Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Har det noen hensikt å bygge nye, større veier?

Startet av Vesel, tirsdag 26. november 2019, klokken 02:20

« forrige - neste »

Wibla

Jeg ser stadig mer ufin kjøring på motorveiene, spesielt der det går fra 110 til 100... mange som bare fortsatter i "15 over" fra 110 i 100-sona, mens andre bilister roer ned. Da blir fartsdifferansen stor og risikoen for ulykker øker. Håper vi får se mer UP på disse strekningene. En annen del av dette er at man bør vurdere å forby vogntog å bruke venstre felt på veier med fartsgrense over 90 km/t, da lastebiler som kjører forbi andre lastebiler gjerne bruker flere minutter på å gjøre denne øvelsen, og da lager en "hale" av saktegående trafikk bak seg.

Jeg ser heller ikke vitsen med å bygge vei bare for å bygge vei, men det går an å bygge vei på en smart måte, for eksempel bør alle stamveier (europaveier, altså) der det er en del trafikk være firefelt. Et prakteksempel på dette er Oslofjordtunnelen og tilstøtende veier. Her er det ikke bare firefelt som mangler, men også en fornuftig trasé, spesielt mot Drammen. Dessverre blir ikke lokalpolitikerne enige med seg selv om hvordan dette skal løses, men det er jo ikke akkurat noe nytt i Drammensregionen, ikke mye vett ute og går her om dagen, ref. plassering av sykehus, Konnerudnedføringen som skulle vært bygd for 20 år siden, planer om bompenger m.m.

En annen artig detalj er hvordan trafikken ned Lierbakkene blir helt krise på ettermiddagen fordi man ikke har 3 felt sørover mellom påkjøringa sørover i Lier og avkjøringa mot byen i Drammen (før motorveibrua). Her brukes i praksis E18 som en lokalvei, med de konsekvenser dette har.

Innover mot Oslo er jo historien i stor grad lik, man har av/påkjøringsfelt som ikke er så veldig fornuftig lagt opp, noe som gjør at køen blir betraktelig verre enn den egentlig trenger å bli. I tillegg har man nå opparbeidet seg et så stort etterslep på vedlikehold av jernbanen at stadig færre stoler på at togene går som de skal, da blir det mer biltrafikk som følge av det, som fører til mer kø... en ond sirkel. Samtidig har Oslo/Bærum/Staten ikke klart å få fingeren ut i OVER TYVE ÅR for å utvide t-banen til Fornebu.

Ble delvis usammenhengende klaging dette her, men konklusjonen er uansett klar: bygger man smart så får man utnyttet veiene bedre, bygger man dumt så hjelper det ikke hvor mange felt man har.
2018 Tesla Model S 75D

Maximus

Det hELgenen skriver er veldig likt min egen tankegang på området. Og det selv om de fremdeles gir en følelse av at "dette er riktig", når planer for nye fine veisystemer presenteres i media.

For konsekvensene er som han beskriver ubehagelige, skog og mark erstattes med det urbane. Naturvernsviljen har dessverre gått fra å være brukbar på sytti - åtti og dels nittitallet, til i våre dager både i stor grad være fullstendig ignorert, og nærmest tabugjort. Frustrasjonen brer seg raskt på alle sider hvis vern av planter og dyr og leveområdene deres blir forsøkt tatt med i en utbyggingsdebatt.

Den nye motorveien og togstrekningen ved Mjøsa er eksempelvis veldig flotte anlegg. Nyter å kjøre den veien når turen går til Oslo. Men naturforvaltningsmessig er den en forferdelighet. I store deler av strandsonen er økosystemene fullstendig rasert, borte, og de nye som etablerer seg, er ikke de samme som de gamle (som da er tapt). På land er store leveområder sprengt vekk og lagt under asfalt, og hele den lokale geografien er endret. Det foregikk uten noen form for konsekvensutredning på forhånd.

Alt slikt har skapt presedens, snart legges en ny toglinje ved og over Vorma like sør for Minnsund, uten at det er så mye debatt å spore rundt det om utbygginga er noen god måte å gjøre det på mht naturen. Og Nye veier AS er knallgode til å planlegge og til å bygge veg, men har få skrupler med å legge nye traseer tvers igjennom natur og landbrukslandskap.

