Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Hvor trykker skoen, eller strømmen?

Startet av Lars C. Krogenæs, torsdag 30. juli 2020, klokken 12:48

« forrige - neste »

Lars C. Krogenæs

Å kjøpe og å kjøre elbil er en drøm i forhold til biler med bensin/diesel. Men lading kan være en utfordring. Hva er det største problemet? Hva ville den mest geniale og enkle ladeløsningen være? Både hjemme og når du er på farten?

Noen som har tanker om hvordan lading vil være og hvilke muligheter og tjenester vi kan drømme om?
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

Roy Aasen

Den perfekte ladeløsning? Er vel bare ett svar...se hvordan Tesla har gjort det. Jeg tenker ikke på ladeparkene, men hvordan det fungerer med å starte og stoppe lading.

Slik som "vi andre" til dels plages med, en bøtte kontoer, apper og brikker får å få på strøm...finner jeg personlig en smule steinalder.

Hjemme, såfremt fast garasjeplass, så måtte jo det ideelle være trådløs lading.

Caffe

På farten opplever jeg at det er følgende utfordringer med å lade elbil.

1. Tilgjengelighet. Fortsatt er det mange steder i Norge hvor det ikke er ladere og der det finnes ladere er det for få med for lav effekt. Veksten i ladere må være i forhold til veksten i biler. Når folk står i en time i kø eller velger bort destinasjoner på grunn av mangel på ladere er det et problem. Jeg tror ikke turistindustrien i Finnmark er klar over hvor mange norske turister de har gått glipp av i år fordi de er i en ladeørken.

2. Betaling. Ideelt sett bør det være en løsning med "Plug and Play" som hos Tesla. I mangel av det burde det være slik at jeg bare trengte å ha avtale med en leverandør og så fikset de betaling seg imellom. Da får jeg 1 faktura på lading ikke 15 forskjellige. Den første norske leverandøren som kan tilby betaling hos BKK, CirkleK, Fortum, Grønn Kontakt og Ionity vil ha et konkurransefortrinn.

3. Stasjonsdesign. Bensinstasjoner har lenge hatt pumper du kan kjøre rett inntil uten å rygge. Det bør være standarden på ladestasjoner også. TeslaBjørn får mange kommentarer på parkeringen sin fordi plassene ikke tar hensyn til bilenes forskjellige design. Det gjør tradisjonelle bensinstasjonspumper uten oppmerking av plasser. Derfor bør lading legges opp på samme måte. Når du kan kjøre rett inn er det også enklere med tilhenger.

5. Tak. Det er ikke gøy å bli klissvåt når du må ut i regnet for å koble til bilen. Det er tak over de aller fleste drivstoffpumper. Det burde det være over ladere også. Det hjelper ikke når du må stå å fikle med RFID-brikker i regnet.

6. Tilrettelegging. Ved enhver drifstoffpumpe er det en søppelbøtte og utstyr for å vaske rutene på bilen. Dette er ikke tilgjengelig ved de aller fleste ladere. Desverre holder ikke ruter på elbiler seg rene heller og elbilister har også behov for å bli kvitt avfall.
--------
Oslo
Blå LEAF 2013 mod.
Svart Tesla S 85 2015 mod.
Blå Tesla S 2019 LR raven

Samco


goggo

Sitat fra: Lars C. Krogenæs på torsdag 30. juli 2020, klokken 12:48
Å kjøpe og å kjøre elbil er en drøm i forhold til biler med bensin/diesel. Men lading kan være en utfordring. Hva er det største problemet? Hva ville den mest geniale og enkle ladeløsningen være? Både hjemme og når du er på farten?

Noen som har tanker om hvordan lading vil være og hvilke muligheter og tjenester vi kan drømme om?

Alle ladestasjoner (hjemme / destinasjon / hurtig / lyn ladere) må gjenkjenne bilen som plugges inn og starte lading uten at man må trykke på knapper eller bruke apper eller RFID.

