsenter ikke allerede har solgt all sin produksjon så har statnett allerede før spot auksjonen kjøpt opp reserver hos enkelte produsenter og betalt dem for å holde tilbake produksjon fra spotmarkedet - her mFRR CM OPP. Produsenten får betalt for å holde tilbake samt at produsenten for betalt ekstra dersom de blir aktivert.

Eksempel 2.

I driftsdøgnet stiger frekvensen slik at den bli høy - for høy til at automatikken kan håndtere det.
Det betyr at det for mye produksjon i forhold til forbruk. Noe produksjon må reguleres ned - altså reduseres.
Statnett har her kjøpt mFRR CM NED hos noen aktører - altså bedt aktøren om å ha maskinen på drift - altså tvangssolgt dem på spot slik at de kjører - og betalt for at aktøren har maskinen sin på drift slik at de kan stoppe den. Også her får produsenten en betaling for å tvinge inn produksjon og en betaling ekstra dersom den blir aktivert til å stoppe.

Dette er bare en av flere markedsmekanismer som statnett bruker for å sikre stabil drift. FCR-N er f.eks en automatisk reservere som regulerer seg etter frekvensen og som blir aktivert lenge før mFRR CM. Også her kjøper statnett denne tjenesten......
osv osv..

Jeg kunne sikkert skrevet en bok om dette med dyptgående forklaringer med formler osv...men enkelt forklart er det slik at systemoperatøren i hvert land innen samme synkron område er ansvarlig for å sikre at nettet kan tåle f.eks utfall av produksjon og linjer eller uforutsette vær situasjoner osv osv..Så har man designet en masse mekanismer - både automatiske,semi automatiske og manuelle som skal sikre strømforsyningen.

Med mer vind og sol i systemet så er behovet økende for en del av disse tjenestene så hver måned publiseres det en oversikt over hvor mye statnett,svk,fingrid,energinet.dk osv..skal kjøpe inn av de ulike tjenestene. Og så er det opp til aktørene i markedet å gi tilbud på disse. Det er også ganske strenge krav til sertifisering,tekniske krav osv som må tilfredstilles før man kan være med på disse markedene. Sånn sett er det ofte de store aktørene som deltar her.

Her er litt mer info for dem som vil lese seg litt opp :

https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/nordic-mfrr-capacity-market/

Ellers er jeg igjen litt oppgitt over at enkelte som kaller seg analytiker ikke kjenner detaljene om dette og kaster ut konklusjoner. Det er helt ok å spørre hvorfor ikke alle kraftprodusentene ikke produserte på maks når prisen var ekstrem - men det er ikke greit å slenge ut konspirasjonsteorier og egne teorier om man ikke har et komplett forståelse av markedet og alle dets mekanismer.

Greit å få oppklart det. Den fyren har altså ikke full peiling på hva han snakker om, og har sett seg blind på en slags confirmation bias.
Men generelt for kraftanalytikerne har jeg inntrykk av de ønsker seg volatile priser, slik at de kan analysere dem og ha et levebrød av å "spå" dem. Jeg kan også lese et værkart og spå hvilke utslag i prisen det kan få, men jeg kan ikke delta i markedet for strøm og kjøpe og selge på den informasjonen. Altså er dette et ufullkomment marked i utgangspunktet, og burde sånn sett kanskje ikke vært et marked.

Sitat fra: hELgenen på søndag 02. februar 2025, klokken 17:03

Sitat fra: arthur på søndag 02. februar 2025, klokken 16:43

Sitat fra: stefse på søndag 02. februar 2025, klokken 15:33Godt å se ihvertfall én kraftanalytiker som ikke er i baklomma på kraftselskapene:
https://www.finansavisen.no/energi/2025/01/31/8236436/bidro-kraftprodusentene-aktivt-til-stromprisrekorden

Paster inn teksten:

Anders T. Frøvig
Selvstendig analytiker

Torsdag 12. desember 2024 satte Norge strømprisrekord på gode 10 kroner per kWh i prisområde NO2 (eks. mva.). Man skulle da forvente at produksjonen går på maksimum, men blant andre Statkraft og Lyse Kraft begrenset faktisk produksjonen betydelig denne dagen i de timene hvor etterspørselen typisk er høyest.

En produsent kan alltids argumentere med at de holder tilbake på vannet fordi de håper på enda høyere priser senere i sesongen, men det argumentet blir ugyldig når prisene ligger langt over 3 kroner per kWh (eks. mva.). Kan formålet rett og slett ha vært prispåvirkning?

