Nyhetsbrev

Få vårt månedlige nyhetsbrev tilsendt på epost med alt du trenger å vite om elbil og lading.

E-post *

Jeg godtar at informasjon som fylles ut i skjema behandles iht vår personvernerklæring

Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 485 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Skrevet av Emne: Kinabil, nei takk  (Lest 1605 ganger)

automat

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2014
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 1670
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #30 på: Mandag 18. Mai 2020, klokken 18:09 »

Ja, jeg vet det, men 4G-nettet er bygget på Huawei-teknologi, og det er jo det vi faktisk bruker i dag. 5G finnes det foreløpig lite av, både basestasjoner og håndsett/telefoner.

Det kommer til å endre seg raskt.
2014 Peugeot iOn
2017 Tesla mod X75D
2018 Hyundai Ioniq

Electric cars in Norway

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 1103
  • Helt elektrisk
    • Vis profil
    • Min YouTube kanal
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #31 på: Tirsdag 19. Mai 2020, klokken 21:47 »
Se denne videoen. Det er bare et spørsmål om tid før vi her i Norge kjører rundt i mange China EV.

Jeg tipper partiet i Kina allerede har bestemt seg for å bli verdens ledende EV produsent.

 https://youtu.be/C-_qb0PqljY
« Siste redigering: Tirsdag 19. Mai 2020, klokken 21:50 av Electric cars in Norway »

Torz

  • Full Member
  • ***
  • Innlegg: 203
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #32 på: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 16:47 »
I følge artikkel i DN, bak betalingsmur, har Bjørn Rune Gjelsten sammen med partnere, deriblant Agder Energi og Bellona, planer om å investere opptil 20 mrd. kroner i batterifabrikk på sørlandet. Dette skal være for produksjon til europeisk bilindustri og skip. Vi må begrense vår avhengighet til Kina og Asia er en av begrunnelsene. Hvorfor skal Asia selge oss batterier, når de kan selge oss hele bilen. Du ser det allerede, at kinesiske bilprodusenter har begynte å levere biler til Norge, sier Sheridan. Jeg er så enig så enig. Arbeidsplasser trenger vi sårt også i Norge. Her er et utdrag fra artikkelen.

– Europeiske bilfabrikker mangler batterier og de vegrer seg for å bli avhengig av kinesiske batterier. Peugeot måtte begrense sin elbilsatsing grunnet mangel på batterier, sier Gjelsten.

– Koronakrisen har fremskyndet det åpenbare: Vi kan ikke lenger være avhengig av Asia, legger han til.

– Hvorfor skal Norge lykkes hvis europeiske industrinasjoner som Tyskland og Frankrike ikke klarer det?

– Batterifabrikker har behov for enorme mengder kraft. Det har Norge. Og Sørlandet er nært det europeiske markedet. Geografi er avgjørende viktig hvis vi skal lykkes med storskala fabrikk, vi må være nære kundene, sier Gjelsten.

Agder Energi-toppsjef Steffen Syvertsen tror de vil bite fra seg i kampen med Kina, Japan, Korea og USA når det gjelder batteriproduksjon.

– Vi mener Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har verdensledende prosessindustri, vi har aluminium, svovel og nikkel, Agder har kraftoverskudd og vi er allerede en viktig leverandør til deler av europeisk bilindustri, sier Syvertsen.

Opprinnelig opplyser duoen at en batterifabrikk kan koste over fem milliarder kroner. Men fordi de ideelt sett ønsker at den ferdige fabrikken skal produsere hele 32 gigawatttimer (GWh) med battericeller, vil den endelig prislappen trolig ende på over 20 milliarder kroner.

- Kostnaden for en fabrikk på cirka 32 GWh i effekt som vi vurderer vil nok komme på over 20 milliarder kroner fullt utbygd, påpeker Gjelsten.
Første trinn av fabrikken kan stå klar allerede i 2023.

Ifølge Gjelsten vil elbilmarkedet eksplodere de neste årene, og europeisk produksjon av battericeller til elbiler vil nærme seg en årlig omsetning på nær 1000 milliarder kroner. I tillegg kommer batterietterspørsel fra andre bransjer. Svenske Northvolts planlagte batterifabrikk har allerede fått den tyske bilprodusenten Volkswagen inn på eiersiden og er verdsatt til 20 milliarder kroner.