Vi er i praksis tilbake til 50-tallets måte å tenke samfunnsbygging, med de forskjellene at dengang var kunnskapene om økologi og artsmangfold mye dårligere enn i dag, og at samfunnet da skulle bygges opp igjen fra krigen, og vekk fra den gamle norske fattigdommen. I våre dager er det ikke de som har minst som får mest glede av vei eller hytteutbygginger.

Vekst trigger noe i oss, og de fleste av oss ønsker det. Teknologi har eliminert mange av de begrensningen som før regulerte mulighetene vi hadde til å forme miljøet rundt oss. Da er det opp storsamfunnet å bestemme når man skal si at nok er nok.

Den ordentlig pessimistiske versjonen av meg selv, han sier at det kommer aldri til å skje. At selv når alle ulykker er eliminert, og at det bare måtte være helt marginale samfunnsøkonomiske fordeler å hente, så kommer vi til å fortsette å bygge veg. Av f.eks. politiske, sysselsettingsmessige, eller opportunøkonomiske hensyn.

automat

Veibyggingen i Norge på 70- og 80-tallet var helt tragisk, der det eneste man gjorde var å utbedre korte strekninger her og der. Og vegringen mot å bygge 4-feltsveier strekte seg til langt ut på 90-tallet.

For oss som husker hvordan det var å humpe rundt på norske kjerreveier på 80-tallet, så er det en lettelse at vi endelig er i ferd med å få på plass et hovedveinett som burde vært på plass for 30-40 år siden.
Audun Torsdalen
Styremedlem Østfold Elbilforening 2022-
2014 Peugeot iOn
2017 Tesla mod X75D
2018 Hyundai Ioniq

Amatøren

Sitat fra: Rollep på lørdag 14. desember 2019, klokken 09:23
Er vel ingen vits i å sette ned fartsgrensene når trafikken allerede er nede i sneglefart :D

På en måte riktig, men hvis man setter ned farten et stykke før så vil man minske trykket der hvor opphopningen er. Det har vist vært forsket litt på kø og kjører man i kø så bremser mange opp litt for mye (jada, man skal ikke kjøre på den foran) enn det som er nødvendig og er dårlige til å følge på når farten øker igjen. Jo saktere køen går jo større blir den feilen.

Så eksempel med justering av fartsgrenser (E18):

1.
Når det begynner å gå tregt ved Fornebu krysset, så sett ned fartsgrensen til 60 km/t ved Høvik og 70 km/t ved Sandvika.

2. Når det så går tregt ved Strand, så sett ned fartsgrensen til 60 km/t ved Sandvika og 70 km/t ved Slependen.

3. Når det så går tregt ved Blommenholm, så sett ned fartsgrensen til 60 km/t ved Slependen og 70 km/t ved Holmen.

Fortsett slik bakover ved behov.
VW e-Golf 11.2018 - Smurfen
Audi e-tron 50 03.2020 - Tannløs
---------------------------------------------------------
VW Caravelle 2016 - Rulle
VW T-Roc 2018 - Rocky
---------------------------------------------------------
Venter på ID. BUZZ?
Sannsynligvis ikke pga manglende AID


Robert Sund

Sitat fra: Amatøren på lørdag 14. desember 2019, klokken 17:02
... hvis man setter ned farten et stykke før så vil man minske trykket der hvor opphopningen er.
Sant

SitatDet har vist vært forsket litt på kø og kjører man i kø så bremser mange opp litt for mye
Argh. Nei. Da har de gått glipp av poenget ettertrykkelig.

Sitat... og er dårlige til å følge på når farten øker igjen.
Enda tydligere

SitatJo saktere køen går jo større blir den feilen.
Og det er ett godt hint til hvorfor fenomenet oppstår.


Litt nerdete forklaring følger:

Når trafikken går sakte (for eksempel forbi en flaskehals) er det ikke mulig å få flere kjøretøy/tidsenhet forbi ett punkt lengre fremme enn tilførselen gjennom flaskehalsen. Det er rett og slett ikke mulig. Selv med uendelig dyktige sjåfører, antall felt, fartsgrense osv. (I gjennomsnitt over litt tid)

Hovedgrunnen til at lav hastighet lager sin egen flaskehals er at det tiden hvert kjøretøy bruker forbi ett punkt er summen av tiden mellom kjøretøyene og tiden selve kjøretøyet trenger på å passere punktet.

Så hvis trafikken flyter godt og det er eks. 2 sekunder mellom bilene og nesten ingen tid brukes (på grunn av god fart) på selve kjøretøyet, mens det lengre fremme er 2 sekunder mellom kjøretøyene og 1 sekund i gjennomsnitt for å få selve kjøretøyene forbi punktet samler det seg biler opp. Og da blir det gjerne 2+2 sekunder osv.

Det blir lett værre.

Dette er hovedgrunnen, og årsaken til at det blir langt mellom bilene etter korken.


Jeg håper at det ikke ble for nerdete.


SitatSå eksempel ...
Gode eksempler. Det vil nok virke.

turfsurf

Sitat fra: hELgenen på lørdag 14. desember 2019, klokken 10:05
Og så ser jeg at hyttefeltene popper opp som paddehatter og ennå mer natur bygges ned - faktisk store områder som en gang var fantastiske rekreasjonsområder er nå områder byfolket har bygget ned og strømmer til i helgene.
Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse store hyttefeltene, de er veldig beskjemmende. Men jeg ser ikke at de bygges noe særlig i selve turområdene. Men hvordan skulle man regulere dette? Gjør man det ved prising er jo resultatet at dette også blir ett rikmannsgode.
Model Y P 2022 | BMW CE 04 2022 | x - e-tron 55 SB 2021  x - e-tron 50 SB 2021 | x - e-tron 50 2020 | x - Model 3 LR 2021 | x - I-Pace HSE 2019 |
x - i3 120Ah 2019 | x - Model X 100D 2017 | x - i3 60Ah 2015 | x - Model S 85D 2015  | x - Model S85 2013

hELgenen

Sitat fra: turfsurf på søndag 15. desember 2019, klokken 07:45
Sitat fra: hELgenen på lørdag 14. desember 2019, klokken 10:05
Og så ser jeg at hyttefeltene popper opp som paddehatter og ennå mer natur bygges ned - faktisk store områder som en gang var fantastiske rekreasjonsområder er nå områder byfolket har bygget ned og strømmer til i helgene.
Jeg er heller ikke noen tilhenger av disse store hyttefeltene, de er veldig beskjemmende. Men jeg ser ikke at de bygges noe særlig i selve turområdene. Men hvordan skulle man regulere dette? Gjør man det ved prising er jo resultatet at dette også blir ett rikmannsgode.

Joda - det bygges i turområdene også. Tidligere blåmerkede stier er blitt bygget ned i ett av områdene jeg tenker på.
Kommunestyret og fylkesmannen har sagt nei/hatt innsigelser, men grunneiere og andre med en fot i eiendomsmarkedet har faktisk klart å få saken opp gang på gang i  underliggende organ,som f.eks plan og miljøstyret. Det som kjennetegner slike saker er jo gjerne at noen kjenner noen og så går praten i underliggende organ og saken fremmes gang på gang inntil man får ja. Det samme er vel ofte tilfelle ved veibyggingen vi ser - og det er dessverre slik at enkelte ikke tenker på noe annet enn egen vinning.  Et annet element med de nye veiene er jo at de bompengefinansieres samtidig som den gamle veiene også stenges med bom. Dermed får man en sosial vridning ved det hele også. Avgifter rammes jo som kjent hardest på de som har minst. Eller som en arbeidskollega spøkefullt sa : Håper de setter opp prisen på bommen så jeg slipper å stå i rushtidskø. Så ikke bare bygger man ned natur med nye veier, man lager også større sosiale forskjeller mellom folk idet andel av inntekt som går til bompenger øker relativt mer for de som har minst. Jeg har forståelse for enkelte veiprosjekt, men enkelte ganger er det åpenbart noen som dytter veisaker frem for egen vinnings skyld

Elbil fundamentalist

Burde kanalisere trafikken utenom Oslo. En slags ring 4
2005 Kewet bastard (m Buddy utseende)
kjørt 12700km (solgt '09), Peugeot Partner PSA 54.000km til 73.500km (kjøpt '09, solgt nov`13), Kjøpt Leaf 2012 (solgt), Tesla Model S85D levert 27 mars '15, Leaf Acenta 2014 kjøpt nov. '15 Bestilt 31mars '16 Tesla Model ≡ kansellert venter på Model Y Bestilt Model S75D 6 okt '17 levert 22 des '17 Bosted Oslo
Signaturmedlem TOCN

automat

Sitat fra: Elbil fundamentalist på mandag 16. desember 2019, klokken 08:42
Burde kanalisere trafikken utenom Oslo. En slags ring 4
En fornuftig ring 4 vil måtte ha trase som berører Nord/Øst-marka. Så lenge markagrensa er hellig, kommer ikke det til å skje.
Audun Torsdalen
Styremedlem Østfold Elbilforening 2022-
2014 Peugeot iOn
2017 Tesla mod X75D
2018 Hyundai Ioniq