Ehub.no viser strømproduksjon fra vannkraft time for time i NO2 den 12. desember. Høyeste produksjon for en time var 9,3 GWh, og inntraff mellom kl. 02.00 og 03.00. Det interessante er at laveste timesproduksjon var kun 8,1 GWh, og denne kom mellom kl. 15.00 og 16.00, en time hvor prisen lå på solide 7,17 kroner per kWh. I denne timen holdt produsentene tilbake nær 1,2 GWh (9,3 vs. 8,1) i forhold til maksimalproduksjonen samme døgn, en reduksjon på nærmere 13 prosent.

Generelt vil varierende etterspørsel over døgnet gjøre at det ikke er grunn til å vente noen én-til-én-sammenheng mellom pris og tilbakeholdt produksjon, men når tilbudet strupes i de timene som er blant dem med høyest etterspørsel (dagtid høyest med topp på ettermiddag, lavest om natten), er det litt enklere å forstå hvordan prisene kunne klatre til de helt ekstreme nivåene NO2 hadde den 12. desember.

Figur 1 viser da også tydelig at for denne spesielle dagen, da etterspørselen var ekstremt høy, fulgte pris og tilbakeholdt produksjon hverandre relativt tett.


Les også
Slakter kraftlobbyen: – Utrolig svakt analysearbeid
Ole André Hagen slakter kraftbransjen og avlyser alle prognoser om fremtidig kraftunderskudd i Norge: – Det er utrolig svakt analysearbeid, sier han.

I databasen til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) kan man velge «Actual Generation per Generation Unit» for den 12. desember 2024 for NO2. Da får man en oversikt over timesproduksjon i vannkraftanlegg med installert effekt på 100 MW eller mer, i alt 43 generatorer som til sammen dekket 58 prosent av total produksjon for NO2 det aktuelle døgnet. Tilbakeholdt produksjon for summen av disse 43 anleggene fra kl. 15.00 til 16.00 var snaue 1 GWh. Dette kan sammenholdes med nevnte snaut 1,2 GWh i figur 1 og som altså omfattet hele vannkraftproduksjonen i NO2 samme døgn. Anleggene kan kobles til eier via NVEs vannkraftdatabase.

Som det fremgår av figur 2, var det særlig Statkraft og Lyse Kraft som holdt tilbake produksjon, men også en del andre aktører bidro. Fire små aktører kjørte nær maksimal produksjon hele døgnet.


Figur 2: Tilbakeholdt vannkraftproduksjon 12. desember 2024 i NO2 for anlegg med effekt på minst 100 MW for ulike produsenter og tilhørende strømpris.
Energidepartementet opplyser på sine nettsider at «Regelverket for energisektoren skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energi- og vannressursene», men produksjonsprofilen i NO2 den 12. desember er en klar indikasjon på at det målet ikke oppnås.

Anders T. Frøvig

Analytiker

Hvis du mener at alle de andre kraftanalytikerne er i baklomma på kraftselskapene så synes jeg egentlig at du burde komme med noe mer enn bare en påstand?

Forklaringen til at produsenter ikke produserer fullt selv om prisen er ekstrem er fordi de har solgt volum til statnett for å bidra til systemstabilitet.
Det finnes flere slike tjenester. mFRR CM,FCR-N,FCR-D,FCR-D Ned og aFRR

Forklaringen er trolig at produsentene hadde solgt dette til statnett, f.eks mFRR CM opp, og måtte holde tilbake volumet for å kunne levere denne tjensten til statnett.

Det betyr også at produsentene ikke hadde forutsett slike ekstreme priser i spotmarkedet.
mFRR CM selges daglig med frist for nominering 0730 for neste døgn - altså flere timer før spotmarkedet stenger. Resultatene kommer ca 0800 og gjelder for kommende døgn. Man selger altså kraften før spot og binder seg til denne leveransen og må holde denne leveransen tilbake fra spotmarkedet.

Enhver kraftanalytiker som ikke vet om dete er en elending kraftanalytiker som ikke gjør jobben sin skikkelig.

MFRR CM hva gjør dette, er det en reguleringstjeneste for å holde frekvensen?

Godt å se ihvertfall én kraftanalytiker som ikke er i baklomma på kraftselskapene:
https://www.finansavisen.no/energi/2025/01/31/8236436/bidro-kraftprodusentene-aktivt-til-stromprisrekorden

Paster inn teksten:

Anders T. Frøvig
Selvstendig analytiker

Torsdag 12. desember 2024 satte Norge strømprisrekord på gode 10 kroner per kWh i prisområde NO2 (eks. mva.). Man skulle da forvente at produksjonen går på maksimum, men blant andre Statkraft og Lyse Kraft begrenset faktisk produksjonen betydelig denne dagen i de timene hvor etterspørselen typisk er høyest.

En produsent kan alltids argumentere med at de holder tilbake på vannet fordi de håper på enda høyere priser senere i sesongen, men det argumentet blir ugyldig når prisene ligger langt over 3 kroner per kWh (eks. mva.). Kan formålet rett og slett ha vært prispåvirkning?

Ehub.no viser strømproduksjon fra vannkraft time for time i NO2 den 12. desember. Høyeste produksjon for en time var 9,3 GWh, og inntraff mellom kl. 02.00 og 03.00. Det interessante er at laveste timesproduksjon var kun 8,1 GWh, og denne kom mellom kl. 15.00 og 16.00, en time hvor prisen lå på solide 7,17 kroner per kWh. I denne timen holdt produsentene tilbake nær 1,2 GWh (9,3 vs. 8,1) i forhold til maksimalproduksjonen samme døgn, en reduksjon på nærmere 13 prosent.

Generelt vil varierende etterspørsel over døgnet gjøre at det ikke er grunn til å vente noen én-til-én-sammenheng mellom pris og tilbakeholdt produksjon, men når tilbudet strupes i de timene som er blant dem med høyest etterspørsel (dagtid høyest med topp på ettermiddag, lavest om natten), er det litt enklere å forstå hvordan prisene kunne klatre til de helt ekstreme nivåene NO2 hadde den 12. desember.

Figur 1 viser da også tydelig at for denne spesielle dagen, da etterspørselen var ekstremt høy, fulgte pris og tilbakeholdt produksjon hverandre relativt tett.


Les også
Slakter kraftlobbyen: – Utrolig svakt analysearbeid
Ole André Hagen slakter kraftbransjen og avlyser alle prognoser om fremtidig kraftunderskudd i Norge: – Det er utrolig svakt analysearbeid, sier han.

I databasen til European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E) kan man velge «Actual Generation per Generation Unit» for den 12. desember 2024 for NO2. Da får man en oversikt over timesproduksjon i vannkraftanlegg med installert effekt på 100 MW eller mer, i alt 43 generatorer som til sammen dekket 58 prosent av total produksjon for NO2 det aktuelle døgnet. Tilbakeholdt produksjon for summen av disse 43 anleggene fra kl. 15.00 til 16.00 var snaue 1 GWh. Dette kan sammenholdes med nevnte snaut 1,2 GWh i figur 1 og som altså omfattet hele vannkraftproduksjonen i NO2 samme døgn. Anleggene kan kobles til eier via NVEs vannkraftdatabase.

Som det fremgår av figur 2, var det særlig Statkraft og Lyse Kraft som holdt tilbake produksjon, men også en del andre aktører bidro. Fire små aktører kjørte nær maksimal produksjon hele døgnet.


Figur 2: Tilbakeholdt vannkraftproduksjon 12. desember 2024 i NO2 for anlegg med effekt på minst 100 MW for ulike produsenter og tilhørende strømpris.
Energidepartementet opplyser på sine nettsider at «Regelverket for energisektoren skal sørge for en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energi- og vannressursene», men produksjonsprofilen i NO2 den 12. desember er en klar indikasjon på at det målet ikke oppnås.

Anders T. Frøvig

Analytiker

Altså det er veldig lett å fokusere på seg selv og sin egen strømregning i dette. Spesielt siden 50% jobber i det offentlige, 30% jobber i såpass store bedrifter at strømregningen ikke betyr noe.
Men "det offentlige" er delt opp i 1000vis av virksomheter og alle disse må rapportere inn sine utgifter til DFØ, som igjen trenger øket ramme, som igjen trenger mer overføringer fra skattebetalerne.

Taktisk spill fra AP. De er gode på dette. Etter valget kan dette endres til 50øre, 60,70 osv. Samt at det ikke gjelder bedrifter fordi da kommer EU å tar oss fordi det er konkurransevridende når det blir mye billigere å produsere i Norge enn Tyskland ikke sant. Fordi direktivene bryr seg bare om enkle ting som en pris og ikke reell konkuransekraft.

Dette stopper kjeften på en del folk og tar fokuset vekk fra det stadig gjentakende problemet med EU direktiver som ikke passer i Norge i det hele tatt.

https://www.nrk.no/norge/avviser-at-han-er-svekket-som-statsminister_-_-her-star-jeg_-jeg-er-ikke-vekk_-1.17239250

SP posisjonerer seg før valget. De tenker vel å samarbeide med høyresiden etter valget, siden de røde ser ut til å tape.
Resultatet er uansett at alt EU-stuffet blir innført, og at SP bare vil sitte ved roret for å sørge for at pengestrømmen til bøndene ikke stopper opp. Både de og FRP får en retorisk oppgave før valget i 2029 når de skal forklare hvorfor de likevel måtte stemme for direktivene, men det er jo jobben deres, tross alt. Lure folk til å stemme på dem altså.
Samt få folk til å tro at de gjør en viktig jobb som fortjener millionlønn, altså den krevende jobben å be et byråkratiapparat om å innføre alt som kommer fra Brussel, og be taleskrivere og kommunikasjonseksperter lage noe vissvass de kan servere de dumme velgerne. Rett og slett uproduktivt og samfunnsnyttig unødig arbeid.

Å redusere KILE kostnadene. Eller størrelsen på boten om du vil.

Sitat fra: Ketill Jacobsen på fredag 31. januar 2025, klokken 01:00

Sitat fra: stefse på torsdag 30. januar 2025, klokken 23:27Kraftlagene er ute etter å slippe å betale bøter (til staten) når strømmen går hjemme hos folk. Derfor er de hissige på dette. Det kan kanskje være noe i det, hvis kompensasjonen heller går til den som har mistet strømmen.

Hva er de hissige på. Uansett det ser ikke ut til at denne hissigheten har noen virkning. Stadig nye strømbrudd.

Kraftlagene er ute etter å slippe å betale bøter (til staten) når strømmen går hjemme hos folk. Derfor er de hissige på dette. Det kan kanskje være noe i det, hvis kompensasjonen heller går til den som har mistet strømmen.

Sitat fra: Counterpointer på fredag 29. november 2024, klokken 22:21De siste sju årene har strømforbruket i Norge variert fra 130 til 140 TWh per år. Variasjoner fra år til år påvirkes av forhold som utetemperatur, strømpris, økonomisk utvikling og bruk av andre energivarer. NVE forventer at strømforbruket fremover vil øke.


https://www.nve.no › energisystem
Energibruk - NVE

Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2024 en samlet installert produksjonskapasitet på 40 077 MW og en samlet normalårsproduksjon på om lag 158 TWh. I 2023 ble det produsert 154 TWh kraft i Norge. Det er kun i årene 2020 (154,2 TWh) og 2021 (157,1 TWh) at det har blitt produsert mer kraft i Norge i løpet av et år. 2022 var et år med lite nedbør og tilsig, og den samlede kraftproduksjonen var på 146,1 TWh.


https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

Så når vi ser på tallene så har vi ett helt greit overskudd og det har vi hatt lenge.
Det som skaper høy strømpris er import av marginalpriser fra Europa.
Det som skaper fremtidig underskudd er elektrifisering av sokkel og store strømslukere som datasentre ol.

Så analysefirmaer som nevnt over projiserer bare på en utvikling som er laget for å få underskudd. Nye teknologier som AI og krypto driver forbruket ytterligere opp. Norge er et yndet mål for slike ting da vi har ett stabilt demokrati og lav strømpris for storbrukere, minimalt med skatt er det også.

Problemet for mange i denne tråden er jo at det går på bekostning av egen industri og ikke minst befolkningen og der igjen aller mest på de som har minst!

Fin oppsummering. Vi har hørt nok pjatt om keiserens nye klær.

Fastpris er en avsporing. Selvsagt taper ikke kraftleverandørene på det vs. innkjøpspris. Man kan likegjerne si at det er dyrt å være fattig.

Jaha, en ny forkjemper for establishementet, (aka i dag i praksis EU/tyskland) evt. noen som tror at miljøet skal reddes med høye priser på elkraft. Subsidiært en representant for bukkelauget som passer havresekken.

Hvorfor tror dere USA er så ivrig på å holde energikostnadene nede? Fordi de vet at dette går direkte inn på verdiskapningen. All verdiskapning i Norge i dag er avhengig av strøm, og vår verdiskapning blir dyrere enn konkurrentene sørover i EU pga klimaet. Det er konkurransediskriminering, selv om det på EU-papiret er lik pris i hele unionen er det man jobber mot, betyr ikke det like konkurransevilkår.
PRøv å fortell dette til et stortingspamp som har lønn for å stemple direktiver og leke litt med skatter og avgifter.