Tekniske spørsmål > Kjøretips

Min 11 timer lange tur Grimstad-Egersund med en Leaf med 40 km rekkevidde

(1/3) > >>

Vesel:
Bakgrunn
Broren min, som bor i Rogaland, ringte for to-tre uker siden og spurte meg om jeg kunne sjekke ut en gammel USA-importert Leaf som var til salgs her jeg bor i Grimstad. Ble med en gang nysgjerrig, så jeg dro og så på den. Studerte den nøye, spurte og gravde, kjørte den, og laget en rapport til han. For et vrak til 16 500 kr var jeg overdrevent grundig, men det skyldtes min interesse for elbiler, og det at jeg synes Leaf er en spesielt flott og ikonisk elbil. Vi var allerede klar over at den kun hadde en rekkevidde på 40 km og viste 3 av 12 gjenværende streker, men det som bekymret meg mest under testkjøringa var at den ikke hadde noen regenerering, og bare seilte rett fram som om den var i nøytral når man slapp bremsen.

Han valgte å kjøpe den svinaktig billige bilen etter å ha hørt rapporten. Selger og kjøper ordnet papirarbeidet elektronisk seg imellom og gjorde opp med Vipps. Jeg tok elsparkesykkelen, og dro med stil og hentet bilen dagen etter. Ble overrasket over at den store sparkesykkelen fikk plass på toppen av det ekstra hjulsettet, og det var fremdeles ledig plass.

Planen var at bilen skulle stå hos meg et par uker til han kom og hentet den med tilhenger. Han ville ta den med til fetteren sitt bilverksted i Egersund, hvor de ville bytte ut batteriet med et nyere og bedre ett. Bilen stod først et par dager ved carporten min. Selv om jeg bare har ladestasjon med fast kabel, Tesla Wall Connector, så kunne jeg lade Leaf-en Leif ved å plugge i et schuko-adapter i industristikket som laderen normalt er koblet til. Jeg ladet bilen helt opp og utførte en grundig rekkeviddetest dagen etter. Det viste seg at de 43 km som stod på gjettometeret var rimelig nøyaktig ved forsiktig kjøring på våren. Siden bilen stod i veien ved carporten så flyttet jeg den til en felles parkeringsplass. Der stod den tre-fire dager før jeg tok en kikk igjen, for å bruke LeafSpy. Da var den pussig nok fullstendig utladet, ville ikke en gang åpne dørlåsene elektronisk, selv om den var fullada da jeg plasserte den der. Heldigvis stod bilen rett ved siden av et hus med utendørs stikkontakt, som jeg fikk lov til å bruke.

Etterhvert kom jeg på ideen om at jeg egentlig bare kunne kjøre bilen til Egersund, så slapp broren å komme og hente den, og han ville spare tid og penger. Jeg hadde god tid, og så på det som et artig prosjekt, så hvorfor ikke. Anslo at ladinga ville komme på 500-700 kr.

Planlegging og forberedelser
For at dette skulle gå var jeg avhengig av at bilen i det hele tatt ville ta imot hurtiglading, så jeg kjørte den til GK'en kvelden i forveien. Ved ca 20% SOC tok den imot 22 kW i begynnelsen. Det overrasket meg, siden jeg tvilte på at den ville ta imot noe som helst, og i beste fall ville ta i mot 6-7 kW. Ved alle ladestasjoner måtte jeg regne på ladehastighet for hånd, og det gjorde jeg hele tiden med jevne mellomrom. Ladestasjonene viste nemlig kun tid ladet og kWh levert. Verken bilen selv eller appene viste heller noen informasjon om ladehastighet, og SOC var upålitelig og jeg måtte telle streker. Det eneste appene viste var tid og kostnad løpende.

Da dette viste seg å være i orden sjekket jeg på kartene til Grønn Kontakt og Fortum at det faktisk var ladere med max 40 km mellomrom på hele ruta langs sørlandskysten. Det var det, og med gode marginer. I hui og hast bestemte jeg meg for å dra dagen etter siden det var en torsdag, og jeg ikke ønsket å reise på utfartsdager som helger ofte er, med den trafikken og de potensielle ladekøene slike dager medfører.

For å få best mulig rekkevidde var planen å fylle dekkene med 1 bar luft mer enn bilprodusenten anbefaler. Dessuten skulle jeg ikke bruke klimaanlegget, jeg skulle holde meg under 70 km/t, akselerere sakte og bruke bremsepedalen minst mulig. For å få best ladehastighet skulle jeg bare lade akkurat nok til å nå neste lader, men med minst 5 km margin på gjettometeret. Dessuten skulle jeg prioritere flere korte ladestopp fremfor færre lengre, siden elbiler jo ladere raskere ved lav SOC. Da ville jeg spare båd tid og penger.

Nå var gode kart og god ruteplanlegging viktig, så jeg monterte jeg opp en mobilholder til Google Maps. Jeg tok med meg det jeg hadde av skjøteledninger og ladekabler, og jeg avtalte med fetteren at han skulle komme og hente meg med Model X-en og tilhenger dersom dette likevel skulle gå skeis.

Turen
Kl 10.30 fylte jeg opp kjøleboksen med drikkevarer, og dro. Forberedte meg på en lang tur, men ikke så lang som den viste seg å bli til slutt.

Første stopp ble Sørlandsparken, 34 km hjemmefra. Greit det, for jeg behøvde uansett kjøpe med meg noe elmateriell og mat. Ved Sørlandssenteret var det en GK-stasjon med én ledig hurtiglader. Til min forferdelse så jeg at bilen lada med bare 10-11 kW i begynnelsen, og det gikk bare tregere etterhvert. Vurderte å bare dra hjem igjen, det ville ta for lang tid med en gjennomsnittlig ladehastighet på 6-7 kW. Valgte å fortsette likevel. Jeg hadde jo fått 22 kW dagen før, kanskje det bare var noe galt med denne laderen. Den så jo gammel og enkel ut med sitt 80-talls LED-display, istedet for skjerm slike den ved Circle K i Grimstad hadde. Flytta bilen etterhvert over på type-2 laderen for å spare penger, i håp om at den hadde 6,6 kW ombordlader istedet for en på bare 3,6 kW. Det viste det seg i ettertid, da jeg sjekka appen, at den ikke hadde, men jeg stod der likevel til jeg hadde nok strøm til å komme meg til neste lader.

På vei mot Kristiansand ble jeg oppringt av fetteren, som hadde fått med seg dette prosjektet. Han ville jeg skulle ta omveien lang oppi Songdalen kommune, nord for Kristiansand, for å hente noe greier. Eh… ok.. greit det, selv om det ville gjøre den lange turen enda lengre, og det ville bli vanskelig med lading. Fylte dekkene godt med luft i Kristiansand, siden jeg hadde glemt denne vesentlige forberedelsen. Stoppa og lada ved Returkraft 6 km nord for byen for å klare denne rundturen greit. Der virka laderen ikke, så jeg ringte GK. De tok telefonen raskt og ordna opp ved å reboote datamaskinen, men jeg tapte nok et kvarter på det styret. Så i det minste at de ikke hadde trukket meg noe for den ladinga.

Det var tynt med ladere der oppe i skogen, faktisk ingen utover Returkraft. Turen videre gikk bratt oppover, og jeg så kilometerne forsvinne raskt på gjettometeret. Rekkeviddeangsten meldte seg da jeg så at det viste betydelig mindre enn gjenværende distanse til Brennåsen, der jeg feilaktig trodde det skulle være lader, men jeg fortsatte likevel siden jeg visste bilen ville bruke lite strøm nedover igjen. Da nedoverturen begynte kom kilometerne tilbake, og jeg lada til og med litt opp siden det hadde begynt å komme 1 av 4 prikker regenerering. Var godt å ikke bare seile rett fram også, spesielt her. Det viste seg at jeg måtte komme meg 6 km lenger enn opprinnelig planlagt, til laderen i Søgne, siden det jo ikke var noen på Brennåsen. Det gikk greit, kom fram med 3-4 km gjenværende rekkevidde likevel. Der lada jeg betydelig raskere enn i Sørlandsparken, 20-25 kW, så batteriet måtte ha begynt å bli varmt. Uansett, det hadde vist seg at disse ekstra 1 t 30 min jeg hadde brukt på omkjøringen hadde vært forgjeves, for jeg hadde overhodet ikke fått plass til det som det var meningen jeg skulle hente.