KjellG

Vi må bo på mindre flate. I gamle dager bodde en hel familie på ett rom. Dersom vi går for to, vil de fleste som pendler, f.eks. inn til Oslo, kunne bo i Oslo. Mao innen gå, sykle og buss-avstand til jobben. Behovet for store veier reduseres til varetransport.
Med halvering av vareforbruket vil varetransporten kunne halveres. Med drastisk reduksjon i eneboligproduksjonen vil mer matjord kunne reddes.

Mao, skal en virkelig tak, så vil det «koste». 

Wibla

NB, avsporing fra veidebatten følger under:

Det er overhodet ikke noe problem å redde matjord i Norge, kun latskap og "beliggenhet" kombinert med skruppelløse utbyggere/jordeiere og politikere uten ryggrad som lar de holde på som gjør det så vanskelig per i dag.

Vi har forskrekkelig lav selvforsyningsprosent, men det er det ingen som tenker på. Det tar ikke veldig lang tid fra import av matvarer stopper til vi har seriøse problemer.

Tilbake til veidebatt:

Man kan lage en kvasi-ring 4 sør for Oslo, og ellers bygge opp stamveien E16 og veien over til Gardermoen/E6 et stykke nord for Oslo. Så gjør man det forbudt med gjennomkjøring av tungtrafikk gjennom hovedstaden, eller så dyrt i form av bompenger at det koster mer enn det smaker. Man må likevel ha en ny forbindelse nord-øst ut av byen, det kan bli en utfordring...
2018 Tesla Model S 75D

emurof

Sitat fra: Øyvind.h på tirsdag 26. november 2019, klokken 22:23
Samme med E6 sydover fra Oslo. Lange køer og alvorlige ulykker. Nå er det nesten aldri kø eller ulykker der, og forflytning går veldig mye raskere. Trafikken vil nok fortsette å øke, men det begynner å bli en god stund siden veien stod ferdig.

Enda smartere rundt Oslo ville vel vært å gjøre det enklere å ikke måtte kjøre gjennom Oslo for å komme forbi. Skal man forbi Oslo fra sørøst så skvises man jo inn på E6 eller E18 som svinger innom Oslo.

emurof

Sitat fra: KjellG på mandag 16. desember 2019, klokken 15:09
Vi må bo på mindre flate. I gamle dager bodde en hel familie på ett rom. Dersom vi går for to, vil de fleste som pendler, f.eks. inn til Oslo, kunne bo i Oslo. Mao innen gå, sykle og buss-avstand til jobben. Behovet for store veier reduseres til varetransport.
Med halvering av vareforbruket vil varetransporten kunne halveres. Med drastisk reduksjon i eneboligproduksjonen vil mer matjord kunne reddes.

Mao, skal en virkelig tak, så vil det «koste».

Riv ned vestkanten i Oslo og bygg masse boligblokker. På tide at rikingene også tar sin del av støyten.

arthur

Sitat fra: emurof på torsdag 02. januar 2020, klokken 07:59
Sitat fra: KjellG på mandag 16. desember 2019, klokken 15:09
Vi må bo på mindre flate. I gamle dager bodde en hel familie på ett rom. Dersom vi går for to, vil de fleste som pendler, f.eks. inn til Oslo, kunne bo i Oslo. Mao innen gå, sykle og buss-avstand til jobben. Behovet for store veier reduseres til varetransport.
Med halvering av vareforbruket vil varetransporten kunne halveres. Med drastisk reduksjon i eneboligproduksjonen vil mer matjord kunne reddes.

Mao, skal en virkelig tak, så vil det «koste».

Riv ned vestkanten i Oslo og bygg masse boligblokker. På tide at rikingene også tar sin del av støyten.

Jamen et flott og veloverveid innlegg gitt. Imponert! :+1:
Miev 2014 - solgt
Kona 2018 - solgt
Kia e-Niro 2019 - solgt
Seat Mii Electric - november 2020- tilbakelevert
Hyundai Kona - april 2021
Polestar2 -desember 2022

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA