Hva er det med strømprisene?

Startet av Mobileum, fre 16. jul 2021, kl. 13:06

« forrige - neste »

arthur

Sitat fra: ToWalkOrDrive på ons 05. aug 2026, kl. 14:53
Sitat fra: arthur på ons 05. aug 2026, kl. 11:19Jeg foreslår at du kontakter myndighetene på Kreta og bidrar med din utrolige kunnskap om lokale forhold siden de åpenbart ikke har din innsikt, kunnskap og forståelse om de lokale forholdene der. Du milde himmel for idioti man skal måttte forholde seg til her!

https://www.facebook.com/reel/4345063252409376

"What a difference a few weeks of rain can make! 💧🌧�
Aposelemis reservoir has gone from holding less than 2 million cubic meters of water in March... to nearly 12 million!
A huge boost for the area and great news for the months ahead, after 4 years of draught...
Nature doing its magic!"

Nok for de neste 2/3 årene i følge MYNDIGHETENE med ansvar for vannforsyningene, men du vet sikkert mye bedre!

Det tar som regel 3 år med mye regn.

Jeg noterer at flere her allerede har motbevist dine påstander så går meg heller en tur på morgenen!

 

ToWalkOrDrive

#13081
Sitat fra: jkirkebo på tor 06. aug 2026, kl. 08:45
Sitat fra: ToWalkOrDrive på tor 06. aug 2026, kl. 00:10
Sitat fra: jkirkebo på ons 05. aug 2026, kl. 22:22
Sitat fra: ToWalkOrDrive på ons 05. aug 2026, kl. 14:53Du forstår fortsatt ikke poenget, så det er nok nytteløst å forklare deg det. 12 millioner kubikkmeter i NO2-feltet er et piss i havet i NO2. Det er totalt uegnet som referanse til NO2. Det gir ingen relevans til NO2. Det er som å skrive om fuglebadet. Du skjønner det fortsatt ikke? NO2 sine vannmagasin, som nå er på det laveste nivået på over 20 år trenger 22 MILLIARDER kubikkmeter. Det er ikke sånn at det kan fylles opp på noen uker. Det tar som regel 3 år med mye regn. 22 milliarder er 220 ganger så mye som 100 millioner.

Nei, så lang tid trenger det ikke å ta. Senest i mai i fjor var det rekordhøy fyllingsgrad i NO2. Selv om det finnes enkeltmagasiner som tar svært lang tid å tømme/fylle består NO2 av svært mange mindre magasiner også som fint kan fylles opp eller tømmes på svært mye kortere tid.

Tenker først og fremst på Blåsjø, som er Norges største vannmagasin. Det tar 3 år med vanlig tilsig for å fylle opp fra tomt. Og tre å med vanlig forbruk i NO2-området for å bli tomt. Men det kan lett tømmes på 7-8 måneder om kraftselskapet blir for griskt. Det er jo nettopp det som er hele poenget mitt - nå har vi gått fra en situasjon i 2025 med rekordnivå i mai 2025 (grønn kurve) i NO2 til å selge netto 18 TWh strøm i 2025, som på tross av lite nedbør utover 2025, og lite snø, bare fortsatte nettoeksporten, helt til vi er der vi er i dag hvor:
- FrP sier vi må bygge gasskraftverk i NO2 pga kritisk lite strøm
- NVE-sjefen kjefter på kraftselskapene og sier de må ta vare på strømmen og
- Vi ikke har hatt mindre i NO2 sidenn målingen i denne statistikken startet for 20 år siden på dette ukenummeret.

Nå endte NO1+2+3+5 2025 med magasinene midt på median, så jeg vil ikke si at man eksporterte for mye i fjor. Å se på NO2 alene gir ikke så mye mening når det er såpass kraftige linjer mellom områdene og dermed kapasitet nok til å overføre ganske mye strøm. Flaskehalsen ligger i hovedsak mot og i NO4.

Blåsjø utgjør 23% av kapasiteten i NO2, så andre magasiner utgjør 77%. Men også Blåsjø kan fylles mye raskere opp om vi får et vått år og man skrur ned produksjonen. Akkurat som den kan tømmes mye raskere i tørre år med høy produksjon. Blåsjø var f.eks nede i 17% i april 2011 men allerede sommeren 2012 var det fullt. Det finnes flere andre eksempler på at fyllingsgraden kan øke med minst 60% på et år, f.eks fra 2022 til 2023.

Blåsjø er ikke det eneste flerårige vannmagasinet i NO2. Du har og Svartevatn, Vatnedalsvatnet, Roskreppfjorden og Songavatn, for å nevne noen. Så totalt er du oppe i ca 47%.

Tror jeg vil støtte meg på NVE-sjefen som sier at usikkerheten i været gjør at vi bør la være å skrape bunn av statistikkene i stedet for å si at usikkerheten gjør at vi bare kan fortsette å tømme magasinene.

Slik jeg har forstått det så er det ganske begrenset kapasitet for å få strøm fra NO5, selv om de holder på å snekre opp noen flere kabler nå. Men en kan jo importere fra Tyskland osv dersom en går tom for strøm. Problemet er ikke å få tak i nok strøm - problemet er at strømprisen blir svært høy for bedrifter. Det ser vi allerede. I tillegg vil det nok ikke gå lang tid før Norgespris og blir veldig dyr om Norge gir fra seg all strømmen til datasenter og mye annet, noe de i stor grad allerede har gjort;

Bare i Rogaland har de allerede lovet vekk enormt med strøm til datasenter, og nye åpner hvert år. De har lovet bort 961 MW til datasentre, tilsvarende 985.600 norske husholdninger. Da har jeg ikke tatt med Agder, som er omtalt masse ganger tidligere.... med Sirdal/Agder som kroneksempel, hvor 60 kubikkmeter vann i sekundet vil gå for å gi strøm....

Er bare å begynne å spare på eksporten.

Å hente strøm fra for eksempel Trøndelag er vel heller ikke så sannsynlig....der står allerede hydrogen-fabrikker, to dataenter og 10 andre i kø for strøm... sånn at elbussene skal lade på diesel-aggregat.
Tesla Model Y                         2021-

ToWalkOrDrive

Sitat fra: arthur på tor 06. aug 2026, kl. 09:48
Sitat fra: ToWalkOrDrive på ons 05. aug 2026, kl. 14:53
Sitat fra: arthur på ons 05. aug 2026, kl. 11:19Jeg foreslår at du kontakter myndighetene på Kreta og bidrar med din utrolige kunnskap om lokale forhold siden de åpenbart ikke har din innsikt, kunnskap og forståelse om de lokale forholdene der. Du milde himmel for idioti man skal måttte forholde seg til her!

https://www.facebook.com/reel/4345063252409376

"What a difference a few weeks of rain can make! 💧🌧�
Aposelemis reservoir has gone from holding less than 2 million cubic meters of water in March... to nearly 12 million!
A huge boost for the area and great news for the months ahead, after 4 years of draught...
Nature doing its magic!"

Nok for de neste 2/3 årene i følge MYNDIGHETENE med ansvar for vannforsyningene, men du vet sikkert mye bedre!

Det tar som regel 3 år med mye regn.

Jeg noterer at flere her allerede har motbevist dine påstander så går meg heller en tur på morgenen!

 

Ser du driver med urent trav og editerer i sitatene. Jeg har aldri skrevet at det tar 3 år å fylle opp drikkevannsmagasinene på Kreta, slik du får "sitatet" til å se ut som. Jeg skrev bare det var knekkende uvesentlig for NO2's vannproblematikk. Ser heller ikke noe av det jeg har skrevet har blitt motbevist på noen som helst måte.
Tesla Model Y                         2021-

jkirkebo

Sitat fra: ToWalkOrDrive på tor 06. aug 2026, kl. 10:45Tror jeg vil støtte meg på NVE-sjefen som sier at usikkerheten i været gjør at vi bør la være å skrape bunn av statistikkene i stedet for å si at usikkerheten gjør at vi bare kan fortsette å tømme magasinene.

Slik jeg har forstått det så er det ganske begrenset kapasitet for å få strøm fra NO5, selv om de holder på å snekre opp noen flere kabler nå. Men en kan jo importere fra Tyskland osv dersom en går tom for strøm. Problemet er ikke å få tak i nok strøm - problemet er at strømprisen blir svært høy for bedrifter.

Er bare å begynne å spare på eksporten.

Billig strøm til bedrifter og spare på eksporten er en selvmotsigelse. Måten å få ned eksporten på er å sette vannverdien høyere. Det fører igjen til høyere priser og lavere eksport/mer import. Noe som igjen vil øke magasinstanden, men også føre til høyere priser til bedriftene.
Tesla Model Y LR 2024 (gul)

arthur

Sitat fra: ToWalkOrDrive på tor 06. aug 2026, kl. 10:51
Sitat fra: arthur på tor 06. aug 2026, kl. 09:48
Sitat fra: ToWalkOrDrive på ons 05. aug 2026, kl. 14:53
Sitat fra: arthur på ons 05. aug 2026, kl. 11:19Jeg foreslår at du kontakter myndighetene på Kreta og bidrar med din utrolige kunnskap om lokale forhold siden de åpenbart ikke har din innsikt, kunnskap og forståelse om de lokale forholdene der. Du milde himmel for idioti man skal måttte forholde seg til her!

https://www.facebook.com/reel/4345063252409376

"What a difference a few weeks of rain can make! 💧🌧�
Aposelemis reservoir has gone from holding less than 2 million cubic meters of water in March... to nearly 12 million!
A huge boost for the area and great news for the months ahead, after 4 years of draught...
Nature doing its magic!"

Nok for de neste 2/3 årene i følge MYNDIGHETENE med ansvar for vannforsyningene, men du vet sikkert mye bedre!

Det tar som regel 3 år med mye regn.

Jeg noterer at flere her allerede har motbevist dine påstander så går meg heller en tur på morgenen!

 

Ser du driver med urent trav og editerer i sitatene. Jeg har aldri skrevet at det tar 3 år å fylle opp drikkevannsmagasinene på Kreta, slik du får "sitatet" til å se ut som. Jeg skrev bare det var knekkende uvesentlig for NO2's vannproblematikk. Ser heller ikke noe av det jeg har skrevet har blitt motbevist på noen som helst måte.

Hvis du velger å lese innlegg med et snev av velvilje så hadde du spart deg for den kommentaren da ingen andre har nevnt Kreta og fylling av vannmagasiner, men motsagt deg på hva du hevder mht fylling i NORSKE magasiner!

Radial

Sitat fra: jkirkebo på tor 06. aug 2026, kl. 22:40
Sitat fra: ToWalkOrDrive på tor 06. aug 2026, kl. 10:45Tror jeg vil støtte meg på NVE-sjefen som sier at usikkerheten i været gjør at vi bør la være å skrape bunn av statistikkene i stedet for å si at usikkerheten gjør at vi bare kan fortsette å tømme magasinene.

Slik jeg har forstått det så er det ganske begrenset kapasitet for å få strøm fra NO5, selv om de holder på å snekre opp noen flere kabler nå. Men en kan jo importere fra Tyskland osv dersom en går tom for strøm. Problemet er ikke å få tak i nok strøm - problemet er at strømprisen blir svært høy for bedrifter.

Er bare å begynne å spare på eksporten.

Billig strøm til bedrifter og spare på eksporten er en selvmotsigelse. Måten å få ned eksporten på er å sette vannverdien høyere. Det fører igjen til høyere priser og lavere eksport/mer import. Noe som igjen vil øke magasinstanden, men også føre til høyere priser til bedriftene.

Hvorfor er eksport-begrensinger selvmvmotsigende?

Det vil fange kraften innenlands og sende prisene ned, slik at norske bedrifter har ett konkurransefortrin og lavere priser enn utenlandske konkurrenter - helt etter hensikten for mange av kraftverkene, bestemt for flere generasjoner siden at var lurt her i kalde Norge.
- 2023 Tesla Y, RWD
- 2021 Tesla Y, LR

hELgenen

Sitat fra: Radial på fre 07. aug 2026, kl. 23:12
Sitat fra: jkirkebo på tor 06. aug 2026, kl. 22:40
Sitat fra: ToWalkOrDrive på tor 06. aug 2026, kl. 10:45Tror jeg vil støtte meg på NVE-sjefen som sier at usikkerheten i været gjør at vi bør la være å skrape bunn av statistikkene i stedet for å si at usikkerheten gjør at vi bare kan fortsette å tømme magasinene.

Slik jeg har forstått det så er det ganske begrenset kapasitet for å få strøm fra NO5, selv om de holder på å snekre opp noen flere kabler nå. Men en kan jo importere fra Tyskland osv dersom en går tom for strøm. Problemet er ikke å få tak i nok strøm - problemet er at strømprisen blir svært høy for bedrifter.

Er bare å begynne å spare på eksporten.

Billig strøm til bedrifter og spare på eksporten er en selvmotsigelse. Måten å få ned eksporten på er å sette vannverdien høyere. Det fører igjen til høyere priser og lavere eksport/mer import. Noe som igjen vil øke magasinstanden, men også føre til høyere priser til bedriftene.

Hvorfor er eksport-begrensinger selvmvmotsigende?

Det vil fange kraften innenlands og sende prisene ned, slik at norske bedrifter har ett konkurransefortrin og lavere priser enn utenlandske konkurrenter - helt etter hensikten for mange av kraftverkene, bestemt for flere generasjoner siden at var lurt her i kalde Norge.


En eksport avgift - om den kunne innnføres - burde jo kunne begrense eksport. Man kunne hatt en dynamisk variant som var avhengig av fyllingsgraden av f.eks NO2 og NO5. Å innføre noe slik derimot tror jeg er vanskelig - om ikke umulig - under gjeldende regelverk. Det er jo denne friheten AP mente man hadde over egen kraftpolitikk, som man i realiteten ikke har når det kommer til realitetene.

Det som bekymrer meg mest nå er økningen av forbruket som man ser som følge av nye datasentere som bygges og gradvis settes i drift. Dette vil kunne få store konsekvenser for marginalprisen som settes i de enkelte områdene. Jeg kan vise til egen erfaring at så lite som 5 MW kan flytte prisen flere Euro. Hva vil ikke flere hundre MW da kan gjøre med prisen i perioder? Jeg tror våre politikere nok en gang ikke har forstått effekten av marginalprising. Dersom en ser på prisen slik den er om dagen så ser man jo at det er stor volatilitet på den. Det er bare å snu kurven på hodet så ser vi hvordan det kan gå på vinteren - da får vi ikke ekstrem bunner, men ekstreme topper. Utfordringen fremover kan fort bli nettopp dette med hvordan marginalprisene vil slå inn. EU har jo dessverre vist en litt annen forståelse av dette og mener løsningen ligger i å gi markedet en høyere maks pris.  Men jeg tror ikke det vil fungere i et marked som det norske. Jeg tror faktisk ingen produsenter i Norge ser seg tjent med å nominere med slik risiko for hyppige start/stopp som markedsdesignet legger opp til. Det blir litt for mye møllers tran for å si det slik.

Med økende forbruk som følge av datasentere vil markedet lettere bevege seg raskere opp og ned - og jeg tror rett og slett at dette kan bli et stort problem i årene som kommer om markedsdesignet beholdes som i dag. Løsningen ligger delvis i batteriparker - men det vil sikkert ta noe tid før man er kommet dit at man har nok ytelse her. Det finnes ideer og prosjekter som går på å bruke elbilparken som bidragsyter her - men jeg sitter ikke med inntrykk av at det er nok modenhet for dette nå.

Men som sagt, det som bekymrer mest om dagen er det økende kraftforbruket som følge av jungelen av datasentere som bygges og idriftsettes. Ingen av disse ser markedsprisen - de har i 99.9% av tilfellene langsiktige kraftavtaler til fast pris - det gjør at man dytter volatiliteten ut i markedet. Og jeg tror svakheter i markedsdesignet vil kunne gi noen overraskelser...Alt for mange klarer ikke se forskjellen på effekt og energi.......og det vil nok merkes i årene som kommer......

Counterpointer

Sitat fra: hELgenen på lør 08. aug 2026, kl. 09:41Jeg tror våre politikere nok en gang ikke har forstått effekten av marginalprising.
Det har de jo garantert ikke når de tror utbygging av litt vindkraft vil gi lav kraftpris uten å begrense datasentre mm.
SitatMen som sagt, det som bekymrer mest om dagen er det økende kraftforbruket som følge av jungelen av datasentere som bygges og idriftsettes. Ingen av disse ser markedsprisen - de har i 99.9% av tilfellene langsiktige kraftavtaler til fast pris - det gjør at man dytter volatiliteten ut i markedet. Og jeg tror svakheter i markedsdesignet vil kunne gi noen overraskelser...Alt for mange klarer ikke se forskjellen på effekt og energi.......og det vil nok merkes i årene som kommer......

Dette er jeg så veldig enig i og igjen forstår ikke politikerne (eller de vil ikke forstå). Det ser ut som flertallet tror at jo flere datasentre vi har jo mer tjener vi uten å tenke helhet i systemet og hvordan ting samvirker. 😵�💫

Radial

Sitat fra: Counterpointer på lør 08. aug 2026, kl. 19:53
Sitat fra: hELgenen på lør 08. aug 2026, kl. 09:41Jeg tror våre politikere nok en gang ikke har forstått effekten av marginalprising.
Det har de jo garantert ikke når de tror utbygging av litt vindkraft vil gi lav kraftpris uten å begrense datasentre mm.
SitatMen som sagt, det som bekymrer mest om dagen er det økende kraftforbruket som følge av jungelen av datasentere som bygges og idriftsettes. Ingen av disse ser markedsprisen - de har i 99.9% av tilfellene langsiktige kraftavtaler til fast pris - det gjør at man dytter volatiliteten ut i markedet. Og jeg tror svakheter i markedsdesignet vil kunne gi noen overraskelser...Alt for mange klarer ikke se forskjellen på effekt og energi.......og det vil nok merkes i årene som kommer......

Dette er jeg så veldig enig i og igjen forstår ikke politikerne (eller de vil ikke forstå). Det ser ut som flertallet tror at jo flere datasentre vi har jo mer tjener vi uten å tenke helhet i systemet og hvordan ting samvirker. 😵�💫

Noen flere som PRØVER å si ifra at vi går feil vei.

https://www.tu.no/artikler/rapport-datasentre-gir-mindre-lokal-verdiskaping-enn-kraftkrevende-industri/575242

SitatRapport: Datasentre gir mindre lokal verdiskaping enn kraftkrevende industri

Rapporten fokuserer blant annet på hvilken verdiskaping de ulike næringene skaper.

Den viser at datasentre gir mindre lokal verdiskaping i Norge enn den kraftkrevende industrien, spesielt hvis man måler opp mot hvor mye kraft de bruker.

- 2023 Tesla Y, RWD
- 2021 Tesla Y, LR

Counterpointer

Sitat fra: Radial på lør 08. aug 2026, kl. 20:06
Sitat fra: Counterpointer på lør 08. aug 2026, kl. 19:53
Sitat fra: hELgenen på lør 08. aug 2026, kl. 09:41Jeg tror våre politikere nok en gang ikke har forstått effekten av marginalprising.
Det har de jo garantert ikke når de tror utbygging av litt vindkraft vil gi lav kraftpris uten å begrense datasentre mm.
SitatMen som sagt, det som bekymrer mest om dagen er det økende kraftforbruket som følge av jungelen av datasentere som bygges og idriftsettes. Ingen av disse ser markedsprisen - de har i 99.9% av tilfellene langsiktige kraftavtaler til fast pris - det gjør at man dytter volatiliteten ut i markedet. Og jeg tror svakheter i markedsdesignet vil kunne gi noen overraskelser...Alt for mange klarer ikke se forskjellen på effekt og energi.......og det vil nok merkes i årene som kommer......

Dette er jeg så veldig enig i og igjen forstår ikke politikerne (eller de vil ikke forstå). Det ser ut som flertallet tror at jo flere datasentre vi har jo mer tjener vi uten å tenke helhet i systemet og hvordan ting samvirker. 😵�💫

Noen flere som PRØVER å si ifra at vi går feil vei.

https://www.tu.no/artikler/rapport-datasentre-gir-mindre-lokal-verdiskaping-enn-kraftkrevende-industri/575242

SitatRapport: Datasentre gir mindre lokal verdiskaping enn kraftkrevende industri

Rapporten fokuserer blant annet på hvilken verdiskaping de ulike næringene skaper.

Den viser at datasentre gir mindre lokal verdiskaping i Norge enn den kraftkrevende industrien, spesielt hvis man måler opp mot hvor mye kraft de bruker.

Det er noen. Den sterkeste stemmen akkurat nå er Rødt. Mulig det også er grunnen til at de er i fremgang.

daktari

Poenget over er så viktig. Vanlige folk taper og særlig mindre bedrifter taper. De store aktørene skaffer seg gunstige fastpriser. Vanlige folk skal bekoste de konstruerte prisene.
Mine videoer av Autopilot 2
Mine I-Pace videoer
8 forskjellige elbiler siden 2017.

arthur

Hvorfor kan ikke også mindre bedrifter skaffe seg gunstige fastpriser? Selv tilhører jeg gruppen nokså vanlige folk og har flere ganger hatt svært gunstige fastpriser, ja faktisk så gunstig at jeg et helt år ikke betalte en krone i strøm. Har ingen andre forutsetninger for å oppnå slikt enn alle andre, men betinger at man følger med, ser hvilke muligheter som åpner seg og er villig til å inngå avtaler som jeg over tid har notert meg at enkelte her mener er gambling, dem om det!

Counterpointer

Det følgende sitatet er fra Eivind Salen på Facebook. Har selv lite til overs for Motvind og er heller ikke kategorisk motstander av vindkraft. Men innlegget er jeg i hovedsak enig i.

SitatDette begynner å bli pinlig, Arbeiderpartiet

Jeg har nå fått sett, og satt sammen bilder fra den allerede famøse pressekonferansen statsminister Jonas Gahr Støre og Energiminister Terje Lien Aasland holdt fredag 7. august om raskere utbygging av kraft og strømnett. Eller hva de kaller «en ny kraftpakke».

Det er veldig mye mer kraft i reaksjonene mot denne siste i rekken av «kraftpakker» og «kraftløfter», som kommer jevnlig i starten av januar og starten av august. Folk sentralt i Arbeiderpartiet legger lojalt frem dette her som en gladnyhet, og får så hatten passer i kommentarfeltet, også av meget kompetente folk, og av folk som selv er medlem i Arbeiderpartiet.

De har ikke støtte for denne politikken, foruten i en liten, lukket kjerne av folk de snakker med, og låner øre til, og som de og en del sentrale medier oppfører seg som om representerer landets samlede interesser. Andre stemmer, og særlig motstemmer, blir føyd til side, dempet og tiet i hjel, etter alle kunstens regler.

Talende hadde Støre og Aasland et bilde av Herøya som bakgrunn. Dette er industrinorge, kraftkrevende industri vi i Norge selv har bygget opp på vannkraften, og verdensledende, god energipolitikk. Nå blir Googles datasenter på Gromstul bygget en liten halvtimes kjøretur unna, et datasenter som etter hvert kommer til å ta tilsvarende kraft som hele Herøya.

Og det er mange, mange andre slike datasenter på gang. I Telemark, Agder og Rogaland, for kun å nevne de som er på gang i NO2. De er sluppet til etter tilknytningsplikt, men det er ikke i det hele tatt lagt til rette for ny kraftutbygging og nettutbygging for å forsyne disse enorme kraftslukene. De skal bare få kraft og nett som det foreligger, en splitter ny trafostasjon og noen digre kraftlinjer, mens resten av samfunnet altså på bygget forhatt og uønsket vindkraft over naturområdene våre, nær nabolag, og til svært stor belastning for de som blir berørt.

Det kommer på toppen av de overdimensjonerte kablene til særlig England og Tyskland, de to som sprakk konkurransefortrinnet vårt. Siden de kablene kom, har vi ikke hatt normale strømpriser i Sør-Norge, de har vært skyhøye, og helt uforutsigbare.

I stedet for å gjøre noe med systemet, og energipolitikken, forsøker vesle Arbeiderpartiet nå å tvinge mer uønsket kraft inn i det, gjennom å dramatisk svekke arealbeskyttelen, lovverket og lokaldemokratiet. Det er selveste statsministeren og energiministeren som står og låner ansikt til denne politikken, sier frem ordene som viser hvem de er.

Et av punktene i den nye politikken er å frata Statsforvalteren innsigelsesretten i denne typen saker. Støre, som har sin eliteutdannelse fra Frankrike, brukte uttrykket «Staten har innsigelse mot staten», humoristisk ment.

Støre, med toppresultater fra eliteutdannelse, kjenner nok Ludvig XIV, «Staten, det er jeg». Noen nær ham bør nok hviske ham i øret at han og regjeringen hans nok ikke er Staten, de er Regjeringen, landets utøvende makt. De er der for en kort, midlertidig periode, og Statsforvalteren er der for å passe på at de og kommunepolitikerne ikke finner på altfor mye tull, tiden i posisjon. Politikken skal være i henhold til lovverket. Slik er det i et demokrati, og en rettsstat.

Når de nå også i glatte ordelag skrevet av taleskrivere, forsøker å sette til side kommunen som planmyndighet og Plan- og bygningsloven som lovverket over arealforvaltningen i Norge, så er det nesten så det lukter av statskupp av energidepartementet. De har ikke kompetanse. Her bruker jeg ordet kompetanse formelt, det er ikke energimyndighetene som disponerer arealene i Norge, det er kommunene, gjennom Plan- og bygningsloven.

I løpet av en kort pressekonferanse, fulgt av en helgs overskrifter, kan det nok hende dette passerer. Men etter hvert som tiden går, skjønner de det nok. Aaslands rådgivere må fortelle ham at han må være forsiktig når han snakker om Plan- og bygningsloven, det er ikke hans sak.

Han, og departementet, forvalter energiressursene og utvikler energipolitikken. Under vekslende statsråder har departementet gjort det helt ekstremt dårlig, og lagt politikken som har ført til at Norge har tapt konkurransefordelene med å ha den enorme og varige vannkraftressursen innenfor landets grenser, ved å selge den til høystbydende på et europeisk marked, der det er så sykt at høystbydende i Europa presser opp prisen vi alle må betale her i Norge.

Dermed får vi også de forferdelige paradoksene, at sittende energiminister med departement og embetsverk i ryggen, kan si «vi skal opprettholde konkurransekrafta», når den vitterlig er tapt. Industri og næringsliv blir ikke viderutviklet, men lagt ned, dømt til å tape i budkampen mot Tech-giganter som vet alt om alle, og som globale konsern trikser bort skatten. Noen veldig godt posisjonerte, som Støre og Aasland snakker med, sånn som Yara, Hydro og Alcoa, de virkelig store, de kan nok håpe på «avtaler». Men den lokale, selvstendige gründervirksomheten, ryggraden og motoren i samfunnet, den er sjanseløs i konkurransevilkårene, og får ikke avtalene de store får.

Energiministeren sier ny kraftutbygging skal «øke kraftoverskuddet vårt», vi har bygget ekstremt mye fra 2015 til 2025, helt i Europa-toppen. Men vi har aldri hatt i nærheten av de strømprisene vi har nå, fordi de blir eksportert bort og tømt i kraftsluk. Det kommer ikke samfunnet til gode. Vi taper både naturen og pengene, og vi har toppolitikere som snakker og uttrykker seg som om hele dette spørsmålet ikke engang eksisterer.

Energiministeren avslutter pressekonferansen med å si at stabilitet og forutsigbarhet i energipolitikken, er vesentlig.

Det er vanskelig å avrunde en pinlig pressekonferanse, mer pinlig. Tenk å stå der og si, at det vårt departement har sørget for at vi har tapt, er helt vesentlig.


Motvind Norge

ToWalkOrDrive

Ja, det henger ikke helt sammen at de på den ene siden har tillatt en haug med Datasenter, mens på den andre siden sier at vi er i en kraftkrise og må bygge vindturbiner over alt.

I Sirdal/Tonstad gikk de først og sa til innbyggerne:
"vi må demme opp vannene for å skaffe nok strøm". Ok, det høres logisk ut.
Så bygget de eksportkabler, så strømmen forsvant ut av landet.

Så sa de:
"Vi må sette 51 vindturbiner oppe i turområdet på fjellene i Tonstad fordi det er litt krise - vi trenger mer strøm". Ok, det var dumt dere sender vekk vannstrømmen, men ok.
Så tillater de irske Datasenter som bruker 4 ganger så mye strøm som alle de 51 vindturbinene til sammen lager.

Nå sier de: "Vi må fjerne de som står i veien for strømutbygging, fordi vi trenger mer strøm. Det haster" , og bestikker kommuner som blir presset til å si ja til flere vindturbiner.
 
Tesla Model Y                         2021-

turfsurf

Jaja, om det er 50 eller 200 vindmøller så er jo området ødelagt uansett... I Kanada bygger de SMR som skal produsere strøm til 78øre/kWh (snittpris på fire reaktorer). Tro om vi vet om ett land som er gode på å bygge store, sikre betongkonstruksjoner...
Model Y LR 2025 | i4 M50 2024 | Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022

© 2026, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA