Hvordan batteriet tar imot strøm

[Griffel]

Noen som vet i detalj hvordan strømavtakerene virker? Både teknisk og funksjonelt. Har lest det som står på http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/13736/slikfungererjernbanen_2011.pdf , men lurer på om noe kan noe enda mer detaljert. Hvor er problemene/farene ved et slikt system, samt hvilke materialer som kanskje er best å bruke i produktene osv.

Husk at jernbane/metro løsningen bare kan brukes på skinnebaserte kjøretøy.
(Skinnebaserte "bil løsninger" har vært lansert som ide konsepter)

Enkelte framskritt kan fullstendig endre problemstillingen om en ser 10-20år fram i tid.

Superkondensatorer,
Forskes på. Et gjennombrudd endrer alt rundt batteriproblematikk.

Høykapasitetsbatterier,
Siden bilen står parkert det meste av dagen vil slike batterier redusere eller eliminere behovet for hurtiglading.

Hydrogen,
Et gjennombrudd i brenselcelle teknologi/ membran teknologi vil stille andre krav til infrastruktur.

[SNA]

Husk at jernbane/metro løsningen bare kan brukes på skinnebaserte kjøretøy.
(Skinnebaserte "bil løsninger" har vært lansert som ide konsepter)[/quote]

Dette er vel ikke helt sant da det finnes busser som bruker dette systemet? Samt at Siemens jobber med et slikt system for tungtransport?

[laumb]

Mange av bussene i San Francisco er eldrevne og henter strøm for kabler hengende over veien. De kjører på hjul.
Så, det er fullt mulig!


_____
Tapatalkin' from iTalatut.

[jkirkebo]

Mange av bussene i San Francisco er eldrevne og henter strøm for kabler hengende over veien. De kjører på hjul.
Så, det er fullt mulig!

Har du sett lengden på de strømavtagerne ? På en lav personbil ville de blitt ennå lengre, mye lengre enn bilen siden de ikke kan ha for skarp vinkel mot tråden. Dessuten må de "spores på" manuelt, og det går ikke med forbikjøringer eller filskifte.

Det eneste realistiske for personbiler er nok induksjon. Men selv det er ganske urealistisk.

[Griffel]

Nå var det jo vist til "slik fungerer jernbanen", og det systemet med sine pantografer er for skinnebasert transport. Derfor skrev jeg: "Husk at jernbane/metro løsningen bare kan brukes på skinnebaserte kjøretøy"

Jeg hører til den generasjonen som har kjørt mange ganger med trollybus i Oslo så jeg vet godt at det er mulig med et annet strømavtager system.

Dette strømavragersystemet er med lange stenger slik at bussen kunne beveges litt mer sideveis tålte ikke på langt nær samme hastighet som tog og T-Bane. Strømavtagerene var lange stenger som måtte koble opp manuelt. Ble det en stopp må en koble fra stengene, kjøre forbi på batteri og koble seg opp igjen. En annen stor ulempe er opphenget av linjer. For lokaltransport i byer er det uegnet i annet enn fastlagte traseer (trollybus), da kjørelinjer i alle bygater ville bli en umulighet. Fjernstyrte brytere er nødvendig for å gå fra en strømkrets til neste. På hovedveier vil de begrense hastigheten.

En helt annen løsning enn Trollybuss stenger er den som Siemes viser en løsning på for langtransport hvor en kan veksle mellom dieselmotorer og automatisk kobling til luftstrekk for store lastebiler. Dette systemet tåler større hastighet enn trollybuss systemet, men tilsvarende høyere pantografer på personbiler er vanskelig å se for seg. Her er det også et relativt komplekst system for posisjonering av pantografen sideveis. Den automatiske kontrollen av pantografen er også noe jernbanen slipper, men som er helt nødvendig på en bil. El lastebil med bredde ca 2,4 m kan også tåle større sideveis forskyving enn en personbil med bredde 1,80m på grunn av større bredde på strømavtageren på lastebilen.

[Elmo]

Mange av bussene i San Francisco er eldrevne og henter strøm for kabler hengende over veien. De kjører på hjul.
Så, det er fullt mulig!

Behøver ikke dra lenger enn til Bergen for å finne det. Der har de flere EL registrete "trollybusser".

[Griffel]

På bildet ser en de lange stengene og wiere som brukes for å koble seg til og fra, de to kjøreledningene. Jeg husker busssjåførene plundret med å treffe linjen, når de måtte koble seg opp på tilfeldige steder. På "stallen" er det guiding for tilkobling slik at det går raskt og enkelt, men må tilfeldige hinder passeres med batteridrift, er plunderet der.

Jeg tror trygt en kan si at Trollybuss stenger ikke er en løsning for elbiler. Pantograf løsning med automatikk ala Siemens langtransport er kanskje mulig men tilnærmet utenklig. Induktiv resonanskobilng er den minst usansynlige muligheten, men jeg tror heller at løsningen ligger i framtidig batteriteknologi.

[Elbil fundamentalist]

http://en.wikipedia.org/wiki/Linear_motor

Lineærmotor kan elektrodene monteres i veibanen, mens magneten monteres på bilen. Denne magneten drives fremover på samme måte som magneten sørger for at elmotoren roterer, bortsett at bevegelsen er lineær isteden for roterende. Da kan i prisnippet alle biler som har en korrekt magnet i riktig høyde over kjørebanen få fremdrift fra elektrodene i veibanen. Da kan alle elbiler lade gjennom regenerering. Da har man ett standardsystem som kan brukes både på el, hybrid og rene fossilbiler. Alle biler i "kraftfeltet" på motorveien har da ekstern fremdriftsenergi. For elbiler kan dette være svært gunstig som "range extender" iom at batteriet kan lades opp i hele lengden av dette "kraftfeltet" kraftfeltet kan også kontrollere fast og avstanden mellom bilene slik at minimal luftmotstand oppstår. Automatisk kjøring burde da være standarden i dette kjørefeltet. Da kan sjåføren foreta seg andre ting som hviletid for lastebilsjåfører, eller delta sosialt med medpassasjerene for bilister. Ideelt for langkjøring. Dette er kun ett prinsipiell løsning, om det er praktisk mulig vet jeg ikke.