Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 495 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Skrevet av Emne: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett  (Lest 3063 ganger)

emurof

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2072
    • Vis profil
Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« på: Fredag 25. ſeptember 2020, klokken 13:21 »
NRK: Lovfester rett til å sette opp elbil-lader hjemme
Sitat
I dag fremmer regjeringen et lovforslag som gjør at styrer i borettslag ikke kan hindre folk å sette opp et eget ladepunkt for elbil i felles garasje.
Sitat
Hver enkelt beboer må selv betale for ladeboksen og strømmen de bruker – men de nye reglene åpner for at beboere med fossilbiler eller som ikke har bil må dele på regningen for oppgradering av strømnett og øvrig infrastruktur.

Dette er tilsynelatende et lovforslag som gjør at hvis en person ønsker å etablere lading, så må boligselskapet uansett betale oppgradering av anlegget selv om de andre beboerne ikke ønsker det. Altså selv om alle unntatt en person for eksempel stemmer imot forslag om å etablere lading.

Har lovforslaget vært omtalt her tidligere?

Lars C. Krogenæs

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2020
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2536
  • Fremtiden er elektrisk!
    • Vis profil
    • Rådgiver for ladeløsninger til borettslag, sameier og bedrifter
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #1 på: Fredag 25. ſeptember 2020, klokken 23:13 »
Nedenfor redegjør jeg for det nye lovforslaget, som skal sikre retten til å lade. Dette er min tolkning, men mener den bør gi et godt bilde for hvordan den nye loven skal forstås, hvis den blir vedtatt uten særlige endringer.

Fredag 25 september 2020 fremmet Regjeringen forslag til ny borettslagslov og eierseksjonslov, angående retten til lading i borettslag og sameier. Ordlyden angående lading vil for alle praktiske formål være like i begge lovene, så jeg vil bruke ordet boligselskap, for å favne begge deler:

Sitat
§ 25 a Rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil
En seksjonseier som disponerer egen parkeringsplass på eierseksjonssameiets eiendom, har med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til parkeringsplassen. Samtykke kan bare nektes om det foreligger saklig grunn til det.
En seksjonseier som har rett til å parkere på eierseksjonssameiets eiendom, men uten å disponere egen plass, kan kreve at det blir satt opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil. Styret skal etterkomme kravet med mindre det foreligger saklig grunn til å nekte. Styret bestemmer hvor ladepunktet skal settes opp.

Selve loven er altså kort, og sier ikke stort om hvem som skal betale, osv. Det er forarbeidene som da blir spennende og vil danne premissene for hvordan loven skal forstås og tolkes. Jeg vil under gå nærmere inn på dette.

3.4.2, Hvem og hvor:
Departementet mener at alle som har rett til å parkere på eiendommen til boligselskapet, kan kreve å få ladet bilen. I utgangspunktet bør alle som har en egen fast parkeringsplass ha rett til å kunne få ladestasjon på denne faste plassen. Det er likevel ikke til hinder for at boligselskapet kan sette opp en fellesløsning med lading. Det skal også etableres ladeløsninger for de som ikke har fast parkeringsplass, men rett til å parkere på boligselskapets område. Her vil felles ladetorg eller lignende være en mulig løsning.
 