Deretter var det grei, men treg skuring. Lada ved Fortum i Mandal siden GK-en var opptatt, så jeg i appen. Billigere hos GK enn hos Fortum med så lav ladehastighet nemlig, så GK hadde vært å foretrekke. Da jeg var kommet til Lyngdal behøvde jeg en matpause. Der var ladehastigheten helt opp i 34 kW i begynnelsen, og jeg hadde nå fått 2 av 4 prikker regenerering. Turen gikk så til Kvinesdal på grunn av omkjøring i forbindelse med veiarbeid, noe som normalt ville gitt en 30-35 min lenger tur, men ble vesentlig lengre med denne bilen. Lada der i 7 min, for behøvde ikke mer enn det for å nå laderen i Flekkefjord. Nå hadde jeg fått 3 av 4 prikker regenerering. Det var jo flott, da var det jo ikke noe galt med regeneringa i seg selv likevel! Ved Moi Hotell lada jeg godt opp for å klare å nå Helleland. Med lading på 38-40 kW i begynnelsen gikk det unna. Fullstendig utmattet etter en 9 timer lang tur, med konstant regning på ladehastigheter, ladekostnader, ruter og tidspunkter ved hvert ladestopp, la jeg meg på sofaen en time hos familie på Moi for å lade mine egne batterier. Der kunne bilen lade det siste stykket med schuko. Etter 9 timer på norsk landevei med Leif var jeg blitt dobbelt så sliten som etter 15-16 timer fra Danmark til Italia på én dag med Model 3-en sommeren før.

Bilen var ikke helt fullada da jeg dro fra Moi, men nå viste gjettometeret likevel 56 km, og jeg tenkte det var mulig å komme meg de 54 km til Egersund uten å lade. Stoppa ved Ben’s kafé på Helleland og lada 5 min likevel, for sikkerhets skyld. Jeg kunne jo ikke vite om disse nyervervede kilometerne var ekte. Det var de, viste det seg i ettertid. Antar det var på grunn av kjørestilen og at batteriet hadde blitt varmt. Kanskje hadde BMS-en utført noe rekalibrering også.

Første laderen jeg kobla til på Helleland virka ikke, så jeg prøvde den andre. Den begynte bare å lade uten at betalinga ble autentisert, så den ladinga ble også gratis. Deretter kjørte jeg de siste kilometerne til verkstedet på Eigerøy. Jeg anså Leif som ferdig levert, helt etter planen, og at turen var en suksess.
 
Totalt ble den normalt 3 t 10 min lange turen på 270 km, og tok nesten 11 t. Det ble 11 ladestopp, og ved de offentlige laderne lada jeg totalt 34,1 kWh for 325,41 kr, som gir en gjennomsnittskostnad på 9,54 kr/kWh. Konklusjonen må bli at det er mulig å reise landet rundt selv med et Leaf-vrak med 43 km rekkevidde, men det er kun anbefalt for spesielt interesserte. Om det i det hele tatt er for dem en gang. Selv holder jeg meg nok til Tesla og supercharging ved langturer fremover!

Ruta
Hjemme, Grimstad - 34 km - Sørlandssenteret, Kristiansand - 16 km - Returkraft, Kristiansand - 15 km - Utsognvegen, Songdalen (uten lading) - 19 km - Extra Tangvall, Søgne - 27 km - Kiwi Mandal - 30 km - Obs Lyngdal - 11 km - Pitstop Handeland, Lyngdal - 19 km - Kvinabadet, Kvinesdal - 23 km - Amfi Flekkefjord - 24 km - Moi Hotell -  3 km - familie, Moi - 36 km - Ben’s kafé, Helleland - 18 km - Eigerøy, Egersund




Leaf-en Leif ved Returkraft.

RJK:
Veldig moro lesing. Alltids moro å se folk prøver kjøring med såpass trang margin. Er så man føler spenningen ved å se om man rekker frem, eller må finne mellomløsninger for å klare strekka. Og ikke minst den gleden man opplever når det faktisk går fint.

Skjønner at det ble batteribytting, men fikk dere noe mere info om mulig feil, siden den tappet strøm og ikke ladet på regen i starten?  8)

Og ikke minst, hvor stort batteri ble det nå? 24 kWh eller 30 kWh?

Takk for at du delte.

 :+1:

Vesel:

--- Sitat fra: RJK på Torsdag 07. Mai 2020, klokken 23:31 ---Veldig moro lesing. Alltids moro å se folk prøver kjøring med såpass trang margin. Er så man føler spenningen ved å se om man rekker frem, eller må finne mellomløsninger for å klare strekka. Og ikke minst den gleden man opplever når det faktisk går fint.

--- Slutt sitat ---
Den virkelige spenninga lå nesten i om jeg ville komme fram før det ble natt. Bare to steder opplevde jeg rekkevidde...spenning, og det var ved stigningen opp fjellet langt nord i Songdalen kommune. Det andre var da GOM-en mista km unaturlig raskt mellom OBS Lyngdal og Kvinesdal. Det siste løste jeg ved å lade godt opp ved Pit Stop Handeland, rett ved der omkjøring om Kvinesdal begynner, ettersom jeg også var usikker på om det ville bli mye stigning på dem melkeruta. Dette ladestoppet hadde jeg glemt da jeg skrev innlegget.


--- Sitat ---Skjønner at det ble batteribytting, men fikk dere noe mere info om mulig feil, siden den tappet strøm og ikke ladet på regen i starten?  8)

Og ikke minst, hvor stort batteri ble det nå? 24 kWh eller 30 kWh?

--- Slutt sitat ---
Tror ikke det har vært noe batteribytte ennå, men hadde vært gøy å være med på dette ihvertfall. Den store selvutladinga er fremdeles et mysterium, men det kan hende jeg hadde glemt å skru av kupélyset... Det bruker så  lite strøm da, at jeg tviler på at det skal ha hatt noe å si. Uansett, LeafSpy fikk jeg ikke til å fungere.

Mangelen på regen skyldtes nok at batteriet var kaldt i begynnelsen. Hadde vel vært 5-6 grader natta før jeg dro, tenker jeg. Etter hvert på turen så gikk jo ladinga bare raskere og raskere, og regen økte. Regen er jo en form for lading, det også, og jeg tror den kan nå ganske høy effekt. Regen nådde ihvertfall 3/4 ved lav SOC på slutten, men ble kjapt redusert ved høy SOC.

RJK:
Det som er litt interessant med Leaf, er at batteriet til den nye 40 kWh-utgaven faktisk kan brukes på den gamle. Om det gamle batteriet er godt nok til å selges, så er jo selve bilen nesten gratis, og det er den nye batteripakka og byttet som er den store kostnaden. Man kan ha relativt billig bil i lang tid på den måten.

Ikke sikker på om det går med 62 kWh batteripakken.

Vesel:

--- Sitat fra: RJK på Fredag 08. Mai 2020, klokken 00:07 ---Det som er litt interessant med Leaf, er at batteriet til den nye 40 kWh-utgaven faktisk kan brukes på den gamle. ¨
(...)
Ikke sikker på om det går med 62 kWh batteripakken.

--- Slutt sitat ---

Interessant. Hadde jeg aldri trodd var mulig.


--- Sitat fra: RJK på Fredag 08. Mai 2020, klokken 00:07 ---Om det gamle batteriet er godt nok til å selges, så er jo selve bilen nesten gratis, og det er den nye batteripakka og byttet som er den store kostnaden. Man kan ha relativt billig bil i lang tid på den måten.

--- Slutt sitat ---
Har en nabo som jeg tror lager batteripakker til solcelleanlegg til boliger, som ihvertfall var interessert i dette gamle, herpa batteriet. Broren min får neppe noe i nærheten av så mye for det som det han betalte for bilen da, siden de vesentlig bedre batteriene han vurderer å bytte det med koster 15-20 000.

Bilen er fra 2011 og hadde kjørt 130 000 km. Å gå fra 160 til 40 km rekkevidde er en forferdelig degradering. Hadde ikke bilen vært importert fra USA, og man hadde vært innen for fristen på 8 år (?), så burde dette vært en garantisak.

Navigering

[0] Oversikt

[#] Neste side

Skift til full visning