Bli medlem i Norsk elbilforening og støtt driften av Elbilforum. Som medlem får du i tillegg startpakke, medlemsfordeler og gode tips om elbil og lading. Du blir med i et fellesskap som jobber for mindre utslipp fra veitrafikken. Medlemskap koster 565 kroner per år. elbil.no/medlemskap

Hurtiglading bør ikke gå med tap

Startet av Lars C. Krogenæs, torsdag 01. desember 2011, klokken 13:20

« forrige - neste »

Lars C. Krogenæs

Sakset fra:

http://www.transnova.no/hurtiglading-bor-ikke-ga-med-tap

Transnova ønsker at hurtiglading skal være en kommersiell tjeneste. Det skal lønne seg å bygge ut hurtigladere på sikt, sånn at vi får en stor nok utbygging når det kommer mange elbiler på veiene. Og helst uten at staten skal behøve å bidra økonomisk i framtida. 

Alle aktører som har vært involvert i prosessen med å etablere hurtiglading i Norge har vært enige i dette synet. Og alle større aktører som satser på å bygge ut nettverk av hurtigladere ønsker å ta betalt. Statoil er en av de første som setter i drift en hurtiglader og først ute av bensinstasjonskjedene.  Og først ute med å ta seg betalt.

Fra elbilforeningen er det kommet kritiske bemerkninger til prisnivået Statoil har valgt. Statoil har gjennom Transnova fått 200 000 i støtte til etableringen, like mye som andre har fått, men har også betydelig egenfinansiering.   De har gjort en grundig jobb, og satset betydelige ressurser på en investering de ikke kan regne med å tjene på med det første ut fra det prisnivået de har valgt.

Skal hurtiglading bli et forretningsområde som står på egne ben uten statlige "krykker" må man prøve seg fram med ulike forretningsmodeller. Forretningsdrivende langs veien kan hente inn deler av investeringen på hurtigladere ved at elbilistene handler varer mens de lader. Likevel kan man ikke forvente at hurtiglading er en tjeneste man tilbyr med tap. Vi ser fram til å høre om erfaringene til Statoil og andre utbyggere av hurtigladestasjoner med å ta betalt for tjenesten, med tanke på  å  redusere usikkerhet rundt framtidige investeringer.



Lars
Den elektriske automobil vil seire
Desember 2022: Model Y LR
Mars 2017: Leaf 30 kwt
2011-2017: Mitsubishi imiev
2006-2010: Citroen Saxo el
2005: Kewet med NiCd batterier
1996-1998: Utleie av Pivco, Statoil Fornebu

Jobber hos Charge Supply AS

Joakim Sveli

Dette er et felt vi bør slutte og syte over. Hurtiglading må koste. Dette er nødvendig for at ikke utviklingen og utbyggingen skal stagnere. Sannsynligvis er den ideelle prisen på et nivå som vile gjøre at det er klart billigere enn fossildrivstoff.
Ansatt i Fortum Charge & Drive Norge
Har kjørt 64000 km i Think (2008), solgt sep2011-  Har kjørt 69000km Leaf (fra nov 2011-okt 2014)- 
Kjører TMS 60, 2014 mod, kjørt 71 000 per jun 2016

Thomas Parsli

Det har nå vært lite syting og mange rasjonelle argumenter i de trådene jeg har lest.
Men jeg har kanskje slått på noen filtre...

Jeg synes Statoil skal få finne ut hvor mye de kan ta betalt, mens andre kremmere regner ut hvor lite de kan ta betalt.
Når Statoil tilbyr hurtiglading i 20min for 60,- mens man spiser en lunken pølsen, er kanskje en handletur på Kiwi med 20min hurtiglading for 30,- et fint alternativ? (forutsatt at Kiwi fortsatt er kremmere da, etter at de ble kjøpt av Norgesgruppen)

Mange bransjer (med egen parkeringsplass) vil inse at billig hurtiglading øker omsetningen markant.
Var jeg Espa Servicesenter (de med bollene) ville jeg satt opp 3-4 hurtigladere med en gang. 10 mil fra Oslo og 10 mil fra Lillehammer -jeg sier ikke mer...

Thomas
2022 Tesla Model 3 LR
2019 Tesla Model X 100D 6 seter
2012 Nissan Leaf (135.000km, mistet tre streker på batteriet hittil)
1999 Peugeot 106 (solgt ved 99.900km pga. batteriproblemer)

bno

#3
(...) "Mange bransjer (med egen parkeringsplass) vil inse at billig hurtiglading øker omsetningen markant.
Var jeg Espa Servicesenter (de med bollene) ville jeg satt opp 3-4 hurtigladere med en gang. 10 mil fra Oslo og 10 mil fra Lillehammer -jeg sier ikke mer..."

Et lite paranoia perspektiv:

Jeg har stor sympati med innlegget i denne bloggen http://mynissanleafstory.blogspot.com/

Vi ser nå at Better Place entrer markedet bl.a. i Danmark. men også andra aktører vil nok etter hvert forsøke å låse oss inn i et "petroleumslignende" tyranni. Jeg tror ikke de vil lykkes, men det vil være opp til forbrukerne å sikre at så ikke skjer. Renault sin strategi om å lease batteripakke er et forsøk (i samarbeid med Better place) på dette. Jeg tror som sagt ikke de vil lykkes (se tanker om hvorfor i bloggen). Tror heller ikke Renault sin strategi er særlig smart og at aktører vil etter hvert omgå innlåsnings forsøk. Vertikal integrasjon er en drøm for alle konsern. Apple har gjort det (går ikke inn på her) IMB forsøkte, men mislyktes heldigvis for oss forbrukere ellers hadde man ikke fått en billig laptop hos kjøpmann på hjørne for å si det slik. Got it?!!

Utviklingen av solcelleteknologien er kommet så langt at det begynner å bli interessant i å investere i ren lading ved persolige anlegg for mange. Se også innlegget om Eltek satsningen der vi etter hvert får smarte el nettverk osv.

PerBear

#4
Nå har jo vi elbilister (og elsyklister) alltid mulighet til å lade over natten fra en vanlig en- eller trefas stikkontakt. Det gir alle el-kjøretøy brukere et alternativ dersom hurtigladeprisene blir for galne. Dessuten er hurtigladestandarden tilgjengelig via IEC så der er det fri konkurranse.

På sikt vil batteriprisene gå ned, energikapasiteten vil gå opp, og elbilene vil bli lettere og mer effektive. Min trøbil har allerede idag 200 km rekkevidde med 12 kg batteri. Og om et år har vi Tesla S med inntil 480 km rekkevidde.

Slik vil fremtidig behov for hurtiglading holde seg lavt. Selvsagt vil kundebasen bli mye større så totale antall hurtigladestasjoner må økes betraktelig men i snitt vil elbiler sjelden bruke hurtiglading. Det vil forbli en nødløsning for de fleste. Blir det for dyrt vil folk heller betale noen tusen ekstra for mer batteri.

Jeg er derfor overbevist om at hurtigladeprisene vil bli til å leve med  :)
Sandnes, Norway.
Podbike FRIKAR, TM3 AWD LR

© 2024, Norsk elbilforening   |   Personvern, vilkår og informasjonskapsler (cookies)   |   Organisasjonsnummer: 982 352 428 MVA