3.4.3 Kostnadsfordeling
Departementet mener at fordelingen av kostnader som kan oppstå når det skal legges til rette for lading, i utgangspunktet bør følge de alminnelige reglene i eierseksjonsloven og borettslagsloven. Hovedregelen er at felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken i eieseksjonssameie eller fordelingsnøkkelen i borettslag. Kostnadskrevende tiltak blir normalt finansierte gjennom en økning  i felleskostnadene. Selv om man ikke har elbil, skal man altså være med på å betale. På lik linje med at man må være med på å betale for lekeplassen, selv om man ikke har barn.
Lovene åpner imidlertid for unntak i de tilfellene der kostnader kan fordeles etter nytte. Unntaksregelen kan komme inn der f.eks kun enkelte beboere eier og disponerer plasser i fellesgarasjen. Da blir det urimelig at noen som ikke har, eller noensinne vil ha tilgang til å bruke garasjen likevel skal være med på å betale. I slike tilfeller kan oppgradering av trafo og inntakskabler, som vil kunne komme til nytte for alle beboere være en del av vanlig fordelingsbrøk, mens det som går eksplisitt på ladeanlegget (sikring og ladeinfrastruktur), bli fordelt på de som har garasjeplass. Dette bør vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle. For ladetorg som alle kan bruke, er det boligselskapet som skal betale for ladestasjonene, etter vanlig fordelingsnøkkel. For ladestasjoner på plasser med eksklusiv bruksrett er det den som har bruksretten som skal betale. Strømmen kan betales som en fast avgift, eller etter målt faktisk forbruk. Det er opp til boligselskapet å sette prisen på strømmen, men prisen på lading må ikke omgå regelen om hvilke kostnader til infrastruktur som skal bæres av fellesskapet. Dermed bør det tilstrebes å legge seg på en pris som tilsvarer kostnadsdekning for strømmen.

Sitat
… Løysninga må likevel ikkje brukast til å omgå føresegnene om kostnadsfordeling, for eksempel ved at kostnader som etter lova skal berast av fellesskapet, blir belasta den enkelte gjennom forhøgd ladepris.

Slik jeg forstår det, kan boligselskapet da ikke overføre kostnader på infrastruktur/felles ladestasjoner over på den som skal lade. Det igjen vil sette en stopper for for leie/leasingløsninger (Charging as a Service), der den enkelte bruker leaser/leier ladeboks som også dekker kostnader til felles ladeinfrastruktur. Det samme vil da stoppe adgangen til å sette opp ladetorg, der driftsoperatør betaler for ladestasjonene, mens brukerne betaler en høy strømavgift for å dekke operatørens utgifter til ladestasjoner med infrastruktur. 

3.4.4 Kompetansen til å avgjøre krav om å sette opp ladepunkt
Departementet mener at det er styret som skal behandle krav om å sette opp ladepunkt.
Lovforslaget gir rett til å etablere et fungerende ladepunkt, noe som innebærer at seksjons- eller andelseieren i utgangspunktet også kan kreve å få utført nødvendig arbeid for å oppnå dette. Generalforsamlinga eller årsmøtet kan ikke motsette seg dette. Individualretten omfatter derfor en rett til å få oppgradert strømnettet og etablert infrastruktur (bekostet av boligselskapet) dersom dette er nødvendig for at ladepunktet skal være operativt.

Koster det mer enn ca.50.000kr per andelshaver, har styret grunn til å nekte:
Departementet holder på forslaget om at styret kan avslå et krav om ladepunkt basert på en konkret saklighetsvurdering. At tiltaket kan bli kostbart, vil etter departementets syn være den mest relevante nektingsgrunnen. Halvparten av grunnbeløpet i folketrygden på vedtakstidspunktet, altså om lag kr 50 000, i samlet økonomisk ansvar for den enkelte andels- eller seksjonseier, vil være retningsgivende for når departementet mener styret vil ha saklig grunn til å nekte. Her vil det være noe rom for skjønn.

Dersom boligselskapet allerede har et fullgodt ladealternativ, gir det grunn til å nekte å sette opp nye ladestasjoner. Styret kan kreve at det blir benyttet en viss type ladeboks for å få ladestasjoner som kommuniserer med hverandre. Dersom brannhensyn skal være en gyldig grunn til å nekte, må det utarbeides en egen rapport om dette, da lading i utgangspunktet er trygt. Dersom boligselskapet ikke disponerer plasser til parkering, kan en beboer ikke kreve å få tilgang til lading.

Videre fremdrift:
Stortinget har nå fått oversendt lovforslaget, med forarbeider. Dette er lite kontroversielt og forplikter ikke Stortinget økonomisk. Jeg vil derfor anta at det blir lite diskusjon rundt temaet i komiteen og at lovforslaget sklir gjennom Stortinget senest i slutten av januar 2021.

Dette er min foreløpige tolkning av lovforslaget.
 

Lars C. Krogenæs

Følg saken i Stortinget her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81159

Les lovforslaget her: https://www.regjeringen.no/contentassets/3d6bca49284d4549ae1e0d8c7aaac4ba/nn-no/pdfs/prp201920200144000dddpdfs.pdf

Disclaimer: Jeg gjør oppmerksom på at jeg jobber prosjektering av ladeløsninger for borettslag, sameier og bedrifter i Circle K. Min tolkning er min egen og gjenspeiler ikke nødvendigvis min arbeidsgivers.

« Siste redigering: Fredag 25. ſeptember 2020, klokken 23:34 av Lars C. Krogenæs »
Jobber med lading hos Circle K.

Den elektriske automobil vil seire
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

turfsurf

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2013
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 8239
  • For en elektrisk fremtid.
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #2 på: Lørdag 26. ſeptember 2020, klokken 08:09 »
Bra redegjøring. På tide at det kom på plass en slik lov.

Alt for mange selskaper som har prøvd å utnytte situasjonen, og alt for mange styremedlemmer som ikke liker elbiler og driter i kostnadene.
Model 3 LR 2021 | I-Pace HSE 2019 | Model Y P - i bestilling |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

TiLT

  • Jr. Member
  • **
  • Innlegg: 46
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #3 på: Tirsdag 13. Oktober 2020, klokken 14:41 »
Ble lenket til en artikkel på NAF sine hjemmesider nettopp, og den forvirrer meg.

I artikkelen står det "Heller ikke andre viktige bidrag til elbil-skiftet er prioritert i neste års statsbudsjett. Regjeringen følger ikke opp løftene om å etablere en støtteordning for lading i borettslag." Dette er igjen lenket til artikkelen deres som omhandler lovendringen det er snakk om i denne diskusjonstråden.

Selve lovendringen er så vidt jeg kan se fortsatt til komitébehandling, så nå er jeg veldig forvirret. Er det rett og slett NAF som har rotet til lenkene sine her? Hva er det de refererer til? Er lovendringen fortsatt i rute?

Orbit

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2017
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 3129
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #4 på: Tirsdag 13. Oktober 2020, klokken 15:04 »
Støtteordningen som NAF etterlyser er at det skal komme Enova-midler (eller lignende) for å delfinansiere utbygging av lading i fellesgarasjer. Per i dag har noen kommuner slik støtte, men det er ikke tilgjengelig på landsbasis.
2016 BMW i3 94Ah
2019 Audi e-tron 55

TiLT

  • Jr. Member
  • **
  • Innlegg: 46
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #5 på: Tirsdag 13. Oktober 2020, klokken 15:06 »
Det var det jeg mistenkte, men jeg må nok innrømme at jeg ble en smule nervøs her. Jeg er nærmest avhengig av denne nye loven for å kunne ha elbil. Takk for hurtig svar.

internett_er_mitt_hjem

  • Newbie
  • *
  • Innlegg: 1
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #6 på: Onsdag 04. November 2020, klokken 11:37 »
Har lest loven og forarbeidene, synes ikke ting er så klart som enkelte andre her.
Styret skal fortsatt ha rett til å inngå avtaler, men de kan ikke nekte elbilere å legge til rette for lading.
Står også i forarbeidene at loven er ment som en nødventil for elbileiere som nektes lading.

Dette er såpass komplekst at jeg gjerne vil lese jurister og advokater sine meninger om saken.

emurof

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2072
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #7 på: Lørdag 07. November 2020, klokken 00:31 »
Har lest loven og forarbeidene, synes ikke ting er så klart som enkelte andre her.

Hva er det som er uklart?

Sitat
Styret skal fortsatt ha rett til å inngå avtaler, men de kan ikke nekte elbilere å legge til rette for lading.
Står også i forarbeidene at loven er ment som en nødventil for elbileiere som nektes lading.

Ja, og hva med det?

Øystein16

  • Hero Member
  • *****
  • Innlegg: 514
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #8 på: Lørdag 07. November 2020, klokken 07:58 »
Nedenfor redegjør jeg for det nye lovforslaget, som skal sikre retten til å lade.
Tar du utgangspunkt i eigne økonomiske interessar eller andelsigarane sine interessar, og har du kunnskap nok om burettslag? Som tidlegare styreleiar og faktisk erfaring, kan eg - for å setja det litt spissen - konkludera med at du meiner at kommunen skal betale borettslaget sitt ladeutstyr og at det skal moterast av andelsigarane som ønsker det på dugnad.

« Siste redigering: Lørdag 07. November 2020, klokken 08:18 av Øystein16 »

emurof

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2072
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #9 på: ſøndag 08. November 2020, klokken 20:40 »
Nedenfor redegjør jeg for det nye lovforslaget, som skal sikre retten til å lade.
Tar du utgangspunkt i eigne økonomiske interessar eller andelsigarane sine interessar, og har du kunnskap nok om burettslag? Som tidlegare styreleiar og faktisk erfaring, kan eg - for å setja det litt spissen - konkludera med at du meiner at kommunen skal betale borettslaget sitt ladeutstyr og at det skal moterast av andelsigarane som ønsker det på dugnad.

Hva mener du nå? Har du konkrete ting du mener han tar feil om? Hvis så er tilfelle, hva er det du mener han tar feil om, og hva er din begrunnelse for det?

Jeg kan ikke se at han har kommet med noe som ser direkte feil ut.

Har du selv lest lovforslaget og lovgivers egne kommentarer?

Fint om du kan bidra med noe håndfast og ikke bare antyde noe fra sidelinjen. Det er i alles interesse at det spres kunnskap rundt dette emnet.

Lars C. Krogenæs

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2020
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2536
  • Fremtiden er elektrisk!
    • Vis profil
    • Rådgiver for ladeløsninger til borettslag, sameier og bedrifter
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #10 på: Mandag 09. November 2020, klokken 07:54 »

Tar du utgangspunkt i eigne økonomiske interessar eller andelsigarane sine interessar, og har du kunnskap nok om burettslag? Som tidlegare styreleiar og faktisk erfaring, kan eg - for å setja det litt spissen - konkludera med at du meiner at kommunen skal betale borettslaget sitt ladeutstyr og at det skal moterast av andelsigarane som ønsker det på dugnad.

Hei Øystein16

Jeg har aldri bodd i et borettslag, men vært styreleder i et boligsameie. Hva jeg mener om hvem som skal betale er irrelevant, men slik jeg tolker lovforslaget med forarbeider, går det klart frem hvordan ladeløsinger i borettslag og sameier skal betales. Nå er frist for komiteens avgivelse av instilling torsdag 12.11.2020, så det er bare 3 dager til, når jeg skriver dette. Det er dermed klokt å vente med videre diskusjon, til vi vet hva innholdet i innstillingen blir.


Forøvrig: Jeg mener ikke kommunen skal betale for borettslaget sitt utstyr, det mener jeg borettslaget skal betale for. Dette er elektriske installasjoner som krever fagbrev av montører og godkjent ansvarlig installatør i virksomheten. Dette er altså ikke noe man kan montere på dugnad. (Evt. graving kan godt gjøres på dugnad).

Så mener jeg staten kan bruke noe av Enøk-avgiften man tar inn ved all salg av strøm, til å lage en nasjonal støtteordning for borettslag og sameier. Nå er det stor forskjell fra kommune til kommune, og fylke til fylke, om det er mulig å få støtte.

Oslo Lysverker hadde i sin tid en avgift de la på salget av all strøm i Oslo Kommune, som gikk til et eget ENØK-fond. Det er dette fondets avkastning som nå brukes til støtte til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier i Oslo. 
Jobber med lading hos Circle K.

Den elektriske automobil vil seire
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Lars C. Krogenæs

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2020
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2536
  • Fremtiden er elektrisk!
    • Vis profil
    • Rådgiver for ladeløsninger til borettslag, sameier og bedrifter
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #11 på: Torsdag 12. November 2020, klokken 21:04 »
Da har kommunal- og forvaltningskomiteen ferdigbehandlet forslaget til ny borettslagslov og sameielov. Alle partier i komiteen, bortsett fra FrP, går inn for forslaget slik departementet har lagt det frem. Det blir stemt over dette i Stortinget 19. november, og endelig vedtatt uken etter. Tipper ny lov trer i kraft fra 1.1.2021.
Jobber med lading hos Circle K.

Den elektriske automobil vil seire
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

sigvaldsen

  • Jr. Member
  • **
  • Innlegg: 21
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #12 på: Fredag 13. November 2020, klokken 10:16 »
Fant ikke noe om kostnadsfordeling av et felles ladeanlegg i borettslag og sameier? F.eks i et sameie var forslaget til kostnadsfordeling at infrastruktur, kapasitet og "toppsystem" skulle finansieres av fellesskapet (uavhengig om din seksjon har en ladeplass eller ikke) og at seksjonseier betaler selve ladeboksen selv. Hvor ble det av dette i lovforslaget?

Wisd0m

  • Sr. Member
  • ****
  • Innlegg: 269
    • Vis profil
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #13 på: Fredag 13. November 2020, klokken 10:34 »
Sitat
"1.3.4.3 Kostnadsfordelinga
Departementet meiner at fordelinga av kostnader som kan oppstå når det skal leggjast til rette for lading, i utgangspunktet bør følgje dei alminnelege reglane i eigarseksjonslova og burettslagslova, jf. eigarseksjonslova § 29 og burettslagslova § 5-19. Hovudregelen er at felleskostnader skal fordelast etter sameigebrøken (i eigarseksjonssameige) eller fordelingsnøkkelen (i burettslag). Kostnadskrevjande tiltak blir normalt finansierte gjennom ein auke i felleskostnadene.

Fleire høyringsinstansar opplever den foreslåtte kostnadsfordelinga som urettvis.

Departementets utgangspunkt er at bebuarar i burettslag og eigarseksjonssameige, i tråd med hovudregelen, må vere med og dekkje utgifter til fellestiltak. Det avgjerande er at tiltaket etter sin karakter kjem fellesskapet til gode.

Eigarseksjonslova og burettslagslova har likevel reglar om at enkelte kostnader skal fordelast etter nytten for den enkelte brukseininga eller bustaden, jf. eigarseksjonslova § 29 første ledd og burettslagslova § 5-19 første ledd. Det må vere «særlege grunnar» for å krevje fordeling etter nytte. Høgsterett har i Rt. 2013 s. 1508 lagt til grunn at unntaksregelen må tolkast snevert. Fordeling etter nytte kan skje såframt det er tale om ei utgift til eit tiltak som visse seksjons- eller andelseigarar ikkje kan ha nytte av.

Departementet gir i proposisjonen føringar for kostnadsfordelinga for dei mest typiske utgiftspostane.

Det blir i proposisjonen vist til at det for det første kan oppstå kostnader for å oppgradere det lokale straumnettet. Departementet meiner at dette er eit tiltak som kan komme alle bebuarane til gode og at det er naturleg at oppgraderinga som den klare hovudregelen blir betalt av fellesskapet som ei fellesutgift. Dersom kostnadene blir svært høge, kan styret avslå eit krav om å etablere ladepunkt.

For det andre vil det normalt oppstå kostnader til etablering av infrastruktur fram til ladepunktet. Dette gjeld blant anna føringsvegar for elektriske kablar. Etablering av ladeinfrastruktur inneber at det blir lagt til rette for elbillading. Men for å kunne nytte dette høvet må bebuaren ha ein rett til å parkere på eigedommen. Departementet har forståing for at dei som ikkje har rett til å parkere, opplever det som urettvist at dei skal betale for ladeinfrastruktur. Departementet meiner at det kan vere aktuelt at dei som ikkje har eller vil kunne få ein rett til å parkere på eigarseksjonssameigets eller burettslagets eigedom når tiltaket blir vedteke, blir haldne utanfor når kostnadene skal fordelast. Dette må likevel vurderast konkret. Kostnadene til ladeinfrastruktur bør då fordelast på dei andelseigarane eller seksjonseigarane som kan ha nytte av at det blir lagt til rette for elbillading. Dette inneber motsetningsvis at departementet ikkje er einig med dei privatpersonane som meiner at dei som ikkje har bil, eller elbil, skal haldast utanfor kostnadsfordelinga. Såframt den enkelte har eller vil kunne få ein rett til å parkere, vil vedkommande ha høve til å gjere seg nytte av tiltaket.

For det tredje vil det komme kostnader til innkjøp av sjølve ladepunktet og montering av dette. Når det gjeld kven som skal betale for innkjøp og installasjon av sjølve ladepunktet, meiner departementet at det bør skiljast mellom om ladepunktet blir sett opp på ein plass som bebuarane har eksklusiv bruksrett til, eller på ein stad som er til felles bruk. Dersom ladepunktet blir sett opp på eit område som alle seksjons- eller andelseigarane har tilgang til, er dette eit felles gode for bebuarane. Ladepunktet må då betalast av fellesskapet og blir ein del av felleskostnadene. Departementet meiner likevel, som nemnt over, at det kan vere aktuelt at dei som ikkje har eller vil kunne få ein rett til å parkere, blir haldne utanfor når kostnadene skal fordelast. Dersom ladepunktet blir sett opp på ein parkeringsplass som den enkelte har eksklusiv bruksrett til, meiner departementet at installasjonen må betalast av den enkelte.

For det fjerde vil det komme kostnader til forbruk av straum ved lading. Straumforbruket vil vanlegvis knyte seg til den enkelte brukseininga eller bustaden, og det vil derfor måtte betalast av den enkelte.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns-202021-078l/?all=true

Edit: Slik jeg leser dette så mener departmenetet indirekte at alle "leie ladeløsninger" er i strid med eierseksjonsloven §29.
« Siste redigering: Fredag 13. November 2020, klokken 10:37 av Wisd0m »

Lars C. Krogenæs

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2020
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 2536
  • Fremtiden er elektrisk!
    • Vis profil
    • Rådgiver for ladeløsninger til borettslag, sameier og bedrifter
Sv: Lovforslag: Sameier/borettslag må betale oppgradering av anlegget uansett
« Svar #14 på: Fredag 13. November 2020, klokken 10:34 »
Det ligger i forarbeidene til loven.

Dagens undervisningstime om forarbeider fra jusleksikon.no:

Forarbeidene er en rettskildefaktor og vil normalt bli tillagt stor vekt ved tolkningen av lovteksten. Hovedårsaken til dette er at forarbeidene kan kaste lys over hva som var lovgivers hensikt med lovteksten (lovgiverviljen), i de tilfeller der lovteksten krever tolkning. Lojalitet til lovgiver (Stortinget) kan da bety at en bestemmelse tolkes av domstolen i samsvar med forarbeidene.

Av lovgivertekniske grunner er lovtekster som oftest kortfattet, og da kan det finnes presiseringer i forarbeidene. Betydningen av lovforarbeidene kan avhenge av rettsområde og av lovens alder. Noen lover kan ha grundigere forarbeider, og etter hvert som en lov blir eldre vil man få rettspraksis som over tid normalt vil overta mye for lovforarbeidene som tolkningsfaktor.
« Siste redigering: Fredag 13. November 2020, klokken 10:36 av Lars C. Krogenæs »
Jobber med lading hos Circle K.

Den elektriske automobil vil seire
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu