Hva er det med strømprisene?

[Electric cars in Norway]

.Jeg har også hørt noen rykter om noen oppe i Alta som ikke var helt begeistret for utbygging av vannkraft en gang i forrige årtusen, så helt problemfritt er det vel ikke med vannkraft heller? 

Ja det var heftige greier den der Alta utbyggingen. Mange demonstrerte da. Foran Stortinget også. 

[turfsurf]

- Området rundt blåsjø lager 4 TWh mer kraft enn alle vindmøller i Norge til sammen
- Et oppdemmet vann ser naturlig ut - et vann er vakkert, utenom akkurat mot de sidene demningen er, men da bare på nedsiden
- Vannmagasin-kraft kan tappes ut når du trenger det, mens vindmøllekraft må du av og til betale folk for å bruke opp, siden ingen styrer vinden
- Blåsjø har to pumpekraftverk, så her kan en pumpe opp vann når Europa har for mye vindkraft/solkraft.

Den første påstanden der må du gjerne dokumentere. Blåsjø produserer ca 4,5TWh i året, det er langt mindre enn de 15TWh med vindkraft som produseres i året, og bare så vidt mere enn det som produseres i Fosen området. Da har man lagt 80km^2 med land under vann.

Fra ett miljøperspektiv er vannkraftverk vesentlig værre enn landvind, fordi om noe er pent så betyr det ikke at det er bra for miljøet.

Men når det gjelder disse monstermastene så er jeg i mot de på samme hvis som jeg er i mot alt som bygges for stort. Mindre turbiner kan plasseres i industriområder og nærmere bebyggelse, de er lettere å bygge ut, de er lettere å vedlikeholde, service tar kortere tid og feilsituasjoner får mindre konsekvenser. Det samme gjelder atomkraftverk og stort sett alt annet som bygges.

[ToWalkOrDrive]

- Området rundt blåsjø lager 4 TWh mer kraft enn alle vindmøller i Norge til sammen
- Et oppdemmet vann ser naturlig ut - et vann er vakkert, utenom akkurat mot de sidene demningen er, men da bare på nedsiden
- Vannmagasin-kraft kan tappes ut når du trenger det, mens vindmøllekraft må du av og til betale folk for å bruke opp, siden ingen styrer vinden
- Blåsjø har to pumpekraftverk, så her kan en pumpe opp vann når Europa har for mye vindkraft/solkraft.

Den første påstanden der må du gjerne dokumentere. Blåsjø produserer ca 4,5TWh i året, det er langt mindre enn de 15TWh med vindkraft som produseres i året, og bare så vidt mere enn det som produseres i Fosen området. Da har man lagt 80km^2 med land under vann.

Fra ett miljøperspektiv er vannkraftverk vesentlig værre enn landvind, fordi om noe er pent så betyr det ikke at det er bra for miljøet.

Men når det gjelder disse monstermastene så er jeg i mot de på samme hvis som jeg er i mot alt som bygges for stort. Mindre turbiner kan plasseres i industriområder og nærmere bebyggelse, de er lettere å bygge ut, de er lettere å vedlikeholde, service tar kortere tid og feilsituasjoner får mindre konsekvenser. Det samme gjelder atomkraftverk og stort sett alt annet som bygges.

Jeg hadde faktisk dokumentert det i samme innlegget som jeg skrev "påstanden".
Men jeg kan putte røde streker under ordene så de er lettere å lese og se.

Med "område rundt Blåsjø" tenker jeg andre kraftverk som har sete i Suldal kommune, som Suldal-Røldal (RSK), siden Blåsjø og har hovedsete i Suldal. Blåsjø og Ulla Førre-verkene har 4,5 TWh, mens RSK har 13,6 TWh. Så disse kraftverkene med utspring rundt Suldal har 18,1 TWh produksjon i året, som er 12% av all strøm som produseres i Norge. Vindkraft står for ca 10%.

En gladnyhet er at de og har søkt om konsesjon om å øke produksjonen med 0,8 TWh:
https://www.hydro.com/no-NO/media/news/2023/soker-konsesjon-for-nye-vannkraftverk-i-roldal-suldal/

[ToWalkOrDrive]

- Et oppdemmet vann ser naturlig ut - et vann er vakkert, utenom akkurat mot de sidene demningen er, men da bare på nedsiden
- Vannmagasin-kraft kan tappes ut når du trenger det, mens vindmøllekraft må du av og til betale folk for å bruke opp, siden ingen styrer vinden
- Blåsjø har to pumpekraftverk, så her kan en pumpe opp vann når Europa har for mye vindkraft/solkraft.

Det som er skjult er det ikkje så farleg med? Slike magasin ser ikkje fine ut når dei er nedtappa på våren og sommaren.
Saurdal kraftverk pumpar i sesong og kan nok ikkje nytte seg av korte tider med vind og sol. Grunnen til pumping her er kapasitet og tilsig i Sandsavatn samt vatnet som kjem via tunnel frå Stølsdal kraftverk. Vatn som Saurdal brukar i produksjon kan ikkje pumpast opp att i Blåsjø, men renn vidare til Kvilldal kraftverk.
Ingen av våre pumpekraftverk er bygde for slike korte periodar med pumping.

De 3 punktene du leste der må sees i sammenheng det fjerde jeg listet opp, som du "tilfeldigvis" ikke tok med i siteringen....altså dette: - Området rundt blåsjø (red anm: Suldal-kommune-nære) lager 4 TWh mer kraft enn alle vindmøller i Norge til sammen

ja det med hvor effektiv vannkraft er. Jeg er på ingen måte noen miljøaktivist, har ikke noe med Motvind å gjøre, men har bare selv vært vitne av galskapen. Jeg føler mange her nå er i ferd med å miste perspektivet, og begynner å tro på narrativet til Støre & Co. Altså det at vi må lage mye mer strøm, sånn at strømprisen blir billig og alle kan leve lykkelige.

Netto-eksporten av norsk strøm på ett år er lik hele vindmølleproduksjonen på ett år. Har dere kanskje lagt merke til at svært mange vindmøller har poppet opp nært eksportkabelen til Tyskland ved Sirdal / Tonstad? Og at svenskene har søkt om gigantiske vindmøller der som er 270 meter høye (men foreløpig fått nei)? Hva tror dere skjer med den strømmen som blir laget rett ved trafo-stasjonen på Tonstad / Tyskland-eksportkabelen? Den strømmen går rett gjennom kabelen til Volkswagen & Europa (hvor de får mer for strømmen), som har et behov på over 3000 TWh strøm i året, og for hver kWh de får fra Norge kan de fase ut litt kull osv. Kjempeflott for verden. Ikke veldig viktig for Europa, siden de kan lage sine egne vindmøller. Men skal vi virkelig pepre hele Norge med sprengt pukk og vindmøller fordi det kan øke Europas strømproduksjon med 1%?

Om vi må demme opp et vann som tilsvarer 200 vindturbiner...ja, da er det en kostnad jeg er villig til å ta så lenge det hjelper Norge. Og som nevnt - det er regulerbar energi en trenger mer av i Europa fremover. Blåsjø kan en tappe i 3 år før det er tomt, så da kan en snu seg sakte når en fyller det opp igjen. En kan og velge å ikke tappe det i perioder med overflod av strøm i Norge og/eller Europa.

[turfsurf]

Med "område rundt Blåsjø" tenker jeg andre kraftverk som har sete i Suldal kommune, som Suldal-Røldal (RSK), siden Blåsjø og har hovedsete i Suldal. Blåsjø og Ulla Førre-verkene har 4,5 TWh, mens RSK har 13,6 TWh. Så disse kraftverkene med utspring rundt Suldal har 18,1 TWh produksjon i året, som er 12% av all strøm som produseres i Norge. Vindkraft står for ca 10%.

Er ikke så lett å vite hva du regner som "områdene rundt". Problemet er jo arealet disse vannkraftverkene beslaglegger og naturen de ødelegger. Det er fremdeles vesentlig værre enn vindkraft.

[RJK]

- Et oppdemmet vann ser naturlig ut - et vann er vakkert, utenom akkurat mot de sidene demningen er, men da bare på nedsiden
- Vannmagasin-kraft kan tappes ut når du trenger det, mens vindmøllekraft må du av og til betale folk for å bruke opp, siden ingen styrer vinden
- Blåsjø har to pumpekraftverk, så her kan en pumpe opp vann når Europa har for mye vindkraft/solkraft.

Det som er skjult er det ikkje så farleg med? Slike magasin ser ikkje fine ut når dei er nedtappa på våren og sommaren.
Saurdal kraftverk pumpar i sesong og kan nok ikkje nytte seg av korte tider med vind og sol. Grunnen til pumping her er kapasitet og tilsig i Sandsavatn samt vatnet som kjem via tunnel frå Stølsdal kraftverk. Vatn som Saurdal brukar i produksjon kan ikkje pumpast opp att i Blåsjø, men renn vidare til Kvilldal kraftverk.
Ingen av våre pumpekraftverk er bygde for slike korte periodar med pumping.

SNIP

 Blåsjø kan en tappe i 3 år før det er tomt, så da kan en snu seg sakte når en fyller det opp igjen. En kan og velge å ikke tappe det i perioder med overflod av strøm i Norge og/eller Europa.

Her høres det ut som du fullstendig har missforstått.

Magasinet kan tappes relativt raskt, men det er et flerårsmagasin, som betyr at det tar flere år å erstatte vannet i magasinet.

Jamfør denne artikkelen tar det 3 år med naturlig tilrenning for å fylle det opp...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Xqv6VB/norges-stoerste-kraftmagasin-er-mer-enn-halvtomt

Altså er den raske og kraftige nedtappingen vi så i 2022 langt værre enn det kunne se ut som. Heldigvis ble vi reddet av temmelig mye nedbør i en tid av året det normalt hadde kommet som snø.

Og dermed berget vi oss samtidig unna en kald vinter med for lite strøm, til en katastrofalt høy pris! Slikt råkjør på vannmagasinene kan vi ikke "bevilge oss", da det er sikring mot tørre innsjøer når vi trenger strøm mer enn ellers!

[Counterpointer]

Men når det gjelder disse monstermastene så er jeg i mot de på samme hvis som jeg er i mot alt som bygges for stort. Mindre turbiner kan plasseres i industriområder og nærmere bebyggelse, de er lettere å bygge ut, de er lettere å vedlikeholde, service tar kortere tid og feilsituasjoner får mindre konsekvenser. Det samme gjelder atomkraftverk og stort sett alt annet som bygges.

Godt poeng.

[ToWalkOrDrive]

- Et oppdemmet vann ser naturlig ut - et vann er vakkert, utenom akkurat mot de sidene demningen er, men da bare på nedsiden
- Vannmagasin-kraft kan tappes ut når du trenger det, mens vindmøllekraft må du av og til betale folk for å bruke opp, siden ingen styrer vinden
- Blåsjø har to pumpekraftverk, så her kan en pumpe opp vann når Europa har for mye vindkraft/solkraft.

Det som er skjult er det ikkje så farleg med? Slike magasin ser ikkje fine ut når dei er nedtappa på våren og sommaren.
Saurdal kraftverk pumpar i sesong og kan nok ikkje nytte seg av korte tider med vind og sol. Grunnen til pumping her er kapasitet og tilsig i Sandsavatn samt vatnet som kjem via tunnel frå Stølsdal kraftverk. Vatn som Saurdal brukar i produksjon kan ikkje pumpast opp att i Blåsjø, men renn vidare til Kvilldal kraftverk.
Ingen av våre pumpekraftverk er bygde for slike korte periodar med pumping.

SNIP

 Blåsjø kan en tappe i 3 år før det er tomt, så da kan en snu seg sakte når en fyller det opp igjen. En kan og velge å ikke tappe det i perioder med overflod av strøm i Norge og/eller Europa.

Her høres det ut som du fullstendig har missforstått.

Magasinet kan tappes relativt raskt, men det er et flerårsmagasin, som betyr at det tar flere år å erstatte vannet i magasinet.

Jamfør denne artikkelen tar det 3 år med naturlig tilrenning for å fylle det opp...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Xqv6VB/norges-stoerste-kraftmagasin-er-mer-enn-halvtomt

Altså er den raske og kraftige nedtappingen vi så i 2022 langt værre enn det kunne se ut som. Heldigvis ble vi reddet av temmelig mye nedbør i en tid av året det normalt hadde kommet som snø.

Og dermed berget vi oss samtidig unna en kald vinter med for lite strøm, til en katastrofalt høy pris! Slikt råkjør på vannmagasinene kan vi ikke "bevilge oss", da det er sikring mot tørre innsjøer når vi trenger strøm mer enn ellers!

Min kommentar om 3 år var for å svare på uttalelsen om: "Ingen av våre pumpekraftverk er bygde for slike korte periodar med pumping.". Poenget mitt er at en ikke trenger "korte perioder med pumping" siden vannet er stort. En kan pumpe i dagesvis om en vil. Kan pumpe hele sommeren.

3 år var litt upresist. Svaret er 4 år, for å supplere Stavanger med strøm, se bilde under. Mens tilsiget tar 3 år, som du sier. Men enig i at dersom en vil så kan en trykke gjennom mye mer vann, sånn som de gjorde da de ble griske. Men det var absolutt ikke tema i denne uttalelsen. Er helt enig i det som står i den artikkelen. Men diskusjonen nå var om pumping kunne være en nyttig ting. Ser at andre og vurderer pumpekraftverk, hvor du pumper opp igjen vann som allerede har laget strøm: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18055263/a-energi-vurderer-pumpekraftverk-i-agder?publisherId=17848371&lang=no

[RJK]

- Et oppdemmet vann ser naturlig ut - et vann er vakkert, utenom akkurat mot de sidene demningen er, men da bare på nedsiden
- Vannmagasin-kraft kan tappes ut når du trenger det, mens vindmøllekraft må du av og til betale folk for å bruke opp, siden ingen styrer vinden
- Blåsjø har to pumpekraftverk, så her kan en pumpe opp vann når Europa har for mye vindkraft/solkraft.

Det som er skjult er det ikkje så farleg med? Slike magasin ser ikkje fine ut når dei er nedtappa på våren og sommaren.
Saurdal kraftverk pumpar i sesong og kan nok ikkje nytte seg av korte tider med vind og sol. Grunnen til pumping her er kapasitet og tilsig i Sandsavatn samt vatnet som kjem via tunnel frå Stølsdal kraftverk. Vatn som Saurdal brukar i produksjon kan ikkje pumpast opp att i Blåsjø, men renn vidare til Kvilldal kraftverk.
Ingen av våre pumpekraftverk er bygde for slike korte periodar med pumping.

SNIP

 Blåsjø kan en tappe i 3 år før det er tomt, så da kan en snu seg sakte når en fyller det opp igjen. En kan og velge å ikke tappe det i perioder med overflod av strøm i Norge og/eller Europa.

Her høres det ut som du fullstendig har missforstått.

Magasinet kan tappes relativt raskt, men det er et flerårsmagasin, som betyr at det tar flere år å erstatte vannet i magasinet.

Jamfør denne artikkelen tar det 3 år med naturlig tilrenning for å fylle det opp...

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Xqv6VB/norges-stoerste-kraftmagasin-er-mer-enn-halvtomt

Altså er den raske og kraftige nedtappingen vi så i 2022 langt værre enn det kunne se ut som. Heldigvis ble vi reddet av temmelig mye nedbør i en tid av året det normalt hadde kommet som snø.

Og dermed berget vi oss samtidig unna en kald vinter med for lite strøm, til en katastrofalt høy pris! Slikt råkjør på vannmagasinene kan vi ikke "bevilge oss", da det er sikring mot tørre innsjøer når vi trenger strøm mer enn ellers!

Min kommentar om 3 år var for å svare på uttalelsen om: "Ingen av våre pumpekraftverk er bygde for slike korte periodar med pumping.". Poenget mitt er at en ikke trenger "korte perioder med pumping" siden vannet er stort. En kan pumpe i dagesvis om en vil. Kan pumpe hele sommeren.

3 år var litt upresist. Svaret er 4 år, for å supplere Stavanger med strøm, se bilde under. Mens tilsiget tar 3 år, som du sier. Men enig i at dersom en vil så kan en trykke gjennom mye mer vann, sånn som de gjorde da de ble griske. Men det var absolutt ikke tema i denne uttalelsen. Er helt enig i det som står i den artikkelen. Men diskusjonen nå var om pumping kunne være en nyttig ting. Ser at andre og vurderer pumpekraftverk, hvor du pumper opp igjen vann som allerede har laget strøm: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18055263/a-energi-vurderer-pumpekraftverk-i-agder?publisherId=17848371&lang=no

Reagerte ikke på noe annet enn akkurat den, men da var det nok bare at jeg ikke helt fikk med meg hva du mente med den linja!

Så takk for oppklaringen!

[Electric cars in Norway]

Men når det gjelder disse monstermastene så er jeg i mot de på samme hvis som jeg er i mot alt som bygges for stort. Mindre turbiner kan plasseres i industriområder og nærmere bebyggelse, de er lettere å bygge ut, de er lettere å vedlikeholde, service tar kortere tid og feilsituasjoner får mindre konsekvenser. Det samme gjelder atomkraftverk og stort sett alt annet som bygges.

Godt poeng.

Nope, ikke gode poeng. Her må det først defineres hva som er mindre turbiner. Er de over 20 meter? 50 meter? skal de plasseres inne på industriområdene eller i naturen rundt dise områdene? Hva menes med Nærmere begyggelse?

[turfsurf]

Men når det gjelder disse monstermastene så er jeg i mot de på samme hvis som jeg er i mot alt som bygges for stort. Mindre turbiner kan plasseres i industriområder og nærmere bebyggelse, de er lettere å bygge ut, de er lettere å vedlikeholde, service tar kortere tid og feilsituasjoner får mindre konsekvenser. Det samme gjelder atomkraftverk og stort sett alt annet som bygges.

Godt poeng.

Nope, ikke gode poeng. Her må det først defineres hva som er mindre turbiner. Er de over 20 meter? 50 meter? skal de plasseres inne på industriområdene eller i naturen rundt dise områdene? Hva menes med Nærmere begyggelse?

Nei, det må ikke defineres noen fast grense. Jo mindre de er, jo nærmere folk kan de plasseres m.t.p. støy. Er de små nok kan de til og med settes på tak. Og er de mindre krever det mindre infrastruktur (veier / kabler).

Og vindmøller skjemmer ihvertfall ikke ut noe mere visuelt enn diverse industribygg rundt omkring, i motsetning til å sette de ut i turområder uten annen bebyggelse.

[Electric cars in Norway]

Nei, det må ikke defineres noen fast grense. Jo mindre de er, jo nærmere folk kan de plasseres m.t.p. støy. Er de små nok kan de til og med settes på tak. Og er de mindre krever det mindre infrastruktur (veier / kabler).

Og vindmøller skjemmer ihvertfall ikke ut noe mere visuelt enn diverse industribygg rundt omkring, i motsetning til å sette de ut i turområder uten annen bebyggelse.

Det ville blitt helt Texas 

Skal ikke de som bor der få bestemme heller om de vil ha ødelagt utsikt og evig støy?

Dette var lite gjennomtenkt synes jeg

[turfsurf]

Det ville blitt helt Texas

Skal ikke de som bor der få bestemme heller om de vil ha ødelagt utsikt og evig støy?

Dette var lite gjennomtenkt synes jeg

Slik utbygging vil jo selvfølgelig være en del av en reguleringsplan som alt annet. Og hele poenget med industriområde er jo da at det er industri og ikke bebodd område. Utsikten blir ikke mere ødelagt av noen vindmøller enn av annen industribebyggelse.

[Electric cars in Norway]

Det ville blitt helt Texas

Skal ikke de som bor der få bestemme heller om de vil ha ødelagt utsikt og evig støy?

Dette var lite gjennomtenkt synes jeg

Slik utbygging vil jo selvfølgelig være en del av en reguleringsplan som alt annet. Og hele poenget med industriområde er jo da at det er industri og ikke bebodd område. Utsikten blir ikke mere ødelagt av noen vindmøller enn av annen industribebyggelse.

Hmmm tror det blir vanskelig å plassere vindmøller i områder du nevner der og det er fordi det skal jo ikke settes opp få av de men mange av de for at det skal fungere.
Se feks som på dette bilde. Hvilket industriområde passer noe slikt inn på? 

Rett svar: 
Ingen

Så jeg sier som prinsipp «Nei takk til landbasert vindkraft»

Ja takk til havvvindmøller

[Electric cars in Norway]

He he jeg er så fornøyd med det jeg nettopp postet inne på Solceller debatten at jeg poster det her også jeg    ja da vet det er heeeeelt feil og imot alle regler men må man så må man... jeg kaller det nødrett for å opplyse dere alle sammen her inne som er uenig med meg  wow slik snakker en gal gal mann he he

Han MORTEN RISBERG, miljøgeograf og skribent sier det på denne måten og jeg kjenner ikke han



Kopi under av det jeg skrev der inne:

Vent litt....


Hvorfor trenger vi alle de over 100 stk strømselskapene?

Rett svar:
NEI

Det hadde holdt med et landsdekkende et.

Vi har jo bare et oljefond😜

Og da holder det med et nasjonalt strømselskap også

Er så lei av alle disse strømselskapene som tilbyr alt av unyttige tillegges produkter...


Her viser jeg tullet:

Han MORTEN RISBERG, miljøgeograf og skribent sier det på denne måten og jeg kjenner ikke han


Kopi under fra hans år 2020 artikkel:


Kopi herfra under: https://www.aftenposteninnsikt.no/norge/den-komplekse-str-mjungelen

Kraftselskapene leverer strøm til børsen, som etter en markedspris på grunnlag av forventet forbruk og produsentenes innmeldte produksjonsvolum og priskrav. Nett-selskapene er ansvarlige for fysisk å sende kraften hjem til norske husstander gjennom eksisterende strømnett – som utgjør nettleien på fakturaen hos sluttbrukere. Nettselskaper har monopol på utbygging av infrastruktur i sitt område, og blir kontrollert av NVE.

Strømleverandørene fungerer som et avsluttende bindeledd mellom kraftbørsen og forbrukerne, da de fakturerer sluttkunden for mengde brukt strøm – strøm som samtlige strømleverandører kjøper til samme markedspris fra Nord Pool. Selskapene videreformidler denne strømmen til norske kunder med et prispåslag – en handel som kalles sluttbrukermarkedet.

Norske husstander kan i dag velge mellom å kjøpe kraft fra nesten 100 forskjellige strømleverandører som alle tilbyr et mangfold av avtaler. Spotpris, timespot, fastpris, variabel pris, og andre varianter skaper en kompleks strømjungel for forbrukere på søken etter billig elektrisitet.

– I bunn og grunn selger strøm-leverandørene keiserens nye klær, sier Ketil Kvaale, administrerende direktør i Vest-Telemark Kraftlag AS, som driver både med kraftproduksjon, nettleie og strømleveranse – og argumenterer for at disse selskapene er et unødvendig ledd i distribusjonen av strøm på det norske markedet.

– Det er ingen faktisk verdiskapning i sluttbrukermarkedet – de fakturerer for en vare som uansett blir levert av nettselskapene. Og man merker ingen forskjell på strømmen, da denne kommer fra samme sted uavhengig av hvilken leverandør man velger. Den eneste variasjonen er hvilket prispåslag selskapene legger på den faktiske markeds-prisen.

Gjennomsnittlig påslag er ifølge SSB mellom 5 og 6 øre pr. KWh, men mange betaler mye mer enn dette.
Dette leddet, og de påfølgende pris-påslagene, koster norske kunder 4 milliarder kroner pr. år – pluss moms, ifølge Kvaale, som mener at dette er en unødvendig tilleggskostnad for å formidle strøm til norske kunder.
Kvaale påpeker at sluttbrukermarkedet er et tiltak for å nå energilovens mål om effektiv og rasjonell kraftforsyning for norske kunder:
– Intensjonen med dette markedet var i utgangspunktet god, men etter 20 år må man innse at dette tiltaket har påført norske forbrukere store ekstrakostnader uten at det er noen nytte å registrere.

https://elbilforum.no/index.php?topic=8156.new;topicseen#new

#et-forsøk-på-lørdasgsmorgen-humor-her-inne