Alle invertere skrur seg av når nettspenningen faller fra. Balkongsol bruker typisk samme type microinverter som du ellers ville kunne bruke på hvert panel på et større anlegg. Så det er sånn sett ingen forskjell på om det er en egen fastkoblet kurs eller om det går over en schuko e.l.

Skal man ha strøm når nettet faller fra trengs det batteri og en off-grid inverter.

Sitat fra: Ingeniøren på tirsdag 21. mai 2024, klokken 08:43Kabler tror jeg er 4 kvadrat med utvendig dia over isolasjon ø6 mm...de kan fort ligge nede på tak og føres gjennom tak.. Kontakter kan dog ligge an mot noe og bli varme om man bruker han og hun av dårlig eller forskjellig fabrikat.

Kabler bør (skal!) klamres fast opp fra taket. Det finnes ulike klammer/stripsefester som sklir inn på kanten av panelene. Det gir god kjøling, og god avstand til taket. Og feieren og snømåkeren slipper å snuble. Og så se det jo pent og riktig ut.
https://www.elektroimportoren.no/k2-kabelfeste-pa66w-100-stk/92640/Product.html

Panelene mine står med vinkel mot taket, vekselvis øst og vest. Takpapp under, men avstanden blir jo mellom 10 og 30cm. Så det er veldig luftig, og blåser gjør det "alltid".

Det burde lages en standard for kontaktene, slik at ulike fabrikat kan kombineres. Sånn som med det meste annet.

Sitat fra: Elbil er bedre enn sex på tirsdag 12. mars 2024, klokken 15:58-enten 100 %/maks effekt inntil 80 % av tiden, feks 48 min i timen, eller
-inntil 80 % av maks effekt 100 % av tiden.

Hvorfor akkurat pr. time? Hvorfor ikke pr. døgn, eller pr. uke, eller pr. minutt? Det må være en fysisk årsak.

Men det er vel 800 W pr. bolig? Kan ikke sette opp flere 800 watt-anlegg.

Sitat fra: RJK på onsdag 01. mai 2024, klokken 12:57Nå kan jeg ikke garantere for fysikken i dette, men jeg så noen interessante videoer om strøm og alternative vind/solfanger-oppsett, og hvordan strøm faktisk "vandrer" gjennom kablene.

Var interessant å høre at strøm ikke oppfører seg som en elv eller vann i rørene, altså at det er en gitt mengde som "pumpes" fra ene siden til den andre, men at den i større grad påvirkes av hele kretsen.

Dette er grunnleggende elektroteknikk.Pensum på ungdomsskolen, tror jeg. I hvert fall første året på elektro.
Kirchhoffs strømlov: I et forgreningspunkt i en elektrisk krets er summen av strømmene inn mot punktet lik summen av strømmene ut fra punktet.
https://snl.no/Kirchhoffs_lover

Et annet moment med solceller, hvor stor andel av tiden yter de max? Det er ikke mye. Jeg har 8,2 kWp på taket, med 6 kW inverter. Det er svært sjelden effekten begrenses til 6 kW pga. inverterstørrelsen. Så de teoretiske 3,5 A vil nesten alltid være godt under. Og hvor ofte belastes en kurs 100% i utgangspunktet? Det er ikke så sannsynlig, men det kan jo skje.

Sitat fra: Ingeniøren på onsdag 01. mai 2024, klokken 12:46Slett ikke alle som har 16A som standard. Hos meg er det like mange 10 som 16A.

Det blir uansett 3,5 A i tillegg, uavhengig av sikringsstørrelsen. I praksis 1,5 kvadrat eller 2,5 kvadrat. 16 A er vel ikke så vanlig lenger, men 15 A? Huset mitt fra 2014, bygd etter TEK10, har 15 A og 2,5 kvadrat til alt. 1,5 kvadrat har vel vært sikret opptil 13 A på det meste? Som oftest 10 A.
Så det blir enten 13,5 A på en 1,5 kvadrat, eller 19,5 A på 2,5 kvadrat. Det er prosentvis noe verre å dytte inn 3,5 A på en 1,5 kvadrat, men det er ikke dramatisk stor forskjell. Men igjen, det spiser av marginene.

Sitat fra: RJK på onsdag 01. mai 2024, klokken 10:33Blir dette riktig da? Om du mater inn 800W fra solcellepanelet, så så vil jo forbruket trekkes av de, fremfor å komme i tillegg til 800W fra skapet.

Det kommer seg an på hvor på kursen inverteren mater inn. Hvis inverteren er lengst ute, og du belaster midt på kursen, så vil det gå 12,5 A fra sikringsskapet og 3,5 A fra inverteren.
Men hvis inverteren mater inn midt på kursen og belastningen er ytterst, så vil det kunne gå 16 A + 3,5 A.

Og selv om inverter er ytterst, og belastning midt på, så vil det kunne trekkes 16 A + 3,5 A. Det blir 19,5 A på schukoen midt på kursen.

Hadde vært lettere om jeg kunne tegnet opp...

På en riktig dimensjonert kurs som er i god stand, så er neppe risikoen særlig stor. Det er lagt inn gode marginer i beregningene i bygg. Men uansett så spiser det litt av marginene.

Hvis du prøver å starte en brann med å føre 19,5A over en 2,5 kvadrat og schuko, så tror jeg du skal holde på ei stund. Bare se databladet for ymse kabler. Det er regelverket som er hinderet her, ikke fysikk.

Det ligger en artikkel om balkongkraftverk på tu.no Må betale for å lese, men..
 https://www.tu.no/artikler/balkongkraftverk-tar-av-i-tyskland-dette-onsker-vi-ikke-i-norge/546232?utm_source=tufront


Essensen er at dette kommer IKKE til å tillates i Norge, pga. sikkerhet. Brannfare i forbindelse med overbelastning. F.eks om du mater inn 800 watt midt på en kurs og belaster enden på kursen maks. 800 W / 230 V = 3,5 A i tillegg. Så en 16 A kurs kan i verste fall måtte føre 19,5 A.
For så vidt ikke en dramatisk overbelastning av allerede solid dimensjonering. Men det spiser av marginene.

Riktig måte å gjøre det på er å legge opp egen kurs. Det må gjøres av elektriker, og da ryker økonomien.Det blir da ca. samme jobb som å montere en elbillader. Ryker fort på 5 lapper da. Om ikke 10 eller 20. 

Sitat fra: turfsurf på fredag 26. april 2024, klokken 07:44Lurer på hvordan disse håndterer strømbrudd, vanlige solcelleanlegg må jo koble ut ved strømbrudd hvis man ikke har batteri og en gateway.

Det er helt likt. Det er samme komponent(er). En microinverter som er tilkoblet over stikkontakt i stedet for i en koblingsboks. De sender ikke spenning ut hvis de ikke føler spenning på kursen. Teknisk sett er dette easy peasy. Det er det juridiske som er hinderet.

Sitat fra: turfsurf på torsdag 25. april 2024, klokken 06:10Leste foresten om at såkalte "balkonganlegg" hadde blitt populært i Tyskland. Man kjøper ferdige pakker med ett par paneler og en mikroinverter, setter (eller henger) de på balkongen og plugger de i stikkontakten. Kostnad 300 Euro.

Det må vel settes opp en spesiell type kontakt? Mener å ha lest det i en artikkel. Men det gjelder kanskje Tyskland spesielt? Står om det her: https://www.elektormagazine.com/news/diy-solar-pv-balcony-power-plant#&gid=1&pid=3
Så spørs det hva et norsk elektrofirma skal ha for å montere en slik? Om det var lov.

Jeg har sett 400 W paneler på finn.no til under tusenlappen. Og microinvertere fra norsk forhandler til 2000,-. Eller Kina-versjon på Ali til 700,- kr. Så for 3000,- investert kan man få ca. 300 kWh/år. Er jo ikke så ille det.

Sitat fra: geear på søndag 21. januar 2024, klokken 12:25Ved banekjøring så gjør man unna bremsing og nedgiring før man svinger inn, og går på gassen igjen inn i svingen for å få bilen til å "sette seg", og fintfølende styre på gassen sammen med hjulutslag gjennom svingen. Veksler man mellom brems og gass, eller girer ned, midt i svingen så blir det fort snurring. Med Tesla 3 og Y er det en stor fordel å kun kjøre på gassen, lære seg å finne nullpunktet, bruke gasspedalen både til brems og pådrag, man kjører mye mer sømløst uten rikking og styr, regen går fra å være en irritasjon til nytte, bilen er mer stabil. Ulempen er at det er knotete å gå over til andre biler etterpå. 

Du skriver akkurat det jeg tenker!

Sitat fra: ElectroJuice på onsdag 17. januar 2024, klokken 18:24Regenerering:
Er det ikke mulig å slå av denne?
Får veldig lett sladd på glatta om man skal senke farten litt. (Har sjekket at det faktisk står vinterdekk på bilen).

Jeg hadde samme inntrykk første gangen på glatta. Har kjørt Model 3 LR to vintre fra før, og den fungerte nydelig og forutsigbart. Model Y LR var helt krise. Men det må ha blitt fikset i en oppdatering, for nå er den like bra som TM3 var. Kan gjøre et ørlite vrikk med bakenden. Men den legger ikke inn brekksladd slik som i starten. Så nå føler jeg ikke noe behov for terrengassistent. Muligens noe psyke og tilvenning inne i bildet her også. Har fått herja litt og blitt kjent med bilen. Klarer ikke framprovosere brekksladd nå lenger. Bilen er blitt veldig forutsigbar.

SitatCruisecontrol og vindusviskere:
Pendler 12 mil hver vei (1-2 dager i uken) og hadde gledet meg til adaptiv cruisecontrol. Denne er i praksis ubrukelig fordi viskerne begynner å gå hele tiden. Virker ikke som det er mulig å slå av uten å deaktivere cruisecontrol'en.

Har akkurat samme erfaring, ubrukelig. Men det ble fikset for noen uker siden. Så pass på å få inn siste oppdatering. Nå kan jeg bruke både CC og autoviskere. Og skru av autovisker om jeg vil. Men det er ikke samme behovet lenger, for viskerautomatikken har blitt mye bedre. Vinn vinn.

Sitat fra: Håvar på onsdag 17. januar 2024, klokken 07:35Y LR koster fra 507 719, samme som i januar i fjor

Står en der til 497.000,- også. Men da uten hengerfeste. Blir 520k komplett med vinterhjul. Jeg ga 513k komplett MED hengerfeste i august. Så det er fremdeles noe å gå på.

Jeg har en Kirigamine Hara 6.6 i overetasjen, og en 800 W panelovn i underetasjen. Samt et bad med varmegulv i hver etasje. Panelovnen på 800 W klarer ikke å opprettholde god nok temperatur. Den kjører 800 W konstant når utetemperaturen er -15C som nå.
Varmepumpa bruker ca. 500 W, og henger greit med selv i -20C. Men det kjører avising ganske ofte, og da bruker den 1500 W elns. Dog ikke så lenge om gangen.
Jeg har energimåler på begge deler. At det spares energi er jeg ikke i tvil om. Hvor lang tid det tar å komme "butt i butt" økonomisk kan man jo lure på.
Jeg bruker for øvrig en Sensibo-dings for å la Tibber styre varmepumpa. Jeg kan nok få ut enda mer varme om jeg skrur opp viftehastigheten, men det blir ukomfortabelt med mer støy og trekk.
Etter et par-tre vintre uten vedfyring har jeg nå gått tilbake til vedovn i tilegg. Ikke fordi det er økonomisk, men det gir god komfort.
Jeg har strengt tatt mer bruk for varmepumpa som kjøling sommerstid enn varme om vinteren. Nok varme kan jeg betale meg ut av med ved og strøm. Luftkjøling er forskjellen på om huset er beboelig eller ei, nesten.

Sitat fra: hELgenen på fredag 12. januar 2024, klokken 06:54Du må alltid ta det som ligger ute på youtube med en klype salt.

I likhet med alt annet. Youtube er bare en kanal for hva som helst. MIT har egen kanal. NTNU også,
https://www.youtube.com/@NTNUundervisning/videos