– Potensialet for å etablere flere batterifabrikker er enormt. Utfordringen er at dagens batteriproduksjon er langt fra bærekraftig. Ikke bare på grunn av mineralbruken. I dag produseres en stor del av alle elbilbatterier som benyttes ved europeiske bilfabrikker i Kina, Japan og Korea. Og de fleste elbilbatterier produseres på sterkt forurensende kullkraft, sier Gjelsten.

Han og Morrow har allerede fått med seg Sintef, Innovasjon Norge, Eydeklyngen og råmaterial-leverandører som samarbeidspartnerne i prosjektet.

Batteriproduksjon kan bety så mye for industriutviklingen i Norge at toppsjef i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Ole Erik Almlid ønsket å møte partene da de feiret signeringen på den elektrisk drevne båten Brim Explorer som lå til kai på Aker Brygge innerst i Oslofjorden tirsdag denne uken.

– Batteriproduksjon kan skape nye, grønne arbeidsplasser og flere eksportben å stå på for norsk økonomi. Det trenger vi nå, sier Almlid.

– Hele batteriverdikjeden er relevant i Norge. Vi trenger en nasjonal, handlingsorientert batteristrategi, som gjør det mulig med en stor satsing raskt, legger han til.

Sintef-forsker Edel Sheridan er ekspert på batteriteknologi.

– Det er et globalt batterikappløp som pågår nå. Det er viktig å få europeisk batteriproduksjon oppe og gå. 96 prosent av alle batterier er laget av Asia nå, sier hun.
– Norge står veldig sterkt i dette batterikappløpet fordi vi har materialer som trengs og vi har veldig billig energi fra vannkraft. Det er positivt at norske miljøer bygger batterifabrikker, de kan lykkes, legger hun til.

Sheridan er senior forretningsutvikler i Sintef og sekretær i interesseorganisasjonen «Batteries Europe» som er finansiert av Europakommisjonen.

– Hva er utfordringen med å kjøpe batterier fra Asia?

– Hvorfor skal de selge oss batterier, når de kan selge oss hele bilen. Du ser det allerede, at kinesiske bilprodusenter har begynte å levere biler til Norge, sier Sheridan.

– Hvis vi ikke bygger batterifabrikker her, blir vi for avhengig av Asia. Batterier er nødvendig komponent ikke bare for transport, men også andre bransjer som medisin, helse og luftfart. Det er systemkritisk teknologi og produkter som Europa må produsere selv, legger hun til.


https://www.dn.no/industri/bjorn-rune-gjelsten/sorlandet/osterdalen/bjorn-rune-gjelsten-vil-bygge-batterifabrikk-pa-sorlandet-til-over-20-milliarder-kroner/2-1-810956?_l
« Siste redigering: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 17:35 av Torz »

Electric cars in Norway

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 1103
  • Helt elektrisk
    • Vis profil
    • Min YouTube kanal
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #33 på: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 18:38 »
Torz :+1: takker for artikkel. Jeg har hørt et intervju med Hauge i Bellona der han fremsnakket at de jobbet med å få en batterifabrikk i Norge så da vet jeg mer om dette nå.

Ja veldig enig i strategi om at Norge kan bli gode på elbil batteri produksjon :+1: herlig.

jkirkebo

  • Medlem i Elbilforeningen siden 2013
  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 14083
    • Vis profil
    • Ladespesialisten
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #34 på: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 19:14 »
– Det er et globalt batterikappløp som pågår nå. Det er viktig å få europeisk batteriproduksjon oppe og gå. 96 prosent av alle batterier er laget av Asia nå, sier hun.

Det kan ikke stemme. Tesla har verdens største batterifabrikk og den ligger i USA. Den utgjør en vesentlig andel av verdens batteriproduksjon.
Forhandler av ladestasjoner og ladekabler, se www.ladespesialisten.no
Kjører Tesla X75D fra mars 2017 og Model 3 SR+ fra oktober 2019.

Electric cars in Norway

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 1103
  • Helt elektrisk
    • Vis profil
    • Min YouTube kanal
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #35 på: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 19:26 »
jkirkebo :+1: ja det tenkte jeg også at  Tesla fabrikken utgjorde en stor del av totalen. Jeg fant en oversikt på wiki over produsentene og et annet sted er søylediagram.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_electric-vehicle-battery_manufacturers

Og denne med søylediagram.

https://www.google.com/amp/s/seekingalpha.com/amp/article/4289626-look-top-5-lithium-ion-battery-manufacturers-in-2019

Uansett skikkelig tøft med kobolt  fri (kansje) batterifabrikk i Norge. Da skal jeg prøve å være der når den åpnes og feire :+1:
« Siste redigering: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 19:38 av Electric cars in Norway »

Torz

  • Full Member
  • ***
  • Innlegg: 203
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #36 på: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 19:44 »
Jkirkebo. Jeg tror det må være en misforståelse de 96% nevnt i artikkelen. Jeg fant denne artikkelen, og her har da Tesla alene rundt 20%.
https://www.nextbigfuture.com/2020/02/world-battery-production.html

Redigert: det var ikke prosent grafen viste så der var jeg litt kjapp.

Det er interessant at drevne forretningsfolk faktisk har troen på at man fremover vil se et skifte, der europeisk industri vil gjøre seg mindre avhengig av østens produksjon. Jeg fikk en kraftig bismak i munnen når norske myndigheter satt og ventet på forsendelser av smittevernutstyr fra Kina. Milde Moses. Hvor har vi vært?
« Siste redigering: Onsdag 20. Mai 2020, klokken 20:20 av Torz »

Torz

  • Full Member
  • ***
  • Innlegg: 203
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #37 på: Tirsdag 26. Mai 2020, klokken 16:08 »
I utdrag fra artikkel i Dagens Næringsliv (bak betalingsmur) står det at flere kinesiske selskaper har ønsket møter med sentrale Oslo-politikere eller oppmerksomhet i forbindelse med donasjoner av smittevernutstyr. Kommunen ga eksplisitt beskjed om å holde mediene unna da Huawei kom til kommunaldirektøren kontor.

DN har fått innsyn i korrespondanse mellom Oslo kommune og kinesiske aktører, som har donert smittevernutstyr til kampen mot koronaviruset – og til gjengjeld ønsket møter med sentrale politikere eller oppmerksomhet om gaven.

Da koronaviruset rammet Norge, hadde helseforetakene svært lite utstyr. 21. mars var det bare nok til to til tre ukers normal drift. Siden har myndighetene handlet inn for flere hundre millioner kroner, men det har også blitt tatt imot donasjoner, blant annet fra Kinas rikeste mann: Jack Ma.

Kinesiske selskaper har i flere måneder posisjonert seg i et nytt globalt koronamarked, der mange land mangler nødvendig utstyr.

Seniorforsker og leder for forskningsgruppen Sikkerhet og forsvar hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) Karsten Friis har betegnet nødhjelpsinnsatsen fra Kina som «en form for påvirkningsoperasjon».

– Hvorfor har et teknologiselskap som Huawei smittevernutstyr?

– For oss er det naturlig å hjelpe til når det oppstår problemer i landene der vi har virksomhet.

Korrespondansen DN har fått innsyn i, viser at Huawei på langt nær er den eneste kinesiske aktøren som har henvendt seg til kommunen med tilbud om smittevernutstyr.

MG var et britisk bilmerke, som i dag er eid av den kinesiske bilprodusenten SAIC. Selskapet har gitt 350.000 munnbind til kommunen, og sendte 19. mai ut en pressemelding der både kommunaldirektør Lyngroth og helsebyråd Robert Steen takket for gaven.

I forkant hadde kommunen blitt kontaktet av pr-byrået Geelmuyden Kiese på vegne av selskapet.

 «Som vi snakket om hadde det vært fint å få laget en PR sak på denne donasjonen, og gjerne da sammen med Oslo kommune,» skrev konsulent Marthine Ringdal, som sto for kontakten. Hun fortsatte:

«I utgangspunktet ønsket vi en mer formell overrekkelse mellom MG og Oslo kommune, enten representert gjennom brukerne, politisk ledelse, eller begge deler».

https://www.dn.no/politikk/huawei/oslo-kommune/koronaviruset/huawei-ga-oslo-kommune-smittevernutstyr-ba-om-mote-og-bilde/2-1-813319?_l

Torz

  • Full Member
  • ***
  • Innlegg: 203
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #38 på: Lørdag 30. Mai 2020, klokken 17:45 »
Jeg fant en meget interessant artikkel i Teknisk Ukeblad der de intervjuer Sandy Munro, en virkelig amerikansk forstå-seg-påer hva gjelder bilkonstruksjoner. Hans firma driver både med reverse engineering, altså plukke fra hverandre biler for å sjekke design, konstruksjon, kvalitet, funksjon, ytelse, osv. I tillegg driver de med rådgivning til bilindustrien angående kvalitetsforbedringer og redesign. Artikkelen dreier seg veldig mye om Tesla, og deres kvalitet, men han sveiper også innom tysk kvalitet, Japan og Kina. Erfaringene han har gjort med Tesla vil jeg tro i stor grad vil gjelde andre unge bilprodusenter fra hele verden. Regn med at noe er bra, og andre ting langt under middels. Tesla får både skryt og slakt, mekanisk på øverste hylle, byggekvalitet på nederste. Jeg tror funnene vil være like relevant mot nykommerne som skal erobre elbilmarkedet. Les og lær, og ha en fin pinse.

https://www.tu.no/artikler/sandy-munro-tesla-svikter-i-byggekvalitet-overlegen-pa-mekanikk/493021?utm_source=newsletter-tudaily&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter-2020-05-30

mroek

  • Full Member
  • ***
  • Innlegg: 158
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #39 på: Lørdag 30. Mai 2020, klokken 18:29 »
Ja, det virker absolutt sannsynlig at andre unge bilprodusenter også vil kunne få tilsvarende utfordringer som Tesla, men samtidig mener jeg at mange av Teslas problemer ikke nødvendigvis skyldes at de er unge, men at de har lagt opp til et for stort trykk i produksjonen. Om vi skal ta Munro på hans ord, så mener han jo tydeligvis at komponentene til Tesla er bra, men at det er sammenstillingen og mangelen på presisjon som er dårlig. Å slippe biler på markedet som fremstår som så unøyaktig skrudd sammen (panelgap etc) skyldes ikke at produsenten er ung. De kunne valgt å bruke mer tid i produksjonen, og å utøve en strengere kvalitetskontroll, men de velger heller å pushe på for å lage mange biler, og heller ta problemene i etterkant.

Det er vel ingen kjente bilprodusenter per dags dato (i hvert fall som selger biler her i Norge) som er like dårlige som Tesla på akkurat dette.

Torz

  • Full Member
  • ***
  • Innlegg: 203
    • Vis profil
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #40 på: Mandag 01. Juni 2020, klokken 17:30 »
Fra innlegg i Dagens Næringsliv av Nina Meldahl, seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsråd.

For egen del vil jeg legge til at Norges forhold til Kina også er berørt av norske forbrukere, ikke bare bedrifter. Skal vi bli mindre avhengig av Kina må vi alle bidra. Man kan velge å ignorere problemstillingen, men det blir et valg som fort kan bety støtte til Kinas fremmarsj. Å ikke ta et valg er også et valg.


Innlegg: Kina bruker norsk næringsliv i sitt stormaktsspill
Norske bedrifter må være seg bevisst at de er brikker i Kinas strategi for å styrke sin posisjon som verdensmakt.

Når Norwegian tilfeldigvis beveger seg i retning kinesisk eierskap, gir det potensielt Kina inngang til en virksomhet som har tilgang til og kontroll over informasjon, tjenester og infrastruktur som er avgjørende for Norge.

Næringslivet er en av grunnpilarene for den norske velferdsmodellen, for tilliten vi har til myndighetene, og for at vi objektivt sett er et av verdens beste land å bo i. Kinas posisjonering gjennom nettopp næringslivet krever at næringslivet selv forstår Kina som trusselaktør.

Spiller vi ikke med samme regler, vil Kina ha et fortrinn som på sikt kan skade norske demokratiske verdier.

I Kina er næringslivet unektelig tett knyttet til staten og kommunistpartiets interesser. Kommunistpartiet har egentlig svært generelle og åpne mål; det ønsker å vedlikeholde et stabilt Kina internt og å posisjonere Kina eksternt som en global stormakt. Etter flere år hvor vekten har vært på å løfte kinesere ut av fattigdom, styrke økonomien og utvikle avansert teknologi og innovasjon (riktignok ofte gjennom industrispionasje) er Kinas selvtillit styrket og landet krever og tar en sentral posisjon i verdenssamfunnet.

Avhengigheten av handel med Kina gjør at de kan de presse oss til å ta politiske valg som gagner dem selv. De skaper seg dermed handlingsrom i Norge, det er i lys av dette deres interesse for fast innpass i norsk næringsliv må sees og undersøkes.

Bro for bro bygger Kina seg en posisjon som en naturlig aktør langs de norske fjorder og skoger. Én sak er en bro, men kan vi tåle en situasjon hvor Kina – satt på spissen – bygger, driver og styrer kritisk infrastruktur her?

Det er jo paradoksalt at vi er villige til å la denne aktøren, som Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten åpent peker på som en av de største utfordringene Norge og norske verdier står ovenfor, få dette fotfestet.

Norsk næringsliv merker pågang fra Kina på mange områder, det benytter seg blant annet av tilgang til bransjer som hjelper med innpass og med å svare på anbud for å posisjonere seg som seriøs aktør i Norge. Selv sikter Kina mot å være eier av hele verdikjeden i sin produksjon av kritisk infrastruktur, de stoler ikke på eksterne leveranser.

Den foreliggende frihandelsavtalen mellom Norge og Kina bærer også preg av paradoksal håndtering. Kina sier at landet har åpnet markedet og at det vil ha frihandelsavtaler. Det er likevel et tankekors at det som en økonomisk stormakt tillater seg å gå inn i bilaterale avtaler med flere land, i stedet for å gå med på frihandel som et premiss, som oss andre liberale økonomier. Dette gir Kina en stor fordel, da landet får makt over de landene de samarbeider bilateralt med.

Det er vanskelig for et lite land å stå imot en økonomisk stormakt. Særlig om det er avhengige av den.

Norge har ellers undertegnet handlingsplanen forskning, teknologiutvikling og innovasjon med Kina (2017-2020). Paradokset her er at interessefeltene her også overlapper med flere av de punktene sikkerhetsmyndighetene i åpne trusselvurderinger peker på som interessefelt for Kina: fornybar energi, klima, polarforskning, maritim virksomhet, fiskeri og biovitenskap, samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Det vil si at vi på den ene siden ønsker å beskytte disse verdiene, og på den andre dele verdiene med det sikkerhetstjenestene våre kaller en trusselaktør.

Uten tydelige retningslinjer står et økonomisk drevet næringsliv i fare for å bli en brikke i Kinas stormaktsspill. Disse feltene blir svært vanskelige for næringslivet selv å forholde seg til på en konstruktiv måte, siden myndighetene på den ene siden roper ja og på den andre siden nei.

Paradoksene har til felles at man vurderer kortsiktig og lite helhetlig. Vi må vurdere scenarioet der Kina realiserer posisjonen og påvirkningskraften landet skaper seg, noe som kan resultere i ubemerket manipulering, som i verste fall går ut over våre demokratiske verdier. Norske bedrifter må derfor være seg dette bevisst når de vurderer samarbeid og handel, spesielt i den sårbare økonomiske situasjonen store deler av næringslivet befinner seg nå.

Det er likevel ikke næringslivets ansvar eller kompetansefelt å foreta trusselvurderinger for hvorvidt det er trygt å i et helhetlig norsk perspektiv samarbeide med Kina. Her må myndighetene gjøre scenarioøvelsen, selv om det ligger mer enn fire år frem i tid.


https://www.dn.no/innlegg/kina/norwegian/etterretningstjenesten/innlegg-kina-bruker-norsk-naringsliv-i-sitt-stormaktsspill/2-1-816283

Electric cars in Norway

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 1103
  • Helt elektrisk
    • Vis profil
    • Min YouTube kanal
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #41 på: Tirsdag 02. Juni 2020, klokken 07:01 »
Fine innlegg på denne tråden. Bra.

Alt henger sammen med alt. Les denne der VW tar grep. 


Kopi:

May 29, 2020 05:08 AM

VW to take full control of Chinese EV joint venture

Yilei Sun, Julie Zhu and Brenda Goh
Reuters

https://europe.autonews.com/automakers/vw-take-full-control-chinese-ev-joint-venture

Electric cars in Norway

  • Gold Member
  • ******
  • Innlegg: 1103
  • Helt elektrisk
    • Vis profil
    • Min YouTube kanal
Sv: Kinabil, nei takk
« Svar #42 på: Tirsdag 02. Juni 2020, klokken 07:06 »
Kina og kopiering har jo vært et tema her.

Nå også kopi av Tesla sin nettside.

https://auto.hindustantimes.com/auto/news/chinese-ev-maker-called-out-for-copying-tesla-website-s-design-presentation-41590810101511.html

Kopi:

Chinese EV maker called out for 'copying' Tesla website's design, presentation

1 min read . Updated: 30 May 2020, 09:31 AM IST
HT Auto Desk

Chinese EV firm Xpeng has been in Tesla's crosshairs for quite some time now.
« Siste redigering: Tirsdag 02. Juni 2020, klokken 07:28 av Electric cars in Norway »