Dersom bilen ikke har abb.avtale med laderen det plugges inn i så må det være en myndighetspålagt roaming løsning (med lovbestemt max påslag) som gjør at regningen kommer dit den skal.  Det begynner å bli en del år siden mobiltelefon roaming gjorde det lettvint å bruke telefonen over stort sett hele verden, jeg ser ingen grunn til at det skal være vanskeligere med bil lading.

mvh
Hugo
Pensjonert ingeniør med sterke meninger og umettelig teknologi-nysgjerrighet.
El kjøretøy: Tesla M3 og Renault Twizy

ThomasEL

Min prioriterte rekkefølge:

1) Mange ladere med høy effekt pr lokasjon, med enkel parkering

2) Mulighet for lading alle veier med én type identifisering

3) Mye bedre utbygd destinasjonsladere på hoteller, parkeringsplasser, turistmål etc (minimum 11kW)

4) Automatisk identifisering av bilen (da slipper man i så fall RFID brikken helt)
Audi e-tron 55 AS (2022)
Skoda Citigo (2021)

Audi e-tron 50 (solgt)
Leaf N-Connecta 40kWt (solgt)
Leaf Acenta 24kWt (solgt)

Amatøren

Sitat fra: goggo på torsdag 30. juli 2020, klokken 17:44Alle ladestasjoner (hjemme / destinasjon / hurtig / lyn ladere) må gjenkjenne bilen som plugges inn og starte lading uten at man må trykke på knapper eller bruke apper eller RFID.
👍

Sitat fra: goggo på torsdag 30. juli 2020, klokken 17:44Det begynner å bli en del år siden mobiltelefon roaming gjorde det lettvint å bruke telefonen over stort sett hele verden, jeg ser ingen grunn til at det skal være vanskeligere med bil lading.
👍 (Nå uten roaming påslag.)

Sitat fra: ThomasEL på torsdag 30. juli 2020, klokken 18:12
1) Mange ladere med høy effekt pr lokasjon, med enkel parkering
👍
VW e-Golf 11.2018 - Smurfen
Audi e-tron 50 03.2020 - Tannløs
---------------------------------------------------------
VW Caravelle 2016 - Rulle
VW T-Roc 2018 - Rocky
---------------------------------------------------------
Venter på ID. BUZZ?
Sannsynligvis ikke pga manglende AID

Magnus Hansen

Mye bra her. Hvis vi skal si hvor skoen trykker MEST akkurat nå, så er det nok ladekø. Spesielt på små installasjoner kan ventetiden bli håpløs lang selv med få biler i kø.


Ellers er mitt ønske til Circle K og andre operatører at de ikke glemmer helt bort raske AC ladere til en fornuftig pris.  Circle K installerer vel ingen av disse selv så vidt jeg vet. Selv hender det at vi er i situasjoner hvor vi trenger en pause mer enn vi trenger så innmari mye strøm og hvor det hadde holdt å få noen kWh og samtidig holdt batteriet varmt (på vinteren). Hvis kWh prisen hadde vært fornuftig hadde vi da valgt denne laderen isteden for hurtigladeren og frigjort plassen til de som faktisk trenger den. For Circle K sin del så antar jeg det ikke er meningen å tjene så mye på selve laderen, men heller lokke folk til stasjonen for å kjøpe mat mm. Og det vil jo man i høyeste grad også gjøre hvis man «semi-hurtig lader».

RJK

Foreløpig er det kommet mange punkter som forteller hva vi ønsker oss, og veldig gode punkter alle sammen.

Men å sette opp hva vi ønsker oss mest, som det blir spurt om i tråden, så velger jeg Ole Brum-svaret "Ja takk!" Vil helst ikke at man setter dette opp mot hverandre, for alt her er egentlig like viktig, selv om det primære er nok av ladere rundt om kring.

En god dekning med destinasjonsladere, vil redusere men ikke fjerne behovet for hurtig og lynlading langs veiene. Men det må også være fornuftige priser, som gjør at man ønsker å bruke alternativene, Destinasjonslading bør vi ikke forvente at er gratis, men prisen må gjenspeile at man ikke får like god effekt som på hurtig- og lyn-ladere, og at det koster langt mindre å sette opp AC-ladere.

Nøkkelen ligge i en kombinasjon av redusert og logisk, og ikke minst kjent pris for anleggbidrag, effektavgift og etableringavgifter. Staten ønsker en overgang til elektrisk drift, bl.a. fordi det er rask, enkel og billig løsning for å senke CO2-utslippet og å bedre lokalmiljøet, og derved oppnå bedre og renere luft, og i et langsiktig perspektiv, bedre folkehelsen.

For å oppnå dette må Staten i langt større grad bidra til at det blir enklere, billigere og raskere å få etablert lading, både destinasjonslading, offentlig tilgjengelig AC-lading, Hurtig og lynlading og sist men ikke minst private ladeanlegg i boligstrøk der det er mye blokk og rekkehusbebyggelse og ikke like lett for den enkelte å ordne dette selv.

Og så viser det seg og at IT-nett er problematisk for mange å forholde seg til, så man kan jo drømme at det legges til rette for å gå over til TN-nett, samt gjøre det vanskeligere å bygge flere steder med IT-nett.

Er klar over at det siste er en dyr løsning, og i beste tilfelle vil det i beste fall skje over ganske mange år, men jo flere IT-nett vi bygger, og jo større eksisterende IT-nett blir, dess dyrere og vanskeligere blir det å få gjennom en endring. Men jo tidligere vi bestemmer oss for at det bare skal bygges TN-nett, dess lettere vil det bli å bytte om fra IT-nett fremover i tid.
Hyundai Kona Dark knight metallic med soltak - Kø# 2500, bil utlevert mars -19
Bosted Oslo

sjokomelk

Sitat fra: RJK på torsdag 30. juli 2020, klokken 20:19
Og så viser det seg og at IT-nett er problematisk for mange å forholde seg til, så man kan jo drømme at det legges til rette for å gå over til TN-nett, samt gjøre det vanskeligere å bygge flere steder med IT-nett.

Er klar over at det siste er en dyr løsning, og i beste tilfelle vil det i beste fall skje over ganske mange år, men jo flere IT-nett vi bygger, og jo større eksisterende IT-nett blir, dess dyrere og vanskeligere blir det å få gjennom en endring. Men jo tidligere vi bestemmer oss for at det bare skal bygges TN-nett, dess lettere vil det bli å bytte om fra IT-nett fremover i tid.
OT, men det har ikke blitt bygd nye trafoer med IT/TT-nett i Norge siden 80/90-tallet en gang. Det er bestemt og vedtatt for rundt 30 år siden at alle nye trafoer og områder skal bygges som TN-nett.
Kommer du til et nytt hus med IT/TT-nett i dag, så er det fordi det fantes eksisterende trafo i området som man har blitt koblet på.
Kjører 2017 Tesla Model X 100D - utlevert 1/12-17 - oppgradert til MCU2/HW3 og CCS
RTFM: https://www.tesla.com/ownersmanual

RJK

Sitat fra: sjokomelk på torsdag 30. juli 2020, klokken 21:36
Sitat fra: RJK på torsdag 30. juli 2020, klokken 20:19
Og så viser det seg og at IT-nett er problematisk for mange å forholde seg til, så man kan jo drømme at det legges til rette for å gå over til TN-nett, samt gjøre det vanskeligere å bygge flere steder med IT-nett.

Er klar over at det siste er en dyr løsning, og i beste tilfelle vil det i beste fall skje over ganske mange år, men jo flere IT-nett vi bygger, og jo større eksisterende IT-nett blir, dess dyrere og vanskeligere blir det å få gjennom en endring. Men jo tidligere vi bestemmer oss for at det bare skal bygges TN-nett, dess lettere vil det bli å bytte om fra IT-nett fremover i tid.
OT, men det har ikke blitt bygd nye trafoer med IT/TT-nett i Norge siden 80/90-tallet en gang. Det er bestemt og vedtatt for rundt 30 år siden at alle nye trafoer og områder skal bygges som TN-nett.
Kommer du til et nytt hus med IT/TT-nett i dag, så er det fordi det fantes eksisterende trafo i området som man har blitt koblet på.

OK, det visste jeg ikke, da det i andre tråder virket som det fortsatt ble bygd ut IT-nett, og derfor ikke eksisterte slike bestemmelser.

Vet du om det blir byttet til TN om en trafo må oppgraderes, eller "har de lov" å beholde IT/TT-nett på disse, selv når de bytter innmat?  Kan de bygge ut nye boligfelt med IT/TT-nett fordi de velger å koble seg til trafo med dette?

Tenker jo at et bytte der utløser endel arbeider og utskiftning av deler, og derfor kostnader, om det skal byttes. Om det må byttes noe ved hovedinntaket og diverse sikringsskap, hvem blir da nødt til å dekke kostnaden?

Deles det på strømselskapet som må dekke grunn-infrastrukturen, og kundene må dekke egen hovedsikring og eventuelle nye/endrede kurser?

Klar over at det uansett er kundene som må dekke dette via strømprisen, både "fast"-delen og den variable strømprisen, så la diskusjonen glemme å gå inn på det selvfølgelige.
Hyundai Kona Dark knight metallic med soltak - Kø# 2500, bil utlevert mars -19
Bosted Oslo

Svein Erik

Lading tilsvarende Tesla støttes. Ankomme ladestasjon, plugge inn og lade. Uten brikke, app eller sms.

mroek

Sitat fra: RJK på torsdag 30. juli 2020, klokken 23:03
Vet du om det blir byttet til TN om en trafo må oppgraderes, eller "har de lov" å beholde IT/TT-nett på disse, selv når de bytter innmat?  Kan de bygge ut nye boligfelt med IT/TT-nett fordi de velger å koble seg til trafo med dette?

Bytting til TN i et eksisterende IT-felt skjer nok i praksis aldri, fordi det også krever ombygging av de eksisterende husenes system (det må f.eks legges ny inntakskabel, mener jeg. I hvert fall om man skal ha 3-fas inn, fordi det med TN kreves 5 ledere, og 3-fas IT typisk har 4). Det er altså ikke bare å bytte trafo, siden systemene er grunnleggende forskjellige. Utbygging av nye felt er vel i praksis alltid TN, og da må ny(e) trafo(er) opp, selv om det finnes eksisterende IT-trafoer med ledig kapasitet.
Driver med 3D-design på hobbybasis. Legger ut diverse design på Cults 3D
Bil: Polestar 2, launch edition

RJK

Sitat fra: mroek på fredag 31. juli 2020, klokken 00:17
Sitat fra: RJK på torsdag 30. juli 2020, klokken 23:03
Vet du om det blir byttet til TN om en trafo må oppgraderes, eller "har de lov" å beholde IT/TT-nett på disse, selv når de bytter innmat?  Kan de bygge ut nye boligfelt med IT/TT-nett fordi de velger å koble seg til trafo med dette?

Bytting til TN i et eksisterende IT-felt skjer nok i praksis aldri, fordi det også krever ombygging av de eksisterende husenes system (det må f.eks legges ny inntakskabel, mener jeg. I hvert fall om man skal ha 3-fas inn, fordi det med TN kreves 5 ledere, og 3-fas IT typisk har 4). Det er altså ikke bare å bytte trafo, siden systemene er grunnleggende forskjellige. Utbygging av nye felt er vel i praksis alltid TN, og da må ny(e) trafo(er) opp, selv om det finnes eksisterende IT-trafoer med ledig kapasitet.

OK! Takker for svar, det høres jo forsåvidt greit ut.

Tenkte ikke så mye på lederne, men det er jo selvsagt den største forskjellen. De koster sikkert mere til TN, og der skulle "vi" spare inn, siden det fort blir mange meter med kabler, og dermed store besparelser.

Nå i ettertid så viser det seg, igjen, at å velge den billigste teknologien fremfor den beste teknologien, fort blir dyrere i lengden. Ihvertfall om en må gjøre det om igjen, eller gjøre det dobbelt opp.

;)
Hyundai Kona Dark knight metallic med soltak - Kø# 2500, bil utlevert mars -19
Bosted Oslo

turfsurf

Mye mere destinasjonslading og flere ladere pr lokasjon er viktig som andre har sagt.

Men mye bedre stabilitet og øyeblikkelig merking av ladere som ikke virker er også viktig. Ganske irriterende å komme til en lokasjon med en ledig stolpe, parkere og så begynne å fikle med å få i gang lading før man innser at dette ikke vil virke og må bytte ladestolpe. Relatert til dette er også kompabilitet mellom biler og ladere.
Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA